Dite
Dite (av latin: dictum) er et utsagn av ikke-episk karakter.
Termen ble skapt av den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow i 1937 som et samlebegrep for ikke-fortellende prosatradisjoner, som sagnnotis, fiksjon og værmerker, dvs. rene iakttakelser.
Forholdet til historiske sagn[rediger | rediger kilde]
Carl Wilhelm von Sydow skjelner mellom flere former for diter. Her er hans svenskspråklige liste med de tilsvarende engelske termene i parentes:
- assertivdit (assertive dite)
- empiridit (empiridite)
- fantasidit (fanciful dite)
- imperativdit (imperative dite)
- jokulardit (jocular dite)
- kalenderdit (calendar dite)
- kausaldit (aetiodite)
- konsiliat (consiliate)
- memoraldit (memorial dite)
- minnesregel (memoral rule)
- motivaldit (motival dite)
- ominaldit (ominal dite)
- underhållningsdit (curiosities)
- väderleksdit (weather dite)[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ C.W. von Sydow (1937) 1948, s. 106ff).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Laurits Bødker: Dit (s. 70). Folk Literature (Germanic). International Dictionary of Regional European Ethnology and Folklore. Volume II. Rosenkilde and Bagger. Copenhagen 1965.
- Ronald Grambo: Dite (s. 19). Folkloristisk håndbok. Begreper – termer. Universitetsforlaget. Oslo 1984. ISBN 82-00-07242-8
- Carl Wilhelm von Sydow: Popular Dite Tradition. A Terminological Outline (s. 106-126). Selected Papers on Folklore. Published on the Occasion of his 70th Birthday. Anniversary Volume. Rosenkilde & Bagger. Copenhagen 1948.