Dolkvepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
dolkvepser
Austroscolia soror fra Australia.
Nomenklatur
Scoliidae
Populærnavn
dolkvepser
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieVespoidea
Økologi
Antall arter: 300, 22 i Europa, én i Norge
Habitat: åpne områder
Utbredelse: kosmopolitter
Inndelt i

Dolkvepser (Scoliidae) er en familie av stilkvepser. Larvene snylter på biller. Gruppen omfatter ca. 300 nålevende arter, av disse er 22 funnet i Europa og én (Scolia hirta) i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (ca. 10–50 mm), nokså kraftige, svarte eller svarte og gule vepser. Mange ligner stikkvepser (Vespidae), men har en noen mer avlang kroppsform. Det er forholdsvis stor forskjell på kjønnene; hannene er lengre og slankere enn hunnene. Hodet er nokså stort og bredt, antennene er kraftige og korte til middels lange. Fasettøynene er forholdsvis små. Beina er middels lange og kraftige. Vingene er velutviklede, ofte mørke. Bakkroppen er sylindrisk og nokså lang. Hunnens giftbrodd stikker gjerne litt ut fra bakkroppsspissen.

Megascolia maculata er en av de vanligste artene i Europa. Her på strandtorn. Fargetegningene gjør at den ligner på en stikkeveps (mimikry)

.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse artene er parasitoider som snylter på larver av biller (Coleoptera), deriblant store skarabider (Scarabaeidae) som har larver i jorden. Noen av dolkvepseartene blir regnet som nyttedyr fordi de angriper biller som gjør skade, slik som oldenborrer og japanbille. Tross disse store vepsenes ofte imponerende ytre, er stikkene deres ikke særlig smertefulle. Hunnen graver seg ned til en nedgravet billelarve, lammer den med et stikk og legger et egg på den. Vepselarven utvikler seg så på den paralyserte billelarven.

De voksne vepsene finner man ofte på blomster. De er temmelig trege, men det skrekkinngytende utseendet kombinert med et svært hardt hudskjelett gir dem godt vern mot fiender.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Dolkvepsene er utbredt i alle verdensdeler. De fleste lever i varme områder, og bare Scolia hirta finnes i Nord-Europa. Den blir 10–25 mm lang og snylter på larver, blant annet på gullbasselarver.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Hann av Dielis sp.
Megascolia procer

Noen ganger blir denne familien sammen med Tiphiidae regnet som en overfamilie for seg, Scolioidea.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Scoliid wasps of Africa and Madagascar[1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr[2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Scoliidae». web.archive.org. Iziko Museums of Cape Town. 20. desember 2009. Archived from the original on 20. desember 2009. Besøkt 9. mars 2022. 
  2. ^ «Welcome to Fauna Europaea». fauna-eu.org. Fauna Europaea. Besøkt 9. mars 2022.