Domenico Zipoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dedikasjon på Zipolis Sonate d’intavolatura

Domenico Zipoli (født 17. oktober[1] 1688 i Prato, Toscana, død 2. januar 1726 i Santa Catalina ved Córdoba, Argentina) var en italiensk barokkomponist, organist og jesuittmisjonær.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sin tidlige musikkutdannelse fikk Zipoli som kormedlem i katedralen i Prato. Takket være finansiell hjelp av storhertug Cosimo II de' Medici av Toscana kunne han fra 1707 studere hos organisten Giovanni Maria Casini i Firenze. I 1712 studerte han under Alessandro Scarlatti i Napoli, deretter Bologna og til slutt i Roma under Bernardo Pasquini. To av Zipolis oratorier stammer fra denne tidlige perioden: San Antonio di Padova (1712) og Santa Caterina, Virgine e martire (1714). I 1715 fikk han den prestisjefylte stillingen som organist i kirken Il Gesù i Roma. Året etter skrev han sitt mest kjente verk, Sonate d'intavolatura per organo e cimbalo (1716).

Av ukjente grunner befant Zipoli seg i Sevilla, Spania i 1716, og sluttet seg der til jesuittordenen med ønske om å bli sendt til jesuittenes misjonsområde i de spanske koloniene i Sør-Amerika (i dag Bolivia). 5. april 1717 forlot han Spania sammen med en gruppe på 53 misjonærer. De nådde fram til Buenos Aires den 13. juli 1717. Han var fremdeles novise og studerte i årene 1717-1724 teologi og filosofi med tanke på å bli presteviet, men døde av tuberkulose før han rakk å bli ferdig, bare 37 år gammel. Urnen med asken hans oppbevares i den gamle jesuittkirken Santa Catalina i fjellene i provinsen Córdoba

I løpet av disse få årene ble Zipoli kapellmester, en post som omfattet oppgaver som organist, kormester og komponist. Snart var musikken hans kjent fra Paraguay til Peru; visekongen av Peru skrev til Córdoba og ba om å få tilsendt komposisjoner. Blant misjonærene ble komposisjonene svært berømte, og samtidige kopier oppbevares i flere av Latin-Amerikas biblioteker.

Musikk og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Klaviaturmusikken til Zipoli spilles fremdeles. Nylig ble noe av hans søramerikanske kirkemusikk oppdaget i Chiquitos, Bolivia: to messer, to salmer, tre hymner, et Te Deum Laudamus og andre stykker. En messe kopiert i Potosí, Bolivia i 1784, og bevart i Sucre, Bolivia, synes å være en lokal samling basert på de to andre messene. Zipolis dramatiske musikk, deriblant to komplette oratorier og deler av en tredje, er for det meste tapt. Tre deler av «misjonsoperaen» San Ignacio de Loyola – samlet av Martin Schmid i Chiquitos mange år etter Zipoli død, og bevart nesten fullstendig i lokale kilder – er tilskrevet Zipoli.

Zipolis musikk var høyt ansett av jesuittkollegene i flere tiår etter hans død, og fikk en avgjørende innflytelse på senere komponister.

Verk[rediger | rediger kilde]

Domenico Zipoli er framfor alt kjent for sine orgel- og cembaloverk. Spesielt hans vokalverk er mangelfullt overlevert.

Vokalverk:

  • Missa Brevis («Missa Zipoli») i F-dur
  • Missa di S. Ignazio i F-dur
  • Missa di Potosí i F-dur
  • Dessuten tonesettinger av salmer, hymner og andre verk

Instrumentalverk:

  • Sonate d’intavolatura (Roma, 1716)
  • Dessuten andre verk for klaviaturinstrumenter

Operaer:

  • San Ignacio (bearbeidelse av partituret til en ukjent komponist i Bolivia)
Læreverk
  • Principia seu Elementa ad bene pulsandum Organum e Cimbalum, kun notebilaget med musikk av Zipoli og andre komponister er bevart.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sannsynligvis, det finnes kilder som oppgir både 16. og 18. oktober

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • R. Fioravanti, «Domenico Zipoli», La musica a Prato dal Duecento al Novecento, Firenze 1973
  • Francisco Curt Lange, Itinerario profesional y sentimental de Domenico Zipoli, su opera omnia, Buenos Aires, 1973
  • Francisco Curt Lange: «Der Fall Domenico Zipoli», Festschrift Karl Gustav Fellerer zum 70. Geburtstag, Arno-Volk-Verlag, Köln 1973
  • Susan Elizabeth Erickson-Bloch, The keyboard music of Domenico Zipoli, Cornell University of Michigan, 1976
  • Mark A. Crook: Domenico Zipoli (1688–1726): A Bibliographic Perspective, Dissertation Kent State University, April 1991
  • Umberto Bielli, Domenico Zipoli. Profilo di un organista pratese alla luce della sua vocazione morale e dottrinale gesuitica, Edizioni Univ. Romane, 1996
  • Luis Szarán, Domenico Zipoli. Un vita un enigma, Prato 2000

Media[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]