Djóni í Geil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Djóni í Geil
Født12. sep. 1849Rediger på Wikidata
Tórshavn
Død20. apr. 1912Rediger på Wikidata (62 år)
Tórshavn
BeskjeftigelsePolitiker, redaktør, håndverksmester, klokker Rediger på Wikidata
BarnPetur Alberg
Kristin í Geil
PartiSjálvstýri
NasjonalitetFærøyene
GravlagtGamli kirkjugarður
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen (1912)
Lagtingsmedlem
1882–1885; 1887–1899; 1901–1906
ValgkretsSuðurstreymoy

Djóni í Geil (IPA: [dʒɔunɪ ʊi gail]), døpt Dione Isaksen,[1] (født 12. september 1849 i Tórshavn, død 20. april 1912 samme sted) var en færøysk politiker, redaktør og malermester. Han var medlem av det færøyske Lagtinget og en ledende skikkelse i den tidlige fasen av den færøyske nasjonalbevegelsen og avholdsbevegelsen fra slutten av 1800-tallet.

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av møller, klokker, arrestforvarer, bonde og lagtingsmann Poul í Geil (Poul Isaksen) og hustru Anna Elisabeth Sophie Andreasdatter.[2][3] Navnet Geil viser til familiens hus i Tórshavn.[4] Søsteren Elisabeth giftet seg med den skotske evangelisten William Gibson Sloan, opphavsmann til Færøyenes nest største trossamfunn, Brøðrasamkoman. Også broren Dia í Geil (Andreas Isaksen) ble nært knyttet til Sloan som venn og forkynner.

Djóni í Geil giftet seg i 1872 med Elisabeth (Bette) Holm, datter av snekker Christen Severin Holm. Hun kom fra en dansk-færøysk slekt der hennes farfar Niels Lassen Holm og farbror Peter Alberg Holm var prester.[3] Blant Djóni og Bettes barn var redaktør Kristin í Geil (Christen Isaksen) og komponist Petur Alberg. Deres sønnesønn Djóni í Geil ble lagtingsmann.[2]

Han fikk sin første undervisning ved kommuneskolen av A.C. Lützen. Han gikk i lære i snekker- og malerfaget hos islendingen Guðbrandur Sigurðsson, som også var foregangsmannen bak flere avholdslag på Færøyene. Ved siden av maleryrket var Djóni í Geil i noen år innrullert i Tórshavns politikorps på Skansin og i mange år klokker i Tórshavns kirke. Han var også kjent som en foregangsmann innen hagebruk og lidenskapelig opptatt av blomster.[3][5][6]

Politisk og organisatorisk virke[rediger | rediger kilde]

Djóni í Geil ble oppmuntret av nordmannen Asbjørn Kloster til å stifte det første avholdslaget på Færøyene. Denne organisasjonsdannelsen sovnet inn etter bare noen års arbeid, men gjenoppstod i 1878 som Thorshavns Totalafholdsforening. Djóni í Geil var foreningens formann 1891–1893 og 1897–1910. Foreningen ble politisk svært innflytelsesrik og sørget for å danne flere avholdslag rundt i øyriket. De mange avholdslagene stod bak underskriftskampanjene som førte til forbudstiden på Færøyene. Djóni í Geil var også redaktør i avholdsbladet Dúgvan, utgitt av Thorshavns Totalafholdsforening.[3][5]

Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy i periodene 1882–1885, 1887–1899 og 1901–1906.[2] Han var også medlem av Tórshavns borgerrepresentasjon og byens bygningskommisjon, sunnhetskommisjon og forlikskommisjon. Det var ingen partigrupper på Lagtinget så lenge Djóni í Geil satt der, men han regnet seg som en frisinnet og radikal venstremann i synet på dansk politikk, og ble en nær støttespiller for Johan Henrik Schrøter.[3] Han var blant innbyderne til julemøtet i 1888, som regnes som begynnelsen for Færøyenes nasjonale vekkelse.[7] I 1901 var han hovedmannen bak etableringen av selvstyreorganet Tingakrossur, som hans sønn Kristin í Geil ble redaktør for.[2][8][9] Selv om han kom til å stille seg på side med yngre selvstyremenn som Jóannes Patursson og Mads Andrias Winther ved splittelsen av nasjonalbevegelsen i 1906, så ble Djóni í Geil aldri noen virkelig partipolitiker.[6][10]

I de siste 3 årene av sitt liv var han for det meste sengeliggende med nyresykdom som følge av giktfeber.[3]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1912 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin innsats for avholdssaken.[3][11]

En gate, Djóna í Geil gøta, øst i Tórshavn er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brandt, Don (2006). «En færøsk samling. Par Excellence». Mere om Færøernes frimærker og historie (dansk). 2. Oversatt av Lars H. Andersen (2 utg.). Tórshavn: Postverk Føroya. s. 323. ISBN 99918-3-190-8. 
  2. ^ a b c d Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 279 og 290. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  3. ^ a b c d e f g «Dione Isaksen». Tingakrossur (nekrolog) (dansk): 1. 24. april 1912. 
  4. ^ Dahl, Árni. «Kristin í Geil (1877–1935)» (færøysk). snar.fo. Arkivert fra originalen 2. mars 2018. Besøkt 2. mars 2018. 
  5. ^ a b «Djone Isaksen». Dúgvan (nekrolog) (dansk): 2. 1. mai 1912. 
  6. ^ a b «Djone Isaksen død». Dimmalætting (dansk): 1–2. 24. april 1912. 
  7. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 115. OCLC 33210102. 
  8. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 121–122. OCLC 33210102. 
  9. ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 223. ISBN 99918-0-627-X. 
  10. ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 229–230. ISBN 99918-0-627-X. 
  11. ^ «Ny ridder». Dimmalætting (dansk): 2. 28. februar 1912.