Diskusjon:Venstreekstremisme

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jeg lurer på om ordet venstreekstremisme ikke er ganske ladet? Det er sannsynlighvis ganske få av gruppene som er lista som vil være enige i å bli plassert her. Jeg lurer på om det går ann å operere med reint politiske kategorier av typen "den revolusjonære venstresida", eller eventuellt "militant venstre", hvis det har sammenheng med voldsbruk? "Ytre venstre" ville vel også være en litt mer nøytral kategori, men den er ikke så veldig spesifikk den heller. Det er jo litt vanskelig når det gjelder politiske skjellsord, for det bør jo også stå hva de betyr, men det blir kanskje litt værre når de blir kategorier? "Blitz" er forøvrig lenka hit.

Sosialistisk Ungdoms avis Rødt Press er til og med linket hit... Erkebiskop
Venstreekstremisme er den etablerte betegnelsen for den typen organisasjoner som er omtalt i artikkelen og som den er ment å dekke (RAF, De røde brigader osv.). Den revolusjonære venstresiden eller militant venstre ville passe dårlig. Heller to artikler. Blitz og RAF er ikke akkurat det samme. Wolfram 5. jan 2006 kl.20:39 (UTC)
Jeg er jo en kjent venstreekstremist, iflg Noen. Og jeg hadde den tvilsomme gleden å geleide representanter fra tysk RAF(formelt deres humanitære hjelpeorganisasjon) rundt i Oslo tidlig på 80-tallet, da de kom hit for å skaffe kontakter.
Nå mente vi at de var en røtin gjeng av reaksjonære iddjoter, som bare sparka bein på virkelig revolusjonært arbeid. Dessuten missenkte vi dem for å være i seng med sovjets hemmelige tjenester (som vi heller ikke elska) - noe som jo seinere er bekrefta.
Så jeg leide dem rundt i områder der jeg var HELT sikker på at de ikke kunne treffe noen snille, naive norske raddiser. Vi trava bl,a, flere timer rundt på festningsområdet, husker jeg, og snakka om uvesentligheter. Og siden har ingen sett dem - i Norge.
Jeg hadde gleden av å fortelle denne historia for POTs julemøte, (I apellsalen, 8 etasje i politihuset på Grønland, Oslo) der jeg var invitert JuleTaler på bynelsen av 90-tallet en gang. Gutta GAPTE.
Jeg sa åsså til dem at sånne revolusjonære som vårsj hadde vært et av de viktigste hindrene for at vi IKKE fikk terrorisme i Norge. (Den eneste terroristen som blei arresert, var jo hverken fra AKP, RU, anarkistene eller Blitz, men fra SV!) Og at ville de skape terrorister i norge, skulle de bare fortsette å arrestere Lillevolden hver gang han pissa bak et tre i slåttsparken, og sende politihunder inn som beit Erling Folkvord i beinet på direkten da han satt på Gjestgiveriet i intervju med østlandssendinga, sånt som Oslos poltimester Lille Ville Willy, dreiv med.
Etterpå sa Overvåkningssjefen at han ikke kunne kommenetere andre sjefer i politiet. Bortsett fra det var han HELT ENIG MED TØGRIM.
Ikke akkurat det samme, nei ...
:-)= tøgrim 2006-01-07

Laber standard[rediger kilde]

Denne artikkelen er svært tendensiøs og dårlig. Problemer: 1. Definisjonen av venstreekstremisme er altfor vid, alle organisasjoner til venstre for dagens SV omfattes nærmest. 2. Baserer seg på en helt ufullstendig forståelse av f. eks NKPs tankegods. 3. Skiller således ikke mellom radikale terroristgrupper (av typen RAF) og organisasjoner som har et programfestet ønske om å bevare demokratiet som statsform, respektere demokratiske valg (som NKP). Enten må artikkelen forbedres kraftig, eller slettes.Ostheboss 16. mar 2010 kl. 21:55 (CET)

Har endret artikkelen, men gitt få referanser. Det er noe som må gjøres, men artikkelen er etter min mening langt mer seriøs nå enn tidligere. Ostheboss 16. mar 2010 kl. 22:41 (CET)
Foreløpig avventende til sluttresultatet, men det er bra du tok fatt i dette. Referanser er nok uunngåelig her, vi må vise til definisjoner og frokalringer gitt i seriøse faglige kilder. Ellers kan dette lett bli en artikkel hvor alle rette og tilføyer/trekker ifra, alt etter hva de selv forbinder med begrepet. Mvh MHaugen 16. mar 2010 kl. 22:45 (CET)

Fjernet OR-tekst[rediger kilde]

«Det.er et samlebegrep for flere former for politisk ekstremisme som ansees å befinne seg på ytterkanten av venstresiden på den politiske venstre-høyre-aksen. Ekstremisme defineres som politiske bevegelser eller ideologier utenfor det demokratiske spekteret ved et mål om å avskaffe det konstitusjonelle demokratiet, til forskjell fra radikale bevegelser som beskrives som mer moderate og arbeider innenfor det etablerte demokratiske systemet. Venstreekstremismen er kjennetegnet ved ytterliggående Globalisme (til dels i kombinasjon med imperialisme); avvisning av inividuelle rettigheter og noen former for frihet; ønske om en autoritær eller totalitær stat; rasistiske og fremmedfiendtlig ideologi (herunder antisemittisme); forestilling om at det opprinnelige samfunn og kultur er truet av fremmede elementer; en overbevisning om at folkeslag er grunnleggende ulike der noen står naturlig over andre (China kan i denne sammenhengen sees på som ett eksempel). Venstreradikale er kritiske til det demokratiske systemet, men holder seg innenfor demokratiets spilleregler. Venstreekstreme kan også bruke vold og terrorisme for å oppnå sine mål for eksempel på de kommunistiske og maoistiske regimene fra mellomkrigstiden og frem til i dag.

Betydningen og bruken av liknende begreper har variert gjennom historien, i forskjellige språk og mellom enkeltpersoner, basert på egne politiske oppfatninger.»

«Tradisjonelt omfatter venstreekstremisme ytterliggående globalistiske og diktatoriske bevegelser, ulike terrorgrupper, tilhengere av multikulturisme og andre overnasjonale idealer. Venstreekstremister støtter ofte multikultur, ettersom dette gir en bedre kontroll på massene gjennom "splitt og hersk" politikk og omfatter vanligvis også autoritarianisme, og fiendtlig mot én eller flere religioner, for eksempel i form av klerikalfascisme, antisemittisme, men en tydelig forkjærlighet for islam. Også ekstrem islamisme eller jihadisme regnes av noen som venstreekstrem. Stempling og sykeliggjøring av meningsmotstandere som rasister og med "diagnoser" som islamofobi, fremmedfrykt og lignende, kjennetegner også venstreekstremismen ståsted.»

Noen av disse punktene kan være relevante og riktig, men da trengs gode faglige kilder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 21:36 (CEST)[svar]