Diskusjon:Pengemengde

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svar: Forklaringen om opphav er riktig nok. Tenk på det på denne måten: hvorfor får du rente på innskuddene som du har risikofritt i banken? Fordi banken låner innskuddet ditt ut. Innskuddet ditt er juridisk bankens gjeld til deg, men er definert som penger fordi 1. du kan bruke det når du vil, og 2. det er risikofritt (garantert av staten). Hva skjer når banken låner ut innskuddet ditt? Jo, du beholder innskuddet, men i tillegg har låntager fått et like stort innskudd. Dermed er pengemengden doblet. Sånn fortsetter det i det uendelige, uten noen absolutt begrensning oppad (Norge har avskaffet reservekravet). Det eneste som begrenser (eller reverserer) denne prosessen er tilbud og etterspørsel = markedsrenten. Denne renten manipuleres av Norges Bank, og dermed har man en viss kontroll.

Forklaringen over er standard, og den finner du masse kilder på.


Noen andre kommentarer


M0 er ikke lik kontanter i omløp + ansvarlig kapital. M0 er lik kontanter i omløp + sentralbankreserver (bankenes innskudd hos sentralbanken). Sentralbankreserver er ikke lik ansvarlig kapital. Se forskrift om beregning av ansvarlig kapital (http://www.lovdata.no/for/sf/fd/fd-19900601-0435.html). Den består blant annet av vedtektsfestet aksjekapital, som kan være investert i (og trolig er investert i) eiendeler - m.a.o. kontantene som opprinnelig ble innbetalt er i så fall brukt opp.

Her har vi Norges banks definisjon på M0: http://www.norges-bank.no/no/ord-og-uttrykk/#M


Forøvrig er reservekravet avskaffet i Norge (se Norgesbank.no). Nå er det kun krav til ansvarlig kapital. Ansvarlig kapital har ikke evnen til å sette en øvre grense for den brede pengemengden, den kan kun begrense hastigheten pengemengden vokser med. Grunnen til dette er at den smale pengemengden kan investeres gang etter gang i innskutt aksjekapital hos finansforetak - disse pengene vil bli brukt av finansforetaket til investeringer, og dermed er de tilbake i omløp. Når pengene er tilbake i omløp kan de igjen investeres i innskutt aksjekapital, osv osv. Den brede pengemengden styres nå til en viss grad av rentesettingen. Målet for rentesettingen er et inflasjonsmål, og det er vist at det er en langsiktig sammenheng mellom inflasjon og pengemengde, og dermed vil styring av inflasjonen på sikt innebære styring av pengemengden.

Her er kilde på at reservekrav er avskaffet i Norge, se punkt nr. 8 "Norges Bank benytter ikke tvungne reservekrav i likviditetsstyringen": http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/likviditetsstyring/likviditetsstyringssystemet/styring-av-bankenes-reserver-systemet-i-norge/


"Dersom pengemengden øker raskere enn mengden varer og tjenester tilgjengelig faller verdien av pengene og man får inflasjon. I motsatt tilfelle får man deflasjon". Dette er en tvilsom påstand. Mengden varer og tjenester tilgjengelig = tilbud. Men hva med etterspørsel. Endring i pengemengde er ikke lik endring i etterspørsel, men konsumtilbøyelighet (/investeringstilbøyelighet) spiller også inn. I tillegg er markedene ikke nødvendigvis i likevekt. Priser er "sticky", spesielt lønninger. Disse faktorene påvirker omløpshastigheten, uttrykt som "V" i ligningen MV = PY: Pengemengde x omløpshastighet = Pris x reelt BNP. Reelt BNP er tilbud av varer og tjenester som du nevnte.


Hilsen BI-student

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Pengemengde. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 02:40 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Pengemengde. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. feb. 2019 kl. 16:15 (CET)[svar]