Domenico Beccafumi
| Domenico Beccafumi | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett, ca. 1525-30 | |||
| Født | 1484[1] Castelnuovo Berardenga | ||
| Død | 18. mai 1551[2] Siena[3][1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, grafiker (tresnitt), miniatyrmaler, gravør, grafiker | ||
| Nasjonalitet | Italia[4] | ||
Domenico di Giacomo di Pace Beccafumi (født 1486, død 18. mai 1551) var en italiensk skulptør, maler og grafiker. Han innledet manierismen med sine langstrakte figurer, urolige komposisjoner og flakkende lysspill, og var elev av Rafael. Hans farge-ekspresjonisme appellerer til publikum i dag. Hovedverket er en gruppe malerier fra 1520-årene i Santa Maria del Carmine i Siena, men også hans gulvmosaikker i Siena-domen er berømte (1517-46).
Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]
Domenico var født i Montaperti ved Siena rundt 1486. I likhet med faren sin gikk han i tjeneste hos adelsmannen Lorenzo Beccafumi, og det var denne adelsmannen som ordnet læreplass for ham hos en maler i Siena. Etter et par år i Roma rundt 1510 jobbet Domenico Beccafumi for det meste i Siena, der han malte takhimlinger, altertavler og fresker. Han er særlig kjent for å ha designet gulvmosaikken i Siena-domen, som han jobbet med i 30 år og som det tok over hundre år å fullføre. På sine eldre dager jobbet Beccafumi mest som skulptør.
Verkene hans har en stil som bygget på samtidige, florentinske verk. Beccafumi var også påvirket av den eldre malerstilen utviklet i Siena, som Duccio var den fremste representanten for. Siden etterlignet han Michelangelo, som han studerte i Roma. Jomfruen føder fra rundt 1543 er kanskje hans mest kjente bilde.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10111661, besøkt 15. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturarv.dk, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aschehougs kunsthistorie. Bind 4 Kunstleksikon, 1996