Diskusjon:Viking

Viking er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Artikkelen Viking var ukens dugnad uke 22, 2006. Det innebar at artikkelen fikk ekstra oppmerksomhet i løpet av uka, med mål om at artikkelen skulle bli så bra som mulig.

	Oppgaver for Viking:	rediger - historikk - overvåk - oppdater
	Lage en bredere omtale av skipsfart og skipsteknologi Gi kort resymé av de forskjellige teoriene som har vært fremmet for å forklare at vikingtiden oppsto Utdype de nye funnene på Borrehaugene i Vestfold som nyanserer bildet av maktsenteret i tidlig vikingtid

Nye funn på Borrehaugene

De nye funnene på Borrehaugene, høsten 2007, burde utdypes. Disse funnene har bl.a. avdekket to store festsaler og rokker ved det ensidige bildet av Kaupang som maktsenter i tidlig vikingtid. --Jontoenn 30. des 2007 kl.05:12 (CET)

Burde ikke denne artikelen hete "Vikingene"? Vi snakker jo ofte om folkegrupper i flertall, og ingen vil vel finne på å søke på "kelter", "romer" eller "aztecer" når det er "kelterne", "romerne" eller "aztecerne" det gjelder. --Esalen 14. mai 2007 kl. 23:52 (CEST)

Sletting av sommer/vinterviking

Hvis ingen har noe imot det sletter jeg referansen til sommer- og vintervikinger. Har ikke funnet noen ordentlige referanser til dette ennå. --Grumpy444grumpy 27. jan 2006 kl.10:30 (UTC)

Slå sammen med vikingtiden?

Bør denne artikkelen kanskje slås sammen med "Vikingtiden"? --Grumpy444grumpy 27. jan 2006 kl.14:38 (UTC)

Ikke nødvendigvis, men man bør ha en gjennomtenkt oppfatning av hva som hører til hvor. MHaugen 28. mai 2006 kl.21:00 (UTC)

Løsning: Overskrift "Vikingtiden", utdypende artikkel utdypende artikkel og skrive et avsnitt eller to om vikingetiden. Marcus 29. mai 2006 kl.15:35 (UTC)

Mange av avsnittsoverskriftene i denne artikklen inneholder "vikingtiden":

• Når var vikingtiden?
• Sosiale og økonomiske forutsetninger for vikingtiden
• Teknologiske forutsetninger for vikingtiden
• Viktingtiden i nasjonsbygging og som kollektiv myte i Norge
• Vikingtiden glemmes?
• Oppfattelsen av vikingtiden i tidlig nytid
• Vikingtiden under nasjonalromantikken
• Første halvdel av 1900-tallet: Kamp om eiendomsretten til vikingtiden
• Vikingtiden som etnisitetsmarkør i dagens Skandinavia

Hva hører hjemme i artikkel Viking og hva bør ligge i Vikingtiden? Eller flette? mali 29. mai 2006 kl.17:25 (UTC)

Vanskelig å skille disse begrepene. Historikere er mer opptatt av hvordan historisk forståelse av tidsepoker blir brukt som et middel i ettertiden. Tolkningen av hva "som faktisk skjedde under X-epoken" eller "hvordan X-epoken egentlig var" forandrer seg for hver generasjon, så alle faglige/populærkulturelle tolknigner av viking(-tiden) er like interessante. Vi får skrive en best mulig artikkel om Viking-fenomenet og se under hvilket navn den hører hjemme :-D

H@r@ld 29. mai 2006 kl.20:15 (UTC)

Disposisjon, noen stikkord

• Periodeavgrensning, kort innledning
• Geografisk avgrensning - hvorfra og hvortil, kort innledning
• Handelsmenn og røvere, drøfte og nyansere. Viktig å finne kilder å sitere for ulike syn! - prolog
• Sosiale og økonomiske forutsetninger for vikingferdene - første hoveddel
• Teknologiske forutsetninger for vikingferdene, spesielt skipene selvsagt - andre hoveddel
• Kjente handelssteder/slag/reisemål for vikingene - tredje hoveddel
• Ettervirkningene av vikingenes ferder - epilog
• Vikingmytene i dag - sidespor

MHaugen 28. mai 2006 kl.21:00 (UTC)

Hva med viktige arkeologiske funn og samtidskilder? Harald Hansen 29. mai 2006 kl.09:18 (UTC)

Jeg har faktisk uavhengig av dette tenkt litt på det samme. Men er ikke en uke litt kort? Mortens disposjon er flott, men jeg ser gjerne at det utdypes med flere punkter, kanskje som utfyllende artikler (og en del av disse har vi faktisk allerede):

• Kunst: litteratur (sagalitteraturen og kvad) og treskjæring (dekke de tre stilepokene)
• Utvandring og norrøn dominans vesterlands på de ytre øyene (Shetland, Hebridene, Skye), Skottland (Sutherland, Galloway), Irland (Dublin), og ikke minst Man og Irskesjø-omgivelsene. Dessuten har vi byen York, og nordlige England generelt. Østerlands: med Sverige, Gotland, Østersjøen, Russland, elvene.

Våre skotske venner hadde en ganske grundig diskusjon i forbindelsen med artikkelen Skottland i Høymiddelalderen, se Talk. Kanskje dette emnet er såpass interessant at vi bør bruke litt tid? Jeg sitter selv med en god del litteratur, hvorav den aller siste er en rykende fersk utgave av en gammel bok som ikke er godt kjent: «Chronicles of the Kings of Man and the Isles» som jeg lurer på om jeg skal ta jobben med å oversette.

En siste ting, jeg er personlig ikke så veldig begeistret for uttrykket viking ettersom det både er snevert og vidtdekkende på samme tid, og bruker mer norrøn når jeg snakker generelt, eller peker på sannsynlig opphav (Norge, Danmark etc), og benytter viking spesifikt når det er snakk om hærtokt og rov. Men, spesielt utlendingene bruker begrepet vidt og det får man akseptere, selv epoken kalles gjerne for vikingetiden, selv om det egentlig er snakk om jernalder eller middelalder. Jeg ser gjerne at vi dekker både den historiske epoken i Nord-Europa og fenomenet som sådann. --Finn Bjørklid 29. mai 2006 kl.17:26 (UTC)

Jeg forsøkte i min disposisjon å rendyrke viking i denne artikkelen som norrøn handelsmann/røver/kolonisator, og tenkte at denne artikkelen burde handle om stedene, reisene, intensjonene, teknologien og forutsetningene. (Forsåvidt beslektede) Tema som kunst, mytologi, idrett og så videre mener jeg hører hjemme i kulturhistoriedelen av artikkelen Vikingtiden, som er en periodeartikkel fra norsk historie. MHaugen 29. mai 2006 kl.18:28 (UTC)

Kartillustrasjon

Territories and Voyages of the Vikings blank.png

Kanskje noen kan lage norsk tekst på dette kartet fra Commons? Harald Hansen 29. mai 2006 kl.10:58 (UTC)

Det er jo kun årstall, så det trenger vel egentlig ikke å skrives om? Ninin 29. mai 2006 kl.15:13 (UTC)

Vi vil trenge mange kart, men her vil jeg være en ressurs, tror jeg (i all ydmykhet). :-) --Finn Bjørklid 29. mai 2006 kl.17:28 (UTC)

Andre betydninger

Min endring, som gjorde det lettere å komme seg til Viking Fotballklubb mener jeg er helt uproblematisk. Engelsk Wikipedia har det på samme måten. Folk som er opptatt av fotball vil sannsynligvis søke (mye) på "Viking" og lure på hvor den artikkelen er. Derfor mener jeg det er lett å bare sett en lenke oppe i hjørne av artikkelen. Marcus 29. mai 2006 kl.16:07 (UTC)

Så lenge vi har en innarbeidet mal for andre betydninger, så mener jeg denne bør brukes. Hvilken artikkel man egentlig er på jakt etter, vil alltid være ut i fra hver enkelt brukers ståsted. mali 29. mai 2006 kl.16:09 (UTC)

Enig med mali. -- Duffman, 29. mai 2006 kl.17:07 (UTC)

Nyttige lenker

Gjerne rediger listen!

Google-søk Omfattende skoleprosjekt Vikinger og idrett (pålitelig?) Store Norske viking-relaterte artikler

Marcus 29. mai 2006 kl.17:48 (UTC)

Forslag til bilde

Hva med ha dette som det øverste bildet? --mariule 30. mai 2006 kl.12:36 (UTC)

Fil:Trondur i gotu 1904.jpg

Viking med drikkehorn

JA! Ikke noe vits å diskutere det først, vel? Marcus 30. mai 2006 kl.13:08 (UTC)

Jeg synes det nåværende bildet er mer beskrivende… Det er også mer fargerikt, som ikke kan være et minus. Jon Harald Søby 30. mai 2006 kl.13:11 (UTC)

Synes det er bedre at vi får et bilde av en «gjennomsnittlig» viking allerede i starten av teksten. --mariule 30. mai 2006 kl.13:23 (UTC)

Enig med JHS på denne. Dessuten er bildet av Trondur litt utydelig. Vel det er nå mine to øre. Grumpy444grumpy 30. mai 2006 kl.13:58 (UTC)

Enig med jhs og Grumpy. mali 30. mai 2006 kl.14:46 (UTC)

Dette bildet sier ikke noe om vikinger, men kun om hvordan de ble oppfattet på 1800-tallet! H@r@ld 30. mai 2006 kl.15:06 (UTC)

Vil heller ha et skarpere/sterkere bilde øverst, gjerne Bilde:Wikingerschiff Oslo.jpg som nå står lenger ned i artikkelen. Dagens bilde er også bedre enn Trondur. MHaugen 30. mai 2006 kl.15:47 (UTC)

Viking er noe gammelt og bildet til høyre viser det. Jeg kan være enige at det ikke er særlig klart. Uansett, bildet, synes jeg, bør være en viking. Kanskje en utkledd som viking? Marcus 30. mai 2006 kl.17:22 (UTC)

Ser ikke hva som er galt med det bildet som allerede er der? Det er jo en samtidig fremstilling av vikingene. Grumpy444grumpy 30. mai 2006 kl.17:38 (UTC)

Hva med dette  ? Marcus 30. mai 2006 kl.18:20 (UTC)

Ser fortsatt ikke problemet med bildet som allerede er der. Grumpy444grumpy 30. mai 2006 kl.18:38 (UTC)

Bilde II

Fant dette på Commons:

Fil:Lindisfarne gravestone.JPG

Gravstein fra Lindisfarne som sannsynligvis viser et vikingtokt

Bør vel være med et sted? --Grumpy444grumpy 30. mai 2006 kl.17:54 (UTC)

Jeg synes ikke man bør diskutere hvert eneste bilde man legger inn. Bare skriv du, og hvis bildet passer inn, sett det inn. Marcus 30. mai 2006 kl.18:18 (UTC)

Har ikke arbeidet med artikkelen, men bilder fra Steigen Sagaspill må da være utmerket fra denne artikkelen (selv om det er fra nyere tid). Mvh Røed 2. jun 2006 kl.20:36 (UTC)

---

Har tatt et bilde; Bilde:Viking.JPG. Er det mulig at dette skal prege siden (øverst)? Jeg setter det inn i stede for den utydelige figuren som finnes under "I nyere tid" e.l. — Marcus 16. jul 2006 kl.21:10 (UTC)

Kilde

Angående denne setningen «Frels oss, o Gud, fra nordmennenes vrede». Fant dette på [1]

The phrase you are looking for is, A furore Normannorum libera nos, Domine, "From the fury of the Northmen deliver us, O Lord." This phrase is alleged to have been the litany of despair raised up in every medieval church and monastic institution, starting after the first Viking raid upon Britain and continuing during the years of Scandinavian attacks upon Western Christendom. It has been shown, however, that the phrase is apocryphal (Albert D'Haenens. Les Invasions Normandes en Belgique au IX Siecle. Louvain. 1967.)

Det samme står i Gwyn Jones, A History of the Vikings:

"From the fury of the northmen, O Lord, deliver us - was a litany without need of vellum" - altså ble den aldri skrevet ned.

Så er dette også kun et resultat av 1800-talls nasjonalromantikk? --Grumpy444grumpy 1. jun 2006 kl.16:27 (UTC)

Viking-definisjoner

«Viking» er jo fire forskjellige fenomener, i artikkelen er disse til dels blandet sammen (også det jeg har skrevet) på en ofte selvmotsigende måte.

1. Personer som i samtiden omtalt som vikinger (ihht overleverte kilder)
2. Skandinaver som dro utenlands på hærferd (NB: lang filologisk/historisk debatt om hva ordet egentlig betyr) "Objektive vikinger". Denne artikkelen har hittil operert med denne definisjonen.
3. En hvilken som helst skandinav som levde under perioden som på 1800-tallet ble døpt «vikingtiden». Skandinavene på den tiden ante jo ikke selv at de et årtusen senere skulle bli kalt "vikinger". NB: Dette er den vanligste bruken av ordet siste halvannet hundreår, selv om artikkelen bruker definisjonen fra nr.2
4. Bruk av ordet viking som et nasjonalkarakterisitika eller hurra-ord. (Vikingene som kollektivtradisjon, folkloristisk syn på "viking"). "Bjørn Dæhli er en ordentlig viking", Viking Inkasso AS, Vikingfjord vodka etc etc

Holder en seg til def.1, så vet vi nesten ingen ting om vikingtiden, siden ytterst få kilder er bevart. Hvis en holder seg til purisme og holder seg til def.2 er det ikke finnes det ikke noe som heter "Vikingenes handel", og skip som brukes til annet enn krig blir ikke vikingskip, men vikingtidsskip. Det er på grunn av definisjon nr.4 at vikingtiden er allment kjent og populær. Uten en bølge av nasjonalistisk vikingsveri og selvdyring fordi vi er "vikingenes ættlinger" ville vikingene vært like ukjent i dag som folkeslag som Burgunderne, Alemannerne eller Sarasenerne er det blant folk flest! Derfor er nr.4 egentlig den viktige? H@r@ld (Diskusjon|Bidrag|E-post)

Jeg laget et avsnitt av det du skrev. Jeg er noe usikker på om dette er OK, men se på det? Marcus 3. jun 2006 kl.10:22 (UTC)

Etter å ha skrevet dette på diskusjonssiden, omskrev jeg innledningen for å få med alle disse forskjellige betydningene. Kunne du funnet noen gode ekesmpler på hva ordet viking betyr i dag? (Dæhlie er et alt for typisk eksempel, men som jeg mangler kilde henvisning til) F.eks har så mye som 1% av alle Aksjeselskaper ordet "Viking" i navnet sitt. H@r@ld 3. jun 2006 kl.11:29 (UTC)

Harald. Dette var en høyst betimelig ettertanke. Men inntil nå har jeg trodd at vikingene (etter betydning 2, som jeg oppfatter som essensen) var vekselvis handelsreisende og røvere alt etter hvem og hva de møtte. Stemmer ikke det? MHaugen 5. jun 2006 kl.20:17 (UTC)

Viking er ikke et folkeslag eller en folkegruppe. Viking er nærmest som et «yrke» å regne. Det kom som en følge av odelsretten (som jeg ikke har klart å finne ut når) ble innført. Den stadfestet at den førstefødte sønn (at det også gjelder døtre ble først innført i 1965) arvet alt fra sine foreldre. Andre eventuelle arvinger ble dermed stående igjen med ingenting. Dette tvang dermed de som var av overhøyhet status til å søke sitt jordiske gods andre steder. I Norge var alt (kjent) land allerede fordelt, og derfor måtte de søke utenlands for å skaffe seg det de følte seg fortjent til. I øst og sør var allerede Sverige og Danmark besatt og fordelt, og disse var dessuten som frender å regne. Derfor valgte 2.- og eventuelt 3.-fødte sønn å søke vest- og sørvestover for å finne seg sitt «rettmessige gods». Til dette rekrutterte de ande menn som følte seg utelatt av samfunnet, med lovnad om en del av utbyttet, og bygde sine langbåter for ferden. (Hvorfor svensker og dansker også bega seg ut i viking, har jeg ingen forklaring på....) Øystein Liland 13. apr 2009 kl. 11:28 (CEST)

Viking – et adjektiv?

Jeg siterer fra siste avsnitt av teksten under «Etymologi»:

Vikingene er spesielt kjent som barske og sterke. Derfor er noen idrettsfolk, og andre robuste mennesker, beskrevet med adjektivet «viking». For eksempel «Bjørn Dæhlie er en ordentlig viking.».

Viking kan da ikke brukes som adjektiv? I eksempelet ovenfor står det «en viking», hvilket vitterlig gjør det til et substantiv? Slik jeg ser det, er det å kalle Bjørn Dæhlie «en ordentlig viking» intet mer enn en sammenlikning (eller en metafor). Kan noen forklare meg logikken i dette, evt. bare rydde opp? På forhånd takk. :-)  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 6. jun 2006 kl.22:52 (UTC)

Se ovenfor. Avsnittet er referert dit. Fjern det, om du kan motbevise det. Stiller meg nøytral. Marcus 7. jun 2006 kl.13:02 (UTC)

Oops, der har du meg i et nøtteskall. :) Jeg synes det er viktig å få med at begrepet kan brukes slik, men jeg ville rett og slett stille spørsmål ved linjen som sa at viking kunne fungere som et adjektiv. Jeg prøvde jo å motbevise det nå, evt. kan kanskje ordboka gjøre det. Men egentlig er det vel du som skal bevise at det kan fungere som et adjektiv, og ikke jeg som skal motbevise det? :) Slik jeg ser det er det ikke noe adjektiv i eksempelet i hvert fall.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 7. jun 2006 kl.15:01 (UTC)

Det er ikke et adj., men kan brukes som et. Marcus 8. jun 2006 kl.15:09 (UTC)

Hva trenger referanse og hvorfor?

Det er blitt satt inn etterlysninger etter referanser tre-fire steder. Nå er ikke jeg noen innbitt motstander av referanser, men det kunne vært greit med noen kjøreregler for når og hvordan man fremsetter slike ønsker. Kanskje bør det på diskusjonssiden fortelles hvorfor referanser etterlyses? Er det et ønske om å få kildebelagt kontroversielle eller overraskende påstander (f.eks. forskningen viser at polske pølser er best)? Eller er det en fornemmelse av at artikkel visuelt ser bedre ut dersom det står noen fotnoter, selv om det gjelder seg om alminnelig anerkjente forhold (den magnetiske nordpol flytter stadig på seg)? I det aktuelle avsnitt er det litt rart å se at man ønsker referanse f.eks. for koloniseringen av Island og Grønland, men ikke for eksempel for at angrepet opp elven Guadalquivir utløste oppbygningen av Cordobakalifatets første flåte. Ctande 7. jun 2006 kl.17:37 (UTC)

Kilder

Flere (bearbeidede) avsnitt fra Olav Müllers Olav den hellige-biografi på www.katolsk.no er brukt i artikkelen, og bør nok godskrives i kildeoversikten. Ståle 14. jun 2006 kl.22:59 (UTC)

Fel i artikeln?

Uppgifterna Vikingarna, från fornnordiskt víkingr, var människor från det område som idag kallas Skandinavien. och Då anglosaxer anföll anglosaxer kallades detta för "vikingaöverfall" förefaller inte helt inkonsekventa, sa redan inledningen faller, förutom att viking nog aldrig annat än senaste femtio aren beskrivits som människor fran skandinavien. De sista kända vikingarna (dokumenterade med ordet viking savitt jag vet) bodde i Jomsborg, och det är okänt vilken etnisk folkgrupp de tillhörde, men arkeologiska utgrävningar tycks indikera rätt mycket slaviska karaktärer.

Detta om den första raden. Mera:

Fran http://www.sr.se/ekot/arkiv.asp?DagensDatum=2003-05-19&Artikel=233400

Arkeologen Fredrik Svanberg skrev: Glöm vikingatiden som den beskrivs i skolböcker och uppslagsverk. Det menar arkeologen Fredrik Svanberg i en ny doktorsavhandling. Han har gått igenom och analyserat allt arkeologiskt material som grävts fram från vikingatidens begravningsplatser i södra Sverige och på danska Bornholm. Och han konstaterar att vikingar och vikingatiden, som vi känner den, är en konstruktion.

Fran http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1194&a=456833&previousRenderType=1

Kåre Fagerström, arkeolog och fil dr i antikens kultur och samhällsliv skrev: Ordet viking förekommer på någon enstaka runsten och hos Snorre Sturlasson på 1200-talet, och ordet används då nedsättande om muslimska pirater. Vikingen som begrepp har ifrågasatts av många, var och en utifrån sina egna utgångspunkter, och en som prövat på det dekonstruktivistiska angreppssättet och en imperialistisk infallsvinkel är Fredrik Svanberg, som i sin avhandling "Decolonizing the Viking Age" till yttermera visso återanvänder illustrationer från Henry Morton Stanleys Afrikaexpeditioner. Effekten av illustrationer av upptäcktsfärder till Kongo till en avhandling om vikingar är slående - i förstone verkar kombinationen paradoxal, sedan förstår man.

Dan Køhl 18. okt 2006 kl. 20:34 (UTC)

Fler fel: Sverige oppstod først på 1100-tallet (etter vikingtiden). Hur förklarar man da att Beowulf (700-talet) omnämner Swēorice? (400 ar tidigare än uppgiften i artikeln...). Manga anser ocksa Svearike vara liktydigt med Svitjod (Sverige kallas fortfarande sa pa island, och i Beowulf kallas Svearna för Swēoðēod.) och Svitjod nämns ännu tidigare; Jordanes ( 500-talet e.kr.) skriver i verket "Goternas ursprung och gärningar" under kapitlet om Scandza: Suetidi, cogniti in hac gente reliquis corpore eminentiores:.

-Har denna utvalda artikel källprövats? Bör den markeras med {{Dokumentkontroll}}? Ingen har svarat, jag prövar att sätta in. Dan Køhl 25. okt 2006 kl. 20:38 (UTC)

Hei, Dan. Som du ser, så fungerer ikke {{Dokumentkontroll}} her, det er kanskje en mal på svensk wiki som enten har et annet navn på norsk, eller som ikke brukes på norsk wiki. Så til de konkrete innvendingene dine; og nå tar jeg bare det jeg forstår og rekker. Svanberg redefinerer vikingbegrepet i sin avhandling. Det er i høyeste grad interessant, med Svanbergs perspektiv har ennå ikke rukket å bli konsensus i historiefaget, og kan selvfølgelig ikke være førende for hoveddisposisjonen i denne artikkelen. Det kan godt hende at det burde være noen setninger om hans teorier i avsnittet Viking#Vikingenes_rolle_i_nasjonsbygging_og_som_kollektiv_myte, men det må vi ta stilling til når noen skriver de setningene.

Dateringer av Sverige kan kanskje kalles en feil. Jeg vet alt for lite om svensk historie. Hvis vi skal ta artikkelens formuleringer i beste mening, så kan det være snakk om et definisjonsspørsmål om når et land blir et land. Her er en norsk parallell: Den første som omtaler nordmennenes land er Ottar fra Hålogaland rundt 880-tallet. Men noen historikere har påpekt at det første var med Harald Hardråde ca 170 år senere at riket ble fast avgrenset og statsforvaltningen ble stabil. --MHaugen 25. okt 2006 kl. 21:27 (UTC)

Jag är ledsen, det Svenberg skriver är ingen teori utan konsensus av senaste trettio arens forskning. Den definition som ges i denna artikeln här är mer den traditionella missupfattningen som bildades under 1800-talet och som av romantiska, politiska och andra skäl upprepats trots att det saknas nagra historiska källor som stöder denna missuppfattning. Norska wikipedian kan självfallet spegla diverse populistiska missuppfattningar, men det gynnar inte kunskaperna för nyrae generationer. Det är sas att desperat klamra sig fast vid lögner för att man tycker om dem.

I sa fall vore det ärligt att man belägger artikeln med kvalitetsmärkning sa att ungdomar förstar att vad där star är inte sant. Desinformation är ju inte olagligt, men bör kanske atminstone omtalas pa en wikipedia?

Läs vad som skrives pa statens historiska museum i Stockholm: http://www.historiska.se/learning/vikingar/folken.html

"Ordet viking finns faktiskt på några runstenar från den här tiden och verkar oftast ungefär betyda "sjörövare". Viking var också ett mansnamn. Men något folk som kallades vikingar har aldrig funnits. [...] Att tidsperioden 800-1050 skulle kallas vikingatiden bestämdes av forskare under slutet av 1800-talet. [...] I takt med att vi fått mer och mer kunskaper blir också historieskrivningen mer och mer komplicerad."

jag finner det viktigt att atminstone de skandinaviska wikipediorna redovisar nutida status vad gäler arkeologisk, historisk kunskap om vad vikingar var. Vi bör förega med gott exempel framför tex den englska som repetarar 100-ariga missuppfattningar. det kan heller knappast vara iden med vikipedia att lata en missupfattning av ett ord dominera artiklar, framför den korrekta beskrivelsen?

Vad gäller Sweorice, sa kände kanske inte Beowulf till vilka kriterier som en dag pa 2000-talet skulle ställas för att en historiker skulle bekräfta ett rikes existens? sadant är ofta modeinrikttat och växlar. Vi närmar oss da att skapa historia istället för att objektivt skildra den. Existerade ett rike som hette Sweorice pa 900-atalet, sa kan man emellertid inte blunda för detta, och säga att detta rike skapades 200 ar senare? Det blir inte logiskt? I alla fall inte om man inte kan stöda denna riksbildning med källor som bevisar att den tidigare dateringen var ett falsarium? Dan Køhl 30. okt 2006 kl. 11:18 (UTC)

Kildekritikk

Jeg har ikke bidratt til denne artikkelen, men ser at en eller annen har kommet krav om kilder. La meg ta dem i tur orden slik jeg ser dem:

• «Det siste telte like mye som gods og gull. For andre, som la ut på det åpne hav, var landnåm den egentlige og viktigste hensikt for utferden.» [trenger referanse]

Denne er grei. Det er dokumentert i islandske kilder at landnåm faktisk var en viktig grunn for utreise og fraflytning. Island vokste i stort antall og bare det er forklaring god nok. Hvorfor de reiste ut er annet spørsmål. Her pekes det på befolkningsvekst og de politiske forholdene i Norge. Sannsynligvis en kombinasjon av begge deler.

• «Skandinavene oppdaget og befolket Island på slutten av 800-tallet og anla to kolonier på Grønland.» [trenger referanse]

Hvorfor man i det hele tatt stiller spørsmål ved dette er uforståelig. Landnåmabok er en kilde for Island, eller om et nyere historieverk kreves: Claus Krags bind to, Vikingtid og rikssamling 800-1130 i Aschehougs Norges historie. For bosetningen på Grønland vil jeg også peke på Claus Krag, men kan også nevne Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga. Personlig misliker jeg å kalle bosetningene på Grønland for «kolonier», men det får være opp til de opprinnelige skribentene.

• «I østlig retning dro vikinger (især fra Svearike) opp langs elvene i Russland, noen så langt som til Det kaspiske hav. Her ble staten Novgorod anlagt, som er en av Russlands første større statsdannelse.» [trenger referanse]

Arkeologiske spor viser tilstedeværelsen av norrøne menn i Russland, både spor i Russland og på Gotland (i former av svære funn av mynter). Runesteiner i Sverige og sagaen om Ingvar den vidfarne vitner om at de nådde det kaspiske hav. Kongeriket Novgord og Rus, som bakgrunn for navnet Russland er da også en anerkjent oppfatning, men vi har ikke etablert artikler om det her på norske Wikipedia ennå, bortsett fra Væring.

Konklusjon: Jeg mener at disse kravene på kilder bør fjernes ettersom ingen av påstandene er tvilsomme eller oppsiktsvekkende. --Finn Bjørklid 24. nov 2006 kl. 23:59 (CET)

OBS! artikeln har rubrik viking. I just den ovan nämnda sagaen om Ingvar den vidfarne nämns ordet viking, och avser då piratiserande araber. Eftersom norska artikel till stor del förmedlar nationalromantikens förrvirrade definition av ordet, så slår man här knut på sig själv. De vikingar som omnämns i sagaen om Ingvar den vidfarne hade inte alls just nått dit då, eftersom de vikingar som nämns var araber, och de hade sannolikt nått kaspiska havet långt tidigare.

Hvis man byter ut ordet viking mot pirat, blir det hela lite klarare. Då framgår också att det inte blir relevant att fstställa när pirater nådde kasiska havet första gången. OM, istället för att felaktigt kalla dem skandinaver istället för vikingar blir det däremot riktigt. Men i så fall på artikelsidan om skandinaver, inte på sidan om pirater eller vikingar?

Det är min övertygelse att så länge ni på sidan hävdar en nationalromantisk uppfattning om ordet, istället för en källkritiskt hostorik definition, kommer fealktiheterna och förvirringen bara att öka i exponentiellt. Vill man bring klarjet i det hela finns bara en vettig väg att gå, att arbeta med traditionella historiska perspektiv, och glömma faktioder och romantik. Även om artikeln blir lite tråkigare.

mvh

Dan Køhl 18. des 2006 kl. 02:57 (CET)

Kilde til teori om britisk historie

vad är den primära källan för "Innbyrdes angelsaksiske overfall kaltes den gang av angelsakserne for «vikingeoverfall»". Dan Køhl 24. nov 2006 kl. 22:20 (CET)

Jeg har ikke bidratt til artikkelen, og jeg har ingen publisert kilde til dette diktet, men jeg finner den etablert på Internett:

• Widsith "Den Vidfarne": «Ordet vikinger opptrer i linje 60. Dette er første kjente bruk av ordet i skrift. The term "vikings" (wicingas) appears in line 60.»
• Widsith - engelske Wikipedia: «The poem contains the first mention of the Vikings by name (lines 47, 59, 80).»
• Widsith A Verse Translation by Douglas B. Killings - «after they repulsed the Viking-kin»
• Widsith - samme kilde som over, men den angelsaksiske originalen: «siþþan hy forwræcon wicinga cynn»
• Boken Viking Empires av Angelo Forte (University of Aberdeen), Richard Oram (University of Stirling) og Frederik Pedersen (University of Aberdeen) har en referanse til diktet. Se Viking raiders, Scandinavian kingdoms and the wider world.
• Jeg registerer forøvrig at svenske Wikipedia også har den samme setningen: «Innan Islänningasagorna nedtecknades under 1300-talet var ordet viking känt från två historiska källor; Widsith, som beskriver dem som en folkgrupp, "cynn", vid sidan av svear, götar, daner, vender och verner, samt Adam av Bremen vilken klart och tydligt omnämner dem som pirater.»
• Britannica har også denne referansen til det samme. Dessverre krever Britannica innlogging for å se hele artikkelen Widsith.
• Denne akademiske henvisningen er kanskje overbevisende: Tette Hofstra: Changing views on Vikings (PDF)

OK, jeg tror det bør holde. --Finn Bjørklid 25. nov 2006 kl. 00:19 (CET)

Hej Finn! Tack för ditt nedlagda arbete! Du missförstod mig, jag frågade ej för källor var/när termen viking nämnts (en hel del av det som skrivits på sv wikin har jag skrivit ang Widsith etc) utan min fråga var mer exakt:vad är den primära källan för "Innbyrdes angelsaksiske overfall kaltes den gang av angelsakserne for «vikingeoverfall»".

Det är denna källan jag söker efter: en som anger angelsaksare som vikingar?

mvh

Dan Køhl 2. des 2006 kl. 13:56 (CET)

Lage en bredere omtale av skipsfart og skipsteknologi

Någon skipsteknologi som kan knytas till vikingar har arkeologer inte hittat. Däremot skipsteknologi knuten till skandinaver. dessa skepp användes till stor del MOT vikingar, men också för fredlig handel. Fredlig handel inkluderades på denna tid ej med ordet vikingr:

I Egil Skallagrimssons saga sägs det bl.a: Björn var en stor farman, som ibland var ute i viking, ibland på fredliga köpfärder., här görs en mycket tydlig skillnad på vikingr och pirateri, av vilket man sluta sig till att skandinaver som bedrev fredlig handel ej i denna egenskap kan betraktas som vikingar, även om de under vissa andra tider var det.

Egil Skallagrimmson i original: Björn var farmaður mikill, var stundum í víking, en stundum í kaupferðum; Björn var hinn gervilegasti maður. Se http://www.snerpa.is/net/isl/egils.htm

Dan Køhl 27. jan 2007 kl. 15:02 (CET)

De erobret nytt land og grunnla byer

Jag har förgäves letat efter källor, där någon viking sägs ha grundat en stad. Vilken viking och vilken stad rör det sig om? Vilken källa har använts för uppgiften? mvh, Dan Køhl 27. jan 2007 kl. 15:15 (CET)

Uklart hva du mener. Det er sjelden en (1) person som grunnlegger en by. I dette tilfellet er det altså snakk om en by som har oppstått i løpet av vikingtiden, og da finnes det flere, også med kilder. Det finnes de tre nordiske handelsbyene, og i tillegg er Dublin et godt eksempel. Finn Bjørklid 20. jul 2009 kl. 13:58 (CEST)

Vikingene, verre enn sitt rykte…

Finner det nødvendig å publisere dette leserinnlegget igjen her, mener det fortsatt er leseverdig og høyaktuelt!

VIKINGENE – verre enn sitt rykte

I økende grad de senere år har vikingene vært og er gjenstand for dyrking og idealisering, det bekymrer meg sterkt. Det er en alvorlig trussel mot demokratiet. Når det nå planlegges en film bestilt og betalt av en velstående amerikanerinne med vikingerøtter, er det på høy tid med debatt. Tittelen på min artikkel er hentet fra avdøde Yngvar Ustvedts utmerkede bok Verre enn sitt rykte. Vikingene slik ofrene så dem (Cappelen 2004, ISBN 82-02-20498-4), en bok som uforståelig nok i altfor stor grad har få gå upåaktet hen, etter min mening. Sitatene er fra denne. Dersom leserne forventer et angrep på vikingemyten, så er det helt korrekt. Dette er et stormangrep. Jeg mener vikingene, istedet for å være forbilder, ikke fortjener annet enn forakt og avsky. Før jeg går videre, la meg presisere noen begrep: Slik jeg oppfatter det, også i denne artikkelen, er «viking» ikke et etnisk begrep i det hele tatt, noe som er vanlig å ta det for. Ellers ville jo mitt angrep kun bli rasistisk hets mot en hel, eller rettere sagt, flere folkegrupper. Disse gruppene av germansk opphav, kan kalles nord-germanere, eller norrøne folk, eng. norse, forfedre og -mødre til dagens skandinaver. Dem har jeg selvsagt respekt for. Men som i mange før-kristne agrare samfunn var det et klassedelt samfunn, med en elite på toppen, som regel arvemessig betinget, og flere klasser under dem. Aller nederst var slaver eller treller, som utførte det meste av arbeidet, jordbruk, bygging av hus og båter, eller redskap og våpen. Også tidkrevende arbeid som filigransarbeid og dekorering, etc. Slik at når man snakker om smedkunst fra vikingtida, er det sannsynligvis utført av ikke-norrøne slaver, enten det er samer, kvener eller slaver erobret i krig, som på grunn av sin dyktighet slapp en enda verre skjebne som for eksempel som "æresgjest" ved menneskeofringene deres. «Trellene dyrket opp landet. De var med på å skape grunnlaget for den storartede praktutfoldelse som fant sted i Norden i middelalderen» (s.227) I motsetning til de agrare samfunn var jakt og veidesamfunnene ofte egalitære, mer ut fra praktisk nødvendighet enn av «genetiske» årsaker. I prinsippet kunne rollene ha vært byttet om etter omstendighetene, altså. Dette er selvsagt en forenkling, men brukbar. Blant de norrøne folk fantes det profesjonelle krigere, leiemordere til bruk ved blodhevn og æresdrap, outsidere med felles interesser som så gikk noen steg videre i organiserte bander. Etter å ha røvet seg langs kysten blant sine egne, ble de forhatt og forvist i hjemlandene. De holdt til i små viker eller fjordarmer inntil anledningen bydde seg til utfart. Disse var vikinger, altså profesjonelle røvere, en profesjon eller «yrke» og ikke en folkestamme per se. Etter at deres herjinger i utlandet innbrakte så mye velstand, var dette nok til å friste tilmed jarler og konger i å prøve seg i yrket. «Alle som en later vikingene til å ha vært drevet av et uslukkelig og aldri temmet begjær etter denne verdens goder. Saxo (Grammaticus) vet å fortelle om vikinger som ikke vek tilbake for å plyndre sine fanger helt til skinnet. Selv klærne, skoene og undertøyet tok de fra dem og beholdt det selv. Mang en beretning fra sagaene bekrefter at det var nettop slik. Det samme gjør de irske kildene, de angelsaksiske og de frankiske. Vikingene var åpenbart så grådige at selv en moderne leser må skjemmes» (s. 209) Hvorfor får jeg assosiasjon til dagens tilhengere av vikingeånd med gebyrmani og avgiftshysteri, i en tid da de samtidig fanatisk vokter den enorme gullskatten som dermed i virkeligheten blir fiktiv for folk flest? Enn si behandlingen av asylsøkere. Vi lærer på skolen at «vikingene» var så framifrå i ett og alt, men stemmer det? «Kanskje ble gamle eddadikt som Volundarkvida og Grottesongen skapt av utenlandske treller?» (s 227) I likhet med romerne som underla seg «barbarer» var det disse som brakte kunnskap, kunst og utvikling til de egentlige vulgære, romerne selv. Hva lærte de norrøne av samene, foruten å gå på ski og å bygge uvanlig gode båter? Det er tydelig at en ny vikingromantikk er på vei. Er ikke imot fokus på fortiden, men man må ta med alle sider. Jeg er redd norske, iallfall sørnorske historikere med hensikt har dempet de negative sidene ved dette i den hellige norske nasjonalismens tjeneste. Det er uakseptabelt. I samisk kultur fins også negative ting, ikke minst slik den har utviklet seg i det siste. tenker spesielt på barmarkskjøringen som må begrenses mye mer. Men vi har blitt overøst med påstander om at vår kultur er mindreverdig, passiv, udynamisk, you name it. Etter min mening står en kultur som kan opprettholde fornybare ressurser uten å ødelegge dem fullt på høyde med enhver annen, for å si det pent. At store norske og skandinaviske kunstnere ivret for «gullalderen» er forståelig, det var vel begrenset med kunnskap man hadde. Bjørnson ivret for et slags pangermansk rike. Det gjorde tyskerne også, Nordmenn ble behandlet svært godt av dem under krigen sammenlignet med mange ikke-ariske folkeslag.

«De myrder spedbarn, småbarn, unge, hvithårede gubber, fedre og sønner, ja selv mødre. De slår ned en ektefelle mens den andre ser på; for øynene på ektemannen drar de avgårde med hustruen og med barna» (s 137) Denne beskrivelsen, som langtfra er den verste, kunne passet nazistenes sadistiske behandling av folk i Polen og Russland , men det er faktisk vikinger som beskrives under angrepet på Paris. Hvis noen kan sies å være proto-nazister, så er det vikingene. Det faktum at de herjet på hele fire kontinenter, med unntak altså av Australia, så vidt vi vet, betyr med andre ord at de startet den aller første verdenskrig vi vet om. Chingis Khan ja, han møtte i sitt felttog vestover et folk som i sitt språk ikke hadde begrepet «krig» og han lot derfor være å plage dem. I samisk er ordet krig et lånord.… Alle de store/Mange vestlige imperier har røtter fra vikingene: Novgorod/Russland, øyene i Middelhavet med sin senere mafiakultur, Normandie/England. Vestens erobringen av det amerikanske kontinent er også en konsekvens, der de første «indianere» allerede var drept av vikinger flere hundre år tidligere. I alle disse er det fellestrekk: Angrep for å underlegge seg land og folk. Hensynsløs utryddelse og/eller slaveri av motstandere, og ønske om enda mer makt. Er dette grunnen til at våpen og vold har slik enorm status i USA? Dynamisk nok, ja, men er det hva menneskeheten trenger? Her er mye skjult stoff under idealiseringsteppet, og er det ikke slik at de fleste idag tar like mye feil som Hamsun i sin hyldest til supervikingen Adolf den hatske: «Han var en Kriger, en Kriger for Menneskeheten og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle Nasjoner»? Jeg utfordrer derfor historikere, politikere og andre til å se nærmere på dette tema. Det er jo aktualisert nå når noen hevder norsk kultur er truet av en mektig fare. Skal man være kynisk, det var iallfall vikingene, så kunne man si «det er på tide at de får smake sin egen medisin.»

Hans Ragnar Mathisen 12.05.2009

Artikkelen mangler kildehenvisninger

Denne artikkelen er oppført som en anbefalt artikkel, til tross for at det knapt finnes en referanse til informasjonen som er oppført. Artikkelen er oppført som å ha vært ukens dugnad i 2006, og det har da skjedd mye på Wikipedia siden den gang! Jeg minner om artikkelen om gode kilder på Wikipedia[[2]]. Dette er viktig historisk stoff som burde vært verifisert i langt større grad.

Nordmenn

I denne artikkelen sies det at det fantes ikke nordmenn svensker eller dansker i vikingtiden, men dette er feil. I Irland skilte man mellom nordmenn og dansker, og Olav Trygvason feks snakker omforskjellen mellom nordmenn og dansker. Dette er i følge Heimskringla.

"Da svarer kong Olav: Han kan nok synes han har god grunn til å møtes med oss, og av den flokken kan vi vente oss den skarpeste strid; de er nordmenn som vi er"

"Þá svaraði Ólafr konungr: Hann mun þykkjast eiga við oss skapligan fund, ok oss er ván snarpligrar orrostu af því liði; þeir eru Norðmenn sem vér erum"

http://heimskringla.no/wiki/Olav_Tryggvessons_saga

85.165.90.184 – Dette udaterte innlegget ble skrevet 22. mar 2013 kl. 15:15 (CET) (Husk å datere dine innlegg!)

Feil

Vikingene [viking]Ordbok, av norrønt víkingr, var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia.

"Nordboere (entall: nordboer; engelsk: Norseman/-men), ofte feilaktig synonymt med «viking», refererer til den gruppe mennesker som snakket språket norrønt, mellom 700- og 1000-tallet" Dan Koehl (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 04:44 (CET)

@Dan Koehl: Jeg er usikker på hvor du vil. Kan du klargjøre? --Mvh Erik d.y. 6. feb. 2016 kl. 12:41 (CET)

Artikeln säger att var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia., men detta är icke sant, de kallades Nordboere, och artikeln Nordboere säger specifikt: Nordboere, ofte feilaktig synonymt med «viking». Sedan har vi ju all modern kunska om de riktiga vikingarna som gör artikeln föråldrad och sridande att myten att ordet viking betyder något annat än pirat.

Vikings, as any pirate, could origin from anywhere: The first documented use of the word viking is made by Orosius, written in latin, and translated into old english. There is to read about Alexander the Great´s father, Philip II of Macedonia: Philippus vero post longam obsidionem, ut pecuniam quam obsidendo exhauserat, praedando repararet, piraticam adgressus est. translated into: ac he scipa gegaderade, and i vicingas wurdon. In this time the word pirat was not used in the english language, the latin piraticam was directly translated to vicingus.

Vikings, as any pirate, can not be labelled as tradesmen, (or any civil profession) because tradesmen doesnt perform piracy: Egil Skallagrimsson: Björn var farmaður mikill, var stundum í víking, en stundum í kaupferðum; Björn var hinn gervilegasti maður. (english: Björn was a great traveller; sometimes as viking, sometimes as tradesman.)

Vikings, as any pirate, can never be used as a label for someone who is not viking, like a scandinavian who defend his land against viking raids, or a king who chases away vikings from his land: Harald I of Norway At last, Harald was forced to make an expedition to the West, to clear the islands and the Scottish mainland of some Vikings who tried to hide there.. (the original text says in english translation:

King Harald heard that the vikings, who were in the West sea in winter, plundered far and wide in the middle part of Norway; and therefore every summer he made an expedition to search the isles and out-skerries (1) on the coast. Wheresoever the vikings heard of him they all took to flight, and most of them out into the open ocean. At last the king grew weary of this work, and therefore one summer he sailed with his fleet right out into the West sea. First he came to Hjaltland (Shetland), and he slew all the vikings who could not save themselves by flight. Then King Harald sailed southwards, to the Orkney Islands, and cleared them all of vikings. Thereafter he proceeded to the Sudreys (Hebrides), plundered there, and slew many vikings who formerly had had men-at-arms under them.

Dan Koehl (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 13:58 (CET)

Jeg tror ikke artikkelens første setning «var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia» betyr at «viking» var synonymt med «skandinav» eller at «viking» var den tids navn på befolkningen i Skandinavia. Setningen sier vel egentlig bare «viking» var navn på sjørøvere eller sjøfarende krigere fra et bestemt område av Europa. Artikkelens tredje setning sier klart hvordan ordet ble brukt på den tiden. --Mvh Erik d.y. 6. feb. 2016 kl. 14:07 (CET)

Men det fanns pirater i hela Europa och hela världen, det saknas egentlig indikation att ordet skulle vara kopplat till just pirater från Skandinavien och det saknas grund för att ordet skulle betyda männiksor i ammänhet, det har i primärkällor bara använts om pirater, och det kunde vara från vilket land som helst. Observera också att ingen viking deltog i handelsverksamhet, en nordbo som idkade handel gjorde det inte i form av att vara viking. En bagare kanske ibland kunde vara fåraherde, men det betyder inte att bagare brukade valla får. Bagare bakar, fårherdar vallar får. Dan Koehl (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 18:00 (CET)

Egil Skallagrimsson: Björn var farmaður mikill, var stundum í víking, en stundum í kaupferðum; Björn var hinn gervilegasti maður. (english: Björn was a great traveller; sometimes as viking, sometimes as tradesman.) Dan Koehl (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 02:49 (CEST)

Det er ikke vår jobb å komme frem til den "korrekte" betydningen av ordet viking. Dersom kildene sier ulike ting så bør dette fremgå av artikkelen. Vi bør også være forsiktige med å tolke historiske kilder, vi kan imidlerid gjengi hva kildene sier. For definisjon av viking er det best å holde seg til faghistoriske verk som definierer eksplisitt. --Mvh Erik d.y. 19. jun. 2016 kl. 03:03 (CEST).

Just nu definerar norska Wikipedia vikingar som ett folk:

Vikingene [viking]Ordbok, av norrønt víkingr, var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia.

Fast detta er fejl, vilket man kan läsa på sidan Nordboere:

Nordboere (entall: nordboer; engelsk: Norseman/-men), ofte feilaktig synonymt med «viking», refererer til den gruppe mennesker som snakket språket norrønt, mellom 700- og 1000-tallet.

Och det inte en, enda källa som omtalar vikingar som någon sorts (skandinaviskt) folkslag. Den först dokumenterade vikingen var Aleksander den stores far, Filip II av Makedonia (Orosius).

-Detta blir förvirrande, och inkonsekvent. Det er (kanske?) ikke vår jobb å komme frem til den "korrekte" betydningen av ordet viking, men det är heller Det er ikke vår jobb å sprida desinformation och förvirring?

Mvh, Dan Koehl (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 03:25 (CEST)

Selv om «alle vikinger var mennesker», betyr ikke det at «alle mennesker var vikinger». For å gjøre problemet mindre har jeg likevel erstattet ordet mennesker med sjøfarere i åpningssetningen. Jeg håper det kan redusere det mulige problemet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 08:52 (CEST)

Det tycker jag är ett bra steg i en bra riktning. Skall vi hålla oss till källorna, och inte vad folk tror, eller hittar på, eller spekulerar, så är viking tydligen en översättning av latinets piratae. En viking var alltså inte alls eksplisitt en skandinav, isländska källor nämner arabiska pirater som vikingar, och såväl Orosius, Beowulf, Adam av Bremen, och Saxo nämner vikingar som bara pirater, ingenting annat. Både Norge och Sverige hade ett kust sförsvar bestående av Ledung, och de var sjöfarar, men inga pirater alls. Däremot var det nordbor, och jag tycker det är dags att vi själva i Norden börjar använda detta KORREKTA ord. Nordbor är icke kontroversiellt, det har en fastställd difinition och betydelse, och det är till 99% nordbornas navigation, skeppsbyggnad, klädesval, kost, och livsföring folk avser när de pratar om vikingar. De få vikingarna nämnda i källor, vet vi i själva verket väldigt lite om, och bör därför vara restriktiva med vilken sorts information vi sprider på Wikipedia? Det kostar ingenting alls, att använda ordet nordbo, och utveckla den artikeln så den omfattar den kunskap vi har om nordbor., istället för att fylla artikeln viking med en massa romanticism i artikeln viking, som inte är sant. Dan Koehl (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 11:10 (CEST)

Citat: ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover er ju feil: ::Egil Skallagrimsson: Björn var farmaður mikill, var stundum í víking, en stundum í kaupferðum; Björn var hinn gervilegasti maður. (english: Björn was a great traveller; sometimes as viking, sometimes as tradesman.) Dan Koehl (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 02:49 (CEST) venligst, Dan Koehl (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 03:04 (CET)

@Dan Koehl: Avsnittet Viking#Etymologi har jeg utvidet og er ganske utførlig på dette punktet. Ordets opphav er ikke entydig fastlagt i forskningen, og bruken av ordet kan ha variert på den tiden og har trolig endret seg fra vikingtiden til moderne tid. Sitatet fra Egil Skallagrimsson er interessant, men bør helst settes i kontekst via faghistoriske kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2018 kl. 15:44 (CET)

OK, @Erik den yngre:, men vilka faghistoriske kilder stötter ekspedisjoner og handelsvirksomhet? Dan Koehl (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 17:40 (CET)

Hødnebø blant annet.--Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2018 kl. 19:17 (CET)

Litt av utfordringen er trolig at vår tids bruk av ordet viking ikke nødvendigvis sammenfaller helt med den tids bruk av betegnelsen. Når vår tids historieverk skriver at vikingene drev «handel og plyndring», er det kanskje med utgangspunkt i hvem vi med dagens perspektiv regner som vikinger. Når det i Egils saga står at Bjørn noen ganger var viking, noen ganger handelsmann, kan det være at man i den tiden brukte ordet «viking» i en snevrere betydning. Artikkelen nevner da også at «viking» kan ha fått en videre betydning da ordet ble popularisert i nasjonalromantikken på 1800-tallet. Dette er ikke et problem vi kan løse gjennom diskusjon, vi kan ikke diskutere oss frem til den egentlige sannhet om viking, derimot kan vi gjengi kildene så godt som mulig slik ordets bruk og betydning kommer godt frem. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2018 kl. 19:37 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 6 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Viking. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20050225130130/http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4045493.html til http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4045493.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060515082311/http://www.digitalnorseman.com/vships/shpintro.html til http://www.digitalnorseman.com/vships/shpintro.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060927070604/http://www.lofotr.no/index.htm til http://www.lofotr.no/index.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060620182118/http://www.ribesvikinger.dk/html/frames.html til http://www.ribesvikinger.dk/html/frames.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060620182118/http://www.ribesvikinger.dk/html/frames.html til http://www.ribesvikinger.dk/html/frames.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20050330045351/http://www.moesmus.dk/my.php?page=121&language=0 til http://www.moesmus.dk/my.php?page=121&language=0

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. aug. 2017 kl. 10:19 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Viking. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060615012738/http://www.khm.uio.no/info/vskip_huset/index.php til http://www.khm.uio.no/info/vskip_huset/index.php

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. sep. 2017 kl. 18:41 (CEST)

Begrepet viking opp til revisjon.

Den danske, pensjonerte middelalderforskeren John H. Lind har tatt et oppgjør med myten og begrepet rundt viking, der myten oppsto i Skandinavia under nasjonalromantikken.

http://www.academia.edu/34256970/John_H_Lind_Populismens_triumf_Vikingerne_en_nationalromantisk_fiktion_The_Triumph_of_Populism_the_Vikings_a_National_Romantic_Fiction_Ark%C3%A6ologisk_Forum._No_36_2017_11-15 — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Buskerudalge (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Dette er allerede nevnt under etymologi. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2017 kl. 19:24 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Viking. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20130608110943/http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sigurdsson.html til http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/sigurdsson.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. jan. 2018 kl. 03:22 (CET)

Fjernet stoff uten belegg

«I dag brukes gjerne «viking» som en hedersbetegnelse om mennesker som er barske og sterke, gjerne idrettsfolk. For eksempel «Bjørn Dæhlie er en ordentlig viking.».» --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2018 kl. 19:58 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Viking. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170924184434/http://www.hf.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/arkiv/dok-disp/d-navn/haavardsholm.html til http://www.hf.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/arkiv/dok-disp/d-navn/haavardsholm.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20041211224330/http://www.straightdope.com/mailbag/mhornedhelmet.html til http://www.straightdope.com/mailbag/mhornedhelmet.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. jan. 2022 kl. 04:22 (CET)

Historisk virkning

Hei, forfattere som T. Titlestad gjør mye ut av hvilket preg vikingtiden satte på 'verden', gjerne primært på UK, som da bar denne arven ut over hele verden; slikt som innføringen av juryvesenet o.l., dype demokratiske røtter og ymist anna. I den grad det er tilfelle, ville det kanskje vært opplysende å legge inn dette som eget avsnitt; noe i retning av det engelske "Legacy". T 84.208.65.62 4. jan. 2024 kl. 16:17 (CET)

Hei, et par EN kilder som kan innarbeids (?). T

(https://www.worldhistory.org/Vikings/)

The Vikings influenced the culture of every nation they came in contact with and in every conceivable way from architecture to language, infrastructure to poetry and place names, military reforms to food and clothing, and certainly in the areas of warfare and shipbuilding.

https://www.bbc.com/news/uk-scotland-46194699

The Viking system of law contains elements which mirror the ethical codes of many cultures, along with a framework of ownership.

Mr Cooper* explained: "They are still some of the laws we use to this day; don't kill, don't steal. A lot of it related to property and respecting property."

Mr Cooper said: "The Viking system was almost like our current system still works. There was a local Thing, which was a local council. Then there was like, for example, a Shetland-wide Thing. Local Things would send representatives to that. Ultimately there was the King and court in Norway."

In ways, this structure filtered through into egalitarian aspects of Viking society. Mr Cooper said: "Women had rights in Viking times that they lost and didn't regain for 10 centuries. They could own land, they could inherit land, and they could speak at the Things. "They were a fair-minded race. Despite their reputation. they had rules to live by.

(/*Davy Cooper of the Shetland Amenity Trust, my addition/)

https://historymedieval.com/legacy-of-the-viking-age-shaping-europe/

Scholars have proposed different end dates for the Viking Age, with most agreeing that it ended in the 11th century. The conversion of Iceland to Christianity in 1000, the death of Harthacnut, the Danish King of England in 1042, and the Battle of Largs in 1263 are some of the events used to mark the end of the Viking Age. However, a "long Viking Age" may have extended into the 15th century, as the Western Isles, the Isle of Man, Orkney, and Shetland remained under Scandinavian authority until the 13th and 15th centuries.

Despite several attempts by Scandinavian kings to regain control of England, the last of which took place in 1086, Viking presence declined in England. The last major Viking raid was led by Eystein II of Norway in 1152.

Between 790 and 800, the first Viking raids began along the coasts of western France, primarily during the summer. The Vikings took advantage of the disputes in the royal family after the death of Louis the Pious to establish their first colony in Gascony. The raids in 841 caused significant damage to Rouen and Jumièges, with the Vikings targeting the treasures stored at monasteries. In 845, an expedition reached Paris, and the presence of Carolingian deniers in Mullaghboden, County Limerick in 1871 suggests they were likely booty from the raids.

Economic Impact

The Vikings also played a role in the development of a monetary system, as their trading activities required the use of coins and other forms of currency. The Vikings introduced the use of silver coins, which facilitated the exchange of goods and services, making trade more efficient. This led to the widespread adoption of coins as a means of payment, which was crucial for the growth of Europe’s economy.

Another impact of the Vikings on Europe’s economy was the expansion of trade centers. The Vikings established trade centers in cities like Dublin, York, and Paris, which became thriving centers of trade and commerce. These trade centers attracted merchants and traders from all over Europe, who brought with them a wealth of goods and ideas. The establishment of these trade centers allowed for the exchange of goods and services on a large scale, and this greatly contributed to the growth of the European economy.

84.208.65.62 26. jan. 2024 kl. 19:28 (CET)

Språkvask

Hei, kjørte litt fornorsking på artikkelen frem til avsnittet om kilder. En enkelt stor endring er at tekst om myter rundt horn på hjelmen er tatt ut av "Vikingene utrustning" og satt inn i avsnittet om horn på hjelmen under det av sluttende avsnittet om "Myter". Hvis det er for radikalt, kanskje det holder med en intern henvisning fra Utrustning til Myter. T 84.208.65.62 4. jan. 2024 kl. 17:48 (CET)

Flere hundre år

Hei, er det slik at sagalitteraturen alltid må omtales som nedskrevet flere hundre år senere? Den formuleringen antyder en diskontinuitet i overleveringen som styrker teorien om at sagalitteraturen er en upålitelig kilde. Ser man på fx. Heimskringla fremgår det at denne ikke er tatt ut av lufta 'flere hundre år senere', men bygger på sagaer skrevet en eller to generasjoner etter begivenhetene, jfr. Olavssagaene; dette er dermed 'metahistorisk kompilasjon' mer enn 'Barbarian Fiction'. Og Snorre selv sier i sin fortale at han holder kvadene for sikrere kilder enn sagaene, det får ha jo ikke noe credit for. Videre ser man i høy grad - om ikke helt - bort fra teorier om muntlig overlevering (Ong et al.). Det er delte meninger om påliteligheten av sagaene som kildemateriale, det sysn jeg kan komme tydeligere frem. T 84.208.65.62 4. jan. 2024 kl. 17:56 (CET)