Distriktspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Distriktspolitikk er politikk som på ulike måter og med ulike virkemidler tar sikte på å tilgodese geografiske områder som i et samfunn betraktes som periferi.

Den mest direkte form for distriktspolitikk er direkte pengeoverføringer (subsidier) til ulike formål, for eksempel å holde bosetningen på et stabilt nivå.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble det i 2011 brukt 34 milliarder NOK av staten på ulike distriktspolitiske tiltak.[1] Nedgangen i befolkningstallet fortsatte og spesielt ungdom og kvinner flyttet til sentrale strøk.[når?][2] Dette har dels sin årsak i at midlene i hovedsak nå brukes til vekst i by- og senterregioner, dels at studenter i byene gjerne blir boende på studiestedet etter endt utdanning. Urbane strøk med gode kommunikasjonsmidler og kulturtilbud virker mer forlokkende enn små og mer rurale strøk. Større fagmiljøer er også noe som trekker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «I år bruker Regjeringen 34 milliarder kroner på tiltak med distriktspolitiske mål.», fra «Kvinner og unge flykter fra bygda», artikkel i Aftenposten, 3. september 2011
  2. ^ «Selv om Sp sitter ved makten og Norge aldri har brukt mer penger på distriktspolitikk, klarer ikke utkantkommuner å holde på ungdommen.», fra «Kvinner og unge flykter fra bygda», artikkel i Aftenposten, 3. september 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]