Diskusjon:Stavkirke

Stavkirke er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på. Artikkelen har også vært kandidat en gang tidligere.

Stavkirke har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 52, 2014.

Kommentarer fra 2005

I siste variant av artikkelen er det introdusert en serie begreper som ikke er forklart, og som er uforståelige for alle andre enn de som sitter med en utdypende fagbok om stavkirker. Dette er ikke poenget med Wikipedia. Enten må antall håndverksuttrykk begrenses eller de må forklares.

Bare det å forklare de vanligste begrepene på arkitektoniske elementer i en kirke er en omfattende jobb. Det er derfor kanskje lurt å begrense seg til de faguttrykk som en kan forklare, eventuelt de som en kan laste opp tegninger av eller diagrammer som forklarer betydningen av. Det er også noen steder fjernet forklaringer på bygningsdetaljer, det gjør det vanskelig å forstå hvordan konstruksjonen henger sammen uten å ha tegninger å støtte seg på.

Hvis begreper er etablert i faglitteraturen, slik som den vedlagte tegning, så bør disse begrepene brukes. Det kan i en del tilfeller finnes lokale navn og begreper på bygningsdetaljer men da bør disse i høyden refereres. Kun om en kan dokumentere at begreper fra faglitteraturen er feil bør disse fravikes.

Videre blir det introdusert påstander som er uten referanser. Disse må dokumenteres. Blant annet Hopperstad stavkirke har dendrokronologiske dateringer tilbake til før 1100. Hvis påstanden om at det ikke finnes rester av kirker før denne tiden skal være riktig betyr det at disse funnene er feil. Da må påstandene dokumenteres.

— Jeblad 29. okt 2005 kl.12:31 (UTC)

Det blir nå lagt inn en liste av tapte stavkirker. Denne lista er veldig lang, og består av tett oppunder 1000 kjente stavkirker i Norge. Den kan derfor ikke ligge i hovedartikkelen selv om en føler at det er viktig og at en har "sin" stavkirke på den lista. På engelsk WP lagde jeg en egen artikkel på noen av de jeg kjenner til (en:List of archaeological sites and dismantled stave churches) men dette er barte en ganske liten del av de som er kjent. — Jeblad 1. nov 2005 kl.22:03 (UTC)

Enig, det nytter ikke å ha dette i hovedartikkelen. Det som kan stå der er et avsnitt om hvorfor det er så mange tapte stavkirker, spesielt i forhold til de mange som ble revet på et nokså sent tidspunkt. En Liste over tapte stavkirker er et bedre sted for listen. Cnyborg 1. nov 2005 kl.22:51 (UTC)

Hovteorien

Drar vi ikke argumentasjonen mot hovteorien litt vel langt ved å vise til Moseloven? Jeg synes det er tilstrekkelig å vise til forskere som avviser at hovene overhodet var bygninger, eller mener at slike ihvertfall ikke er påvist. Jeg minner også om at det gikk noen tusen år fra moseloven ble skrevet til de første kirker ble reist i Norge, og at kulturforskjellene var enorme. I mellomtiden besluttet de første kristne at mange påbud i moseloven ikke skulle følges. Og kirkehistorien er full av eksempler på at andre religioners byggverk er omgjort til kirker. Hva med Pantheon og flere andre tidligere hedenske templer i Roma? Bygningene på Akropolis? Moskeen i Córdoba? Listen kan gjøres lang.

Nokså sikkert er det vel at de første kristne i Norge ikke hadde problemer med å bygge kirker på eller ved steder for hedensk kultus. Norderhov? Hof på Toten? Osv.

Av grunner som ovenfor anført synes jeg at det følgende burde tas ut:

Allerede i Moseloven beskrives dette

3. Mos 26,1 Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise gudebilder eller steinstøtter og ikke sette billedsteiner i deres land og tilbe dem. For jeg er Herren deres Gud. (Moseloven) Ser en på eksempler på resultater av dette synet på andre religioner så har en

2. Kong 23,14 Josjia knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene. Stedet der de hadde stått, fylte han med menneskeben. (Om Kong Josjia) 2. Krøn 14,3 Han fikk bort altrene for fremmede guder og offerhaugene, brøt i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene. (Om Kong Asa i Juda)

Roede 10. des 2005 kl.17:15 (UTC)

Det ble skrevet slik for en del mener at stavkirker er gamle hedenske gudetempler. Hvis en fjerner referansene bør de erstattes med referanser til konkrete forskningsresultater som er tilgjengelig på web.

Stedsnavn med hov, eller varianter av hov, kan ikke uten videre brukes som argument når det kommer til bruken av eller forhistorien til kirker. Stedsnavn har en lagt større treghet i å bli endret, om en overhodet har gode eksempler på dette.

Derimot florerer det av eksempler på at det finnes lokaliteter som er antatt å være hov nær ved kirker. Dette har nok mer med at sentrale lokaliteter i en bygd fordrer at offentlige bygninger er i nærheten av hverandre.

Jeg er veldig for å få hele seksjonen om stavkirker som tidligere hov formulert på en annen måte, men dette må formuleres relativt klart og forståelig. Jeg vet at hovteorien avvises, du vet at den avvises, stort sett alle med interesse for temaet vet (og mener) at kirker som tidligere hov er tull. Problemet er at spesielt blant en del turister er teorien populær, kanskje fordi en del turistguider ynder å fremstille det slik.

— Jeblad 10. des 2005 kl.17:28 (UTC)

En tanke som har slått meg er om en kunne få noen med litt peiling på arkeologi til å skrive om dette. Det helt sentrale problemet er at spesielt perioden rundt fremveksten av den nyere åsatrua og frem til kristendommen var etablert som religion i Norge er et område hvor det skrives inn mye synsing i artikler på 'pedia. Jeg er ikke sikker på hvordan en skal gripe dette an, spesielt med tanke på at en del nyere arkeologiske funn indikerer at åsatrua, og ikke minst omfanget av den, ikke er helt slik Snorre fremstiller den. En kan nevne funn av kristne graver på helt sentrale steder rundt om i landet. Noen så tidlig som 800-900. Dette er upopulært å skrive og en ender i diskusjoner om objektivitet.

Stavkirkene som bygning har også flere roller enn det som ofte fremstilles som postkortversjonen. En ting er byggverket som en kulturgjenstand, noe annet er den kirkehistoriske delen av bygget. Videre har en den kunsthistoriske delen, og arkitekturen den representerer. Så har en de tekniske aspektene ved å bygge en slik konstruksjon. Alle disse sidene må presenteres i en artikkel om disse byggene. Hvis en prøver å begrense seg til en del av byggets funksjon eller historie så kommer en helt galt ut. Byggets historie kan ikke begrenses til kunsthistorien. Det kan heller ikke begrenses til de arkitektoniske elementene. Bygget er et sted hvor mennesker har fått utløp for sin tro og om man fjerner de aspektene så kommer en galt ut.

Hva funksjon hadde en stavkirke for mennesker som brukte den? Hvorfor er den slik som den er? Jeg tror vi kanskje bare har skrevet om de enkleste sidene av byggverket. De vanskelige delene er «hvorfor ble kirkene slik de er».

— Jeblad 10. des 2005 kl.20:42 (UTC)

Terminologi

Det er vanlig å bruke Kirker med hevet midtrom, Palisadeverk og stavverk i terminologien. Disse betegnelsene finnes bl.a. i Håkon Christies bok Middeladeren bygger i tre som er det ledende verket på dette området.--Nina 19. feb 2006 kl.17:27 (UTC)

Hemse kirke

Hemse kirke har vel ingen ting i listen over stavkirker å gjøre. Det er jo ei steinkirke fra 1100-tallet så langt jeg husker. Hemse stavkirke, som man har funnet rester etter og gjort en rekontruksjon (kopi) av, eksisterer jo ikke som et bygg, men kun som fragmenter etter en arkeologisk utgravning. Tbjornstad 20. feb 2006 kl.18:30 (UTC)

Den aktuelle kirken dukker opp under navnet Hemse kirke, noe som lager problemer hele tiden. I og med at den ikke omtales som Hemse stavkirke så er det unaturlig å konstruere et navn. — Jeblad 22. feb 2006 kl.22:15 (UTC)

Jeg ser hemse kirke er fjernet fra artikkelen. Denne er rimelig sentral og henvises til i svært mye litteratur. At en av bidragsyterne mener denne er uinteressant må nok stå for bidragsyterens egen regning. Jeg vil foretrekke at en referanse til denne kommer på plass igjen eller at det blir formulert en grunn til at denne er mindre sentral enn for eksempel Øye stavkirke som ble funnet under helt sammenlignbare omstendigheter. — Jeblad 23. feb 2006 kl.10:38 (UTC)

Hemse kirke har vel ingen ting å gjøre på en liste over eksisterende kirker, siden den ikke eksisterer. Den er defor flyttet til Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Om du trenger den til henvisninger bør du først opprette artikkelen. Den vil uansett ikke ha noe på nevnte lite å gjøre. Tbjornstad 23. feb 2006 kl.11:38 (UTC)

Ikke plass til mer stoff

På redigeringssiden til denne artikkelen står følgende melding:

ADVARSEL: Denne siden er 39 kilobyte lang; noen nettlesere kan ha problemer med å redigere sider som nærmer seg eller er lengre enn 32kB. Overvei om ikke siden kan deles opp i mindre deler.

Jeg lurer derfor på om det stoffet som er skrevet sist om malmfuru, palisadeverk stolpbygg og stavverk bør flyttes til en egen artikkel. --Nina 22. feb 2006 kl.22:11 (UTC)

Det synes ikke jeg. Dette er grunnleggende stoff jeg tror de fleste trenger for å forstå hva stavkirker er. Derimot mener jeg at Opphavet til stavkirkene, Dekor og skurd og eventuelt Inndeling av stavkirker godt kan flyttes ut i egne artikler, sidene dette er såvidt omfattende at vi kanskje må påregne at det vil bli skrevet mer om disse tingene. Tbjornstad 23. feb 2006 kl.09:50 (UTC)

Et lite PS! Dersom noe skal flyttes bør det uansett lages en mal, som kan henge i toppen av siden, med godt synlige lenker til det utdypende underliggende stoffet. Kanskje bør malen til og med fungere som et redskap til å bla, slik at det blir lettere å dele opp innholdet på en måte som gjør at det blir lest. Tbjornstad 23. feb 2006 kl.09:56 (UTC)

Det har lenge vært egne artikler for palisadekirker og stolpekirker. I tillegg er det et behov for å definere artikler for middelalderske byggeteknikker og eldre byggeteknikker. Stavkirker er bare ett uttrykk av en stavkonstruksjon, og kanskje den mest kjente. Dekor og skurd er implisitt for å beskrive hva en slik kirke er. Konstruksjonen er også viktig, men til forskjell fra denne så definerer ikke artikkelen hva et ikon er, eller en baldakin, arkivolt eller pilastre, selv om dette er helt sentrale begreper.

Det ble skrevet inn en helt rudimentær beskrivelse av en stolpekonstruksjon, og forløperen for denne, for å gi en historisk kontekst. Det var aldri meningen å beskrive palisadebygg som fenomen i artikkelen. — Jeblad 23. feb 2006 kl.10:25 (UTC)

Kommer det en spesialartikkel om byggeteknikk er det selvsagt at den refereres til også i andre artikkler enn denne. Den kan også legges inn i kirkearkitekturboksen som følger en god del kirker.

Tanken var at det kunne vært nyttig med en artikkel om byggemåter i tre i middelalderen som en parallell til Norske middelalderkirker i stein men som omfatter også profan arkitketur og som kan brukes som referanse til andre bygninger enn kirker som det finnes en del av i Norge.

Da denne artikelen er vurdert som anbefalt ut fra det som sto der før de siste tilføyelsene tror jeg ikke det er hensiktsmessig å flytte dette stoffet til underartikler da den vil miste det grunnlaget den var vurdert ut fra. --Nina 23. feb 2006 kl.10:38 (UTC)

Ja, jeg tror kanskje du kan ha rett i dette Nina, men elimentære sammendrag av det som flyttes over i egne artikler bør uansett være med. Jeg er fremdels også sterk tilhenger av at seksjonen om dekor og skurd skilles ut i en egen artikkel, siden dette vil måtte bli et omfattende evne etterhvert som det utvides - ikke minst hva bilder angår. Tbjornstad 23. feb 2006 kl.14:07 (UTC)

Forklaringsbehovet

Jeg og Nina var på seminar om "forklaringsbehovet i stavkirkeforskningen" med Leif Anker. Det er vanskelig å tolke han på noen annen måte enn at dateringer av stavkirker er problematiske. På direkte spørsmål etter seminaret fortalte han at åringsdateringer har blitt tolket feil med opptil 30 år og kirker har blitt redatert. Konkret om Reinli uttrykte han at matrialet var sprikende. Den eksakte kirken som var feildatert, og hva den ble datert fra og til noterte jeg ikke.

Urnes ble omtalt med en datering til 1130 og med «bygningsdetaljer fra siste del av 1000-tallet».

Han mente (?) at dateringer hentet fra Jensenius skrevne kilder var greie som en åringsdatering, jeg tolker han slik at han mener dette er en datering av flere. Han refererte gjentatte ganger til at enkeltmatrialer var datert slik og slik, og det virker som han bevist unngikk å datere hele kirken på bakgrunn av dateringer fra slike enkeltmatrialer.

Videre viste han til eksempler hvor datering basert på arkitekturens stiltrekk gav avvikende resultat i forhold til mer eksakte dateringer. Ved direkte sammenligninger for noen kirker viste han at resultatene var avvikende, og også at dateringer basert på arkitekturens stiltrekk hadde metodefeil.

I avslutningen av seminaret viste han til kart lagd av Ahrens som viste arkeologiske funn av stolpekirker og historiske referanser til slike kirker, og lignende konstruksjoner i Sverige, Finland, Island, Danmark, Tyskland, Nederland, Irland, Skotland, England, og «hele veien ned til Nord Italia». Han reiste derfor spørsmålet om dette var en del av en felles europeisk kulturtradisjon og stilte spørsmålet om det var mer fornuftig å forske på hvorfor kirkene overlevde i Norge og ikke i Europa, enn å forske på dem som et særnorsk fenomen.

Det kan virke som han i noen grad omtalte kirkene i europa som stavkirker mens han underforstått snakket om at det var Ahrens kirkebegrep. I avslutningen kom spørsmålet om hva som skilte kirkene ved at det ble en oppklaring av begreper, hvor svensker omtalte en utgraving av en stolpekirke (påviste stolpehull) som en stavkirke, hvorpå Anker forklarte forskjellen. Etter noe debatt ble det svenske begrepet «risverkskyrka» antatt å være en direkte oversettelse til «stavkyrka», og at dette var årsaken til forvirringen.

Anker omtalte også bruken av verktøymerker og hva dette kunne få og si for dateringer og byggeaktiviteter. Jeg tolker han slik at dette vil indikere bruk av bygghytter for konstruksjon av slike kirker. Også rester av en del matriale fra Trondheim ble sammenholdt med konstruksjonsdetaljer fra stavkirker og det ble vist til tilsvarende bygg i Bergen.

Diverse

• Under seminaret brukte han begrepet «forhøyet midtrom».
• Ca 20 av de oppmålte stavkirkene er forsvunnet
• Kvernes er muligens den lengste
• Heddal er høyest
• Rollag er sterkt ombygd med lag på lag av ombygginger
• Vang forliste 3 ganger på vei til Polen
• Gol er antatt å være nær orginalens volumer
• Hedared ble reparert av norske håndverkere pga råte
• Haltdalen er flyttet 4 ganger
• «Stavkirker er muligens Norges eneste unike bidrag til verdensarven»
• Bare unntaksvis finnes skriftelig matriale av betydning
• Noe arkeologiske funn men mesteparten av informasjonen må hentes fra kirkene selv
• Det finnes lite arkitekturhistorisk kontekst
• Finnes en del klassiske konflikter i matrialet
• Matrialet må tolkes
• Stilhistorisk er portalene europeiske, byggningene er ikke enkle å tolke
• Konstruksjonene kan organiseres etter likhetstrekk
• periodisering slik Dietrichson gjør det er problematisk
• Spørsmål om hvor representativt matrialet er, det er antatt noe over 1300 kirker (fra middelalderen?), ~1000 i tre, de fleste i stav
• Tegn tyder på at antall kirker kan ha vært vesentlig høyere
• Urnes har 3 tidligere stolpekirker (med eller uten stående?)
• Kaupanger har 2 tidligere stolpekirker (med eller uten stående?)
• Hvis en antar 1000 irkesogn med stavkirker så er det 1000-2000 kirker bygd mellom Stiklestad og Svartedauen
• Kjente er ca 5%, 25 med hevet midtrom, 3% er brukt for å danne slutninger om stavkirkearkitekturen (her ble det reist spørsmål om statistisk signifikans for slike resultater)
• Periodisering etter Dietrichson medfører typologiske tvangstrøyer, hva med Møretypen, Hedared, haltdalen?
• Ved å se utover typologien så åpner dette for matriale fra andre land
• Jensenius ser på planforhold og metodevalg i konstruksjonen
• «Fra Italia til Norge, stolpehull på stolpehull» ... tekirker er ikke spesielt norsk
• Kan påviste stolpekirker knyttes mot bomberaid under WWII
• Urnes er datert stilhistorisk utfra Oseberg
• Dyret fra Urnesportalen på eikeplanke fra Lund i Sverige
• Dansk rekonstruksjon fra Hørnes, lanken med dekor har rester av maling
• Eksempler på regulære basilikaer i Sverige (Skålholdt med tverrskip?)
• Portal med helgenfremstilling i ringeriksstil på Island
• Referanser og tegninger av en svært stor islandsk stavkirke
• Greensted er yngre enn Urnes men er såkalt «primitiv» om den dateres arkitekturhistorisk
• Vågå omtales som en ombygd stavkirke
• Ealy som eksempel på forhistorie
• Steinarkitektur som opphav til dekor er helt udiskutabel
• Eksempler på sammenfallende arkitektur i Nord-Italia
• Rhinsk-Lombardisk arkitektur kom til skandinavia med domkirken i Lund i 1103
• Omtale av Speyer og Lombardia

(Med skrivefeil, feilsitater og maltrakterte begreper)

— Jeblad 25. feb 2006 kl.14:42 (UTC)

Det kunne vært interessant å vite hva han mente med at «åringsdateringer har blitt tolket feil med opptil 30 år». Mente han at målingene hadde en 30-årig feilmargin (+/- 15 år) eller at de metoden var blitt feiltolket i 30 år? Med hensyn Greensted Church så ble jo årringdateringen fra 1960 regelrett mistolket i mange år, slik jeg har forstått det, en feil i måten å beregne på alderen på, som ble oppdaget på et mye senere tidspunkt, og som siden førte til prøvene fra 1995, som ga helt andre svar og en ny datering av treverket. Tbjornstad 25. feb 2006 kl.22:26 (UTC)

Det var en norsk kirke som var feildatert. — Jeblad 27. feb 2006 kl.12:38 (UTC)

Jeg skjønte det, men det besvarer ikke spørsmålet. Kirken i Greensted ble bare brukt som et eksempel, fordi også denne opprinnelig ble feildatert, men var det av samme grunn? Tbjornstad 27. feb 2006 kl.12:54 (UTC)

Jeg tror ikke jeg vil spekulere om grunnen utover at han nevnte «tellefeil». Kommentaren falt under ordveksling idet vi forlot seminarrommet. Mulig noe står i hans siste bok. Jeg tror det viktige er at kirker blir ombygd, flyttet, rekonstruert, endret i en salig røre og at entydige dateringer er ytterst vanskelig. Satt på spissen, de bygningselementene som lar seg sikrest datere er de bygningsdelene som er mest utsatt for utskiftninger over tid. Slik som sviller og annet grovt virke som kommer i kontakt med bakken eller er nær bakken, og som kan ha beholdt en barkkant. — Jeblad 27. feb 2006 kl.13:06 (UTC)

Glimrende, tellefeil (eller rettere sagt, metodikken omkring tellingen av årringene) var også årsaken til den nye undersøkelsen av Greensted kirke. Feilen ble så langt jeg husker registrert universielt, så man kan tenke seg at det førte til endel ny dateringer rundt omkring. Tbjornstad 27. feb 2006 kl.18:04 (UTC)

Wrong picture??

Fortun stavkirke før den ble flyttet til Fantoft

Where is the evidence that is REALLY the original church? There is neither a year given on the description page nor the book where the picture was scanned of! --62.202.30.86 15. mai 2008 kl. 08:58 (CEST)

Missing data on the decription page are:

• year or decade or centuary
• original book where it was taken off

Without this data this church could be a picture of any stave church... --62.202.30.86 15. mai 2008 kl. 08:59 (CEST)

The picture is taken from: Bjerknes, Kristian, «Fantoftkirken», i Foreningen til Norske Fortidsmerkers bevaring, årsberetning 1940 s. 49-84 The church was rebuilt in Bergen in 1883 and the picture is taken before it was moved. --Nina 15. mai 2008 kl. 12:11 (CEST)

Difference between Borgundgruppen and Kaupangergruppen

Can somebody explain me in English what exactly is the difference between the "Borgundgruppe" and the "Kaupangergruppen"? --Micha L. Rieser 12. jul 2008 kl. 21:56 (CEST)

It's explained in the English article: en:Stave church#Construction. Candyman777 12. jul 2008 kl. 22:05 (CEST)

I can only see a list of churches of both types. It is not explained, what is exactly is the difference... ? --Micha L. Rieser 12. jul 2008 kl. 22:08 (CEST)

Well, it says that «the Kaupanger group [has] a whole arcade row of posts and intermediate posts along the sides and details mimicking stone like en:capital (architecture)», whilst the Borgund group «have cross braces joining upper and lower string beams and the posts, forming a very rigid interconnection, and resembling the triforium of stone basilicas». I'm no architect but I guess this means the latter group feels more «open». Candyman777 12. jul 2008 kl. 22:14 (CEST)

thanks ;-) I wasn't reading that correctly. --Micha L. Rieser 12. jul 2008 kl. 22:43 (CEST)

Hopperstad with cross braces

I don't really understand the difference yet because the Hopperstad stave church has also cross braces but belongs to the Kaupanger group? The Kaupanger stav churche really has only arcades without cross braces...? --Micha L. Rieser 12. jul 2008 kl. 23:22 (CEST)

I think they have been added later Nina 12. jul 2008 kl. 23:26 (CEST)

I cannot use this information in the german article de:Stabkirche if it is not sure and ther is no scientific reference. In the books I have is only a Borgund group and not a Kaupanger group. I'm very interessted who ever made this differentiation and why. --Micha L. Rieser 12. jul 2008 kl. 23:57 (CEST)

I take a look in the morning and find the place in the book. You only have one of the main books and the others, I'am afraid, are only in norwegian.Nina 13. jul 2008 kl. 01:06 (CEST)

Thanks a lot. - I actually have five books and one in also in norwegian too, but I can't understand it. --Micha L. Rieser 13. jul 2008 kl. 13:31 (CEST)

Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981 ISBN 82-09-01890-6 page 16. Kaupangergruppen: imitations of stone capital, illusion of basilica. Hopperstad stavkirke and Lom stavkirke have later andreaskors, cross braces. Borgundgruppen have andreaskors, cross braces, Torpo stavkirke is in the middle between the groups. Nina 13. jul 2008 kl. 13:41 (CEST)

Thanks a lot for this exact information! --Micha L. Rieser 13. jul 2008 kl. 19:02 (CEST)

Palisadeverk/Stolpeteknikken/Stavverk

Do I understand that correctly that "Palisadeverk" is never used in stave churches? The most (or any?) churches use the "Stolpetenikken" technic? Are there any "Stavverk" technic used in stave churches? Is stavverk never anchored in the ground? --Micha L. Rieser 13. jul 2008 kl. 20:58 (CEST)

Lenken til kart over stavkirker i Norge

Lenken til kartet over stavkirker i Norge er ikke mer korrekt. Riktig er:

http://www.stavkirke.info/stavkirker/kart/

Kunne ikke korrigere den, så en av de ansvarlige skulle gjøre det. Takk!

Hemse stavkirke

Redigeringen her er feil, Hemse var en palisadekirke. Det er forskjell mellom hva som omtales som stavkirke på norsk og svensk, litt underlig at dette blandes sammen. Det er tre hovedtyper med overgangsformer; stolpekirker, palisadekirker og stavkirker. Alle har stående virke, det som på svensk kalles stavkirke. På norsk er kun stående stolper på grunnsviller omtalt som stavkirke. Palisadekirker vil typisk mangle markant bærende hjørnestolpe, mens stolpekirker har jordgravde stolper. Typene skiller seg distinkt ved de merker som avsettes på bakken. Palisadekirker kan ha jordgravd palisadevegg eller veggen kan henge på en svill som i Hemse. Alle kirketypene er fra omtrent samme periode og mye av det kunstneriske stiluttrykket kan det virke som er likt. Om stolpekirkene vet vi veldig lite, utover at de har vært forløper på mange av stedene hvor det nå står stavkirker. Forfatteren som gjorde endringen forfekter at byggeteknikken brukt i stolpekirker er tatt videre i stavløer (grindverk), men jeg tror dette stort sett bare er omtalt som en interessant teori av andre. Muligens kan et litteratursøk komme opp med noe mer. Selv er jeg tilbøyelig til å mene at det er nettopp det, en interessant teori. — Jeblad 3. okt 2011 kl. 23:17 (CEST)

@Jeblad: Jeg ser at Hemse i Sverige og Greensted i England fortsatt er omtalt i artikkelen som stavkirker (jeg tok dem også med i malen), men utifra artiklene er det uklart om det dreier seg om stavkirker i den norske betydningen. Det står jo faktisk i artikkelen at Greensted er en palisadebygget kirke, som i følge artikkelen er noe annet dog beslektet. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 00:47 (CEST)

Svenske stavkirker har en litt annen definisjon enn norske, det inkluderer alt de omtaler som «resvirkeskyrkor» på svensk. Dette har utløst en del diskusjon om hvilken som skulle brukes. Artikkelen er navngitt som «Stavkirke», men omtaler også palisadekirker og stolpekirker. Disse to typene er sentrale for å forstå bakgrunnen for stavkirkene. Etter hvert ble vi enige om å plassere Hemse i denne artikkelen, og også navngi den som en stavkirke, selv om den som du sier er av en litt annen type. Jeg er nok tilbøyelig til å mene at den er en palisadekirke. Når det gjelder Greensted så hevdes det ofte at det er et Saxonsk bygg, men det betyr i praksis at det er en del av samme byggetradisjon som Hemse kom fra, og som vil si at den er et typisk europeisk palisadebygg. Hemse en nokså sen palisadekirke, og det er uklart hvorfor byggeteknikken fortsatt var i bruk på dette tidspunktet. En litt spekulativ antakelse er at tilgangen på langt og rett trevirke var begrenset og at palisadevegger i større grad tillot større bygg. Sammenlign for eksempel slippvegg ol. — Jeblad 21. jul. 2015 kl. 17:46 (CEST)

Uklar setning

Denne setningen tilføyd under "Historie" er uklar: «I 1836 ble han sendt til Norge for å lage arkitekturtegninger av stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes, som ble utgitt i Dahls verk om Norske trebygninger i 1837.» --Erik den yngre (diskusjon) 17. jul 2013 kl. 14:24 (CEST)

Eldste bilde

Fra andre artikler plukket jeg opplysningen om at Flintoes bilde av Heddal er et av de eldste kjente bilder av en stavkirker. Jeg finner ikke referansen i farten, finner den nok senere om ikke andre har den for hånden. Såvidt jeg kan se er det iallefall eldste bildet på Commons. IC Dahl laget detaljerte tegniner av Heddal, og "Fra Stedje i Sogn" har vel Stedje stavkirke i bakgrunnen (revet 1867), men bildene av Dahl er datert noen år senere. --Erik den yngre (diskusjon) 20. jul. 2015 kl. 01:44 (CEST)

Denne er fra 1701, File:Maleri Flesberg kirke.JPG. Utsagnet er vanskelig å verifisere, spesielt "eldste bilde av Heddal stavkirke" sammenlignet med "eldste bilde av stavkirke". 109.247.163.112 20. jul. 2015 kl. 02:03 (CEST)

Ja du har rett, skal endre dette senere, mulig kilden utsagnet bygger på trakk en rask konklusjon. Det dreier seg kanskje om "et av de eldste kjente bilder av Heddal". Poenget er at Flintoes bilde innledet den nasjonalromantiske periode uten selv å være utpreget nasjonalromantisk.--Erik den yngre (diskusjon) 20. jul. 2015 kl. 12:30 (CEST)

Dette er forresten litt pinlig, jeg har jeg selv vært innom kirken og tatt bilder, inkludert av nevnte maleri (bildet på commons er dog ikke mitt). --Erik den yngre (diskusjon) 22. jul. 2015 kl. 15:42 (CEST)

Utmerket artikkel

En anonym bidragsyter slettet merket "utmerket" artikkel, jeg reverserte slettingen. Jeg har ikke noen oppfatninger om dette men en slik endring bør vel diskuteres, ikke bare gjøres ved en "drive-by" redigering. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 00:38 (CEST)

Klassifisering av Torpo

Torpo stavkirke sier at den er av type B, undertype Borgund. Dersom dette ikke stemmer med kildene må også den artikkelen rettes. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 00:56 (CEST)

Jeg har utdypet dette i begge artikler med spesifikke referanser. Håper det ser greit ut nå. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 18:24 (CEST)

Det er ingen klar enighet om hvordan denne kirken klassifiseres. Såvidt jeg husker så var kilden nokså klar, uten at jeg har den tilgjengelig her. Hvordan vi typifiserer disse kirkene i dag er uansett ganske random ifht deres opprinnelige funksjon. En skal være klar over at det finnes mennesker (ofte kalt forskere) som prøver å komme til enighet om hva som har foregått i hodet til andre mennesker som bygde kirker for snart tusen år siden. Disse er ikke enige om sine tolkinger og de er ikke engang enige om det er de samme menneskene de forsøker å tolke. En plausibel grunn for forskjellene er rett og slett tidens mote. En annen absolutt plausibel grunn for forskjellene er at kirker ble bygd av forskjellige bygghytter. Enda en annen grunn for forskjeller mellom tolkingene er at forskerne kommer fra forskjellig miljø og vektlegger forskjellige ting. Noen av kirkene som er kjent for å være virkelig gamle har designelementer som tolkes som nyere, det skaper forvirring for en får da nyere kirker som har vært modell for eldre. Vi har denne ugne tingen kalt kausalitet som er en bitch i disse tilfellene. — Jeblad 21. jul. 2015 kl. 18:23 (CEST)

Det var artikkelen om Torpo som var uklar. Jeg bladde gjennom litteraturen og den sier at Torpo er type B, men konstruksjonsdetaljer gjør at den ikke entydig hører til Borgund-gruppen. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 18:27 (CEST)

PS. Jeg oppfatter det slik at klassifiseringen baserer seg på konstruksjonsløsninger/planform som det ikke er noen tvil om. Utviklingsforløp, kausalitet og hva som foregikk i folks hoder befinner seg vel for det meste i middelalderens mørke, så det blir teori. Ord som "overgangsform" antyder en viss utvikling, mens "blandingsform" beskriver bare hvordan tingene ser ut. Her bør vi trolig være presise. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 18:32 (CEST)

Beklager, men stavkirker var nok ikke noe som ble levert av et ordinært ferdighusfirma. Når vi forsøker å gi disse byggene en type så er det klassifisering utfra forskjellige og tildels motstridende informasjon. Vi kan gi type utfra treskurd, men da har vi et problem fordi noen typer nyere treskurd opptrer på eldre bygg. Vi kan gi type utfra grunnplan, men i noen tilfeller har vi klare indikasjoner på at dagens grunnplan ikke er den opprinnelige. Vi kan gi type utfra eksistensen av bestemte bygningstekniske elementer, men bygget kan være renovert på tidspunkt og med teknikker som vi ikke vet noe om. Når en vil ha type «som det ikke er noen tvil om» så vitner det om manglende forståelse for hvordan en kommer frem til en type. En type er ikke entyding, byggene har oppstått i en smeltedigel av kulturpåtrykk. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 18:31 (CEST)

Joda, er klar over det. Når forskningen har laget denne typologien så er vel poenget å bruke typologien til å beskrive gjenstandene, det må naturligvis presiseres i hvilken grad gjenstanden passer i en bestemt type. I dette tilfellet var det altså artikkelen om Torpo som var kategorisk, jeg forsøkte derfor å nyansere klassifiseringen vha kildene. Hovedartikkelen legger også opp til klassifisering ved å liste bygg under borgundgruppen og kaupangergruppen. Jeg er enig i at dette gir inntrykk av å være mer entydig enn det er grunnlag for, men det er heller ikke riv ruskend galt.--Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 01:11 (CEST)

OK, nå forstår jeg Jeblads bemerkning om "ikke tvil om". Ja, jeg brukte dette upresise uttrykket for å få frem forskjellen mellom å beskrive et bygg slik det ser ut akkurat nå med synlige konstruksjonløsninger etc (som det ikke er noen strid om) til forskjell fra hvorfor middelalderens mennesker gjorde som de gjorde, hvem som ble påvirket av hvem. En klassifisering basert på dagens fakta er veldig ulikt en klassifisering basert på antatt utviklingsforløp, teologi, mentalitet etc., konklusjonen kan kanskje bli den samme, men grunnlaget er veldig ulikt. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 01:37 (CEST)

Flytting av stoff

Til orientering så flyttet jeg over en del stoff fra Liste over stavkirker i Norge som hører hjemme her i denne artikkelen. Liste over stavkirker i Norge omhandler eksisterende stavkirker.--Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 18:12 (CEST)

Historikk-seksjon

Vanligvis plasseres stoff som gjelder subjekt(s) historie under «Historie», og deretter under underseksjoner. Dette er for å gjøre det mulig for brukere å finne frem i artikler på en effektiv måte. Spesifikt gjelder dette den nye seksjonen «Utbredelse». I dette tilfellet så var det noe som hadde en utbredelse, og er dermed del av historien. Utbredelse er også en fysisk utbredelse. Dette er samme tvetydighet som skapes i «dcterms:coverage» for de som driver med slikt. I dette tilfellet er nok omtale av både en temporal og en spatial komponent del av historien, og bør som sådan inn i historie-seksjonen. — Jeblad 21. jul. 2015 kl. 18:33 (CEST)

Så du synes det er greit slik det er organisert nå? --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 18:35 (CEST)

Hvor mange ganger har du flyttet dette stoffet? — Jeblad 21. jul. 2015 kl. 18:45 (CEST)

En gang. Idag. Jeg flyttet over stoff fra den andre artikkelen og satt inn "utbredelse" som overskrift. "Størrelse" er slettet fra den andre artikkelen. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 18:53 (CEST)

Øye stavkirke

Øye stavkirke har ikke hevet midtrom, og en vet ikke om kirken hadde det eller bare et høyt spir-lignende bygg. Det som er kjent lokalt er at det slo ned i kirken og at det nybygde/restaurerte «spiret» (i mangel av bedre beskrivelse) brant. Det var bakgrunnen for at stavene ble kappet. Hvordan dette bygget så ut er ukjent, og dermed blir det feil å påstå noe om byggets form. Mener dette er omtalt i en av de nyere stavkirkebøkene. De kappede stavene står forøvrig åpent, så det kan inspiseres ved selvsyn. — Jeblad 21. jul. 2015 kl. 18:42 (CEST)

Artikkelen har opprinnelig oppført Øye som type B, Borgund-gruppen. Bugge og Mezzanotte poengterer at Øye i utgangspunktet ser ut som en enskipet type A, men at det er noe uklart og kan også regnes som B. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 18:47 (CEST)

Unike?

Under bevaring og vern står nå: «Nyere forskning[trenger referanse] indikerer at stavkirker er langt fra så unike for Norges fjeldbygder som Dietrichson mente,[14] men snarere et europeisk fenomen, spesielt de tidligere stolpekirkene som er påvist arkeologisk i stort antall i hele Nord-Europa.» Er det Bugge og Norberg-Schultz som gjengir den "nyere forskningen" (et litt vagt uttrykk)? Isåfall kan TR-taggen droppes. --Erik den yngre (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 19:01 (CEST)

Moseboken og hovteorien

Under "Hovteorien" er det sitat fra det gamle testamentet med noe drøfting/resonnement i tilknytning til disse. Jeg er ikke bekvem med dette avsnittet. Det er uklart hvilken kilde det bygger på og om det er noen som har trukket inn GT for egen regning. Uten kilde (helst vitenskaplig publikasjon om saken) ser dette ut som original forskning. --Erik den yngre (diskusjon) 22. jul. 2015 kl. 11:41 (CEST)

Jeg er enig med deg. Jeg kommer til å fjerne det meste av seksjonen om Hovteorien nå; dels på grunn av de momentene du viser til; et privat (eller i det minste kildeløst) resonnement ut fra GT-sitater. Dels også fordi stoffet som drøftes her ikke er unikt for stavkirker, og derfor heller bør drøftes et annet sted; i teksten vises det til Mære kirke, som er en steinkirke. Spørsmålet om kultkontinuitet er en helt annet problemstilling enn spørsmålet om hvilke bygningsmessige forbilder stavkirkene har. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. jul. 2015 kl. 11:00 (CEST)

Hovteorien bør naturligvis omtales, men bør begrenses til vitenskapelige undersøkelser on saken. Både kultkontinuitet og arkitektoniske forbilder er relevante teorier, men i stor grad er ulike tema og ikke nødvendigvis motstridende hypoteser. Har hovteorien mest med plassering i terrenget eller sier teorien at det også hadde innflytelse på arkitektur? Smeltet eventuelt det førkristne hovet sammen med basilikaforbilder sørfra? Skulle gjerne sett oppsummering av forskning. Mære er en steinkirke, men det er vel spor av en eldre trekirke under nåværende steinbygg, men sporene under Mære kirke er som du sier ikke spesifikt for stavkirkene. --Erik den yngre (diskusjon) 23. jul. 2015 kl. 11:43 (CEST)

Gulatingsloven

Under "Gulatingsloven" står det en kommentar i en setning. Kommentar har preg av tolkning eller slutning, den er helt sikkert riktig men er strengt tatt original forskning. Det er heller ikke sikkert dette er det viktigste poenget i denne sammenhengen. Ja, kirkebygging ble tydeligvis tatt alvorlig, men hvilket aspekt ved denne bestemmelsen var spesifikk for stavkirker? Antall kirker som forfalt er repetisjon av det som står innledningsvis under "historie".--Erik den yngre (diskusjon) 22. jul. 2015 kl. 11:50 (CEST)

"Stavkirkelisten"

Muligens en upresis overskrift. Hva med kalle avsnittet "stavkirker idag" eller noe slikt? Listen finnes i egen artikkel. --Erik den yngre (diskusjon) 22. jul. 2015 kl. 15:00 (CEST)

Ne3i. Det inviterer til å legge inn lister over tidligere stavkirker. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 17:43 (CEST)

Hm. Jeg mente egentlig det motsatte. Denne artikkelen er i utgangspunktet generell og ikke avgrenset til eksisterende kirker, med unntak av dette avsnittet som handler om eksisterende bygg. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 01:51 (CEST)

Ombygging etter reformasjonen

En rekke kirkebygg i Norge, også stavkirker, ble vesentlig ombygget og utvidet etter reformasjonen utover på 1600-1700-tallet, trolig for å få bedre plass til menigheten. Interessant nok skjedde dette sjelden eller aldri i stavkonstruksjon, oftest i laftekonstruksjon, eller i bindingsverk. Kan ikke se at dette er dekket. Foreslår et lite avsnitt der f.eks. disse ombyggingene nevnes kort: Eksempl på stavkirker ombygd fra langkirke til korsform:

• Ringebu stavkirke (1220, korsformet etter utviding i 1630)
• Uvdal stavkirke (1100, ombygd til korsform 1723)
• Nore stavkirke (ombygd til korsform 1709)
• Flesberg stavkirke (utvidet i 1735 med tverrarmer i laftet tømmer, målt i areal er bare en mindre del av kirken stav)
• Vågå kirke konstruksjon i bindingsverk (ikke ekte stavkirke), materialer fra tidligere stavkirke
• Hedalen stavkirke (ca. 1160, ombygd til korsform med laftet tømmer i 1699)
• Fåvang kirke, sterkt ombygget 1630, rester av stavverk.
• Rømskog kirke kirke er sterkt ombygget, men mulige rester av stavkirke

Det finnes også andre kirker med rester av stavkonstruksjon, blant annet Hol gamle, og muligens et par andre (Rømskog?) jeg ikke kommer på i farten. --Erik den yngre (diskusjon) 22. jul. 2015 kl. 15:09 (CEST)

Det er ikke mulig å sette på et tilbygg uten å gjøre endringer i det opprinnelige bygget.Rømskog kirke er ikke noen stavkirke. Hol gamle kirke er påstått å ha rester av den gamle kirken, men såvidt jeg vet er dette ikke avklart. Det eneste en vet er at det er en veldig gammel kirke hvor veldig gamle materialer er brukt.

Artikkelen er forøvrig om stavkirker, ikke om de enkelte kirkene. Bygningshistorie om de enkelte byggene hører hjemme i de respektive artiklene. Det du foreslår er kun listcruft. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 17:42 (CEST)

Poenget er ikke å gå i detaljer om den enkelte kirke, det er heller ikke nødvendig å lage lange lister. Det er slett ikke nødvendig å nevne Hol gamle eller Rømskog (jeg har ikke egne oppfatninger om disse jeg bare gjengir kildene). Det jeg synes mangler er et generelt punkt om at det foregikk sterk ombygging av en god del stavkirker, både når det gjelder planform og konstruksjonsteknikk. Særlig bytte av konstruksjonsteknikk er interessant, stavteknikken var i den grad forlatt at den heller ikke ble videreført i mange eksisterende bygg. Noe vesentlig i stavkirkenes historie mangler om dette ikke berøres overhode. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:29 (CEST)

Opphavet til stavkirkene

Ser at en bruker har fjernet nokså mye innhold om det som omtales som hovteorien, og beholdt store deler av det som omtales som basilikateorien. [1] Det som er situasjonen er at det i hovedsak finnes tre teorier om stavkirkenes fremvekst, hvor den tredje er at de ble skapt i et lokalt kulturbilde, hvor dette kulturbildet etter hvert er justert til å inkludere store deler av Nord-Europa. Grunnen til dette er at en antar at stavkirkene er en direkte etterfølger av stolpekirkene, og da dette er en byggeteknikk som er kjent fra hele Nord-Europa er antakelsen at stavkirkene er kommet i en kontinuitet gitt av et allment kulturbilde.

Basilikateorien baserer seg på at stavkirkene skal ha blitt til i kulturbildet til de store kirkene i mellomeuropa. (Dietrichson, Bugge, Hauglid) Dette skaper problemer med periodisering og byggestil, men det er ikke ubetydelige forkjempere for denne teorien. (Nordhagen) Jeg tror de fleste anser basilikateorien som holdbar for de siste store stavkirkene, men ikke for opprinnelsen til stavkirkene.

En annen teori er at kirkene har blitt til som en videreføring av de gamle gudehovene, at de rett og slett er reist i strid med eksisterende tro og kultur. (Roussel, Olsen) Dette er i hovedsak basert på funn av rester (ikke minst stolpehull) ved og under kjente kirker. (Christie) Det er også argumentert med at manglende funn av gamle hov må ha medført at stedene på noe vis må ha blitt gjenbrukt. Skal stedene ha blitt gjenbrukt så betyr dette at de første kristne i Norge (under forutsetning at det var «en kristning») må ha opptrådt i strid med det som kommer til uttrykk i Bibelen. Det er en gyldig antakelse om en antar at det var en (muligens voldelig) politisk prosess som skapte kirkene. Det kan forklare at det finnes stolpehull under flere av kirkene, for da skal dette være det gamle hovet. Hvis en derimot ser på hvordan disse gamle byggene (stolpebyggene) er orientert så er det ikke like klart at de representerer hov, det er minst like sannsynlig at de er gamle kirker. Hva som er kirker kan en blant annet se av hvordan byggene har vært orientert. I tilfeller hvor det er gamle graver ved kirkene så kan en også finne religiøs tilhørighet via orientering på dem.

I kort; det vi har er to teorier (basilikateorien og hovteorien) som begge står nokså svakt i dag. Det som synes mest sannsynlig er at kirkene er skapt i en kontinuitet som strekker seg noe lengre enn kristningen av Norge, men som nok ikke går veldig langt tilbake i tid. Kulturuttrykket (symbolbruken) er imidlertid eldre, men selv dette er lokale tilpasninger av uttrykk som har kommet utenfra. Det i sin tur reiser spørsmål ved den såkalte kristningen av Norge, om den overhodet skjedde slik det er fortalt. Det er imidlertid omdiskutert.

Etter min mening bør redigeringen utført av Orland på [2] tilbakestilles. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 17:38 (CEST)

Jeg synes endringen i hovedsak bør bestå. Avsnittet hadde blant annet sitat fra GT og disse syntes å inngå i et eget resonnement (original forskning). Skal dette være med bør de vises til stavkirkeforskning som legger særlig disse bibelsitatene til grunn for å avvise eller styrke en bestemt teori. Jeg er enig i at hovteorien bør omtales og hva som er argumenter for og mot. Orland stiller også et viktig spørsmål om hovteorien og basilikateorien egentlig vedrører samme aspekt: Hva har med arkitektur og dekor å gjøre? Hva har med plassering i terrenget (tomt) å gjøre? For hovteoriens vedkommende synes jeg det er uklart hvordan en antatt kontinuitet har gitt seg utslag i arkitektur. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:45 (CEST)

Hull i teoriene - funderinger

Når jeg leser om stavkirkenes historie er det flere ting som slår meg:

• Basilikateorien synes mest relevant for et mindretall av kirkene (det store flertallet bygg var enkle, enskipede)
• Hovene synes mest relevant mht kirkested (plassering), iallefall uklart om hovteorien sier noe spesifikt om stavkirkene
• Lafteteknikk alene eller i kombinasjon med stavverk var i bruk gjennom norsk middelalder, men bare i profane bygg, ikke i kirker

For meg virker det som verken basilikateorien eller hovteorien forklarer de mange stavkirkene som ble bygget rundt om i landet, Var det teologiske/liturgiske grunner til det ikke ble bygget laftede kirker i middelalderen? Dersom stavkirkeforskningen har tatt for seg dette ville det styrket artikkelen med et resyme. --Erik den yngre (diskusjon) 2. aug. 2015 kl. 19:28 (CEST)

Bruk av masteroppgave som kilde

Det er tidligere sett på som betenkelig å bruke masteroppgaver som referanse, og jeg mener nok fortsatt det er betenkelig. Dette er ikke utgivelser med normal spredning. I det aktuelle tilfellet er det heller ikke nødvendig med en masteroppgave som kilde, og jeg foreslår at det tas bort.[3] — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 17:47 (CEST)

Synes vi kan beholde kilden av mangel på noe bedre. I våre dager er masteroppgaver nesten å anse som publisert ved at de ligger i open archive. Det er også forskjell på om vi siterer masteroppgavens egne funn eller dens sammenfatning av tidligere forskning, det siste synes jeg er helt kurrant. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:20 (CEST)

Såvidt jeg vet så er det konsensus på å fjerne masteroppgaver og har vært det i mange år. — Jeblad 24. jul. 2015 kl. 00:25 (CEST)

Hm, ok, la gå. Men kan vi la dette vente litt slik at vi ikke mister tråden. Ved hjelp av masteroppgaven kan jeg finne frem til den opprinnelige kilden. Litt vanskelig nå i feriefarten. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:48 (CEST)

@Jeblad: @Erik den yngre: Jeg kjenner ikke til at vi har noen konsensus om å fjerne masteroppgaver. Jeg bruker det ofte, der det er naturlig. Innholdet i en masteroppgave vil da også vanligvis variere mellom oppsummeringer av kjent kunnskap og forsøk på å se nye sammenhenger; det går med andre ord ikke an å avvise masteroppgaver som kildetype generelt.
Men jeg vil være tilbakeholden med å legge for stor vekt på originale/nye teorier som bare har en masteroppgave som eneste kilde. Men i lys av Wikipedia:Medisinsk forskning er ikke dette unikt for masteroppgaver; jeg vil være tilbakeholden med å gjengi originale/nye teorier generelt dersom de bare har støtte i én enkelt kilde, enten det er en kronikk, masteroppgave eller vitenskapelig artikkel. Wikipedia skal gjengi akkumulert og oppsummert viten, ikke løse teorier fra enkeltkilder. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jul. 2015 kl. 23:09 (CEST)

Magnells masteroppgave bygger på tidligere forskning som blir sammenstilt, såvidt jeg kan se har ikke Magnell gjort egne undersøkelser i felten. Magnells bidrag er dermed sammenstilling og drøfting av tidligere publisert funn. Enkeltstående opplysninger som at det er funnet rester av stolpekirker under Mære kirke har han hentet fra den opprinnelige forskningslitteraturen og er etter mitt syn ikke problematisk. Magnells egne konklusjoner og teorier blir imidlertid noe annet. Også for enkeltstående opplysninger ville det kanskje vært ideelt å bruke originalen. --Erik den yngre (diskusjon) 27. jul. 2015 kl. 11:53 (CEST)

Anslag på antall stavkirker

Anslagene på antall stavkirker spriker svært mye, og det er feil å bruke tall fra en kilde som fasit. Anslagene går fra «2-3 ganger de kjente kirkene», dvs 650-1000, mens Storsletten mener 2000. Noen av de bedre anslagene tar utgangspunkt i antall sogn, og det er antatt 1200-1800 sogn. (Fra hodet, de faktiske tallene må sjekkes.) Hvis en da antar at de hver har en kirke har en et omtrentlig antall. Antakelig hadde noen ingen kirker mens andre hadde flere. En antakelse om en kirke per sogn virker sannsynlig.

Det viktige her er ikke hva de enkelte måtte mene er et riktig anslag, det viktige er at usikkerheten er svært stor! Vi vet ikke hvor mange stavkirker det var, vi vet ikke om de alle var stavkirker eller om de var stolpekirker, vi vet ikke om det markante skiftet fra palisadekirker var knyttet til trobilde.

Og la meg legge til, vi vet ikke om alle stedere som har kirke i navnet har noe med en kirkebygning å gjøre. Svært ofte er nok bakgrunnen for kirke-navnet litt annet enn det vi ønsker å tro. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 18:00 (CEST)

Storsletten er litt uklar. Det synes å være en nyanse mellom hvor mange som har eksistert samtidig på det meste, og hvor mange som har vært bygget. Forskjellen på disse to tallene skyldes kanskje at noen bygg har gått tapt og blitt erstattet av noe nytt. Det viktige her er vel få frem anslagene det ulike kildene bruker og gjerne også hva som er grunnlaget for anslagene (når det er oppgitt). --Erik den yngre (diskusjon) 23. jul. 2015 kl. 23:53 (CEST)

Utskiftningen over noen få hundre år rett etter at de ble bygget er ikke så stor at det bør representere noe vesentlig problem. — Jeblad 24. jul. 2015 kl. 00:27 (CEST)

Det er derfor Storslettens tall forvirrer meg. Nesten alle stavkirkene ble bygget ca 1100 til ca 1350. At det skulle har vært bortimot 100% utskifting i denne perioden er vanskelig å tro. Kanskje Storsletten trekker inn stolpekirker? Jeg tror vi ikke har annet valg enn å gjengi anslag fra seriøse kilder, uten at gjennomsnitt av disse heller gir noe riktig tall. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:51 (CEST)

Råteteorien, teorien om Røldal stavkirke som stolpekirke

Det er en usikkerhet om hvorvidt Røldal stavkirke har vært en stolpekirke, men teorien er veldig svakt underbygd. Dette må komme klarere frem. [4] Det er også kun en antakelse at stolpekirkene var like stavkirkene, såvidt jeg vet er det ikke gjort konkrete funn som underbygger denne hypotesen. Det er derimot sannsynlig at de har sett noenlunde like ut utenfra, og det er funnet stolpehull som kan indikere de samme løftede midtrom.

En viktig observasjon av forskjeller mellom stavkirker og stolpekirker er at en stavkirke krever relativt mange når råbygget skal reises, mens en stolpekirke krever relativt få. Det er også enkelte som antar at overbygget kan ha hatt en annen konstruksjon på stolpebygg, og at disse minte mer om grindverk.

Det er også viktig å påpeke at den faktiske konstruksjonsmetoden for stolpekirker vil gi råte om stolpene står i ubeskyttet yttervegg, men at konstruksjonen med svalgang gir en beskyttet yttervegg. Hvorvidt dette var den faktiske opprinnelsen til svalgangen vet vi ikke noe om i dag, men tanken er besnærende. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 18:10 (CEST)

Jeg har gjengitt det Jensenius skriver, så det står for hans regning, Jensenius er vel forsker på området og en god kilde. Men det er vel hypotese, det bør kanskje komme klarere frem. --Erik den yngre (diskusjon) 23. jul. 2015 kl. 23:57 (CEST)

Det er Håkon Christie som kommer med råteteorien, dvs hypotesen om at råte skulle utløse kort levetid på stolpebyggene. Jensenius stiller spørsmål ved om denne hypotesen holder. Jeg kjenner ikke til om noen har gjort konkrete forsøk for å bestemme levetid på stolpebygg. — Jeblad 24. jul. 2015 kl. 00:33 (CEST)

Ja det synes å være to ting oppe her: Råtehypotesen (råte som hovedårsak til overgang fra stolpekonstruksjon til stav) og i hvorvidt stav og stolpe er grunnleggende ulike konstruksjoner (Røldal oppfatter jeg som et case som indikerer at forskjellen er mindre enn man skulle tro). Jensenius artikkel er ikke helt lettt, men jeg tror det er verdt å nevne i artikkelen at det er ulike og kredible syn på dette. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 01:17 (CEST)

Trenger referanse

Har litt vanskelig for å se motivasjonen for at det er satt på «tranger referanse», dette burde være velkjent.[5] Det er også en «trenger referanse» på et direkte resultat av oppgitte tall for antall stavkirker, se #Anslag for antall stavkirker.[6] Faktisk er det vedkommende som satte inn «trenger referanse» som satte inn at Storsletten har oppgitt et tall på 2000.[7] Øvre anslag er forøvrig 2400, men nok om det. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 18:12 (CEST)

Jeg synes opplysningene om andre skandinaviske land trenger referanse, dette oppfatter jeg ikke som common knowledge. Det ligger vel også en konkret sammenligning innbakt, og det innebærer en slutning som bør baseres på kunsthistoriske kilder. TR under Gulatingsloven var feilplassert, beklager, taggen skulle stå på slutningen om at kirkebygging ble tatt alvorlig. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:04 (CEST)

Middelalderen, mellomalderen

Det brukes nå både middelalder og mellomalder i artikkelen. Jeg trodde vi hadde luket ut dette, det heter middelalder og ikke mellomalder. I Europa er middelalderen regnet som perioden 476–1453, mens nordisk middelalder er perioden 1000–1536. Det de opprinnelige forfatterne viste til var imidlertid perioden 1150–1350. Etter å ha sjekket litt i tidligere utgaver så har vi nok ikke vært helt konsekvente. Hedared stavkirke er bygd 1501–1505 så den er i nordisk middelalder. Når vi (de opprinnelige forfatterne) snakker om bygg reist i middelalderen, så mener vi før slutten av nordisk middelalder. Noen av de siste tilleggene er vanskelig å tolke, jeg vet ikke hvilken referanse som brukes. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 18:47 (CEST)

Hvilke opplysninger sikter du konkret til? Det er helt sikkert nordisk middelalder det siktes til, før og etter reformasjonen er ankeret her.--Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 01:20 (CEST)

Kirker før reformasjonen

Det er et utsagn som sies å være hentet fra Dietrichson 1892, «Alle trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, høyst en eller kanskje to små kirker ble bygd av laftet tømmer.» Dette kan nok være noe han mente, men det betyr at mange arkeologiske funn må avvises. Jeg tror det enkleste er å fjerne det, hvis ikke må det presiseres hva han faktisk sier og hvordan det skal tolkes i en dagens definisjon av stavkirker. Dette er noe av samme problemet som med hvordan vi skal forholde oss til svenske «resverkskyrkor». — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 18:52 (CEST)

Jeg synes ikke vi skal gjøre vår egen vurdering av om Dietrichson tok feil. Jeg mener bestemt å huske at andre kilder har samme poeng, men formulert på en annen måte. Poenget med utsagnet er at det ikke ble bygget tømmerkirker (altså bare stav eller stolpe), mens det senere (fra rundt 1650) da kirkebyggingen tok seg opp, ikke ble bygget stavkirker, nesten alle trekirker ble bygget i laft. Selv de gamle stavkirkene ble utvidet med laftet tømmer (feks Flesberg). Det dreier seg altså om et fullstendig skift i byggeteknikk. Hvorfor vet jeg ikke, men at det skjedde er et viktig poeng. Så dette synes jeg absolutt vi ikke bør slette. Jeg kan godt sjekke andre kilder enn Dietrichson, men det bør vente et par uker. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:14 (CEST)

Reformasjonen skjedde i 1537 for Norge sin del, foranlediget av riksmøtet i København i 1536. Etter å ha sjekket Dietrichsons egen oversikt Norges kirkebygninger fra 1888, så er jeg nokså sikker på at dette verket gir så stor usikkerhet at vi ikke kan trekke den her typen konklusjoner. Vi kan komme med utsagn om det som er omtalt i dette verket, men vi kan ikke hevde ikke-eksistens på bakgrunn av verket. Jeg mener helt bestemt at sitatet fra teksten i artikkelen ikke kan brukes slik det nå står, det må til vesentlig klargjøring. En annen sak er om det skal brukes spalteplass på senere byggeskikk, artikkelen er om stavkirker.

Skiftet i byggeteknikk er vanligvis tilskrevet en endring i kirkens økonomi som kom med reformasjonen, endret allmenn byggeteknikk, og kunnskapstap. Det ble rett og slett en periode med så lite byggeaktivitet at kunnskapen om tidligere teknikker forsvant. — Jeblad 24. jul. 2015 kl. 10:33 (CEST)

Poenget mener jeg er svært viktig, selv om vi kanskje må presisere formuleringen med støtte i andre kilder. Noe vesentlig om stavkirkenes historie forsvinner om dette ikke nevnes. Rent deskriptivt er det noen hovedtrekk i norsk kirkebygging: I middelalderen ble det bygget et stort antall trekirker, ingen disse i laftet tømmer, av de som overlevde var alle i stavkonstruksjon (definisjon av middelalder er ikke vesentlig her, svartedauden kan være en like god merkestein). Etter et par hundre år nesten uten nybygg ble det fra rundt 1650 bygget en god del kirker, de aller fleste i tre, men stavkonstruksjon var helt forlatt og gamle stavkirker ble utvidet/ombygget i ny teknikk (laft hovedsaklig), en rekke stavkirker ble revet og erstattet av tømmerbygg. Med kirkeloven 1851 kom en ny periode med storstilt bygging. Om vi ikke tar med noen av disse hovedtrekkene, særlig overgang til laftet tømmer etter reformasjonen, mangler noe helt vesentlig i stavkirkenes historie, en helt sentral del av konteksten forsvinner ut av syne. Artikkelen omhandler stavkirkenes begynnelse og opphav (teorier), men det er jo like viktig å beskrive nedgangen og endring i teknikk og stil. Hvorfor dette skjedde er en mer komplisert historie, som minimum bør vi beskrive at det skjedde. Men jeg synes vi burde ha med noen setninger om teorier om hvorfor stavteknikken gikk ut av bruk. Fra leseren synspunkt tror jeg det er viktig: Hvorfor sluttet man å bygge stavkirker som vi i dag synes er så interessant og fascinerende arkitektur? Jeg har selv forundret meg over dette. Var det teologiske grunner (var stavkirkene katolske bygg, mens de nye tømmerkirkene ble protestantisk utformet)? Hvilken betydning hadde økonomi (hvilken teknikk var mest kostbar)? Hvilken betydning hadde innføringen av oppgangssagen? --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 11:28 (CEST)

Byggematerialer og redskap

Seksjonen om Stavkirke#Byggematerialer og redskap gir en viss mening for byggematerialene, men for redskapene så ser jeg ikke helt det fornuftige i å nevne en snekkers redskap. Hvis det skal tas opp hva slags redskaper som ble brukt så bør vi si noe om den faktiske arbeidsprosessen. At det er sannsynlig at det ble brukt «øks» er ikke nok. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 20:19 (CEST)

Godt poeng. Jeg synes dette likevel er relevant. Det er ikke interessant at det ble brukt øks, det er trivielt, men det er interessant om det knapt ble brukt andre redskaper, altså at det ikke ble brukt sag. Kan vi forsøke å poengtere dette slik at punktet ikke blir banalt? --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:16 (CEST)

Anker (1997) poengterer at det ble brukt enkle og få redskaper, hovedsakelig øks og kiler samt huggjern og navar, det er ikke spor av sag. Det ble oppført profane tømmerbygg i middelalderen, men ikke kirker av laftet tømmer. Kanskje var ikke redskap avgjørende for overgang til laft på 1600-tallet? Jeg skulle gjerne sett forskning om dette, interessant spørsmål. --Erik den yngre (diskusjon) 26. jul. 2015 kl. 02:02 (CEST)

Dahl og Vang stavkirke

Det er på et tidligere tidspunkt blitt skrevet inn en setning som er noe upresis, «Dahl tok initiativet til å redde Vang stavkirke fra rivning, og kirken ble solgt til den tyske keiseren og gjenreist i sørvest i et område som nå tilhører Polen.» [8] Historien er noe annerledes. I en variant er det Dahl som kommer til unnsetning og redder kirken, i en annen fikk Dahl i oppdrag å finne en passende stavkirke som kunne flyttes. I bygda var det et ønske om å flytte kirken og gjenbruke den lokalt, men presten lot Dahl kjøpe bygget. Noen mener at Dahl kjøpte bygget på vegne av Friedrich Wilhelm IV, andre mener at Dahl ikke hadde noen avtale med kronprinsen når kjøpet ble gjort. Det er kjent at det også var andre interessenter involvert.

Det er antatt at historien med Vang stavkirke var den direkte foranledningen til at bygdefolk gjemte Øye stavkirke. Merk at Øye stavkirke skal ha blitt revet 100 år tidligere, så hvordan presten skal ha blitt forbannet over at kirken forsvant er uklart. Antakelig var den allerede tatt ned på det tidspunktet. Det er kjent at kirken forsvant etter at Vang kirke ble solgt fordi bygdefolk ble redd at presten skulle selge også denne kirken. Kirken var forøvrig gjemt under golvet i Øye kirke, muligens er rivningsdato satt på bakgrunn av når Øye kirke ble reist.

Jeg mener det er såvidt uklart hva som er riktig at setningen enten må omformuleres eller fjernes. Det er klart at Dahl var førstehånds kjøper, og at han var involvert, men det er nok også klart at han bare var en av flere interessenter. — Jeblad 23. jul. 2015 kl. 21:02 (CEST)

Hovteorien

Etter å ha titta litt på nettsider som omtaler hovteorien så lurer jeg på om vi trenger en hel artikkel som omtaler dette. Hovteorien går ut på at stavkirkene står på det gamle gudehovet, men det som mange der ute i nettland tror er at hovet var stavkirka. Vi vet at hovet i noen tilfeller var innomhus, men mye tyder på at det vanligvis var utomhus. Hvor vanlig «vanligvis» er kan sikkert diskuteres. Vi har veldig få funn av alter ol, så det meste er spekulasjoner. Dateringen av stavkirkene er imidlertid slik at det er liten grunn til å tro at de noensinne har vært brukt som gudehov. — Jeblad 24. jul. 2015 kl. 00:17 (CEST)

Ja det er kanskje en ide. Jeg har ikke noen anelse om forskningen på området er omfattende nok til å rettferdiggjøre en hel artikkel. Det er trolig som du sier at hovteorien (tross svakt belegg) har satt seg fast i folkets hoder. Har Snorres kongesagaer noe skyld? Synes å erindre noen illustrasjoner av gudehov som leder tanken mot stavkirke. Hvilke argumenter for teorien holder empirisk? At kirkene ofte på reist på samme sted man antar det har vært et gudehov? Dette antyder en kontinuitet i kultus, men sier lite om arkitektur som er spesifikt for stavkirker. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 00:59 (CEST)

Det spørs hvilken hovteori du snakker om. Det er for eksempel flere som mener at det på eller ved stedet der Reinli stavkirke står var et hov (Hreinliđr). I dette tilfellet mener de at dette kan utledes av navnet, men området som heter Reinli er nokså stort. Det er gjort antakelser om stedskontinuitet i religionsutøvelse, men jeg kan ikke huske at noen har kommet opp med annet enn nettopp antakelser. Det er en del veldig populariserte historier om at selve kirkene var norrøne gudehov, og enkelte guider må nok ta skylda for dette. Jeg har selv hoderystende stått ved et følge som har fått servert en slik historie. — Jeblad 24. jul. 2015 kl. 02:11 (CEST)

Ja, det er gode argumenter for at fremstillingen av hovteorien(e) bør presiseres. Dreier seg som kontinuitet i sted? Dekor eller andre stilistiske element? Altså hva teorien sier (hypoteser, antakelser), ikke hva som er dokumentert. Orland har et godt poeng om at stedskontinuitet ikke er spesifikt for stavkirker. Det har vel også blitt oppført steinkirker på steder med navn som Hoff eller Hov(e), gitt at slike navn er indikasjoner på førkristne kultsteder. --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 11:36 (CEST)

Fot og meter

Da jeg skrev av Dietrichsons oppmåling av stavkirker, brukte jeg hans mål i fot. Jeg regnet ikke dette om i meter. Takk til Jeblad for omregning. Jeg antar at Dietrichson brukt den tids norske fot (målenhet). --Erik den yngre (diskusjon) 24. jul. 2015 kl. 14:12 (CEST)

Korsarmene i Møre-kirkene

Denne setningen treger en mer presis referanse, «Dietrichson var usikker på om korsarmene i Møre-kirkene generelt var tilføyd i laftekonstruksjon eller om det var middelaldersk stavkonstruksjon.» Det bare noen av kirkene på Møre som har korsarmer, ref Kvernes stavkirke. Uklarheten er påpekt av noen med boken, og som gjerne vil slippe å lese hele boken på nytt for å finne ut hvor tekstfragmentet står. — Jeblad 26. jul. 2015 kl. 01:51 (CEST)

Dietrichson omtaler tapte kirker i blant annet Hjørundfjord og Volda som han mente hadde korsform. Disse var spesielt store pga senere utvidelser (s. 33). s. 54 drøfter Dietrichson de skriftlige kildenes omtale av de nå tapte stavkorskirkene på Møre. For noen kirker sier Dietrichson (med henvisning til kildematerailet) at korsarmene nokså sikkert var tilføyd i laft, mens for andre er han usikker på om korsarmene var opprinnelig og i stav. --Erik den yngre (diskusjon) 27. jul. 2015 kl. 12:15 (CEST)

Hva skal artikkelen omfatte?

Beskrivelsen at oppbygning dekor etc. er basert på de bevarte stavkirkene og de delene av kirker som er bevart. Jeg antar at en i sin tid da artikkelen ble opprettet hadde diskusjoner og besluttet å legge annet stoff utenfor denne artikkelen. Jeg tror at artikkelen blir bedre og mer leseverdig om en overholder dette prinsippet så informasjon om revne og forsvunne kirker bør flyttes ut og det bør ikke skrives mer om dette her. En kan opprette en artikkel om Dietrichsons stavkirkeverk og legge stoff som f.eks. dette https://no.wikipedia.org/wiki/Stavkirke#St.C3.B8rrelse eller eller flytte det til Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker. Som leser mener jeg at å legge altfor mye stoff som ikke relaterer seg til de 28 bevarte stavkirkene i denne artikkelen vil gjøre den uoversiktelig og dårlig egnet for å lære om stavkirker og det er vel ikke meningen Erik den yngre? --146.185.181.137 27. jul. 2015 kl. 16:32 (CEST)

Artikkelen heter "Stavkirke" og da mener jeg den bør omhandle stavkirker generelt. Derfor mener jeg den bør beskrive hovedtrekkene i stavkirker som fenomen, for eksempel opphav, utbredelse, forfall/tilbakegange etc., fokus må nødvendigvis bli på Norge i og med at det var her bygningstypen fikk stor utbredelse og overlevde lenge. De eksisterende stavkirkene har en egen artikkel med liste, det samme har forsvunne kirker. Det er klart at det vi i dag vet om stavkirker er basert på de få som er igjen, men å avgrense artikkelen til de ca 28 eksisterende synes jeg blir rart. En avgrensing til de 28 eksisterende gjør det kanskje til en mer fokusert kunsthistorisk artikkel, men også disse 28 må forstås i en samfunnsmessig kontekst (teologi, styreform, befolkning, økonomii, byggeteknikk, etc). I norsk bygningshistorie og kirkehistorie er stavkirkene et interessant og viktig fenomen, dette fenomenet mener jeg denne artikkelen må dekke, ikke bare akkurat de 28 byggene som tilfeldigvis overlevde. Det synes jeg også gir en god arbeidsdeling, med dette som hovedartikkel og to listeartikler og dessuten artikler for hver kirke etc. Fra mitt eget perspektiv som leser, dersom jeg vil lære om stavkirker forsvinner veldig mye av det interessante ut om fokuset er på de 28 eksisterende. Om jeg reiser rundt i Norge og titter på stavkirker er fokuset på disse 28 OK. Et interessant tema er hvorfor stavkirkene ble bygget og hvorfor ble de bygget akkurat slik - inngangen til et slikt tema bør blant annet være informasjon om variasjonen i det som ble bygget, det faktum at 300-400 år ikke ble brukt andre teknikker i tre etc.. --Erik den yngre (diskusjon) 28. jul. 2015 kl. 00:11 (CEST)

Det er ikke noe tilfeldig med hvilke kirker som overlevde. Spør de som vet litt om stavkirkene og deres historie. — Jeblad 30. jul. 2015 kl. 06:30 (CEST)

Disposisjon

Jeg ser at det har blitt færre overskrifter nivå 2. Dette er vel en smaksak, men jeg foretrekker ganske hyppig inndeling ved hjelp av overskrifter - til hjelp for leser og for den som skriver og ordner stoffet. --Erik den yngre (diskusjon) 30. jul. 2015 kl. 00:44 (CEST)

Byggeteknikk

Størsteparten av denne seksjonen omhandler ikke Byggeteknikk, men Hauglids teorier om opphav. Selv om Hauglids teorier om opphavet er interessante, så gis de nå en uforholdsmessig stor plass. Før en går såvidt tungt inn på opphavet bør en problematisere teoriene og sette de i kontekst. — Jeblad 17. mai 2017 kl. 21:02 (CEST) [Det er noe om hvorfor teoriene til Hauglid er omdiskuterte på Ahrens, Claus; Om stavkirkeproblemet, Fortidsminnforeningens årbok 1994 s. 37-49 — Jeblad 7. jun. 2017 kl. 17:26 (CEST)]

Enig i at avsnittet har blitt for omfattende. Jeg skal slimme det ned og skille tydligere mellom hva som er Hauglids teoir og hva som er etablerte fakta. Artikkelen har inntil nå omtalt opprinnelse bare i relasjon til stilistiske påvirkninger. Byggeteknisk opphav er omtalt men mer mellom linjene. Gi meg litt tid, akkurat nå skal jeg drikke mer vin. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mai 2017 kl. 21:36 (CEST)

Byggteknisk opphav og teorier om dette hører hjemme i en artikkel om byggeteknikk fra perioden, ikke i en artikkel om stavkirkene. Det her blir som å omtale teorier om tømringens opphav i en artikkel om sveitserstil. Grindbygg som variant av stolpebygg bør du diskutere med Bruker:Roede, teorien er omdiskutert, men kan ikke avfeies. Bygg med jordgravne stolper er kjent i et litt større omfang enn du mener, såvidt jeg husker har antall funnsteder passert fire sifre. En mulig kilde for tall er Leif Anker. — Jeblad 17. mai 2017 kl. 21:49 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070926235741/http://www.stavkirke.org/stavkirker/rollag.html til http://www.stavkirke.org/stavkirker/rollag.html
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files%3Baction%3DFile.getFile%3BID%3D4037

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2017 kl. 01:55 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20050901175116/http://home.hib.no/ansatte/tto/KREL-web/TT/Stavkirke.htm til http://home.hib.no/ansatte/tto/KREL-web/TT/Stavkirke.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070927012005/http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/filestore/artikkelfortidsminneforeningen.pdf til http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/filestore/artikkelfortidsminneforeningen.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. aug. 2017 kl. 20:45 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20050428171516/http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files til http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files;action=File.getFile;ID=4037

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. okt. 2017 kl. 08:52 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110814120105/http://www.stavkirke.info/stavkirker/kart/ til http://www.stavkirke.info/stavkirker/kart/
• La til {{død lenke}}-tagg til http://stavkirke.org/
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110721233617/http://www.stavkirke.info/ til http://www.stavkirke.info/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. jun. 2018 kl. 09:55 (CEST)

Opprydding

Denne artikkelen trenger kraftig opprydding, den har nå en masse urelatert surr. En del «kilder» bør også ut, de har for dårlig kvalitet. — Jeblad 22. sep. 2018 kl. 20:27 (CEST)

Kan du konkretisere slik at vi kan ta fatt på arbeidet? --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. sep. 2018 kl. 20:37 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090302085538/http://www.stavkirke.org/ til http://stavkirke.org/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. apr. 2019 kl. 13:16 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060529062645/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FGol%20stavkirke&sortby=name&order=asc til http://www.kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FGol%20stavkirke&sortby=name&order=asc

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. apr. 2019 kl. 06:42 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060529062554/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FReinli%20stavkirke&sortby=name&order=asc til http://www.kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FReinli%20stavkirke&sortby=name&order=asc

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. apr. 2019 kl. 18:54 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20121105195715/http://www.miljostatus.no/stavkirker til http://www.miljostatus.no/stavkirker

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. jul. 2019 kl. 11:25 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20050331004645/http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/byggeskikk/stavkonstruksjoner.htm til http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/byggeskikk/stavkonstruksjoner.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. apr. 2021 kl. 15:33 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110807043836/http://www.britarch.ac.uk/ba/ba10/BA10NEWS.HTML til http://www.britarch.ac.uk/ba/ba10/ba10news.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. mar. 2023 kl. 02:14 (CET)