Dommedag (Michelangelo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dommedag
Dommedag
Kunstner Michelangelo
År 15351541
Teknikk Freske
Dimensjoner 1370 × 1220 cm
Plassering Sixtinske kapell, Vatikanstaten

Dommedag er et freskomaleri av Michelangelo beliggende over alteret i det sixtinske kapell i Vatikanstaten. Fresken tok seks år å fullføre. Michelangelo begynte å arbeide på den i overkant av tre tiår etter å ha fullført taket i kapellet. Verket er omfattende og strekker seg over hele veggen bak alteret i det sixtinske kapell. Verket ble utført i tiden fra 1535 til 1541. Dommedag er en storslått framstilling av Jesu gjenkomst og apokalypsen.

Dommedag var kontroversielt og ble et emne for omfattende kranglinger og drakamper mellom kardinal Carafa og kunstneren selv: kardinalen beskyldte Michelangelo for umoral og framvisning av uanstendig smuss i form av nakne legemer med kjønnsorganene vist fram for alle og enhver og det i kristenhetens viktigste kirke. For kardinalen var det uakseptabelt og han satte i gang et sensurprogram, senere kalt for «fikenblad-kampanjen», sammen med monsignor Sernini, ambassadør av Mantova, for å få freskoene fjernet. Da pavens egen seremonimester, Biagio da Cesena, uttalte at «det var mest skammelig at det i et slikt hellig sted skulle bli avbildet alle disse nakne figurene, som blottet seg så skammelig», og det var ikke et verk for et pavelig kapell, men heller for «offentlige bad og vertshus».

Michelangelo arbeidet inn Cesenas portrett i scenen som Minos, underverdens dommer (helt i bunnen til høyre for maleriet) med eselører som symbol på dumhet, mens hans nakenhet ble dekket av en sammenkrøllet slange. Det er sagt at da Cesena klagde i paven selv skal paven ha ledd av at hans jurisdiksjon ikke strakte seg til helvete og at portrettet skulle forbli.[1] Figurenes kjønnsorganer ble overdekket 24 år senere etter at Konsilet i Trient hadde fordømt nakenhet i religiøs kunst. Den som fikk oppdraget å male over Michelangelos kunst var kunstneren Daniele da Volterra, som har blitt nedsettende husket av ettertiden under oppnavnet «Il Braghettone» («Buksemlaeren»).

I 1925 ble det oppdaget at Michelangelo hadde skjult sitt eget selvportrett i maleriet.[2] Det ble ment at Michelangelo avbildet seg selv i ansiktet til Apostelen Bartolomeus, helgenen som ble flådd, basert på kunstnerens egne følelser for den forakt han ble utsatt for under utførelsen av maleriet. Selv om denne identifikasjonen er i dag framstilt som et faktum er det ikke enighet blant kunsthistorikere om at så er tilfelle.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fortalt av Lodovico Domenichi i Historia di detti et fatti notabili di diversi Principi & huommi privati moderni (1556), s. 668
  2. ^ Steinberg, Leo (1980): «The Line of Fate in Michelangelo's Painting». Critical Inquiry 6 (3): 423.
  3. ^ Dixon, John W. Jr.: «The Terror of Salvation: The Last Judgment»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]