Distortioneffekter
Distortion-effekter oppstår når lyden til f.eks. en gitar forvrenges eller endres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler (pedaler / hendler). Eksempler er overdrive, distortion og fuzz. I sjangere som rock, heavy rock og metal brukes disse ofte.
Overdrive / distortion [rediger]
En overdrivepedal klipper eller overstyrer og/eller komprimerer dynamikken i et lydsignal. Effekten legger til sustain (varighet), harmonier, og overtoner som gitaren ikke ville ha uten disse hjelpemidlene. Den mest brukte typen pedaler legger til sustain og en varmere, rundere klang, mens de mer ekstreme legger til mange overtoner som ikke eksisterer i den egentlige tonen, og gjør at man får en mye mer kompleks og dissonerende tone, som lyder skarpere for øret.
En annen måte å oppnå distortionlyd er å gi en rørforsterker et mye sterkere signal (gain) enn den klarer å behandle. Og man oppnår da samme effekt. Det er denne metoden det menes når man bruker ordet "overdrive". Man varierer da graden av distortion ved å justere innsignalet opp for å få mer distortion eller ned for å få mindre. Mange gitarister mener denne metoden gir en bedre og mer autentisk distortioneffekt. De fleste rørforsterkere til elektrisk gitar og bassgitar er tilrettelagt for dette.
Fuzz [rediger]
En fuzzboks lager også en forvrengt versjon av lydsignalet, men i motsetning til andre distortionpedaler, øker den og klipper signalet tilstrekkelig. Dermed gjøres en vanlig sinusbølge om til en bølgeform som er mye nærmere en firkantbølge. Lyden av dette gir en klassisk fuzztone, som er litt røff i kantene. Den blir ennå mer forvrengt enn lyden i en vanlig distortion eller overdriveboks. Fuzzlyden har vanligvis også en lavere mellomtone enn andre distortionlyder.
