Diskusjon:Trolldom

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artikkelen inneholder en del upresisheter og/eller gjengivelse av diskutable påstander som henger igjen fra 1960/70-tallets hekseforskning.

Det er vanlig å skille mellom trolldomsprosesser før renessansen, og etter. Dette har sammenheng med det juridiske og teologiske magibegrepet, som ble forandret i løpet av senmiddelalderen. Den norske saken fra 1300-tallet regnes normalt ikke som en «hekseprosess».

Den juridisk betegnelsen på «hekser» i Norge var «trollfolk» (altså kjønnsnøytralt). Dette gjaldt så lenge bestemmelser om trolldom fantes i loven; d.v.s. til et godt stykke inn på 1800-tallet. Formodentlig en god del lenger blant «folk flest». Betegnelsen «heks» er litterær.

Andelen av kvinnelige trolldomsdømte i Norge er snarere 75 enn 85% (tallene er uansett basert på kvalifisert gjetning, siden kildene er ufullstendige). Dette tallet tilsvarer det (antatte) europeiske gjennomsnittet (utenfor Norden er kildene enda mer ufullstendige). Men forholdene er svært forskjellige, avhengig av tid og sted. I enkelte tilfeller er faktisk mannsandelen nærmere 100% (eks Island, deler av Frankrike, deler av Baltikum). Enkelte forskere har nedtonet den mannsandelen kildene faktisk viser, utfra ideen om at hekseri ble betraktet som en kvinnelig virksomhet. Denne ideen er basert på bøker som Heksehammeren, og altså ikke på det man reelt vet om rettssaker og lovbestemmelser.

Heksehammeren har spilt en stor rolle i 1900-tallets hekseforskning. Det er ingen reell grunn til å tro at den spilte en like stor rolle i virkelighetens hekseprosesser. Heksene ble tiltalt og dømt etter de enkelte lands lover og rettspraksis (som kunne være mer eller mindre påvirket av internasjonal teologi); dommerne var sjelden høylærde menn, og kjente antagelig sjelden til slik litteratur.

Det ser ut til at du har mye kunnskap om dette emnet, så det hadde vært kjempefint om du kunne ta deg tid til å rette opp upresishetene i Trolldomsartikkelen :-) Elisabethd 11. feb 2006 kl.12:08 (UTC)

OK

Vær nøye med å påføre referanser om du endrer på bakgrunn av feil og ufullstendige opplysninger. Hvis det finnes flere tolkinger eller hvis referansematrialet divergerer så angi også dette. — Jeblad 12. feb 2006 kl.07:51 (UTC)

Innenfor et dynamisk fag som kulturhistorie er det umulig å unngå tolkninger som ikke bestrides av andre forskere. Jeg har lagt vekt på kilder som avviser tidligere forskeres bastante påstander, og ser egentlig ingen grunn til å trekke frem gamle patentforklaringer som alternativ til nyere, mer åpen forståelse. Artikkelen har en litteraturliste som gir leserene mulighet til selv å vurdere ulike tilnærmingsmåter. I det store og hele tror jeg at en rigid håndhevelse av Wikipedias «objektivitetskrav» er umulig innenfor de mer oppdaterte delene av humaniora og kulturfag. Det er idealer som er uløselig knyttet til eldre typer av (naturvitenskaps-basert) vitenskapsteori. T.B.Hansen

Om et tema er omstridt, kan man komme med flere synspunkter i artikkelen. F.eks «...noen forskere mener... men andre sier at...» eller «...tradisjonelt har forskere ment at.... men nyere forskning viser...» eller «...en skoleretning sier at... mens andre mener...» osv. Dette kan spesielt være viktig å få med i artikler der gamle tolkninger er den «vanlige» oppfatningen til folk flest. Det burde da la seg gjøre? Elisabethd 26. feb 2006 kl.16:42 (UTC)
Problemet er vel at alt er «omstridt» fra en eller annen side sett... Den beste løsningen er kanskje å lage et eget oppslag (som undertittel i artikkelen om hekseprosesser, eller som eget søkeord) om «hekseforskning». Dette er i seg selv interessant nok: Mellomkrigstidens teorier om at det virkelig fantes en internasjonal «heksebevegelse», og videreføringen av disse idéene til moderne «heksereligioner»; marxistiske og feministiske konspirasjonsteorier om hekseforfølgelse som «krig mot kvinner» eller mot «folket»; postulater om milioner av drepte – og ikke minst mylderet av «rasjonelle», positivistiske «forklaringer» på forskjellige fenomener. Og så nåtidens mer nøkterne forskning, som oppfatter kildene mer som ytringer i en datidig «kulturdebatt», enn som sannhetsvitner om de reelle hendelsene. T.B.Hansen

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Trolldom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 18:12 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Trolldom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. jan. 2024 kl. 02:46 (CET)[svar]