Diskusjon:Riksforsamlingen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anbefalt artikkel Riksforsamlingen er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


Wikipedia Riksforsamlingen har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 20, 2007.
Wikipedia Riksforsamlingen har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 15, 2014.

Menneskerettighetene[rediger kilde]

Fra artikkelen slik den er nå:

«Dagens kritikk av grunnlovsteksten, som påpeker fraværet av henvisninger til blant annet menneskerettighetene, synes å overse dette.»

Grunnloven § 110c, første avsnitt:

«Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.»

Zerblatt 31. mai 2006 kl.23:18 (UTC)

Hm, rart, jeg ser denne kritikken mange steder. Skulle tro det på en eller annen måte var en hake med formuleringen i grunnloven da. Kjetil Ree 31. mai 2006 kl.23:37 (UTC)
Ifølge teksten på lovdata ble den «Tilføyd ved grlbest. 15 juli 1994 nr. 675.» Originalteksten inneholder ikke en slik formulering, og §110 dreide seg opprinnelig om endring av Grunnloven (nåværende §112). Cnyborg 30. okt 2006 kl. 16:42 (UTC)

Finpuss[rediger kilde]

Synes innledningen bør omskrives, kortes ned og bedre gi en oversikt over artikkelen. Avslutningen av artikkelen bør også endres. Ulf Larsen 27. sep 2006 kl. 06:34 (UTC)

"(for utenom representanter fra nordnorge, de rakk ikke ned i tide)" - hva stemmer? Rakk de ikke ned i tide eller fikk de invitasjoner for sent? (http://www.hibo.no/index.php?ID=19&lang=nor&displayitem=2491&module=news)

  • De to aller viktigste grunnene ifølge Vandraas er likevel den trege postgangen og sentraladministrasjonens manglende evne og vilje til å ta hensyn til den nordlige landsdelen. Posten brukte én måned hver vei, og dermed fikk nordlendingene innkallingen til Riksforsamlingen altfor sent. Det at Riksforsamlingen skrev grunnloven på bare fem uker, gjorde det enda vanskeligere for nordlendingene å rekke å velge representanter.

Datoer[rediger kilde]

På IRC kom noen brukere den 15.5.07 fram til at det er uklarhet omkring datoer i denne artikkelen. Det hevdes flere steder i teksten at grunnloven ble underskrevet 18. mai, mens flere kilder vi klarte å søke oss fram til hos stortinget og nasjonalbiblioteket hevder at grunnloven ble underskrevet den 17. mai. Hvis det ikke fins noen sikre kilder på underskriving den 18.5.1814, så synes jeg vi må endre dette i teksten. bombadil 16. mai 2007 kl. 22:50 (CEST)[svar]

Og for ikke å lansere påstander helt uten kilder: i Edvard Bulls «Grunnriss av Norges Historie» (1938) står det at «En deputasjon meddelte prinsen dette [at han var valgt til konge] med en adresse, og overrakte ham tillike et ferdig eksemplar av grunnloven som blev datert denne dag, den 17. Den 19. innfant derefter prinsen sig i forsamlingen, erklærte at han mottog valget til Norges konge, og avla ed til grunnloven;[...]» bombadil 16. mai 2007 kl. 23:02 (CEST)[svar]
Vi endrer. Den som vil hevde 18. må selv finne bevis. --MHaugen 16. mai 2007 kl. 23:31 (CEST)[svar]
Bull skriver ikke at Grunnloven ble undertegnet den 17.
Alle sidehenvisninger i det følgende er (med mindre annet er angitt) til Riksforsamlingens forhandlinger (RF), bind I (1914).
Såvidt jeg kan se er det snakk om to underskrivinger (om ikke det var flere): den 17. undertegnet presidentskapet (s. 79) og en deputasjon dro til Christian Frederik for å meddele at han var blitt valgt til Konge (s. 79–81). Neste dag (18. mai) underskrev så hele forsamlingen Grunnloven og påførte et segl (s. 81, 82, 101).
Falsen og Krohg var hhv. president og vise-president 10.–16. mai. (Sistnevntes navn ser jeg noen ganger stavet Krohg, andre ganger Krogh, t.o.m. i samme kilde.) Grunnloven ble vedtatt 16. mai og det er disses navn + Christie som man ser først på gjengivelser av 17. mai-grunnloven. 17.–20. mai var Sverdrup og Motzfeldt presidenter. (Hvem som var presidenter har jeg funnet ved å undersøke RF og se hvem som var oppført som presidentskapet de nevnte dager. Christie ser ut til å ha vært sekretær i hele perioden, fra 11. april til 20. mai. Peder Anker var første president, Rogert var første visepresident.)
En liten gjennomgang av Riksforsamlingens forhandlinger:
s. 65 (16. mai):
«Redactions Comitteen oplæste og fremlagde Constitutionen saaledes som den af samme var bragt i Orden og Stiil. Rigsforsamlingen bifaldt aldeles Committeens Arbejde. Den saaledes redigerede Constitution vedlægges under No. 94 [s. 380–399], og den bliver siden at indføre i Hoved-Protocollen.»
«Likesaa blev det bekjendtgjort, at næste Dag vil Valg paa Norges tilkommende Konge blive foretaget.»
s. 65: Den 17de May 1814 continuerede Rigsforsamlingen.
s. 66 «Forsamlingen gik derpaa over til den høitideligste af alle dens Forhandlinger, den at vælge en Konge.»
(så følger omtale av om man enten skulle utsette kongevalget eller velge konge straks)
s. 67: «Forsamlingen bestemte derpaa, at Konge-Valg skulde skee, og at enhver Repræsentant skulde dictere sit Valg til Protocollen. Ifølge deraf blev saaledes voteret: ...» Deretter følger (på s. 67–78) i alt 111 stemmer og til slutt et skriftlig votum fra Ole Amundrød som hadde meldt sykdomsforfall (eller som det så fint het – «Sygdoms Forfald»), i alt 112 stemmer.
s. 79: «Præsidenten oplæste Udkast til en Adresse til Norges valgte Konge, Hs: Kongl: Højhed Prinds Christian Frederik, og foreslog, at Adressen, saafremt den maatte bifaldes, tilligemed et Exemplar af den antagne Constitution, underskrevet, paa Rigsforsamlingens Vegne, af Præsidenten, Vice-Præsidenten og Secretairen, maatte strax overleveres Hs. Kongl: Højhed ved en Deputation, som han indstillede til Forsamlingen at udvælge blant dens Medlemmer.»
Adressen er gjengitt på s. 416–417 og er underskrevet av GSverdrup, Motzfeldt og Christie (som utgjorde presidentskapet 17.–20. mai).
Deputasjonen besto (kanskje) av 16 medlemmer med presidenten i spissen.
(Kong Christian Frederiks dagbok fra hans ophold i Norge i 1814, tillegg til Riksforsamlingens forhandlinger, s. 77 (fransk) og s. 212 (norsk oversettelse) sier 16. RF s. 79–80 lister derimot opp navnet på 18 personer som skulle dra sammen med presidentskapet.)
s. 80: Deputasjonen dro til Christian Frederik på Eidsvoll jernverk og overrakte adressen og et eksemplar av grunnloven. Etter at deputasjonen kom tilbake meldte den at han hadde svart dette:
«Denne Dag er den vigtigste i Norges Aarbøger. Det Værk er fullendt, som skal grundfæste det norske Folks Held. Constitutionen er et Palladium for Folkets Friehed, som selv Uretfærdighed og Vold ikke ustraffet skal overlaste.
Denne dag er den hæderligste for Mig; thi Nationens Tillid kalder mig og min Æt til at haandhæve denne Grundlov paa Norges trone.
Dømmer selv om de Følelser, der nødvendigen maae opfylde mit Sind, og tilsteder mig nogen Tid til modent Overlæg, efter hvilken jeg skal meddelse Rigsforsamlingen mit Svar.
Naar jeg følger Rigsforsamlingens yttrede Villie, skeer det ene, fordi hellig Pligt mod det Norske Folk byder det, og jeg veed at det alltid staaer i Guds Haand, om mine redelige Bestræbelser skulle krones med Held, eller om det skal vorde mit skjønne Lod, selv i Døden, at opoffre Mig for Fædrenelandets Friehed og Selvstændighet.
Jeg beder Dem at tilkjendegive Rigsforsamlingen min Højagtelse og Erkjendtlighed, og at underrette sammes Medlemmer om, at jeg paa Torsdag d: 19de om Formiddagen Kl: 11 agter højtideligen at slutte Rigsforsamlingen.»
s. 81: Den 18de May 1814 continuerede Rigsforsamlingen.
«De tilstedeværende Repræsentanter underskreve og forseiglede derpaa et Exemplar af den antagne Constitution, for at samme derefter kunde overleveres Kongen.»
Derette følger hele Grunnlovsteksten på s. 82–101. (Slik den lød etter å ha blitt satt i orden og stil og vedtatt av Riksforsamlingen 16. mai, jf s. 65.) Men dog, på s. 101 støter man på noe litt underlig. Grunnloven undertegnes av hele Riksforsamlingen 18. mai, men Grunnloven de undertegner og besegler er til slutt (på s. 101) datert «Eydsvold d. 17de May 1814». Hvis man ser på teksten Stortinget har lagt ut, så er står det omtrent det samme på s. 101 som der, med unntak av at «Paa Rigsforsamlingens Vegne, C.M.Falsen, H.M.Krohg, Christie» ikke står der, og på s. 101 står det mellom "at rette" og "Eydsvold d...." følgende: «Dets til Bekræftelse under vor Haand og Seigl.»
Hvis undertegningen flyttes til den 17. så gir ikke kapittel 23 (s. 309–317) i Eli Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til. (kildeutvalg og sammenbindende tekster av universitetsstipendiat Eli Fure) kalt «Dagen derpå» med undertittelen «18. mai. Konstitusjonen undertegnes, Wergeland anklages, prinsen grubler» særlig mening. (Og jeg har ikke funnet noe som tyder på at flere grunnlover ble undertegnet av hele Riksforsamlingen. (Men se en noe uklar fotnote på s. 399.))
Eidsvoll 1814 har lagt ut noen sitater fra prost Frederik Schmidts dagbok. Den 17. skriver han: «Med alle Stemmer blev saaledes Prinds Christian udkaaret til Konge, og det sidste store Slag var vundet. Den skriftlige Votering varede til Klokken 4. Siden blev Adressen, som skulde følge med Constitutionen, oplæst og antaget, samt en Deputation af 12 Repræsentanter valgt til i Forening med Præsidenten og Vicepræsidenten samt Secretairen at overlevere Prinds Christian Constitutions- og Udnævnelses-Acten.» (Hm. Enda et avvikende tall over hvor mange deputerende det var.)
Et sitat fra hans dagboken han om hva som skjedde dagen etter er gjengitt i Fure på s. 310 hvor han skriver at også underskrivingen varte til kl 16.
Andenæs: Statsforfatningen i Norge (9. utg., 2004 ved Arne Fliflet s. 35) skriver: «Den gjennomsette grunnlov ble uforandret godkjent av Riksforsamlingen den 16. mai. Dagen etter ble Christian Frederik valgt til Norges konge, og han fikk overrakt et eksemplar av grunnloven, underskrevet av president, visepresident og sekretær. Det er årsaken til at grunnloven går under navnet 17. mai-grunnloven, enda den var endelig vedtatt dagen før.» (uthevet av Andenæs)
Kort kronologisk oversikt:
16. mai: Grunnloven endelig vedtatt.
17. mai: Kongevalg. Deputasjon til Kongen. (Er det korrekt å kalle ham konge nå?) Christian Frederik ber om litt tid før han svarer.
18. mai: Grunnloven underskrives og forsegles av samtlige representanter.
19. mai: Christian Frederik tar imot kronen.
20. mai: Riksforsamlingens siste dag. Representantene tok hverandre i hendene, dannet broderkjede og ropte «Enige og tro inntil Dovre faller!»
Artikkelen her sier at «Paragraf 1 i Grunnloven, slik den fremdeles står, ble vedtatt med 78 stemmer mot 29. En var fraværende.» Men på s. 36 står det intet om at det var uenighet om § 1 – den tilsvarer forøvrig først grunnsetning som forsamlingen sluttet seg til 16. april. Dessuten var det 112 Eidsvollmenn, 78+29+1 = 108. Hvorfor er Guttorm Hansen blitt til eneforfatter av Norges Grunnlov i 175 år? Hva betyr "Norges lover, originaltekst" i se også-avsnittet?
Tskoge 19. mai 2007 kl. 00:17 (CEST)[svar]
Finn-Erik Vinje skriver i Frihetens palladium i språklig belysning. Om språket i Grunnloven (Stortinget, 2002) følgende om datoene:
«... man var på denne tid ikke så nøye med at dateringer skulle være korrekte. Grunnloven ble opplest og vedtatt i riksforsamlingen den 16. mai, men den ble datert den 17. mai – sannsynligvis fordi de[t] var meningen at den skulle undertegnes denne dagen. 17. mai gikk imidlertid med til kongevalget, så Grunnloven ble undertegnet av representantene den 18. og 19. mai. – Også i forbindelse med novemberrevisjonen var man unøyaktig med dateringen (Aschehoug [Norges nuværende Statsforfatning, 1. utg., bind 1] 1875:20 f.). ...» (side 21, fotnote 13)
T.H. Aschehoug, bind 1 (2. utg., 1891) s. 10:
«Dagen derpaa [17. mai] valgte denne Forsamling Christian Frederik til Konge. En Adresse herom og et Exemplar af Grundloven, underskrevet af Præsidenten, Vicepræsidenten og Secretæren overleveredes ham samme Dag. Dette er Aarsagen til, at Grundloven, uagtet allerede endelig vedtagen den 16 Mai, baade i sin egen Overskrift og i nuværende Grundlovs Titel, jvfr. § 92c, er betegnet som given den 17 Mai.»
Tskoge 11. mai 2008 kl. 14:52 (CEST)[svar]


Kildeløs påstand[rediger kilde]

Jeg slettet følgende setning: «Det har vært påpekt at det primært lå økonomiske motiver bak motviljen mot jødene. Handelsstanden var kort og godt redde for å bli utkonkurrerte av jødiske kjøpmenn.» Jeg har selv lest i historiebøker fra før krigen (ikke skrevet av NS nei) at det var en lenger debatt angående denne paragrafen (den lå igjen siden Christian kvarts tid, han ga ut en "modernisert" lovsamling 1665? med forbud for enkelte jøder å oppholde seg i Norge) før den ble vedtatt. Debatten gikk på at man var bekymret for at jødene ville føre sin egen kultur, holde seg til sine egne grupper, ha egne synagoger og bli til en stat i staten. Midt i denne debatten er det at det blir ropt opp at de som ønsker at jødene fortsatt ikke skal ha adgang til riket skulle reise seg, i det vedkommende også klappet sammen hendene. Dessverre vet jeg ikke om der er noe protokoll fra disse møtene (offentlig sådan) så man kunne gått gjennom hva som faktisk ble sagt og skjedde. Det ville i så tilfelle vært interessant lesestoff. Pga denne usikkerhet valgte jeg altså å slette ovennevnte setning. Frem til noen har noen kilde på den.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.64.206.162 (diskusjon · bidrag) 2. jan 2009 kl. 01:38 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Tror nok det er en veldig bra løsning for noe som er en alt for sterk påstand til å ikke ha noen referanser. Laaknor 2. jan 2009 kl. 01:41 (CET)
Jeg fant noen protokoller (det ble ført to forskjellige) til salgs på et antikvariat. Disse er bestilt og vil bli kontrollert. Jeg har diskutert saken med andre som mener "kjente historikere" har gått ut og bekreftet denne påstanden om "frykt for konkurranse fra jødiske kjøpmenn". Dog har jeg alt for vanskelig for å finne noen kilder på dette på nett, og jeg mener at om noen fremtredende historiker hadde stått frem med en slik påstand ville det så absolutt ha eksistert kilder til dette på nett.
Med andre ord, dette er en sak jeg skal til bunns i.
Forutenom den lov som forelå fra før av, hva var det som var grunn til at jødene ble nektet adgang til Norge? Jeg håper jeg kan komme med et godt svar med verifierbare kilder.

Faktaboks på hver riksforsamlingsmann[rediger kilde]

HAdde det vært en tanke og lage en faktaboks på hver riksformalingsmann? Med Fødsledato, bilde der dette finnes, hvilket parti han tilhørte osv? Jeg mener det hadde løftet disse artiklene. Skrev dette her siden det er her det vanker folk som er opptatt av 1814! Oggbogg2 13. apr 2009 kl. 01:02 (CEST)

17. mai[rediger kilde]

Norges grunnlov ble faktisk undertegnet 18. mai. Men det står mange steder at det skjedde 17. mai. 17. mai var dagen for kongevalget. Det var en av grunnene til at Karl Johan så lenge motarbeidet 17. mai som grunnlovsdag. Jeg ser at man ustanselig retter datoen for undertegningen av grunnloven. Arne Bergsgaard, som har skrevet et stort, anerkjent verk om merkeåret 1814, har 18. mai som dagen for undertegningen. Tvilere får vennligst ta kontakt med nålevende historikere som er vel orientert i materien.

17. mai ble vel dessuten strengt tatt ikke «valgt» til grunnlovsdag. Men folk i Norge begynte på egen hånd å feire dagen. De så å si «valgte seg» dagen. Det sto kamp om 17. maifeiringen i flere år før den endelig ble godtatt på høyeste hold. Karl Johan så helst at 4. november var blitt grunnlovsdag i Norge. Jfr. foredrag i P2-akademiet om Torvslaget, sendt i NRK 17. mai 2007: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/379165 Gommo 18. nov 2009 kl. 17:40 (CET)

Kilder[rediger kilde]

Flere gode kilder til det som skjedde i 1814, Riksforsamlingens forhandlinger (scanna bok hos NB). --Erik den yngre (diskusjon) 22. feb. 2014 kl. 15:58 (CET)[svar]

Valgene i Nord-Norge[rediger kilde]

I en kronikk i Aftenposten 28.4.14 trekker Kåre Hansen fram noen tilsynelatende nye ukjente detaljer om hvordan valgene i Nordland ble skuslet bort.

Jeg har skrevet om det samme på Diskusjon:Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling også, og foreslår at spørsmålet diskuteres samlet der. Men konklusjonen må være den samme i begge artikler: Mye tyder på at vår framstilling i artikkelen bør justeres. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 19:19 (CEST)[svar]

Dette er jo meget interessante opplysninger som korrigerer inntrykket, the devil is in the details som det heter. Bør absolutt innarbeides, men kanskje med flere/andre kilder enn en privatpersons kronikk? --Erik den yngre (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 21:02 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Riksforsamlingen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. jul. 2017 kl. 02:35 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Riksforsamlingen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. jul. 2017 kl. 13:47 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Riksforsamlingen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 17:11 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Riksforsamlingen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. sep. 2017 kl. 20:54 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Riksforsamlingen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. feb. 2018 kl. 04:31 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Riksforsamlingen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. mai 2019 kl. 12:15 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Riksforsamlingen&oldid=19425761»