Diskusjon:Skipsbygging

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den nye artikkelen vil bli basert på svenske og dels engelske wikipedia-artikler om skipsbygging som er langt mer komplisert. Varulv2468 21. mar 2010 kl. 00:52 (CET)

Var tvunget til å utfylle artikkelen mer enn jeg hadde trodde, takk og pris at jeg er i besittelse av flere dusiner bøker om den historiske utviklingen av skip og båt. Arbeidet kommer til å ta litt mer tid. Varulv2468 22. mar 2010 kl. 01:33 (CET)

Japansk skipsbygging vil ikke bli tatt inn til jeg har fått nytt litteratur om japanske byggeteknikk for båt og skip. Det meste om historiske skipsbygging er overstått, at det bare er den vestlige skipsbyggingshistorien fra ca. 1500-1600 som gjenstår fram til midten av 1800-tallet. Varulv2468 8. apr 2010 kl. 04:17 (CEST)

Vil du ha kilder nå før artikkelen er ferdig? Normalt venter jeg til den har blitt ferdig. Men som du vil. Varulv2468 10. apr 2010 kl. 02:07 (CEST)

Klinkbygde skip og japanske byggingsteknikken[rediger kilde]

Etter å ha gått gjennom atskillelige stoff om skipene og båtene med henvisning til byggingsteknikk er det meget interessant å finne minst to saker; store klinkbygde skip med spanter tatt rett fra kravellbyggingen (bevist av skipsfunnet i Newport, Wales i 2002) og den japanske byggingsteknikken for wasen (tradisjonelle båter) som representerte en hel båtkultur som ikke er lett å forstå. Begge emner er sterkt lite rapportert, men er nå under sterk interesse i det siste. En egne artikkel om overgangen fra klink til kravell kan bli nødvendig, men vil først vite om en slik artikkel basert på sammensatte informasjon som har blitt sanket inn og som vil innebar flere teorier og antakelser, kan lages her. Det er tross alt ikke lite banebrytende. Varulv2468 17. apr 2010 kl. 23:49 (CEST)

Nå er jeg ferdig. Bare bildene gjenstår. Litt for mye informasjon, spør du meg. Beklager for det... Varulv2468 19. apr 2010 kl. 02:24 (CEST)

Nå har jeg ventet og ventet på flere viktige bøker som har blitt bestilt, men askeproblemet og treg post har forsinket leveransene altfor lenge. I det minst har jeg nå Ships´ fastenings av Michael McCarthy. Meget store klinkbygde storskip med opptil fire master hadde eksistert fram til ca. 1509, men til tross for at kravellbygde skip ikke var større eller hadde mer lasteevne enn klinkbygde skip, er det noteverdigt at kravellbyggingen hadde sitt gjennombruddet i Nord-Europa akkurat der det var tradisjoner for økonomiske hensyn ved skipsbygging som i de nederlandske regioner inkludert Holland med skogmangel og de nordtyske byene i Hansaforbundet som ved midten av 1500-tallet hadde fått alvorlig mangel på skipstømmer. Det er akkurat derfra spredningen av den nye byggeteknikken hendt etter cirka 1460, og i 1480-årene var kravellbygde storskip blitt meget ettertraktet som orlogskip i Danmark og Skottland. På den danske boken Flådens fødsel er det meget tydelige at skip betegnet som karaveller ikke tilhørte en ensidig typebetegnelse etter størrelse eller bruksområde, det var små som store karaveller. Det har blitt spekulerte at det kan være fordi et klinkbygde skip av samme størrelse som et kravellbygde skip bygd i verfter istedenfor lokale slipper i skogrike strøk var mye mer kostbart. Det ble mer tømmer og jern for byggingen, og dessuten måtte man ha materiale i tillegg underveis i et mer komplisert og krevende arbeid. På «Grace Dieu» er det oppdaget et stort antall mindre spikre for å feste sammen de indre bordganger og tretapper som var brukt for å tette feilplasserte borehuller. Dette betyr stor avhengighet av skipsbyggerens ekspertise, og tap av den nødvendige kunnskap kunne mente fare for lekkasje og farlige situasjoner. «Great Galley» sjøsatt i 1515 var så farlig å seile med at dette skipet ble ombygd til kravell i 1523. Men på den andre siden er klinkbyggingens største fordelen skallets styrke og elastisitet, så det er forstående at de fleste handelsfartøyer som holken fram til den første halvdelen av 1500-tallet var bygd i klink tross ulempene.
Storskipene fra 1400-tallet og fram til midten av 1500-tallet tilhørte helt sikkert en nå forsvunnet tradisjon innenfor skipsbygging som hadde kommet under sterk innflytelse av kravellbyggingen, kanskje helt siden 1200-tallet. De første klinkbygde skip som formodentlig var utviklet, inspirert av den middelhavske byggeteknikken, kan være de engelske galeier som var utviklet som et mottiltak mot de franske galeier siden midten av 1200-tallet. Men fremdeles vet man ikke om hvordan holken, eller den største varianten av denne, utviklet den innvendige forsterkningen som avstivning av skroget på innsiden. Muligens hadde koggen en viktig rolle i dette i tillegg til at man tok spantbyggingen til seg fra de middelhavske skipsbyggerne. Newportskipet funnet i 2002 har vist seg å være vestfransk i opprinnelse, trolig med hjemsted i Bayonne, og det er indikasjoner på at byggingstradisjonene rundt Biscayabukten kan ha hatt spilt en meget viktig rolle som et krysningssted mellom sør og nord. Det er fremdeles klinkbygging som båttradisjon i vestlige Frankrike, mest i Loire fram til nyere tid. Brevet om et skip i Bayonne var først antatt å være om et kravellbygd skip, men med nådagens viten er det antatt at det var klinkbygd med spant som formgivende element under byggingen.
Dessverre er det pent lite annet på litteratur om den japanske byggemetoden så jeg må nok benytter kilder funnet i Internett om den planlagte artikkelen. Basil Greenhill i hans bok The archaeology of boats & ships, an introduction (1995) var meget skuffende lite konkret om Yamata-gata, spesielt om festemidler. På akkurat dette området om hvordan å sammenføye båt og skip med den japanske metoden sliter jeg litt. Japansk båt- og skipstradisjon er ikke så entydig som Greenhill tror, bilder i Wikimedia har vist et merkelig fartøy med rare bordganger. Men føler at jeg er kommet langt for tiden. Varulv2468 30. apr 2010 kl. 22:46 (CEST)
Må stadig vente med de planlagte artikler. Forresten er det interessant å lære at et vrak som hadde kommet på nyheter i forbindelse med tyveri av kanonskyts i Sverige, helt sikkert var klinkbygd som var ombygd til kravell. Det og mer til tyder stadige på at innføringen av kravellbygging var ikke hendt øyeblikkelige, men gradvis etter hvert som impulsene fra kravellbyggingen ble adoptert og bearbeidet. Dokumenter på et skip bygd i England tyder nemlig på bruk av balkholter, som nesten er helt fraværende på klinkbygde skip. Balkholt var nemlig en styrkegivende form for stivning av skipsskroget. Dessuten har jeg lært at klampbyggingen i Nederland i virkeligheten var en fortsettelse av den eldre byggingstradisjonen med kogger og holker, koggevrak har faktisk spor etter en slik byggeteknikk. Da er det ikke så lite rart at kravellbyggingen hadde sin spredning akkurat der koggebyggingen hadde hendt. Hele småfartøyer var til nyere tid nesten helt til relingen bygd på klamp. Ett er sikker, det må bli flere artikler før jeg kan begynne med de planlagte. Varulv2468 6. mai 2010 kl. 01:15 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Skipsbygging. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. jul. 2017 kl. 08:34 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Skipsbygging. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. aug. 2017 kl. 13:38 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Skipsbygging&oldid=17686148»