Diskusjon:Science fiction

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Science fiction har vært oppe til avstemning for å bli anbefalt eller utmerket, men ble ikke vedtatt.

Rocky Horror Show[rediger kilde]

En utradisjonell skapning men like fullt innenfor science fiction-genren er Rocky Horror Show og Rocky Horror Picture Show henholdsvis en musikal og filmversjonen av samme med skyhøy kultstatus. Musikalen ble også satt opp på Centralteatret i Oslo ca. 1977 med Jahn Teigen i hovedrollen. Jeg bare nevner dette, så kan andre i første omgang vurdere om dette er noe som skal tas med i artikkelen. __meco 25. okt 2006 kl. 17:23 (UTC)

Musikalen ble visst vist også i en nyoppsetting i 1996. __meco 25. okt 2006 kl. 17:42 (UTC)
nei, Meco - den går under fantasy, slik Flåklypa Tidende og Solan Gundersen gjør. Forsøk på humor i SciFi har enligt mitt uppfattande ikke helt lykkes, mens FanFi kan inkassere sgs alle som hjemmeseier- bare tenk på Kamerat Napoleon. Bjørn som tegner 25. okt 2006 kl. 17:53 (UTC)
Javel, da så. Jeg ser at de engelske artiklene ikke kategoriserer den som sci-fi, så da er vel det som skal sies sagt om den saken. __meco 25. okt 2006 kl. 18:58 (UTC)


Noen har glemt Ing. Knut Berg[rediger kilde]

Jeg var for rask med nomineringen. Nå støtte jeg på en gammel kjenning fra Fonna Forlag igjen: Ingeniør Knut Berg på nye eventyr. Ingen julaften var perfekt før juleheftet var utlest. --Bjørn som tegner 21. nov 2006 kl. 22:44 (CET)

Hei Bjørn, Ingeniør Knut Berg på eventyr er ikke glemt, men det er mye som mangler i denne artikkelen. Blant dette er et kapittel om science fiction i tegneserier, og særlig da science fiction-tegneserier i Norge. Når det gjelder Norge er det desverre (så langt jeg vet) lite litteratur om emnet, og "orginalforskning" gjelder jo ikke i Wikipedia-sammenheng. Men når norsk science fiction skal dokumenteres, bør det absolutt skrives noe om paradokset at mens sience fiction i bokform var ytterst sparsommelig på markedet var det i perioden 1935-1965 slett ikke uvanlig med SF-tegneserier, selv i "anersette familieblader". Dette omfattet ikke bare amerikanske serier, men også danske, svenske - og norske. En som kan skrive utfyllende om dette, med gode referanser, etterlyses. Knut Berg Lever! Ubu 22. nov 2006 kl. 09:56 (CET)
Hei igjen, Ubu! Jeg tør ikke ta på meg noe der - jeg koker litt på Robt.Heinlein - og så fant jeg en av de nyeste P.Anderson i butikken her forleden, så jeg vil ta en titt sånn smått om senn på han også. Hvor er du basert i verden? Oslo? Bergen rules!--Bjørn som tegner 22. nov 2006 kl. 10:16 (CET) PS: Jeg lager litt nedenfor som en ramme for filmavsnittet som noen savnet. Dessuten finnes en filmatisering av Heinleins Starship Trooper, men jeg har ingen data, har bare sett den. (US Marines in space) DS.
hei igjen Ubu. Jeg er begynt på Robt. Heinlein, men huffamei hvor mye stoff DER var. Tydeligvis mange over thar som liker/likte hans bøker, hvorav jeg har bare ca 60%, (men det sier vel sitt, etter at jeg kuttet ut ca. 8 løpende hyllemeter Scifi ved flytting.)Bør jeg la alle rødlenkene i bibliografien stå under henvisning til enWP? skal vi flytte bøkene for seg, dersom artikkelen blir gyschla lang? mange spm. som melder seg. Håper du er der og i gang fortsatt.--Bjørn som tegner 4. des 2006 kl. 20:46 (CET)
Er fortsatt innom, men det blir litt for travelt før jul. (Mer personlige meldinger får vi ta på Brukerdiskusjon:Ubu? :-) Ang. Heinlein: Forstår det slik at du arbeider med en artikkel Robert Heinlein? Kjempeflott! I forhold til artikkelen Science Fiction, bør minst mulig om person og forfatterskap stå her - mest mulig i personartikkelen. Linker til engelsk wikipedia bør vi absolutt ikke ha i norsk wiki, men jeg tror du vil finne mye stoff som kan oversettes her: en:Robert A. Heinlein. Hvis du kan supplere med stoff om Heinlein på norsk og hans betydning(?) for SF i Norge, er vi veldig langt på vei. Et eksempel på en sf-relatert artikkel på norsk wiki som tydeligvis har gjort dette (oversettelse fra engelsk wiki supplert med litt info om forfatteren i Norge) er Stanisław Lem. Syns egenlig ikke røde lenker har noe å gjøre i en bibliografi, legg dem heller på etter at du evt. har skrevet noe om en av bøkene. Ubu 5. des 2006 kl. 10:02 (CET)

Sci Fi på film[rediger kilde]

  • (en kladd)

Det har stadig vært problematisk for regissører å framstille romfart i filmstudio. Raketteksos som skal framvise kraften som brukes, blir til hjelpeløse røkskyer. Vektløshet blir uvirkelig, og snorene som styrer det blir lett synlige. En del av de tidlige forsøkene var i tillegg lavbudsjettproduksjoner, og fikk etterhvert «kalkunstatus». Andre som Barbarella ble kjent fordi de ble oppfattet som grensesprengende (orgasme på lerretet, engel som seksuelt vesen). Serier som Star Trek har hatt nok seeroppfølging i USA til å gå i årevis. Forsøk på sending på norsk TV har gitt prosentvis tilsvarende prosenttall seere, men nordmenn er ikke tallrike nok. Filmene går i tillegg ofte på ukurante sendetider. Det som har appellert til forfattere og regissører med suksess, har ofte vært gruppen i det langtidslukkede rom, der en har kunnet føre inn elementer av mystikk og spenning for å vise reaksjonene. Mange av filmene blir sjangerfilmer der Sci- Fi- elementet blir staffasje for å presentere aliens i stedet for sumpvesener f. eks.

Bare en påminnelse[rediger kilde]

Til dere som skal skrive om Science fiction: En som vi som er noe eldre husker var Lyn Gordon F.bendik 5. des 2006 kl. 15:00 (CET)

NRK hadde en uhyggelig hørespillserie bygget på John Wyndhams: Day of the Triffids en gang i MIN barndom. Lydeffektene var bare nifse. Boka var der allerede: «Trifidenes dager». Det sviver i minnet også noe om en tegneserie i ett ukeblad: Tom Trick, som kaaanskje var litt - eeeller fantasy, eller jeg blander med noen ennå eldre funn fra stabelen med vordende dopapirgammeldassen til bestefar - men der må jeg foreløpig melde pass, er ikke mnemo-arkeolog. --Bjørn som tegner 5. des 2006 kl. 20:11 (CET)
Letter to Ubu: Conan Doyle (Trur eg) hadde noen SciFi- lignende ting med prof.Challenger i hovedrollen. Jeg fant dem på biblioteket hjemme på engelsk, men husker et NRK- hørespill om et eldorado-lignende sted i S-Amerika, hvor stegosaurene fortsatt rådde, og pteranodon-egget klekket i Globetrotterklubben i London, manus: The Lost World - kanskje den er gitt ut på norsk? eller er det som med Stalky&Companykun på Dansk: Stilk&Co?(Ikke Scifi, bare et tankesprang - har en del bøker fra Stig Vendelkjærs forlag.)Ellers er jeg fegin over hvor mange forfattere som kjenner If- og hvor få av de som skriver om dem.--Bjørn som tegner 4. jan 2007 kl. 00:01 (CET)

Takk F.Bendik og Bjørn... Lyn Gordon er en av mange tegneserier som er interessante i SF-sammenheng - også norsk, siden den gikk i norske ukeblader en tid da tegneseriene var omtrent den eneste eksponering av SF i norske "mainstream-media". NRK har sendt mange gode SF-hørespill, deriblant Arthur Conan Doyle's eminente The Lost World. Men når (om) jeg kommer igang igjen, blir den største utfordringen å gjøre artikkelen mer generell. Evt. starte underartikler? Ubu 4. jan 2007 kl. 09:59 (CET)

Jeg oppdaget at Harry Harrison har tekstet en del Lyn Gordon. Det står i artikkelen, og da må det jo være sant - jeg skrev pent av. Tips om underartikler? Jeg lar det være litt igjen av mine erfaringer i boklistene, men er åpen for alternativ sysselsetting.--Bjørn som tegner 4. jan 2007 kl. 19:50 (CET)

Mere om golden age og tiden videre.[rediger kilde]

Mye av den tidligste SciFi er blitt hardt tæret av tidens tann. I mange tilfeller er forfatterens drømmer gått i oppfyllelse - men ikke helt slik det var tenkt. Andre fantasier har vist seg å ligge langt fra det vi i dag mener å vite. En del forfattere forsøkte likevel med vekslende hell å fortsette å skrive SciFi etter klassisk mønster. Det som slo best an blandt leserne, var når forfatteren skapte et troverdig univers med mennesker leseren kunne kjenne seg igjen i. Da lå mulighetene der for nye bøker fra samme setting. Noen verdener fikk serier. Eksempler på dette er Heinleins fremtidshistorie, men vel så mye hans «World as myth». Asimov utviklet sitt univers fra «Robot»- bøkene til «Foundation»- serien og flettet disse sammen. Anne McCaffrey skrev sin første Pern- historie i 1968 og er ennå ikke helt sluttet.

Da Marion Zimmer Bradley kom med Darkover - Landfall i 1972, var hun klar over at den kunne trenge en oppfølger, men ikke i den grad det har skjedd. Mange av bøkene er skrevet sammen med andre forfattere. Alle seriene illustrerer at forfatterne har sprengt mot noen grenser for hva som kunne betraktes som ren SciFi. Både Pern og Darkover er verdener der PSI- krefter er mangedoblet. Begge har et forhold til en universell myndighet og teknologi tilpasset den kloden de befinner seg på - og begge skildrer på en overbevisende måte personer og sosiale forhold slik de må bli ut fra omstendighetene.

Andre forfattere veksler mellom SciFi og ren Fantasy. Piers Anthony har skrevet fablene om Xanth, men også Bio of a Space Tyrant som er fem bind med framtidshistorie i jordens nærmeste nabolag. Gordon R. Dickson fullfører sine 6 Dorsai- bøker i 1984, men fyller ut senere med nye bøker i samme boksyklus. Hans Dragon and George- bøker foregår i et middelaldersk parallellunivers der mye er magisk.

Harry Harrison skriver helteepos i vitenskapelig korrekte universer, men heltene er «larger than life» og har enten stor vinnerlykke eller intuisjoner som overgår det meste. Enkelte parallelle universer må til for å fylle behovet for plass til handlinger og egenskaper som overgår vår form for teknikk. Genteknologi og nanoteknikk er på begynnerstadiet, så det kan se ut som om noe av vitenskapen er i ferd med å ta fiksjonene igjen.

Fantasilitteratur[rediger kilde]

Ser at Fantasilitteratur omdirigeres til Science fiction. Jeg tror dette bør avklares i forhold til Fantasy og Fantastisk litteratur. Uten gode, enkle forklaringer oppstår de lett forvirring og sammenblanding. Hva med å henvise gjensidig gjennom en Se også-seksjon eller en forklaring øverst på sidene om den andre sjangeren (denne artikkelen handler om science fiction. For fantasylitteratur, se fantastisk litteratur osv.)? Wolfmann 18. feb 2007 kl. 23:51 (CET)

Det var meg. Jeg har en hang til norske betegnelser og så at Fantasilitteratur var rød. Jeg husker forøvrig at Bing & Bringsværd i sin tid foreslo Fabelprosa for Science fiction. Men dette er ikke et punkt jeg står på barrikadene for. Om noen mener at Fantasilitteratur skal eller bør peke mot noe annet er jeg åpen for det. --Finn Bjørklid 19. feb 2007 kl. 00:10 (CET)
"Fabelprosa", som brukt av B&B, omfatter slik jeg forstår det ikke bare SF men også fantasy, eventyr, legender, spekulativ litteratur.... egentlig all "fabulerende" litteratur. Usikker på "fantasilitteratur", men det forekommer meg at å begrense det til SF blir for snevert. "Fantastisk litteratur" er en språklig bastard som oppsto omkring 1970-tallet, sikkert velment, men med begrenset gjennomslagskraft. Jeg hadde gjerne sett at disse uttrykkene gikk til en samleside med forklaringer og pekere videre til Fantasy, Science fiction, Eventyr, osv. (Og selv om man ikke liker det - "Fantasy" har nå fått så godt rotfeste i vanlig norsk språkbruk at jeg gjerne hadde sett artikkelen "Fantastisk litteratur" ble omdøpt. Men det er et sidetema.) Ubu 19. feb 2007 kl. 08:27 (CET)
Litteraturvitenskaplig leksikon ( ISBN 82-573-0637-1 ) bruker omgrepene slik Ubu skisserer, fantastisk litteratur er den videste benevnelsen, og dekker eventyr, fantasy, science fictiong osv. Men det blir også sagt at: «Enkelte kritikere bruker betegnelsene fantasy og fantastisk litteratur om hverandre, men i norsk sammenheng er det vanligere å betrakte fantasy som en undergruppe av fantastisk litteratur.». --Jorunn 19. feb 2007 kl. 09:49 (CET)
Godt jobba! Noen burde konsentrere denne begrepsavklaringa i én setning og rydde opp i de berørte artiklene - det vil si føye det inn i innledningene, omdirigere ord og så videre. Det er for øvrig fint å skrive inn vanlige feilstavinger og upresise, men populære uttrykk som omdrigeringsord i wikipedia. Wolfmann 19. feb 2007 kl. 11:37 (CET)
Jeg imøteser også en avklaring, ingenting er bedre enn det. Enig med Ubu at Fantastisk litteratur er språklig sett et misfoster i den forstand at alle gode bøker er fantastisk litteratur (brukt som superlativ). Men jeg må smile (litt fortvilet) når Ubu nevner at den engelske og nokså intetsigende betegnelsen Fantasy er godt innarbeidet i norsk språkbruk. Fantasy, engelsk for Fantasi - yes, that's something. Da kan vi jo samtidig oversette eventyr til fairy tales for å være konsekvent. Jeg er ikke så gretten som jeg høres ut som, men bare peker på den ukritiske omfamnelsen av engelske begrepsapperatet. Jeg så på svensk tv at de kalte Fredrik Skavlans «talkshow» for «pratprogram». Verre er det ikke. --Finn Bjørklid 19. feb 2007 kl. 12:35 (CET)
Tja, jeg sitter igjen med spørsmålet: Skal WP skape norsk språk av i dag, eller skal norsk språk av i dag skape WP? Jeg vet for mye og for lite til ikke å holde med Ubu i denne saken.--Bjørn som tegner 19. feb 2007 kl. 13:22 (CET)

Science fiction i Norge[rediger kilde]

Sigurd Evensmos Gåten fra år null fra 1957 omtales som «– et av de første norske forsøk på Science Fiction-genren» av Willy Dahl i fra 40-tall til 70-tall. Evensmos Miraklet på Blindern fra 1966 er også SF. Øvre Richter Frichs Det ytterste hav fra 1921 er kanskje SF?? --Jorunn 19. feb 2007 kl. 09:49 (CET)

Det ytterste hav (som jeg ikke har lest) handler om en reise til Mars, det bør kvalifisere til SF-merkelappen. Ubu 19. feb 2007 kl. 15:13 (CET)

Jeg har mottatt en utfordring jeg kommer til å sprekke på, så her trengs gode krefter både med bidrag og korrektur. Jeg oppretter siden i dag med noen stikkord. ALLE bidrag og innspill er velkomne, jeg har stort sett bare bladd gjennom en del i butikkene. Mye virker for meg som Fantasy med teknikk-detaljer av kunstneriske årsaker (bokstavelig talt helvetesmaskinelle landskaper og romskipsaktige protoplasmatransfigurasjonsmaskiner osv.). Kjennere av den materien får bare albue seg inn. Jeg begynner med Lyn Gordon og deromkring. Ett spørsmål: er Spiderman (Lynvingen) «Sci», eller mere «Fan»?--Bjørn som tegner 19. feb 2007 kl. 12:15 (CET)

Tenke jeg bare skulle nevne at det skrives «Spider-Man» med bindestrek, og at det norske navnet var «Edderkoppen».

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Science fiction. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. aug. 2017 kl. 02:58 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Science fiction. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. sep. 2017 kl. 10:29 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Science fiction. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. feb. 2018 kl. 16:37 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Science fiction. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. mar. 2024 kl. 00:48 (CET)[svar]