Dogepalasset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dogepalasset
Tegning fra sent 1300-tall

Dogepalasset (It: Palazzo Ducale) er et av de mange kjennemerkene i Venezia. Bygget fungerte som regjeringsbygg og rettslokale. Det var også bolig for Dogen. Det er et av de vesentligste profane gotiske bygg.

Palasset ligger som nærmeste nabo til Markuskirken ved Markusplassen. Bak palasset fører en av Venezias mest kjente broer – Sukkenes bro – til fengselet. Mot sørd vender palasset ut mot Canal Grande, bare adskilt av et bredt fortorv.

Palasset var forvaltningssentrum og herskerresidens for Republikken Venezia. Det er et glansverk av venezianischer byggekunst også som legemliggjørelse av veneziansk selvfremstilling og propaganda.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første dogen som er historisk bekreftet ble innsatt i 726, og byggingen av palasset ble påbegynt allerede på 800-tallet under dogene Angelo og Giustiniano Participazio, da i bysantinsk stil ovenpå eksisterende romerske murer. Men det ble gjentatte ganger ødelagt av brann.

Den eldste delen av palasset er den som ligger nærmest vannet.

Først rundt 1340 begynte bygningen å få sin nåværende form med venetiansk marmor og kalkstein fra Istria. Arkitekten er ukjent, men Proto Enrico, Pietro Baseio og steinhuggeren Filippo Calendario bidro. Mellom 1400 og 1424 ble palassets fasader til.

Palasset gjennomgikk en omfattende ombygning på 1440-tallet ved tre brødre Bon. Den berømte porten Porta della carta ble opphørt og utsmykket av Giovanni og Bartolomeo Bon i 1442. Etter en brann i 1483 ble man tvunget til å ombygge palasset, et arbeide som først ble leder av Antonio Rizzo, senere av Pietro Lombardo frem til 1511.

Den indre, østre lengden fikk et fullstendig renessansepreg med en praktfull gård og en fritrapp, Scala de' giganti. Den indre hovedtrappen, Scala d'oro, og andre partier ble prydet med arbeider av Jacopo Sansovino og Alessandro Vittoria. Takene fikk en rik stuccoutsmykning og ble rikt bemalt. Disse takmalerier og dessuten mange veggmarerier ble utført av Tintoretto og flere andre av Venezias fremste mestere.

To branner på 1500-tallet ødela mange av palassets rom; den første den 11. mai 1574 og den andre den 20. desember 1577. De ødela mange av de verk som vat blitt skapt frem til da av kunstnere som Gentile da Fabriano, Pisanello, Gentile Bellini, Alvise Vivarini, Vittore Carpaccio, Tiziano og Paolo Veronese. Restaureringen som fullgte ble ledet av Antonio da Ponte og ble avsluttet allerede 1580.

Rundt år 1600 bygde Antonio Contin det fengel inntil palasset som man når over en kanal via Sukkenes bro. Det var også fengselsceller inne i selve palasset, men de var utelukkende for statsfanger og høyforrædere.

I mai 1797 beleiret Napoleon Venezia og da ble deler av palasset atter ødelagt.

Først i 1874, etter at Venezia var blitt del av det forente Italia utførte man en ny restaurasjon. De embedskontorer som befant seg i palasset, med unntak av Soprarintendenza per i Beni Ambientali e Architettonici di Venezia e Laguna, som fremdeles er der (2015), ble utkvartert til andre steder i byen.

Dogepalasset ble gjort til museum i 1923.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Palazzo del Doge – bilder, video eller lyd