Diskusjon:Stormannsmøtet på Eidsvoll
Folkesuverenitet eller?[rediger kilde]
I dagens utgave av Dagbladet er det en artikkel, «Misforstått om 1814» av Ola Mestad hvor han skriver om grunnlaget for avgjørelsen om innkalling av riksforsamlingen. Den har muligens noen punkter som kan være aktuelle for artikkelen og det står blant annet dette:
«Ingen Rousseausk folkesuverenitet finst i kjeldene som gjeld Eidsvollsmøtet. Alt som blei sagt og gjort var i tråd med statsretten frå eineveldet.» Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2014 kl. 15:06 (CET)
- Jeg har lest det, og er vel litt betenkt. Forskjellen mellom det han h\kaller embedsmannstatens statsrett, og på den andre side folkesuverenitetstanken, fremstår ikke helt klokkeklart for meg. Og han tar feil i at ingen andre har sett skillet - Francis Sejersted har i sin 1814-artikkel på SNL vist til at det nettopp var Schlegel de norske juristene hadde studert i København. Vi har fått med dette nye synet både i våre artikler om Kieltraktaten og her i denne artikkelen. Og vi viser eksplisitt til at Sejersted peker på Schlegel, mens Mykland peker på Rosseau - så her er vi fullt på høyde med Ola Mestad. Det er jo dette som er vår styrke - at vi trekker fram flere syn - også i denne artikkelen! Men - det skal bli spennende å få Historisk tidsskrift. Jeg er abonnent, så jeg skal gå grundig gjennom det... Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 02:56 (CET)
- Den er god, da er du oppmerksom på det, jeg har ikke noe å tilføre, synes bare saken var interessant. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 14:41 (CET)
- Jeg er redd for at det er Sejersted som har lest Mestad og ikke omvendt: [[1]]. Sejersted er ikke en av bidragsyterne i boka til Mestad [[2]]. Mykland har nok på dette punktet gått ut på dato, han blir først relevant når han har forholdt seg til forskningen til Mestad m.fl. Det Mestad i sin kronikk henviser til er en del av Universitetet i Oslo sin grunnlovsforskning i forbindelse med jubiléet [[3]] selv om bøkene kom i 2013. Institutt for offentlig rett ved UiO har såvidt jeg kan se satset ganske tungt og den kronikken Ulf Larsen viser frem er siste nyhet i en serie: [[4]] og dette bør nok ikke Sejersted få æren for, eller? Jeg hadde også ønsket med at vi mistet «L. M. B. Aubert, Norges folkeretslige Stilling, side 92 ff.» som kilde fordi denne kom i 1897. En av bidragsyterne til Mestads bok er Dag Michalsen som nok går utenpå Sejersted i denne sammenhengen siden Michalsen har skrevet lærebøkene i statsrettsteori/rettstenking/rettsfilosofi. Både boka Norsk rettstenkning etter 1800 (ISBN 9788253035970) og Rett. En internasjonal historie (ISBN 9788253034539) er i denne sammenhengen viktige. Den siste er særlig viktig for å få grep om alle naturrettene (fra Aristoteles til Nürnbergdomstolens rettsprinsipper). Den første tar for seg blant annet Alin-skolen og debatten som gikk før 1905 og som Vedung skrev om på 60- og 70-tallet. Michalsen skriver også en hel del om Aubert. Men den nye boka til Mestad er nok en viktig kilde til å belyse både hvilke statsrettsteorier og betydningen av statsrettsteoriene i 1814 som absolutt bør med. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har bøkene (ikke Mestad enda) og har Holbergs Naturrett, men ikke tid til å lese dette skikkelig på ganske lenge. ツツ Dyveldi ☯ 22. feb. 2014 kl. 14:39 (CET)
- Her er det bare å tilføye til artikkelen om du har noe nytt kildemateriale å bringe inn. Når det gjelder Mestad vs Sejersted, så er det fullt mulig at det er Sejersted som har fått lese Mestads manuskript (eller hørt hans innlegg) før publiseringen. Men det er faktisk slik at Sejersted ser ut til å ha skrevet om Schlegel ikke bare før Mestads artikler og bøker kom(mer) ut, men også før Mestad skrev sine kronikker for Stortinget. Og alle de andre Schlegel-artiklene som ligger i din lenke, er også skrevet først i 2013 som er samme året hvor Sejersted omtaler dette i sin fyldige SNL-artikkel. Så om vi skal etablere med sikkerhet hvem som er inspirert av hvem, må vi vel enten spørre aktørene eller vente til vi får se fotnoteverket til Mestad. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 22:16 (CET)
- Jeg er redd for at det er Sejersted som har lest Mestad og ikke omvendt: [[1]]. Sejersted er ikke en av bidragsyterne i boka til Mestad [[2]]. Mykland har nok på dette punktet gått ut på dato, han blir først relevant når han har forholdt seg til forskningen til Mestad m.fl. Det Mestad i sin kronikk henviser til er en del av Universitetet i Oslo sin grunnlovsforskning i forbindelse med jubiléet [[3]] selv om bøkene kom i 2013. Institutt for offentlig rett ved UiO har såvidt jeg kan se satset ganske tungt og den kronikken Ulf Larsen viser frem er siste nyhet i en serie: [[4]] og dette bør nok ikke Sejersted få æren for, eller? Jeg hadde også ønsket med at vi mistet «L. M. B. Aubert, Norges folkeretslige Stilling, side 92 ff.» som kilde fordi denne kom i 1897. En av bidragsyterne til Mestads bok er Dag Michalsen som nok går utenpå Sejersted i denne sammenhengen siden Michalsen har skrevet lærebøkene i statsrettsteori/rettstenking/rettsfilosofi. Både boka Norsk rettstenkning etter 1800 (ISBN 9788253035970) og Rett. En internasjonal historie (ISBN 9788253034539) er i denne sammenhengen viktige. Den siste er særlig viktig for å få grep om alle naturrettene (fra Aristoteles til Nürnbergdomstolens rettsprinsipper). Den første tar for seg blant annet Alin-skolen og debatten som gikk før 1905 og som Vedung skrev om på 60- og 70-tallet. Michalsen skriver også en hel del om Aubert. Men den nye boka til Mestad er nok en viktig kilde til å belyse både hvilke statsrettsteorier og betydningen av statsrettsteoriene i 1814 som absolutt bør med. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har bøkene (ikke Mestad enda) og har Holbergs Naturrett, men ikke tid til å lese dette skikkelig på ganske lenge. ツツ Dyveldi ☯ 22. feb. 2014 kl. 14:39 (CET)
- Den er god, da er du oppmerksom på det, jeg har ikke noe å tilføre, synes bare saken var interessant. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 14:41 (CET)
- For det første så skriver Sejersted i artikkelen i snl.no som er kilde til dette: «Som påvist av professor dr. juris Ola Mestad var det folkesuverenitetsbegrep som var dominerende blant mange jurister på Eidsvoll et annet og eldre begrep.» Han er altså tydelig på at dette ikke kommer fra ham og at han bygger på Mestad. Når vi bruker kilder bør vi kreditere den riktige kilden og ikke skrive at «Historikeren Francis Sejersted viser til at juristene ved Notabelmøtet ...» det dreier seg rett og slett om å ære den som æres bør og jeg er ganske sikker på at dette er Sejersted enig med meg i, han er en meget høyt respektert historiker og jeg tviler på at han setter pris på å bli kreditert i denne sammenhengen. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. aug. 2014 kl. 14:30 (CEST)
Endret eksterne lenker[rediger kilde]
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stormannsmøtet på Eidsvoll. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20140220074951/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg til http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2017 kl. 04:22 (CEST)
Endret eksterne lenker[rediger kilde]
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stormannsmøtet på Eidsvoll. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20120302003343/http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=1&h=1 til http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=1&h=1
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. sep. 2017 kl. 07:04 (CEST)
Endret eksterne lenker[rediger kilde]
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stormannsmøtet på Eidsvoll. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
- La til arkivet https://web.archive.org/web/20140223084309/http://cts.lub.lu.se/ojs/index.php/scandia/article/view/1386 til http://cts.lub.lu.se/ojs/index.php/scandia/article/view/1386
Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jan. 2018 kl. 12:58 (CET)