Diskusjon:Treschow

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jeg har forsøkt å skrive mer nøytralt og sakelig om slektens opprinnelse, forholdet til den tyske slekten, adlingen og våpen. Uttrykket "lavadel" er lite brukt og lite relevant for dansk-norske forhold på 1800-tallet.Hans C 29. aug 2007 kl. 10:56 (CEST)

Følgende er hentet fra artikkelens del om slektsvåpen, men er nok mer egnet som diskusjons- og kommentarstoff:
Uttrykket «differensiering» brukes vanligvis i sammenhenger der f.eks. grener av en slekt differensierer et våpen. Det er mange eksempler på at personer har tatt i bruk våpenskjold fra slekter med lignende navn i inn- og utland, men uten noen slektsforbindelse; f.eks. i de norske slektene Blehr, Daae, Flood og Aall. Det er diskutabelt om de tilfeller der personene gjør endringer i det våpenet de har tatt, også bør kalles differensiering. I England og Skottland er det idag vanlig at heroldsmyndighetene tildeler nye våpenskjold med differensiering av gamle våpen, uten at det er påvist noe slektsskap.Hans C 25. mar 2009 kl. 10:16 (CET)

Det er vanskelig å se at Treschow kan kalles noe annet enn en forvanskning. Forvanskning er et etablert begrep i navnegranskning som passer godt i dette tilfellet. Med naturlig språkutvikling ville Træskomager aldri kunne bli til "Treschow" hverken på dansk eller norsk i det aktuelle tidsrommet. Det er åpenbart at navnet er tatt for å gi inntrykk av å tilhøre en adelsslekt (Tresckow), kanskje skjule/tilsløre slektens enkle herkomst. Denne praksisen er godt kjent og kalles navnesvindel. Selv i dag ser man slik praksis, en aktuell sak er jo slektsnavnet Anckarstierna, som både en danske og en svenske begynte å bruke på 80/90-tallet. Navnesvindel i kombinasjon med å ta andre eller utdøde slekters våpen, slik som med tilfellene Treschow og Anckarstierna, er noe litt annet enn bare inspirasjon/kopiering av våpen alene. Sotrian 25. mar 2009 kl. 11:00 (CET)

Det er også tvilsomt om en gård bygget for drøyt hundre år siden bør kalles "herregård". Dette begrepet reserveres vanligvis for store gårder som ihvertfall på et tidspunkt har vært bebodd av en adelsmann (herremann). Og Treschow ble bare regnet som adelig i Norge i 9 år, 1812-1821, og var ikke det på det tidspunktet denne nyere gården ble bygget. Sotrian 25. mar 2009 kl. 11:18 (CET)

Den språkbruken som beskrives ovenfor er nokså søkt og fremmed for meg. Treschow var ikke alene om å gjøre om på navnet sitt til fremmed klang, og skal vi gi kritiske kommentarer til alle slektsnavn av den typen, blir det ikke mange vi kan la i fred. Her har vi både omgjøringer av mange norske gårdsnavn og av yrkesbetegnelser. Kan du ikke heller ta opp en egen artikkel om ditt begrep forvanskning av navn ? Og dersom du vil reservere ordet "herregård" bare til de gamle adelsmenns gårder, tror jeg du er i utakt med vanlig språkbruk. Den slottlignende bebyggelsen på eiendommen gir jo et nokså annet inntrykk enn de fleste norske store gårder/våningshus. Hans C 25. mar 2009 kl. 18:03 (CET)
Jeg har forresten ikke sett eller hørt noe om at Treschow skulle ha forfalsket og produsert noen uriktige stamtavler med påstand om slektsforbindelser til den tyske slekten. Her skiller Treschow seg fra mange andre slekter med slike falske/fiktive stamtavler, både på 1700-tallet og senere. Treschow kan derfor ikke settes i klasse med påstandene til Anckarstierna, og heller ikke til de luftige påstandene om adelig slektsskap til noen av medlemmene i de norske slektene Anker, Daae, von Munthe af Morgenstierne, Paus og flere andre. Hans C 25. mar 2009 kl. 18:12 (CET)