Dominique Bouhours
| Dominique Bouhours | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Dominique Bouhours | |||
| Født | 15. mai 1626 Paris | ||
| Død | 27. mai 1702 (76 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, forfatter, teolog | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Språk | Fransk | ||
| Periode | 1600-tallet | ||
Dominique Bouhours (15. mai 1626 – 27. mai 1702) var fransk jesuitt, filolog, historiker og forfatter av religiøse verker. Han påvirket betydelige forfattere innen den fransk-klassiske skole, blant andre Boileau, La Bruyère og Racine.
Han oversette Det nye testamente til fransk på grunnlag av Vulgata som ble trykt i 1686 i Paris med tittelen Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bouhours gikk inn i jesuittordenen da han var 16 år, og senere ble han utnevnt til å forelese i litteratur på Collège de Clermont i Paris, og om retorikk ved Tours og Rouen. Han ble senere privatlærer for de to sønnene til Henri II d'Orléans, hertug av Longueville.
Han ble sendt til Dunkerque for å støtte katolske flyktninger fra det engelske samveldet, og samtidig utga han flere bøker. I 1665 eller 1666 vendte han tilbake til Paris og utga i 1671 Les Entretiens d'Ariste et d'Eugène, som ble trykket opp igjen fire ganger i Paris, to ganger i Grenoble, og deretter i Lyon, Brussel, Amsterdam, Leiden og i andre byer. Verket besto av seks oppbyggende samtaler (entretiens) mellom to omgjengelig venner. Emnene, lærde, men ikke pedantiske, er havet, betraktet som et objekt for kontemplasjon; det franske språk; hemmeligheter; sann vitt («Le Bel Esprit»); det uutsigelig («Le Je ne sais quoi»); og valgspråk («Devises»). Alle uttrykt i plettfritt formspråk og uanstrengte hentydninger til klassikerne eller Torquato Tasso. Populariteten til Bouhours' kåserende Entretiens strakte seg til Polen hvor adelsmannen og forfatteren Stanisław Lubomirski etterlignet ham i Dialogene til Artakses og Ewander.
Hans utgivelse Doutes sur la langue française proposés aux Messieurs de l'Académie française (Paris, 1674; korrigert andreutgave, 1675) ble karakterisert som «den aller viktigste og best organiserte av hans tallrike kommentarer om det litterære språk i hans tid.»[1] Hans tvil er samlet under fem overskrifter: ordforråd, fraser og sammenstillinger, grammatiske konstruksjoner, klarhet og stilistisk konsistens, i hvert tilfelle satte han litterære sitater under gransking. Hans standarder, uttrykt i forslag han kom med for forbedringer for hvert eksempel, viste vei ut av tvetydigheter, uoverensstemmelser, og uryddige konstruksjoner. Verket ble i omfattende grad akseptert og Bouhours standarder er fortsatt den aksepterte norm blant utdannede lesere i dag.
Det fremste blant hans andre verker er La Manière de bien penser sur les ouvrages d'esprit (1687), som ble oversatt og utgitt i London i 1705 under tittelen The Art of Criticism; Vie de Saint Ignace de Loyola (1679); Vie de Saint François Xavier (1682),[2] og sammen med Michel Le Tellier og Pierre Besnier utarbeidet han en oversettelse av Det nye testamente til fransk på grunnlag av Vulgata. Den ble trykt i 1686 i Paris med tittelen Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ. Hans brev mot jansenismen fikk stor utbredelse.
Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Recueil de diverses pieces sur les questions du temps, 1668
- Les Entretiens d'Ariste et d'Eugène. Dialogues, 1671 (Réédition : 2003) Texte en ligne
- Sentimens chrétiens pour entretenir la dévotion durant la journée, 1673
- Doutes sur la langue française, proposés à Messieurs de l'Académie française par un gentilhomme de province, 1674 (Réédition : 1972) Texte en ligne
- Remarques nouvelles sur la langue françoise, 1675 (Réédition 1972) Texte en ligne
- Histoire de Pierre d'Aubusson, grand maître de Rhodes, 1676 Texte en ligne
- La Vie de saint Ignace, fondateur de la Compagnie de Jésus, 1679 Texte en ligne
- Vie de saint Francois Xavier, apôtre des Indes et du Japon, 1682 Texte en ligne
- Les Pensées chrétiennes pour tous les jours du mois, 1669Texte en ligne
- Opuscules sur divers sujets, 1684 Texte en ligne
- La Vie de Mme de Bellefont, supérieure et fondatrice du monastère des religieuses Bénédictines de Nostre-Dame des Anges, 1686
- La Manière de bien penser dans les ouvrages d'esprit, 1687 (Réédition : 1974) Texte en ligne
- Lettres à une dame de province sur les « Dialogues d'Eudoxe et de Philanthe », 1688 Texte en ligne
- Pensées ingénieuses des anciens et des modernes, 1689 (Réédition : 1971) Texte en ligne
- Sentiment des Jésuites touchant le péché philosophique, 1690
- Suite des Remarques nouvelles sur la langue françoise, 1693 Texte en ligne
- Recueil de vers choisis, 1693 Texte en ligne
- Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ, traduit en françois selon la Vulgate, 1697-1703
- Pensées ingénieuses des Pères de l'Église, 1700 Texte en ligne
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rickard, Peter (Januar 2001): Omtalen av Giovanni Dotoli & Fulvia Fiorino, red. (1998): Dominique Bouhours: Doutes sur la langue française proposés aux Messieurs de l'Académie Française (Paris: Didier) i: The Modern Language Review 96.1, s. 181-182.
- ^ John Dryden oversatt den til engelsk som The Life of St. Francis Xavier (London, 1688), og «respected, for the most part, Bouhours' preference, so unlike his own, for a diction purged of metaphor» (Roper, Alan (vinter 1974): «Characteristics of Dryden's Prose» i: English Literary History 41.4:668-692, s. 671.). Roper ser i oversettelsen «Dryden the father of English Augustanism, correct, conversational, well-bred, Dryden, indeed, as an English Bouhours» (s. 673)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Doncieux, Georges (1886): Un Jésuite homme de lettres au dix-septième siècle : Le père Bouhours
- Matoré, Georges (1968): Histoire des dictionnaires français, Paris, Larousse
- Rosset, Théodore (1908): Entretien, doutes, critiques et remarques du P. Bouhours sur la langue française
- Smith, Gerard, red. (1939): Jesuit thinkers of the Renaissance, Milwaukee (USA), s. 63-74.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Dominique Bouhours» i: Catholic Encyclopedia