Disposisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Disposisjon kommer av samme rot som disponent, og betyr å råde over med bibetydning spre eller fordele. I gamle dager bruktes også uttrykket pro cura (som stort sett går ut på det samme for en prokurator).

Ordet brukes i flere sammenhenger, der alle går ut på å bestemme hvordan noe skal brukes eller plasseres, og selve planen for slik ordning.

  1. Disposisjon av skolestiler er vanlig, og går ut på å planlegge hvordan avsnitt skal plasseres, hva som skal være med og ikke osv.
  2. I lovverket har vi regler for myndighet, og hva man kan disponere (ha råderett over) på forskjellige alderstrinn. En umyndig person kan eie verdier, men har ikke rett til å disponere de.[1]
  3. Et testamente er et disposisjonsdokument.
  4. Også en brannvern- eller katastrofeplan er en form for disponering av mannskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lov om vergemål for umyndige av 22. april 1927 nr. 3 § 2