Øks (symbol)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Dobbeltøks)

Denne artikkelen handler om den symbolske bruken av økser i kulturhistorien. For øks som redskap, se øks.

Den minoiske dobbeltøksen var i gresk oldtid symbol på makt. Her en dobbeltøks i gull fra den minoiske kulturen på Kreta.

Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt, men også straff og strid. Særlig kjent er dobbeltøksene fra gresk oldtid. Slike økser var et utbredt verdighetstegn og maktsymbol i den fredelige minoiske kulturen på Kreta fram til rundt 1700 f.Kr. Dobbeltøksene der ble ikke brukt i kamp, men er funnet som dekorasjoner og annet, for eksempel i kongepalasset i Knossos. På gresk kalles denne øksen labrys som har gitt opphavet til begrepet labyrint, det vil si «dobbeltøksens hus» og henspiller på myten om uhyret Minotauros i labyrinten i det overdådige palasset på Knossos. Dobbeltøksen settes også i forbindelse med amasoner og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og blir i dag blant annt brukt som symbol for lesbiske kvinner.

Et annet kjent øksesymbol fra kulturhistorien sees i de gamle romerske fasces. Det var knipper med pinner som ble bundet sammen med en øks og båret i prosesjoner som tegn på makt og fysisk straff (slag og halshogging). Dette har siden blitt brukt som symbol på autoritet, blant annet hos de italienske fascistene og i det norske politiets emblem.

[rediger] Økser i norske våpenskjold

Økser gjenfinnes i de såkalte fasces som inngår i det norske politiets offisielle merke. Også Norges riksvåpen inneholder øks som et maktsymbol.

En stridsøks er et helgen symbol for Hellig Olav og kan markere den øks som han ble drept med på Stiklestad. I vanlig omtale og i beskrivelser av våpenskjold (blasoneringer), kalles den bare for øks.

Mange symboler for kristne helgener har tilknytning til hvordan de døde, og er paralleller til korset og Jesus. Slike symboler har vært kalt martyrredskap.

I gammel kirkelig og annen kunst kan en øks i hendene på en mann som har krone på hodet, vise at det dreier seg om Hellig Olav. Han kan da anses å holde enten den øks han ble drept med eller sin egen stridsøks - eventuelt som symbol for begge deler.

I middelalderens norske kongevåpen var det en opprett løve som fra rundt 1280 fikk en øks i framlabbene. Det var enten kong Magnus Lagabøte eller formynderstyret for Eirik Magnusson som besluttet å forandre kongevåpenet på denne måten. En løve med øks ga våpenet og kongen en tilknytning til helgenen, samtidig som våpenet skilte seg fra mange andre våpen med løvefigurer.

Da sverreætten døde ut i mannslinjen, fortsatte våpenet som et eget norsk riksvåpen. Fra 1400-tallet ble riksvåpenets øks formgitt med stadig mer buet skaft, slik at den endte opp som en hellebard. Dette kan imidlertid ses på bare som en stilutvikling. Fra første del av 1800-tallet var det mange i Norge som gikk inn for å gjeninnføre en klar økseform med kort skaft, i statens offisielle våpenavbildninger. At løven skal ha øks med rett skaft, ble i 1844 fastsatt i en resolusjon fra unionskongen. En slik øks er siden brukt i de forskjellige normaliserte avbildningene av riksvåpenet, blant annet tegnet av Eilif Peterssen i 1905 og Hallvard Trætteberg omkring 1937.

I den norske kirkes våpenskjold er det et kors lagt på to økser, som er et våpenmotiv kjent iallfall fra 1500-tallet. Økser inngår i dag også i våpenmerker som brukes i den norske katolske kirke.

To krysslagte økser står i fylkesvåpen for Hordaland og Sør-Trøndelag. Hordalands våpen bygger på skjold i segl fra 1344 for Olavsgildet på Onarheim. Sør-Trøndelags våpen bygger på skjold i erkebiskop Gaute Ivarssons segl fra rundt 1500. Kommunevåpenet til Tysnes fra 1971 har også de to krysslagte øksene fra Olavsgildets segl.

En bondestridsøks er fylkesvåpen for Telemark. En bondestridsøks skiller seg ut ved å ha et "knekket" skaft, det vil si at toppen der øksehodet sitter, danner en skrå vinkel. Økser av den typen er kjent fra 1400-tallet og skal også ha vært ansett som et verdighetstegn.

I norske segl, våpenskjold og bumerker er det helt fra middelalderen, mange økser og økselignende strekfigurer. I flere tilfeller brukes disse av personer som heter Olav.

I norske slektsvåpen etter 1600-tallet er det noen få økser, og de er uten tilknytning til Hellig Olav. Det er for eksempel en tømmerhogger med øks i skjoldet til slekten Rynning, og en bergmann med øks i hjelmtegnet til slekten Barth.

Norges riksvåpen med krone, løve og øks, stammer fra ca 1280	Sør-Trøndelags fylkesvåpen med krysslagt korsstav og olavsøkser fra erkebiskopens våpen ca 1500	De krysslagte øksene i Hordalands fylkesvåpen fra gildeseglet i 1344 som har olavsøkser under en "åpen krone"	Den norske kirkes våpen fra erkebiskoper på 1500-tallet og har kløverbladskors og olavsøkser
Tysnes' kommunevåpen fra 1971 med en sparre over to olavsøkser fra gildeseglet i 1344	Telemarks fylkesvåpen viser en «bondestridsøks»	Fyresdals kommunevåpen med tømmerøkser	Osterøys kommunevåpen med «bygnings-bila», dvs økser til bygningsarbeid