Diskusjon:Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Stadige konflikter om eiereskap

Morn.

Ser av revisjonhistorikken at det er tilløp til uenighet om eierskap, selskap, hvem drifter hvem. Akkurat nå har jeg lagt inn tre «^{[trenger referanse]}». Istedetfor en diskusjon på en brukerside (den kom);

Ved nærmere ettersyn ser jeg at er en stadig drakamp i artikkelen om hvordan OEK er organisert. f.eks http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Opplysningskontoret_for_egg_og_kj%C3%B8tt&diff=prev&oldid=11187134. Senere bidrag av Bruker:155.227.224.30 (se også http://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:155.227.224.30) oppfatter jeg som bortimot vandalisme ved å påstå at «(OEK), er et norsk selskap».

Det blir ikke framlagt relevant informasjon som underbygger den påstanden. Jeg mener den er positivt feil. Mer korrekt oppfatter jeg at Bruker:suggar er i revisjonshistorikken;

24. sep 2012 kl. 10:03? Suggar (diskusjon | bidrag)? . . (1 638 bytes) (-66)? . . (MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt er ikke et AS, men kjøper tjenester via Nortura. Kontoret er ikke et selskap, og har derfor ikke eget org.nr. Derfor er det heller ingen som kan eie aksjer...)

påstanden om at OEK er:

1) «et norsk selskap» mener jeg er positivt feil. Ingen selskapsinformasjon tilsier det.

2) «eid av Nortura SA» mener jeg er positivt feil. At Nortura er vert for eller bidrar med administrasjon for et opplysniningskontor, at det muligens finnes en merkevare her,; mye er mulig, kan noen legge fakta på bordet?

den feilen («er et norsk selskap») mener jeg forplanter seg inn i påstander som

3) «Gjennom kommunikasjonskanalen MatPrat som eies og driftes av OEK» Om OEK var et norsk selskap kunne de eie og drifte Matprat.no Eierskap til domenet er det Matprat AS som har. Det er eid av Nortura SA. Matprat AS har en aksjekapital på 100000 og 0 i lønnsutgifter. Det lønner ikke 22 medarbeidere. Men at pengene sluses fra et omsetningsfond til en markedsføringsavdeling administrert av nortura sa; Mye er mulig, kan noen legge fakta på bordet?

--Andrez1 (diskusjon) 12. apr 2013 kl. 22:06 (CEST)

Suggar Suggars innformasjon i revisjonshistorikken kan med fordel leses som saklig informasjon fra en branjseaktør. At interne avdelinger i et stort selskap kjøper tjenester fra hverandre er ikke uvanlig eller feil på noen måte. Og Det er hva jeg leser OEK som, en internavdeling i Nortura SA som leverer tjenester til hele kjøtt og egg -bransjen, finansiert av midler fra hele kjøtt og egg -bransjen.

--Andrez1 (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 11:55 (CEST)

til «2) «eid av Nortura SA» mener jeg er positivt feil.» Det er ikke noe selskap å eie. Men muligens en merkevare eller annet handelsnavn.

--Andrez1 (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 13:56 (CEST)

Forklaringen på de feilene du påpekter og som er mest nærliggende, er omorganiseringene som diverse opplysningskontorer har vært gjennom siden artikkelen ble opprettet. Her har det vært flere trinn. Fra å være opplysnings- og propagandaavdelinger, siden egne selskaper, er opplysingskontorene i dag underlagt selskapet Matprat AS (registrert i foretaksregisteret 22. januar 2011.) (Se: http://www.purehelp.no/company/announcements/matpratas/996326071). Samme kilde sier at Matprat as er eid 100% av Nortura Sa. (http://www.purehelp.no/company/details/matpratas/996326071). Aftenposten karakteriserer virksomheten slik: «Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som i reklamekampanjer på TV og matsider på nett altså kaller seg Matprat.no, er et privat reklamebyrå for norske bønder (med merkevarene Gilde og Prior),...» (http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Ikke-bestatt-7171352.html#.UWmW27-8Dy8). Jeg synes du skal korrigere det du finner riktig. 91 (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 19:45 (CEST)

Kommentar Jeg sliter med å forstå hva Andrez1 forsøker å bevise her. Andrez1 ser ut til å forsøke å slå inn åpne dører. Det er ikke tvilsomt at dette opplysningskontoret er eid og drevet av et samvirkeforetak som altså heter Nortura. Pengene kontoret driver for kommer derimot gjennom Landbruksdepartementet, statsbudsjettet og er grundig behandlet i jordbruksoppgjørene. Det ligger noen offentlige rammer for hva de får penger til å holde på med. Disse pengene får de altså for å holde på med noe som Staten anser som opplysningsvirksomhet. Hva er agendaen her Andrez1. Det er ikke slik at dette er noen spesielt god og utfyllende artikkel, men ovenstående ser ikke ut til å tilføre noe nyttig eller informativt. Jeg forstår ikke hva det er Andrez1 forsøker å tilføre artikkelen. Stallo (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 22:58 (CEST)

til 91 Er opplysningskontorene i dag underlagt selskapet Matprat AS? Det tror jeg ikke det er grunnlag for å hevde, om de er det, kunne jeg få en referanse ;-) det ville ha løst mye.

Matprat AS, org nr 996 326 071, gjør hva det er satt til å gjøre for sine eiere, det har (brønnøysund, enhetsregisteret) et: «Vedtektsfestet formål: Eierskap, forvaltning og annen ivaretakelse av diverse rettigheter og interesser og alt som naturlig står i forbindelse med dette.» og det gjør hva det oppgir: «Virksomhet/art/bransje: Forvaltning og eierskap av domener, navn og diverse øvrige rettigheter.». Med en aksjekapitel på 100000 og null inn og et forbruk på etpartretusen i året. Det er en praktisk knagg, og lite annet, for å holde domenet matprat.no. (Og andre domener, en hel rekke.) http://www.norid.no/navnepolitikk.html «5. Krav til søkeren - hvem kan søke? [...] 5.1 Søker må være en organisasjon som er registrert i Enhetsregisteret.» Og det er Matprat AS. Og firmanavnet vil kunne blokkere andre fra å ta domenet. (Nortura SA kunne antagelig ha holdt domenet selv.) Matprat AS er en brikke i bilde, det har relevans, men begrenset. Matprat AS og Nortura SA er begge selskaper, de er registrert med vedtektsfestede formål og blir lest på om de leverer etter formålet. Jeg har ingen innsigelser på de der. Men Matprat as og nortura SA er en del av omlandet som omgir OEK og definerer de. Matprat AS er ikke veldig viktig, Nortura har sin egen artikkel. Medmindre det har relevans for OEK mener jeg de er litt ikke-sak.

Men OEK er _ikke_ «en organisasjon som er registrert i Enhetsregisteret.» De kan ikke eie domenet matprat.no. De er ikke et norsk selskap. De er ikke eid av Nortura SA. De kan ikke eie kommunikasjonkanalen MatPrat.

Hva og hvem er de da? Om de unndrar seg de begrepene som blir slengt etter de, fordi beskrivelsene er så upresise; hvem er de da, hva ville være en treffende beskrivelse på fenomenet OEK? --Andrez1 (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 02:08 (CEST)

til Stallo Det er mer sannsynlig at nortura administrerer og får et administrasjonsvederlag for å huse OEK og har en rolle som markedsregulator hvor OEK inngår som en del av den rollen. Pengene OEK driver for er en omsetningavgift som er inndratt for å deles ut igjen til gode formål. Artikkelens «produsentfinansiert informasjons- og reklamevirksomhet» er det sånn sett antagelig hold i. En «avgift som produsentene er pålagt å betale» kunne ha vært formulert som en «selvpålagt avgift som produsentene betaler». Dette er sånn sett ikke offenlige skattepenger, det følger ikke noe offentlig godkjentstempel med ordningen. --Andrez1 (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 02:08 (CEST)

Artig, http://foretak.io.no/938752648 her er Nortura SA framstilt med «Markedsnavn Opplysningskontoret for egg og kjøtt», om deler av den siden er en betalt annonse bidrar det enten til opplysning eller ytterligere forvirring. --Andrez1 (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 02:57 (CEST)

gitt den over og http://www.proff.no/selskap/opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/Z0I3L22F/ venter jeg etpar dager og endrer ingress til noe omtrent:

"Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), et markedsnavn for Nortura SA, er en markedsavdeling i Nortura SA som driver produsentfinansiert informasjons- og reklamevirksomhet [...]"

evt "Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), er en markedsavdeling i Nortura SA som driver produsentfinansiert informasjons- og reklamevirksomhet [...]" og så flette inn det med markedsnavn lenger ned.

Den første linjen er mest presis, den andre glir lettest. Meninger? Andrez1 (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 19:55 (CEST)

Før du skriver at dette er en markedsavdeling i Nortura må du dokumentere det. Det du presenterer som grunnlag er det Wikipedia kaller original forsking som du trekker konklusjoner på grunnlag av. Slutningen er videre din personlige mening og det skal heller ikke inn i Wikipedia. Dette er typisk en påstand som du må finne en holdbar kilde til. Finner du organisasjonskartet i Nortura som viser dette? Det mangler du nå. I øyeblikket er dette en opplysningskontor. Stallo (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 22:09 (CEST)

@Andrez1 - Du skal selvfølgelig ikke skrive at det er hverken et markedsnavn for Nortura eller markedsavdelingen i Nortura, siden begge deler er feil. Nortura har sin markedsavdeling som markedsfører Norturas produkter, dvs. merkevarene Gilde, Prior, Norgården, Eldhus, Thulefjord og Terina. OEK/Matprat.no markedsfører norske kjøtt- og eggprodukter på generell basis. Det finnes mange aktører som produserer norske kjøtt- og eggprodukter på basis av råvarer fra norske bønder og det er dette OEK/Matprat markedsfører. Det er viktig å forstå at den omsetningsavgifta som produsentene blir trukket og som blir brukt i dette arbeidet blir trukket fra oppgjøret bonden, dvs. primærprodusenten får når han leverer slakt eller egg. På sidene til Statens Landbruksforvaltning er markedsreguleringen forklart (dette er kompliserte greier), og det er Nortura som utøver rollen som markedsregulator på vegne av myndighetene når det gjelder kjøtt og egg, mens de for hvitt kjøtt (fjørfe) ikke lenger har rollen som markedsregulator. Les her på SLFs sider om markedsreguleringen for de enkelte produktgruppene [[1]], mens her er retningslinjene for hvordan midlene anvendes og hvilke utgifter som kan dekkes [[2]] mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 23:02 (CEST)

@Stallo Det er ikke problem å dokumentere at det finnes. f.eks de dokumentene Apple farmer bidrar med linker til. Noen retningslinjer som f.eks [[3]] «§ 2. Tiltak som det kan ytes tilskudd til. Av midler fra omsetningsavgiften kan det ytes tilskudd til: 1. Reklame og salgsfremmende tiltak: Med reklame og salgsfremmende tiltak forstås tiltak som tar sikte på å påvirke etterspørselen. Det gjelder tiltak som reklame, opplysning overfor forbruker i form av brosjyrer og lignende om produkter, varedemonstrasjoner, forhandlerpåvirkning og lignende.Tiltakene skal ikke reflektere til varemerke eller omsetningsledd og ikke ha noen form for diskriminerende effekt. Opplysninger skal være saklige mht. produktinformasjon.» og «4. Administrasjonsutgifter: I den utstrekning faglige tiltak og opplysningsvirksomhet administreres og/eller gjennomføres av den produsentorganisasjon som representerer vedkommende avgiftsbelagte produktgruppe, kan midler fra omsetningsavgiften anvendes til å dekke de av organisasjonens utgifter som er forbundet med administrasjon av tiltakene.» [[4]]peker på Nortura SA som markedregulator for Kjøtt og egg, «Opplysningsvirksomhet for fjørfekjøtt drives av Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). Deres oppgave er å drive forbrukerrettet, merkenøytral opplysnings- og reklamevirksomhet om egg og kjøtt. Virksomheten finansieres i sin helhet av midler fra omsetningsavgiften.» [[5]]viser til opplysninghsvirksomhet som en av tre bolker under markedsregulering «Markedsregulator får dekning for kostnadene ved de enkelte tiltakene i henhold til regelverket.» «Formålet med bruk av midler er å fremme omsetningen av varer som hører inn under omsetningsloven.» «... mens opplysningsvirksomheten har forbrukerne som målgruppe. I henhold til retningslinjene kan det ytes tilskudd til følgende tiltak: Reklame og salgsfremmende tiltak som tar sikte på å påvirke etterspørselen. For eksempel forbrukeropplysning, varedemonstrasjoner, forhandlerpåvirkning og lignende.» «Over opplysningsvirksomhet for kjøtt gis det tilskudd til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). OEK sin oppgave er å drive forbrukerrettet, merkenøytral opplysnings- og informasjonsvirksomhet om egg og kjøtt. Virksomheten finansieres i sin helhet av midler fra omsetningsavgiften.»[[6]] er dagsorden i møte i omsetningsrådet, 10.12.2012, sak 59/12 er «Kjøtt og egg - Budsjett for opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013». Sak 64/ 12 er «Kjøtt og egg - budsjett for Norturas administrasjonsgodtgjørelse 2013» 69/12 er «Kjøtt egg og fjørfekjøtt - Satser for omsetningsavgiften i 2013» [[7]]er protokollen fra møtet, med vedtak og saksgrunnlag.

Den oppgaven OEK er gitt er ikke noen hemmelighet. De er etablert som en markedsfunksjon med forbrukerne som målgruppe. At jeg velger å kalle det en markedsavdeling er fordi det framtrer med egen leder, direktør, egne funksjoner, [[8]] og er ikke er skilt ut som eget selskap; da er det å forstå som en avdeling i et foretak. At adelingen opptrer med markedsnavnet "Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt" utløser ikke at en beskrivelse av fenomene skal måtte være "Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt" er "Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt". Det framtrer og er gitt oppgaver som en markedsavdeling rettet mot sluttbruker, konsument, forbruker. Det som ser ut som en hest og går som en hest og lukter som en hest; er for alle praktiske formål en hest og kan kalles det. OEK er sånn sett en markedsavdeling. Hva er problemet med det?Andrez1 (diskusjon) 16. apr 2013 kl. 00:39 (CEST)

@Apple farmer Jeg ser det er behov for å holda tunga rett i munnen. Jeg forstår behovet for å skille imellom Nortura SA's rolle som produsent med egeninteresse som det, og markedsregulator på vegne av en kjøttbransje. Her er nortura ihvertfall et tohodet troll. Noe av funksjonen til et markedsnavn er at et foretak kan ta på seg forskjellige masker, framtoninger, 'person-likheter' imot forsjellige markeder. Almanakkforlaget omtales som et markednavn for «Emil Moestue AS». Om «Emil Moestue AS» hadde ønsket ha andre markedsnavn inn imot andre markeder så kunne de ha hatt f.eks Pølsebua rette imot fast-food-markedet, osv etter behov. Nortura SA kan ha varemerker og markedsføre varer under varemerke. Men de kan også velge å framstå i markedet under ett eller flere markedsnavn. Og jeg mener det er grunnlag for å si at OEK er «et markedsnavn for Nortura SA», jeg sier ikke «markedsnavnet til Nortura SA», og jeg aner ikke om de har en annen front-end for sine egne merkevarer, et annet «markedsnavn for Nortura SA» Jeg mener at ordet markedsnavn er det ordet som mest presist beskriver OEK's forhold til Nortura SA. ('eid' bommer). Et selskap kan framtre under et markedsnavn på samme vis som en vare kan omsettes under et handelsnavn eller en kunstner utføre under et kunstnernavn.

Det samme gjelder OEK som «er en markedsavdeling i Nortura SA». Nortura Har en annen markedsavdeling (på ditt ord) som steller med egne merkevarer. Og da er det påvist to markedsavdelinger. En under foretaksnavnet Nortura SA (antar jeg). Og en undet markedsnavnet "Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt". En motivasjon for å etablere markedsnavnet "Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt" tror jeg vil være muligheten til å forholde seg til to forskjellige markeder med to markedsavdelinger med hvert sitt budskap inn imot hver 'sin' målgruppe.

Men at OEK ikke er skilt ut som eget selskap gjør det litt mer komplekst å gripe. Men ikke umulig. Er det ikke mulig å si at OEK er en markedsavdeling fordi Nortura SA allerede har en markedsavdeling? Forslag? Andrez1 (diskusjon) 16. apr 2013 kl. 00:39 (CEST)

forsøk på å forstå interessekonflikt; To paralelle løp i Nortura SA, med delvis motstridende eller konkurrerende interesser, ivaretas ved å operere under forskjellige markedsnavn. I modellen ligger en etablert konsensus imellom eierne av hvert av løpene om ikke å utfordre den andre partens interesser. En påstand om at OEK er markedsavdeling_en_ til Nortura SA er både feil og utfordrer etabler konsensus. De to løpene kan beskrives slik:

1) Nortura SA's eiere videreforedler og omsetter igjennom Nortura SA kjøtt egg og kylling. I den interesse drives det markedspåvirkning og reklameres for egne etablerte merkevarer og produkter.

2) Kjøtt egg og kylling-produsenter ( nortura SA, Cardinal Foods og andre) betaler inn en andel av omsetningen på råvaren til flere omsetningsfond. Omsetningsrådet deler ut midler fra fondene til bl.a opplysnings og reklamevirksomhet. Markedsregulator Nortura SA mottar midler for å administrere og finansiere OEK. OEK's mandat er drive markedspåvirkning og reklamere for kjøtt-egg-kylling -bransjens produkter, dvs kjøtt egg og kylling (hvitt kjøtt?).

Et Nortura SA som blir forstått som å eie OEK, f.eks ved at OEK framstilles som en markedsavdeling for nortura, eller ved at OEK brukes til å fremme en produsents merkevarer, truer etablert konsensus om å være en forvalter av kjøtt-egg-kylling -bransjens midler for å tjene _bransjens_ interesser.

Men den type kilenhet kan ikke og bør ikke kunne få lov til å nedlegge noen form for veto imot at 'sakens fakta belyses'. Min mening. Andrez1 (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 22:20 (CEST)

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen med den stadige terpingen på markedsnavn, merkenavn og handelsnavn som er dine selvutklekkede termer. Jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til dette stort lenger. Nortura er et samvirkeselskap eid av norske bønder og foredler, markedsfører og videreselger sine eieres råvarer til produkter som forbrukere kan kjøpe. Varemerkene er bl.a. Gilde, Prior, Thulefjord osv. Nortura har også en rolle som markedsregulator på kjøtt og egg (men ikke på hvitt kjøtt (kylling, kalkun)), denne rollen utføres på vegne av myndighetene, ikke på vegne av seg selv eller de andre aktørene i bransjen.

OEK, som nå er mest kjent under navnet Matprat.no driver med merkenøytral markedsføring og opplysningsvirksomhet rettet mot norske forbrukere. Alle norske bønder som leverer kjøtt og egg blir trukket en omsetningsavgift pr. kg levert råvare til industrien som brukes til markedsregulering. Det er altså ikke Nortura, Cardinal Foods, Norsk kylling eller Nordfjord kjøtt som betaler denne avgiften, men bonden. Eks.; på en avregning på et dyr jeg leverte til Røros Slakteri i 2010 står det at det er trukket kr. 0,70/kg i omsetningsavgift. Ikke heng deg opp i at domenet er registrert på Nortura. Husk også at opplysningskontorene har en historie tilbake til en tid da det ikke fantes internett, TV eller matspalter i avisene, det var til tider rasjonering på enkelte matvarer, da var det viktig at noen drev opplysningsvirksomhet om kosthold og matlaging. Nå kan man sikkert si at rollen er mer ren markedsføring. Apple farmer (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 23:10 (CEST)

at bonden og ikke slakteriet betaler avgiften, viktig presisering. Og da omformulerer jeg:

2) Kjøtt egg og kylling-produsenter betaler inn en andel av omsetningen på levert råvare til flere omsetningsfond. Omsetningsrådet deler ut midler fra fondene til bl.a opplysnings og reklamevirksomhet. Markedsregulator Nortura SA mottar midler for å administrere og finansiere OEK fra omsetningsrådet. OEK's mandat er drive markedspåvirkning og reklamere for kjøtt-egg-kylling -produsentenes produkter, dvs kjøtt egg og kylling (hvitt kjøtt?).

Nå er det primært ingressen, førstelinjen «Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), er et norsk selskap[trenger referanse] eid av Nortura SA[trenger referanse]» som det har vært stadig drakamp om. Det er litt tema. Jeg ønsker å endre den. Jeg mener det er belegg for å si at: OEK er _ikke_ et norsk selskap, og er ikke eid som selskap, det er ikke noe selskap å eie. Det er hva det ikke er.

Istedet for å påstå at "en hest er en hest er en hest" eller "en hest er ikke en ku, ikke et fly, ikke en planet" så leter jeg litt etter hvilke ord som beskriver hesten, som f.eks "Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i slekten Equus i hestefamilien."

Men nå er det "Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), er ????" som er tema.

Utfordringen er å finne noen begreper som beskriver hvordan OEK forholder seg til Nortura SA. Da har jeg landet på ordene markedsnavn og markedsavdeling. Bedre forslag?Andrez1 (diskusjon) 18. apr 2013 kl. 02:32 (CEST)

Hjelp:Bedrifterhar noen føringe for hva som er relevant informasjon. Kriteriene i «En generell minimumsforutsetning for en oppføring er at bedriften har minst en omfattende offentlig omtale som er tilgjengelig fra tredjepart, og at deres produkter eller tjenester er offentlig tilgjengelig, eller en omtale av slike er tilgjengelige.» er vel innfridd med det forbeholdet at virksomheten antagelig ikke er et foretak. (men derifra til en slettebegjæring på hele siden.. nah..)

Lenger ned, under «Oppslagsord, innledende tekst og bilde» blir det problematisk når «Alle bedriftsartikler innleder med navnet på bedriften og eventuelt andre offisielle navn. Det vanlige oppslagsnavnet først, deretter alle varianter i parentes. Om det finnes noen føringer som hjelper leseren å plassere bedriften i en større sammenheng tas dette med.» Problematisk fordi det er ikke gitt at "Opplysningskontoret for egg og kjøtt" er et foretak og formen for tilknytningen til Nortura SA er omstridt. Eid av Nortura SA? markedsnavn for Nortura SA?

Hjelp:Bedrifter bidrar med noen eksempler.

Jeg tok meg brydderiet med å legge inn en infoboks og oppdatere informasjon på Opplysningskontoret for Meieriprodukter, det var relativt ukomplisert. Den samme Infoboksen legger jeg inn på OEK, og så fører jeg ikke inn noen opplysninger jeg ikke kan belegge. Da jeg ikke kan belegge at OEK er et firma, et foretak, en juridisk person, har et orgnr; Så forblir infoboksen blank. Men å få den utfyllt eller fjernet er da også et mål. La nå ikke den bli gjenstand for noen redigeringskrig. Fromt håp.

Jeg aventer noe med å endre førstelinjen, bombastiske fakta ville ha vært å foretrekke, men savner også konstruktive innspill. Andrez1 (diskusjon) 20. apr 2013 kl. 14:24 (CEST)

Andrez1 bør avvente å gjøre flere endringer.

1. Denne artikkelen hadde fått stå uendret siden oktober 2012. Etter dette er Andrez1 praktisk talt den eneste som skriver i artikkelen. Vanskelig å se at det her har vært stadige konflikter.
2. Opplysningskontoret finnes, det er ikke tvilsomt. Det er ikke en egen juridisk enhet. Det er en gammel ordning. Ordningen med opplysningskontor og omsetningsavgift i landbruket har sitt grunnlag en norsk lov fra 1936: LOV 1936-07-10 nr 06: Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror. med tilhørende forskrift: FOR 1996-12-20 nr 1343: Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift. og andre forskrifter, rundskriv osv fra det offentlige. Kjeden her er nok nokså lang. Nøkkelen her er å finne de rundskrivene mm som regulerer dette og få noe ut av de juridiske beskrivelsene.
3. Artikkelen utvikler seg nå i helt feil retning og bærer nå preg av spekulasjon. Kan Andrez1 nå være snill å sette seg ned å lese de kildene som Apple farmer fant frem, lese de underliggende lovbestemmelsene. Jeg har ikke gjort komplett kildegransking, mer finnes på lovdata.no og regjeringen.no.
4. Andrez1 har ikke aksept for å endre artikkelen annet enn i tråd med de svarene Andrez1 etterhvert får. Andrez1 lesser nå ned diskuksjonssiden med en masse tekst. Andrez1 har nå skrevet nesten alt som står i denne diskusjonstråden. Skal jeg skrive ut dette blir det over 7 sider utskrift. Kan Andrez1 nå lage en oppsummering av hva Andrez1 forsøker å vise. Bruk 2-3 og maks 5 punkter og ikke skriv mer enn omtrent 1-2-3 setninger om hvert punkt. Først forklare oss andre hva Andrez1 mener, kort og greit, så vente til erfarne brukere har lest og kommentert. Når noenlunde konsensus er nådd så kan artikkelen endres. Hvorvidt den i mellomtiden bør tilbakestilles til versjonen fra oktober i fjor tar jeg ikke stilling til nå.
5. Det Andrez1 nå risikerer er at ingen orker å lese alt Andrez1 skriver, men i stedet setter seg ned og lager artikkelen og så erstatter alt Andrez1 har gjort/gjør med noe helt annet. Men først etter at endringsiveren har roet seg. Andrez1 risikerer å kaste bort en masse tid på noe som andre brukere ikke har tid til å lese. Andrez1 vil gjøre det enklere for seg selv hvis Andrez1 lager artikkelen slik Andrez1 mener den skal være på en kladdeside og så viser frem resultatet. Mye lettere for andre å se hva Andrez1 forsøker å vise på denne måten og å gi nyttige kommentarer.

Mvh --Stallo (diskusjon) 20. apr 2013 kl. 16:57 (CEST)

Opprydning og nedstripping

Jeg har nå ryddet i artikkelen og blant annet fjernet tom infoboks, drøftende avsnitt om hvem som eier domenet matprat.no, og kritikk-seksjonen som bestod av kritikk fra FIVH, som ikke overraskende er kritiske til bruk av kjøtt og dyr i fjøs, samt artikkel i Aftenposten hvor andre aktører i kokebok- og opplæringsbransjen (A. Viestad) var kritiske til en konkurrent. Viestad har i følge egen nettside 9 kokebøker på markedet og driver Gjeitmyra matkultursenter for barn, gratis kokebok til skolene fra OEK er dermed i direkte konkurranse med hans virksomhet. Det har ikke så mye i en kort faktaartikkel om hva OEK er å gjøre. Fjernet også påstanden om at OEK er et selskap, og kaller det heller et markedsføringsorgan, som burde være uproblematisk i forhold til å kreve referanser. Det står åpent i Om oss-seksjonen på nettsidene hva OEK er, og det er ikke tvil om at de markedsfører norske kjøtt- og eggprodukter, ingen grunn til å lage konspirasjonsteorier om dette. REMA vil at norske forbrukere skal handle hos dem, og tilsvarende ønsker norske bønder via OEK/matprat.no at norske forbrukere skal handle norske kjøtt- og eggprodukter, ingen grunn til å tro noe annet, og hverken REMA eller OEK har påstått noe annet. La også inn hvilke lover og forskrifter virksomheten i hovedsak er tuftet på. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 12:13 (CEST)

Tusen takk !!! Dette så straks mye bedre ut. --Stallo (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:32 (CEST)

Flott, det ble så meget bedre nå. Hilsen Kjetil_r 21. apr 2013 kl. 23:21 (CEST)

Jeg synes fortsatt setningen Opplysningskontoret for egg og kjøtt karakteriserer seg selv som «Norges fremste kompetansesenter for matopplysning» ikke har relevans, og bør fjernes, til tross for at den er referansebelagt. Mange firma kaller seg "ledende" og "et av Norges beste", men slik informasjon er ikke relevant i en artikkel om firmaet. Jeg kommer til å fjerne denne setningen. Ssu (diskusjon) 27. apr 2013 kl. 14:48 (CEST)

Jeg vurderte også om jeg skulle fjerne den under opprydningen, men lot den stå under tvil, siden det kom klart fram at det var kontorets egen beskrivelse av seg selv. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 27. apr 2013 kl. 20:09 (CEST)

Ssu er veldig velkommen til å fjerne den setningen. Det fremgår at de sier det selv, men jeg er enig i at dette er selvskryt, de konkurrerer her med Mattilsynet om førsteplassen og noen universitetsinstitutter som forsker på ernæring. Kan hende de har rett, men skryt er det nå da.

- De har såvidt jeg forstår flere oppgaver 1. informasjon om egg og kjøtt (i.e. ikke om frukt og grønt), 2. de har pålegg om å være merkevarenøytral (i.e. informere om egg og kjøtt, men ikke om varemerker for produkter av egg og kjøtt) 3. ansvar for noen markedsreguleringsmekanismer. 4. vet ikke om det finnes flere viktige oppgaver. Har noen av dere mer informasjon om hvordan denne markedsreguleringen foregår og føler seg kallet til å utvide litt om de oppgavene de faktisk har? Stallo (diskusjon) 27. apr 2013 kl. 20:27 (CEST)

Nå har Stallo og Apple farmer gjort et poeng utav å fjerne den informasjonen som så etterlyses. I en kampanje hvor andre tilegges en agenda (som kjøtt og fjøshater, eller hva det nå er) uten at den egne posisjonen påkaller noen hablilitetsvurdering. Som artikkelen nå står reklamerer den for et reklamebyrå. Mangelen på kritisk distanse og reell informasjon er plagsom. Det artikkelen trenger, og jeg vurderer å dytte det inn igjen, er den NPOV som nå er tapt. --Andrez1 (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 01:11 (CEST)

Hvis det er et NPOV problem så er det defintivt ikke godt forklart hvorfor, alt jeg ser i den siste versjonen før nedstripping er en noe forvirrene fokusering på organisasjonsnummere og varemerker.

Hadde det derimot dreid seg om å tilføye kritikkoverskriften så ser jeg ikke noe problem med det. Men den tidligere introduksjonen er rett og slett for tunglest til å kunne fungere som artikkel. Profoss (kontakt) 1. mai 2013 kl. 01:31 (CEST)

Å føre tilbake kritikk-avsnittet ville ha bidratt til å balansere artikkelen. Det er to konfliktlinjer 1) en (grovt) pro/anti -kjøtt. Saklig kildebelagt kritikk av Hva OEK står for, i moderat omfang; mener jeg bidrar til "sakens opplysning". 2)En uenighet om organisering. Eierforhold, interesser som direkte og indirekte har et eierforhold til OEK og Matprat. Nå markerte jeg tre påstander i artikkelen som ikke stemte, direkte feil (såpass er det vel enighet om). Den "noe forvirrene fokusering på organisasjonsnummere og varemerker" var et forsøk på å etablere hva som faktisk lot seg formulere med belegg i kilder. Forsøk på dialog med Apple farmer og Stallo om formuleringer blir møtt med påstander om orginal forskning på diskusjonsiden.

Artikkelen som den nå står refererer (2 refereanser) til en betalt (?) katalogtjeneste på internett, bedre enn ingenting, den som vil øve kildekritikk har her et mulig øvelsesobjekt.

En annen mulighet er å ta utgangspunkt i http://www.matprat.no/om-oss og sammenligne med teksten i artikkelen. Kritisk distanse til emnet og kilden glimrer ved sitt fravær. Det er problemet.

Nå _vet_ jeg hvilket firma OEK formellt er lagt inn under. (Kilder har jeg.) Men publikum er vel ikke å regne som «relevante beslutningstakere og meningsbærere.» Neivel. Andrez1 (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 01:28 (CEST)

Kritikk-seksjon

Kritikk-seksjoner er noe vi vanligvis unngår i Wikipedia-artikler, jfr. diskusjoner som har vært ført på Tinget tidligere. Kritikk-seksjoner er som oftest rene drittpakker plantet i pressen av konkurrenter eller meningsmotstandere. Derfor finner man ikke kritikk-seksjoner i artikler om politiske partier, selv om de ofte blir kritisert i pressen. Når det gjelder artikkelen i Aftenposten er det interessant å søke på "yngve ekern kjøttfri" på Google, de første treffene er da en artikkel på FIVHs nettsider [[9]] om prosjektet til Ekern som resulterte i kokeboka hans kalt "Kjøttfrie dager". Rett ved siden av står det hva FIVH jobber for: Å redusere produksjon og forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag, vannforbruk og presset på det biologiske mangfoldet. Rett ved siden av der igjen ligger annonsen for aksjonen til FIVH; http://utavskolen.framtiden.no/ som de kjører i samarbeid med NOAH og Dyrevernalliansen. Artikkelen om OEK blir ikke mer NPOV som du kaller det av å legge inn kampanjen som disse organisasjonene kjører mot norsk kjøttbransje. Husk også at opplysningskontorene i landbruket har eksistert i mange år, etter hva jeg kunne finne i Aftenpostens arkiv ble OFK dannet i begynnelsen av 70-tallet. Tidligere het det noe sånt som Opplysningskontoret for hermetikk og konserver og finnes omtalt helt tilbake til like etter krigen. Det blir derfor feil å la en kort artikkel om OEK bli dominert av kritikk fremmet av meningsmotstandere de siste ukene. mvh, Apple farmer (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 09:24 (CEST)

Hvordan etablere NPOV i en artikkel? Jeg har ikke noe problem med å lese deg som en proponent, en som aktivt understøtter artikkelens emne. Det er lov. Men da taper du posisjon som "rettferdig, proporsjonal og upartisk" (siterer NPOV). Den stillingstagen som ligger i ditt engasjement gjør at du har mistet evne til å "følge rettferdig alle partene i en diskusjon" og ender opp med å "lage en artikkel som bare taler én sides sak". Det er problemet.

Mitt første møte med deg var en post på brukersiden min (diskusjon) med spørsmål om "Hva er egentelig agendaen din?". Jeg har hatt et fokus på organisasjonsforhold rundt OEK. Men det utløser de samme reflekser som om jeg skulle være noen form for aktivistisk vegetarianer. Hvorfor du reagerer på denne måten er det bare du som vet. Men jeg kan spekulere.

Det å bygge opp polariserte fiendebilder, som jeg mener du gjør, polariserer konflikt. Den strategien hvor verdens undergang manes fram i møte med 'fælinger' som FIVH og NOAH og Dyrevernalliansen. Den tjener bare 'fælingene'. http://snl.no/dominoteori eller Dominoteorien om du vil, ser ut til å være gjeldende doktrine i deler av landbruket. Og da blir FIVH og NOAH og Dyrevernalliansen skumle årsaker til alt som er ille. (Og ikke virkninger av f.eks urbanisering.)

Sånn leser jeg berøringsangsten din i forhold til å slippe til rimelig og saklig kritikk.

Når Stallo og Apple farmer bruker energi på å slette og strippe ned. Og så etterlyser "mer informasjon om hvordan denne markedsreguleringen foregår og føler seg kallet til å utvide litt om de oppgavene de faktisk har?" Eller kommer med historiske data og forventer at andre skal formulere de inn i artikkelen. Hvem gidder å løfte en finger under sånne forhold? OEK kanskje, da blir de både kilde og emne for artikkelen. Omtrent som nå.

Din manglende vurdering av din egen habilitet og manglende kritiske distanse til stoffet, og aktive sletting av alle du er uenige med; gjør artikkelen til en reklameplakat for et reklamebyrå. Har du historiske opplysninger? Legg inn en "==historie==" seksjon. Jeg har ikke tenkt å stoppe deg.

Har jeg opplysninger om organisasjon? Jada. --Andrez1 (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 23:39 (CEST)

Det er lov og helt greit om Andrez1 ikke «gidder å løfte en finger for denne artikkelen». Verken FIVH og NOAH og Dyrevernalliansen fortjener at Andrez1 kaller dem fælinger. For alt han vet kan vi være medlemmer i noen av dem. --Stallo (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 23:51 (CEST)

Er det et mål å oppføre seg så dårlig at folk ikke gidder? Nå kan 'fælinger' også leses som et kjælenavn, så ingen behøver å føle seg støtt. For alt du vet er jeg en hund. For alt jeg vet er du en sten. Hva med å forholde seg til argumentene? Andrez1 (diskusjon) 5. mai 2013 kl. 00:52 (CEST)

Kritikkseksjonen ble nå gjeninført av noen andre. Den så ikke bra ut og en del av kildene ga ikke grunnlag for påstanden de var knyttet til. Merket udokumenterte påstander med «trenger referanse». Det er nå tydelig at kritikken er en mening FIVH har fremsatt. Det er videre tydlig at kritikken ble tilbakevist. Har også lagt inn faktaopplysninger om den kokeboka som skolen ble kritisert for å bruke. Da er kritikken til en viss grad balansert, men jeg håper flere enn meg ser at hele kritikkseksjonen ikke hører hjemme i artikkelen. Den kan til nød stå i artikkelen om FIVH, selv om jeg ikke synes FIVH har særlig ære av den slik den nå er fremstilt. Først og fremst mener jeg at denne kritikkseksjonen ikke hører hjemme i artikkelen, men skal den stå får den ha et minimum av balanse. Stallo (diskusjon) 12. mai 2013 kl. 22:16 (CEST)

• Primært mener jeg fortsatt at en kritikk-seksjon ikke har noe i en slik kort og nøytral (før kritikkseksjonen ble innført) artikkel å gjøre. Vi har da ikke tradisjon for å tillate at det skrives inn all verdens kritikk som andre kommer med om hverken politikere, partier eller selskaper selv om avisene er fulle av slikt hver dag? Om noen skrev inn hva lederen i Rødt mente om Siv Jensen i artikkelen om henne eller vice versa ville ihvertfall jeg tilbakestilt tvert. Det er heller ikke sånn at det er et unisont krav i folket om at OEK må legges ned med store folkemengder som demonstrerer for dette. Det er FIVH/Ekern/MDG som kommer med dette kravet. Ifølge WP-artikkelen har FIVH 20000 medl., MDG hadde på gårsdagens meningsmåling 1,8% og manglet fremdeles litt på å komme inn med en rep. på Stortinget.
• For det andre mener jeg at vi hele tiden prøver å unngå øyeblikksubalanse, jfr. Wikipedia:Øyeblikk, som denne artikkelen nå bærer preg av.
• Når det gjelder «drittpakker» prøver vi vel i størst mulig utstrekning å styre unna disse også. FIVH har i lengre tid hatt på sin agenda at de mener OEK bør legges ned, et Google-søk viser at dette har vært på agendaen lenge, bl.a. denne fra Nationen fra 2011 http://www.nationen.no/2011/01/21/landbruk/opplysningskontoret_for_egg_og_kjott/framtiden_i_vare_hender/6395349/ Her påstår jo Hermstad at OEK får midler fra statsbudsjettet, noe han antagelig vet ikke er sant. Det er kun Opplysningskontoret for frukt og grønt som er finansiert direkte fra statsbudsjettet da det er såpass liten innenlandsk produksjon som kan avgiftsbelegges. Dette har således ingen sammenheng med hverken hestekjøtt eller at noen blandet svinekjøtt i kebaben å gjøre. Det er klart at det var en gavepakke for en såpass perifer organisasjon når de kunne få en matjournalist fra Aftenposten med på laget, og når han og kona Hege Ulstein som er debattredaktør? i Dagsavisen lager kokebok så når man plutselig ut til flere enn vanlig. Når Ekern da har anledning til å fronte dette prosjektet med dobbeltsider i Aftenposten så blir det selvfølgelig enda bedre for FIVH. Det var jo interessant at den utskjelte og «farlige» kokeboka hadde 49 oppskrifter uten hverken kjøtt eller fisk og 21 med, hvorav bare 19 med kjøtt. Det har aldri kommet fram før, jeg trodde faktisk det var kjøtt i alle oppskriftene utfra det voldsomme engasjementet.
• Det er også litt påfallende at det var svært liten aktivitet på artikkelen før FIVH kjørte igang neste trinn i kampanjen sin 11. april i år med å publisere denne artikkelen http://www.framtidenivårehender.no/201304116076/aktuelt/mat/fa-kjottbransjen-ut-av-skolen.html Samme dato blir kritikkseksjonen lagt inn av IP-adressen 217.173.255.196, som kan spores til Telecomputing Norway AS, og som aldri har vært innom denne eller lignende artikler før. Etter litt fram og tilbake og rydding står også artikkelen rolig uten kritikkseksjon en liten uke til Hogne fra nn som har mindre enn 50 redigeringer på et halvår tilfeldigvis kommer innom denne noe perifere lille artikkelen og legger inn igjen kampanjen fra FIVH/Ekern.
• Hvis avsnittet skal stå der bør det derfor hete noe sånt som "FIVH og Aftenposten-journalist Ynge Ekerns kampanje mot OEK", dog uten at jeg ser hva det har i artikkelen om OEK å gjøre... mvh, Apple farmer (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 10:55 (CEST)

Jeg støtter Apple farmer sin argumentasjon og utfordrer Bruker:Hogne til å forklare hvorfor h*n mener at FIVH sine synspunkter hører hjemme i denne artikkelen. Den begynner nå å ligne kommentarfeltet til en avisartikkel og ikke en leksikonartikkel. Jeg hadde helst fjerna hele seksjonen, men da vil det fort begynne å ligne på redigeringskrig. Det hadde vært en fordel å ta argumentasjonen på diskusjonssiden i stedet for å bare geninnføre en kritisert kritikkseksjon. Minner også om hvor mye moro NRK nå har hatt med redigeringskrigen som Kaj Skagen anonymt stod for når han skrev inn kritikk i artikkelen om meningsmotstanderen Tore Rem. Er det dette Wikipedia skal være kjent for. Skal dette nå også holde på i flere måneder før en administrator gjør kort prosess? Stallo (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 12:47 (CEST)

Det er litt dumt at en såkalt erfaren wikipedianer http://no.wikimedia.org/wiki/Om_oss velger å ikke bruke diskusjonssiden og komme med sine argumenter, men bare kjører på med sitt med flere og flere linker som ikke har noe med saken å gjøre. Hadde jeg ikke vært delaktig i debatten ville jeg tilbakestilt, låst og bedt Hogne om å bruke diskusjonssiden som alle andre. Men det gjør jeg altså ikke. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 12:54 (CEST)

Kjernen i saka

Hei Stallo og Apple Farmer! Det er ein interessekonflikt her som kjem godt fram i denne artikkelen frå Vårt Land. Kort fortalt har OEK som mål å auke forbruket av kjøt og egg i Noreg slik at bøndene får selt varene sine. Enkelte, men langt fleire enn berre FIVH og Ekern, meiner at det ikkje er bra for folkehelsa at ein et så mykje kjøt. Når så mange ser på OEK som den store fienden, så skal det stå om det i artikkelen, ellers så vil Wikipeda få kritikk for ikkje å gjenspegle samfunnet. Artikkelen kan klart bli betre, men det som står der er av verdi og meininga i det lyt få stå. Det er så mange som er involvert i saka no at eg trur vi snart på ta han på Tinget, eller i debattsesjonen i Aftenposten. I radiodokumentaren om Wikipedia var det opp ei sak om konflikten mellom Kaj Skagen og Troe Rem. Det begge var samde om etter at konflikten var lagt seg og administratorane hadde fjerna alt av informasjon rundt krangelen, var at det var blitt sletta for mykje, artikkelen spegla ikkje lenger den størte litteraturdebatten i Noreg dette året. Hogne (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 13:14 (CEST)

Kaj Skagen var enig med seg selv i at hvis bare Tore Rem hadde brukt Skagen som eksternkonsulent så hadde alle vært lykkelige var vel omtrent det radioprogrammet sluttet med. Å kalle dette den største litteraturdebatten sier enten noe om hvor små litteraturdebatter kan bli og/eller var vel storm i et vannglass. «Alle» anmelderne (unntatt Kaj Skagen) var enige om at det var en god biografi.

- Hvis Hogne nå ser på hva som faktisk står i den omdiskuterte kokeboka så vil Hogne se at kritikken ser noe pussig ut. Videre så legger nå Hogne inn henvisninger til hestekjøttskandalen og svin i kebaben, men klarer ikke å finne kilder som viser at OEK var innblandet eller på noen måte hadde noe med dette å gjøre. En ting er å legge inn kritikk, men da må den faktisk kildebelegges på en ordentlig måte. Når jeg gikk inn og redigerte teksten var det også fordi enkelte påstander var kildebelagt med artikler som sa noe helt annet. Punkt en her tror jeg er å legge frem hvilke kilder som finnes, og så diskutere hva kildene egentlig sier. Deretter går det an å diskutere hva som skal stå i artikkelen.

- I mellomtiden bør avsnittet slik det nå står fjernes. Avsnittet starter med ««Hestekjøttskandalen»[3] og påvisning av svinekjøttrester i kebab i 2013[4]og innspill på dyrevelferd og kostholdsråd gjorde at det kom opp kritiske spørsmål mot OEK.[5] [6]» Etter mitt skjønn er dette intet mindre enn ett retorisk knep og har ikke noe i et leksikon å gjøre.

- Den artikkelen Hogne trekker frem har jeg venta på, den inneholder en haug med nyttig informasjon om historien til alle opplysningskontorene siden dette startet i 1936. Dette trenger vi mer av, men altså til et helt annet formål enn å gjøre noe med kritikkseksjonen. --Stallo (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 14:55 (CEST)

Skjønar du kva eg meiner med kjernen i saka? Kanskje du kan lese denne artikkelen.

Sitat:

På 60-tallet levde norske kvinner lengst av alle i hele verden. Nå har ni land gått forbi oss. – Vi taper nok mange gode leveår på grunn av det vi spiser, sier helsedirektøren.

… viser oversikten at nordmenn spiser altfor lite frukt, nøtter og sjømat.

Eg har tatt ein kikk i kokeboka og ser at nesten alle oppskrifter som ikkje har kjøt, inneheld egg. Og om det ikkje er kjøt eller egg, så er det mjølkeprodukt. Det er ingenting her om alternative proteinkjelder eller om kva kostråd styresmaktene eller helseorganisasjonar gjev. Altså slik eg ser det er denne boka ikkje egna til å gje mine born kostråd om dei skal leve like lenge som det lev med f.eks. middelhavskosten. Hestekjøtskandalen og kebabsvineriet var henta frå leiaren i Kjøttbransjen.no. Akkurat dette er ikkje sentralt og om du finn anna overgang til det sentrale i saka, er det i orden for meg. Det er likevel to mykje omtalte saker innan kjøtforbruk våren 2013, og det er like naturleg å la det stå.

Eg merka meg òg dette sitatet:

Svein Flåtten er næringspolitisk talsmann for Høyre og skjønner ikke hvorfor staten deltar i at bøndene skal reklamere for egne produkter.

– Dette er anstaltmakeri, unødvendig og uklart. Trenger man virkelig så mange forskrifter og råd for å få reklamert for produktene sine, spør Flåtten.

Han understreker at han ikke vil begrense bøndenes anledning til å reklamere.

– Men vi må få ryddet opp i hvem som er hvem her, sier han og varsler en gjennomgang av omsetningsloven hvis Høyre kommer i regjering etter Stortingsvalget neste høst.

Hogne (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 15:25 (CEST)

Akkurat nå ser denne artikkelen mest ut som et kampskriv og refererer kun til hva kritikere mener. Det er ikke gitt hvorfor Ekern og Vikens kritikker av Opplysningskontoret er mer relevante enn vanlige leserinnlegg er. Denne kritikkseksjonen bør kuttes ned til en enkel linje som kort beskriver kritikken. Profoss (kontakt) 13. mai 2013 kl. 15:33 (CEST)

@Hogne - *FIVH, Ekern og du slår inn vidåpne dører når du sier at OEK har som mål at bøndene skal får solgt produktene sine. Det står på "Om oss"-siden på matprat.no, sammen med alle detaljer om hvem som finansierer det, og hvem som er oppdragsgiver. Jeg tror jeg vil putte på en to tre ^{[trenger referanse]} på dine påstander om «langt fleire», «så mange» og «gjenspegle samfunnet». Det norske samfunnet består av litt mer enn et nabolag på Nesoddtangen, fivh.no og en artikkel i Aftenposten sist jeg sjekket.

• Skal vi ha inn alt som Arild Hermstad og Anne Viken kritiserer, eller er det bare OEK som får den æren og ha et eget avsnitt om kritikken fra disse to? Google-søk på «FIVH kritiserer» gir 50500 resultater, mens «"Anne Viken" kritiserer» gir bare 5610, men så har hun ikke holdt på så lenge heller. Bare den første sida viste søket «Hermstad kritiserer» (10700 treff) (fritt etter hukommelsen) - Vekst-Jens, regjeringens miljøpolitikk, Statoil, skiferolje, Høyres miljopolitikk, for mye flytrafikk og Oljefondet. Sist uke kritiserte han kronprinsparet for en USA-tur såvidt jeg husker. Stod ikke noe om det i artikkelen om Håkon Magnus sist jeg sjekket. Anne Viken er såvidt jeg skjønner oppvokst på gård på Vestlandet og har valgt å bli veterinær, men allikevel lever hun av å skrive at "hun ikke vil bli bonde", er kritisk til norsk landbruk både konvensjonelt og økologisk, alle aktørene i det samme landbruket, det samme med svensk og amerikansk landbruk (der hun var og satte hormonsprøyter på kyr), samt dyrevelferden i det samme landbruket. Hun er også kritisk til at lokalpressen på Vestlandet er for lite kritisk. Hun er også kjent for å ha lagt ut følgende på Twitter om en kvinnelig lokalpolitiker på Vestlandet: ”Embla Belsvik frå Flora Høgre står fram snart om Norges mest loko politikar. Farens peng i ryggen, null politisk talent og heksejakt på eksen.”, og på FB ”Embla Belsvik står fram som Norges verste ekskjærestehevner. Makan til ekshat har man vel sjeldan sett for open scene”. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.8335504 Du bør vel snarest legge dette inn i artikkelen du skrev om henne i dag hvis du skal følge dine egne prinsipper.
• Wikipedia er et leksikon, ikke bloggen til FIVH, Yngve Ekern eller Anne Viken. Jeg tror alle tre har nok muligheter til å spre sitt syn.
• Klart Tinget er det rette stedet om du vil at WP på bokmål skal slutte å bruke prinsipper om Objektivitet, unngå øyeblikksubalanse som det står om i Wikipedia:Øyeblikk og tillate at Wikipedia blir brukt av aktører i politikk eller næringsliv til å rakke ned på andre aktører. Jeg er ikke så ofte på nn-wikipedia, men fronter du dette synet der også, eller er det bare her?
• Klart det er fint å få denne kampanjen på bokmåls-Wikipedia som er et av Norges mest besøkte nettsteder, og ranker høyt på Google. fivh.no er jo så lite besøkt at Alexa ikke har ranking på det engang, og det er jo ikke sikkert at redaktøren i Aftenposten lar Ekern bruke spaltene til sine egne prosjekter flere ganger. mvh, Apple farmer (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 15:50 (CEST)

(tilbake til marg) Siden denne virksomheten er gitt navnet ”opplysningskontoret” (som har en autoritativ klang), er det viktig å få frem at 1. at virksomheten er bransjefinansiert, ikke offentlig finansiert, 2. at kontorets virksomhet er reklame og påvirkning for ”egne” produkter og bransjer, ikke nøytral informasjon og opplysning og 3. at virksomheten er kommersiell og har som mål å oppnå økt forbruk av nevnte produkter, ikke idealistisk og med sunne og statsautoriserte kostholdsmønstre som siktepunkt.

Kritikken som er publisert fra FIVH er derfor ikke relevant i seg selv, og den fortjener ikke detaljert omtale i artikkelen på wikipedia. Det som kan være kritikkverdig, er at virksomheten er gitt innpass i skolen og at deres reklamemateriell er tatt inn som pensumslitteratur i skoleverket. Den kritikken bør imidlertid ikke rettes mot kontoret, men mot ansvarlige skolemyndigheter og –ledere. 91 (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 16:03 (CEST)

Kommentarar til dette:

• @Profors, samd!
• @Apple Farmer, du tar heile tida mannen og ikkje ballen, du poengterer at eg er uerfaren på bokmålswikipediaen (betyr det noko?) og antydar at eg er med i ei nabolagssekt på Nesodden (det er eg ikkje og betyr det noko?). Du fortel kor ille nokre av dei som har meint noko her er, men du rører ikkje ved sjølve saka i det heile! Meiner du at de som er inne i dag aleine vil klare å lage eit godt leksikon som folk flest vil lese, eller kan det vere greit å tru det beste om folk til dei endeleg har prova det motsette, det kan vere at det kan bli gode skribentar av nokon av oss som startar som "nybyrjarar" …
• @91 samd i at eigespørsmålet kan løysast slik. Kan du prøve å skrive det om?

Vårt Land-artikkelen viser at det har vore ein langvarig konflikt i Noreg mellom helsestyresmaktene og landbruksinteressene og at denne kampen i stor grad har blitt vunne av landbruksinteressene. OEK er ein viktig aktør i dette, og det er ikkje unaturleg at dette blir skildra i ein leksikon-artikkel. Kva med å sitere Vårt Land-artikkelen og skrive det slik:

Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av de som får midler av Omsetningsfondet. Fra 2002 til 2012 fikk OEK åtte ganger mer enn Opplysningskontoret for frukt og grønt. Det er i trå med matvareproduksjonen i Norge. Imidlertid ønsker bl.a. Helsedirektoratet at midlene skal avspeile de offentlige kostholdsanbefalingene. Det vil si at fordelingen endres i favør av frukt og grønt.

Slik kan kanskje helse-problement med OEK løysast. Dyrevelferd og klimaproblem er det vel ingen som bryr seg om uansett …

No farmarar og stallgutar, er dette noko de kan jobbe vidare med, eller er det enklare med kniv? Hogne (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 17:32 (CEST)

@Hogne - siden du aldri svarer på konkrete spørsmål og flere ganger har kjørt på med din mening uten å gå om diskusjonsida må man jo provosere litt for å få noen reaksjon. Derfor spør jeg igjen.

• Jeg finner fremdeles ikke disse som er «langt fleire», «så mange» og «gjenspegle samfunnet». Det eneste som dukker opp er FIVH, Hermstad, Ekern og Ulstein og MDG. Jeg leser daglig nrk.no, Aftenposten (nett, brett og papir), Dagbladet.no, VG.no, Nationen.no, Nettavisen.no, Østlendingen og Retten på papir og sikkert noen til. Hvor er den store samfunnsdebatten, hvor er alle sammen? FIVH og MDG er vel i stor grad overlappende?
• Hermstad og Viken lever av å kritisere alt og alle, jeg har ikke sagt at de er ille, bare at det er raskere å ramse opp det de ikke kritiserer enn omvendt. Skal deres synspunkter inn i andre artikler også etter din mening?
• Siden du sa du ville ta saken til Tinget om ikke avsnittet ble stående, spurte jeg om du ønsker å endre prinsippene Wikipedia blir redigert etter, herunder Objektivitet og øyeblikksubalanse, kan ikke se noe svar?
• Grunnen til at OEK får mest fra Omsetningsrådet er at det blir tatt inn såpass store beløp fra kjøtt- og eggprodusentene. Hvorfor kan ikke heller FIVH/MDG/Ekern jobbe for mer penger til å markedsføre frukt og grønt, kutte moms på frukt og grønt (for å ta et par eksempler) enn å jobbe for å nekte andre å selge sine varer? Prinsipielt har jeg mer respekt for de som fremhever det som er bra med sin løsning i stedet for å rakke ned på konkurrentene, eller i dette tilfelle vil stenge virksomheten. Det gjelder både for kostholdssynsere, politikere og bilselgere.
• Har du noen forskning som viser at det er OEKs virksomhet som har ført til at norske kvinner ikke lenger lever lengst? FIVH har ikke tenkt tanken at det kan ha noe å gjøre med at kvinner begynte å røyke på 50- og 60-tallet, sukkerforbruket har dessuten gått rett til himmels, kvinner har dessuten begynt å drikke mer alkohol og alt dette får de dessverre unngjelde for nå? mvh, Apple farmer (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 18:51 (CEST)

Og så skal han svare på alt du måtte finne på å spørre om, og selv er du ikke forpliktet til mye. Dette har du holdt på med tidligere, bare kikk oppover denne siden. Hvorfor skal noen gidde det, det forplikter ikke deg. I praksis avkrever du andre svar, men sitter med fasiten selv.

Det er lov å drive næringsvirksomhet, som OEK gjør. Det er lov å være kjøttprodusent, som Apple farmer har vært inntil nylig. Det er helt kurant å være imot kjøttproduksjon / forbruk, som noen er. Det er lov å spise for mye kjøtt, som jeg gjør. Men det er ikke riktig klokt å å miste all kritisk distanse til stoffet, og bare ha det egne perspektivet for øye. Om det i praksis blir bortimot umulig å beskrive OEK på annet vis enn ved å gjenta [OEK - Matprat -Om oss] så er artikkelen irrelevant. Den bidrar ikke med noe. Det er problemet med det eierskapet Apple farmer&co utøver Andrez1 (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 20:37 (CEST)

For det første så må vi klare å få dette diskutert og fortsatt være Wikipedianere i et fellesskap. For det nest første har 91 helt rett i at det er skolen som er i søkelyset og kritiseres. For de andre har dere noen idé om hvor vanlig det er å kalle noe et opplysningskontor (eller var)?. Jeg sitter med en bestemt følelse av at det er navnet opplysningskontor som er under lupen her. Nå har jeg tatt en liten titt i kilder og finner: Forsvarsdepartementets opplysningskontor, opprettet høsten 1939, Opplysningskontoret i London, opprettet november 1940, Opplysningskontoret for den norske bokhandel, opprettet 1929, Opplysningskontoret for forsikring, Tekstilfabrikkenes konsulent- og opplysningskontor, Installatørenes Service og Opplysningskontor, Konfeksjonsfabrikkenes Service- og opplysningskontor, Farverådet (Opplysningskontoret for farvebransjen), Opplysningskontoret for næringsveiene. (før 1916), Presse- og opplysningskontoret (15. desember 1917), Opplysningskontoret for landbruket opprettet fra 1. juli 1920 etter initiativ av Selskapet for Norges Vel. Og jeg har ikke kommet halvveis i leitinga etter opplysningskontor så jeg har i allefall lært en masse i dag.

Videre finner jeg i en bok om statistikk: Norske markedsdata 1984 : hovedtall og kilder Gruppe 8: Privat forbruk. hvor det står: 3. Diverse opplysningskontorer: Den norske komite for kaffeopplysning, Dypfrysningskontoret, Knekkebrødkontoret, Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker, Opplysningskontoret for hermetikk og konserver, Opplysningskontoret for kjøtt, Opplysningskontoret for fisk.

Nå spissformulerer jeg noe aldeles fryktelig: «skal vi gå til krig mot knekkebrødkontoret for å unnlate å informere om ferskt brød» eller «ta en runde i ringen med Opplysningskontoret for hermetikk og konserver siden de serverer gammal mat» for ikke å snakke om at «Den norske komite for kaffeopplysning bør pålegges å opplyse folket om te», eller?

Det er kanskje på tide å legge merket til at dette er et gammelt kontor, loven om avgiften kom i 1936. Praktisk talt all historie frem til nå mangler i artikkelen, men et avsnitt om kritikk i noen få artikler akkurat nå brenner altså noen for at skal inn. Er dette balansert og leksikalsk? Stallo (diskusjon) 13. mai 2013 kl. 22:10 (CEST)

Fyll nå endelig bare på med en "=== Historie ====" seksjon. Det lille som står nå, med kilde http://news.cision.com/ er en vits gitt at dette er en reklamekanal. (hvorfor tror du det er så lite uavhengig kredibel informasjon tilgjengelig om OEK (som selskap))? Andrez1 (diskusjon) 14. mai 2013 kl. 23:20 (CEST)

Hestekjøttsaka

Kritikkseksjonen har en første setning hvor det skapes en forestilling om en sammenheng («gjorde at det kom opp») mellom hestekjøttsaka og/eller kebab-saken og kritikk av OEK. Det er fire referanser til den ene setningen. I tre av referansene er det ingen spesielle koblinger mellom disse sakene og kritikk av OEK. I den fjerde referansen (kjottbransjen.no) nevnes det at disse sakene opptrer samtidig, men det er ikke dekning i kilden for en årsak-virkning-sammenheng.

Hele denne setningen er derfor referanseløs, og bør fjernes. (Saklig sett er det heller ingen grunn til å tro at OEK skulle bli klandret for forhold hos enkeltprodusenter.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. mai 2013 kl. 23:43 (CEST)

Kilden (kjottbransjen.no) peker på en "trend" "den siste tiden". Ingen årsaksammenheng, men en samvariasjon. Kilden, en leder i bladet "kjøttbransjen", oppfatter jeg som informativ på hvortdan kjøttbransjen oppfatter ekstern kritikk. Den er nok mest ment for intern bruk, litt litani for de troende. Men den illustrerer reaksjonen til kompetansen når «- Det har nærmest blitt en trend at mer eller mindre kompetente personer – med eller uten tilhørighet til matbransjen – uttaler seg skråsikkert om kjøttets fortredelighet.» Lederen avsluttes med «Det er ikke mulig å skru tiden tilbake til hjemmeslakting og hjemmeproduksjon – om det er målsettingen.»

Her lever for og imot kjøttfolket i hver sin boble og forutsetter motpartens motiver. Et leksikon kan bidra til sakens opplysning ved å hente inn evt relevante synspunkter fra denne lederen og arbeide de inn i "kritikk" -seksjonen. Og med det opprettholde NPOV. (kritikk-seksjonen kan også leses som "reaksjoner i markedet", det må en markedsaktør kunne leve med. OEK som representat for produsenter vil bli oppfattet som et legitimt mål for kritikk når det gjelder forhold hos enkeltprodusenter. Om de vil unngå den må de distansere seg fra sine oppdragsgivere. (Innta advokatens rolle) Lite sannsynlig. Evt klargjøre at de kun står for reklamedelen.) --Andrez1 (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 02:01 (CEST)

M O Haugen har helt rett. Andrez1, du skriver: «Et leksikon kan bidra til sakens opplysning ved å hente inn evt relevante synspunkter fra denne lederen og arbeide de inn i "kritikk" -seksjonen.» Dette er helt nøyaktig det et leksikon ikke skal gjøre. Dette er original forskning, en oppgave for journalister i aviser, eller for leserbrev til aviser og helt klart ikke for et leksikon. Andrez1, du skriver også «Ingen årsaksammenheng, men en samvariasjon.» Dette er en beskrivelse av hvordan spekulere, at noe samvarierer her er din påstand og fullstendig udokumentert og spekulasjoner hører ikke hjemme i et leksikon. Kritikkseksjonen i artikkelen hører hjemme i en avis og ikke i et leksikon og bør fjernes. Også det jeg la inn, ikke la det herske tvil om at jeg la det inn for å balansere de retoriske knepene og polemiske argumentene som ble lagt inn i artikkelen, men at jeg mener at ikke noe av kritikkseksjonen hører hjemme i artikkelen. Stallo (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 10:12 (CEST)

Nå består det forgangne av hendelser som har skjedd. Heri opptatt en kontrovers rundt OEK, og i denne også en bransjereaksjon. Dette er fakta i saken, kildebelagt og ikke bestridt. Om du tok deg brydderiet med å lese hva jeg skrev, så utgår det fra dette at kilden (kjøttbransjen.no) kan leses som at det her foreligger en samvariasjon. Det er det grunnlag for å hevde med utgangspunkt i kilden. Hverken jeg eller kilden påstår at det er noen årsaksammenheng. Jeg har ikke foreslått å bygge det inn i artikkelteksten. (Men det kunne ha vært gjort.) Jeg er ikke uenig med M O Haugen i påpekningen av at det ikke er en årsak-virkning-sammenheng her.

Se gjerne Kausalitet, Korrelasjon, Korrelasjon medfører kausalitet som et eksempel på en såkalt Tankefeil.

Om det ikke er mulig å reformulere og syntetisere kilder, så er kravet at et leksikon kun består av direkte sitat. Er det dit du vil? --Andrez1 (diskusjon) 18. mai 2013 kl. 19:11 (CEST)

Ettersom vi er enige om at kildene ikke gir dekning for en kobling mellom hestekjøttsaken og OEK, så fjerner jeg setningen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. mai 2013 kl. 08:50 (CEST)

Joda. Nå er det gjort. Og da blir det etterpåklokskap å tenke at påstanden kunne ha stått en stund med {{tr}} før så skjedde. Neste gang.Andrez1 (diskusjon) 21. mai 2013 kl. 19:05 (CEST)

Uenig med meg selv over. Artikkelen _har_ en henvisning til "Kjøttbransjen avviste påstandene fra Ekern.[7]" og det er minimalt, men godt nok, kan evt utvides noe.Andrez1 (diskusjon) 21. mai 2013 kl. 19:30 (CEST)

FIVH om OEKs mandat

Avnittet om «Kritikk våren 2013» inneholder flere delsaker. Den første er at «Framtiden i våre hender mener at OEK er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen […]» Det er en kjensgjerning at det er mandatet til OEK. Det er også en kjensgjerning at FIVH synes at forbruket av kjøtt må reduseres. Dette er to ulike verdisyn som står mot hverandre. Jeg synes ikke at dette har noe i en leksikonartikkel å gjøre. Det blir som å nevne i artikkelen om Paven at Richard Dawkins synes det er unaturlig å være kristen. Vi kan se på de andre delene av kritikkseksjonen etterpå, men la oss ta denne setningen for seg.

Og for the record: Jeg er ikke medlem av noen landbruksorganisasjon; derimot er jeg medlem av FIVH og støtter dem med et månedlig beløp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jun 2013 kl. 22:28 (CEST)

La inn en invitasjon til Hogne diskusjon, det er h*ns formulering.

Setningen kan reformuleres «Framtiden i våre hender har kritisert OEK for å framstå som nøytrale, objektive matinformatører på tross av at de er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen»

Ville det ha løst noe? Stemmer det? At OEK underkommuniserer sin egen tilknytning både organisasjonsmessig (den delen har jeg hatt en hand i) og har en framtoning som er tildels offisiøs. Og da underkommuniserer at det er reklame de holder på med. (virker som FIVH's påstand.) Årsaken til at dette er underkommunisert er det mulig å spekulere i. Nortura årsmelding 2012 side 22 «Markedsordningene for bl.a. kjøtt og egg, og samvirkets rolle som markedsregulator fikk ved flere anledninger i 2012 bred støtte i Stortinget. Vi opplever likevel at dette er tema som har fått stor oppmerksomhet i den offentlige debatten, og har sett det som vår oppgave å øke informasjonen om ordninger, virkemåte og roller til relevante beslutningstakere og meningsbærere.» Nå er det min oppfatning at _jeg_ er en "relevante beslutningstaker(e) og meningsbærer(e)" når jeg går i butikken og bedriver tekst. Jeg er ikke sjarmert av Nortura her. Men kjøtt og egg spiser jeg, det betyr ikke at jeg ikke vil vite. Informerte valg forutsetter troverdig informasjon. (og er ikke medlem i noe relevant her. (Jeg ville ikke ønsket å være medlem av en forening som ville hatt meg som medlem. [[10]])) --Andrez1 (diskusjon) 2. jun 2013 kl. 23:25 (CEST)

[Norturas årsmelding 2012] for ordens skyld--Andrez1 (diskusjon) 2. jun 2013 kl. 23:29 (CEST)

Det er hyggelig at Andrez1 ser ut til å være enig med meg i at det ikke er relevant å nevne kritikk når den baserer seg på ulike verdisyn. Da kan det være avklart.

Men Andrez1 vil altså likevel ha med en setning om at FIVH mener noe om OEK. Jeg synes fremdeles at det er rart, unaturlig og unødvendig. Den anførte kilden (en pdf fra FIVH) inneholder en konstatering av at OEK ikke er et statlig kontor, men jeg ser ingen ord som inneholder «kritikk» av organisasjonsformen. (Det er riktignok annen kritikk, men mer om det i en senere tråd.) Da koker det ned til at FIVH ikke liker hvordan OEK framstår; men heller ikke det er en leksikonsak.

Jeg synes heller ikke det er en leksikonsak å spekulere i hva Nortura mener. Dette er ikke en artikkel om Nortura, og jeg synes at Andrez1' forsøk på å «spekulere» og skape koblinger her nærmer seg Original Forskning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jun 2013 kl. 23:42 (CEST)

Dette er gode innspel, eg meiner likevel at denne artikkelen krev informasjon om kritikken mot organisasjonen. For dei som kritiserer, og då inkluderer det Helsedirektoratet, så kan det verke som om dette kan samanliknast med ein promoteringsorganisasjon for tobakk: 1) Kjøtindustrien står for 18 % av dei globale klimautsleppa (transport står for 13 %!) [11], og 2) Kjøtforbruket er ein viktig årsak til den relativt låge levealderen i Noreg (Jamfør konklusjonen her).

Men kritikk bør ikkje vere det dominierande, og dersom eige og drifttilhøva vert skildra slik Brukar:91 skisserer over, treng ein ikkje setninga frå FIVH.

Mitt framlegg er:

1. Skildre eige og driftstilhøva slik Brukar:91 skisserer over. Sitat: Siden denne virksomheten er gitt navnet ”opplysningskontoret” (som har en autoritativ klang), er det viktig å få frem at 1. at virksomheten er bransjefinansiert, ikke offentlig finansiert, 2. at kontorets virksomhet er reklame og påvirkning for ”egne” produkter og bransjer, ikke nøytral informasjon og opplysning og 3. at virksomheten er kommersiell og har som mål å oppnå økt forbruk av nevnte produkter, ikke idealistisk og med sunne og statsautoriserte kostholdsmønstre som siktepunkt.
2. Legge inn ein historikkbolk.
3. Fjerne kritikkavsnittet og erstatte den med fylgjande bolk:

Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av de som får midler av Omsetningsfondet. Fra 2002 til 2012 fikk OEK åtte ganger mer enn [[Opplysningskontoret for frukt og grønt]]. Det er i trå med matvareproduksjonen i Norge. Imidlertid ønsker bl.a. Helsedirektoratet at midlene skal avspeile de offentlige kostholdsanbefalingene. Det vil si at fordelingen endres i favør av frukt og grønt. <ref>http://www.vl.no/helg/propaganda-mot-kostholdsrad Vårt Land: Propaganda mot kostholdsråd</ref>

Inntil eigetilhøva er skildra utførleg og korrekt, kan ikkje FIVH-referansen fjernast utan at balansen vert skeiv. Men eg er samd i at formuleringa frå Andrez1 er mykje betre enn mi! Hogne (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 08:40 (CEST)

Hognes forslag om å fjerne kritikkseksjonen og sette inn den nye teksten er en meget god løsning her. Selskapsform og eierskap må gjerne tilføyes, noenlunde som i artikkelen om Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Det er imidlertid en ting jeg er uenig i: «Inntil eigetilhøva er skildra utførleg og korrekt, kan ikkje FIVH-referansen fjernast utan at balansen vert skeiv.» Jeg ser ikke helt sammenhengen her. For det første har «utførleg skildring av eigetilhøva» aldri vært noe absolutt krav til Wikipedias artikler om selskaper, og for det andre er det vanskelig å forstå hvordan kritikk fra andre organisasjoner kan fungere som kompensasjon for avsnittet om eierforhold. Det virker verken Objektivt eller Nøytralt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 09:17 (CEST)

Takk for at du tykkjer om framlegget!

Ja, ordlyden i Opplysningskontoret for frukt og grønt kan nyttast som mal. I tillegg bør ein kanskje nemne den fordelingspolitiske rolla stiftinga har.

Ubalansen kjem av dei tilhøva 91 peikar på: 1) virksomheten er gitt navnet ”opplysningskontoret” som har en autoritativ klang og 2) virksomhetens mål om å oppnå økt forbruk av nevnte produkter, ikke idealistisk og med sunne og statsautoriserte kostholdsmønstre som siktepunk, slik mange har misfortsått det til. (sitat: Unni Kjærnes, seniorforsker ved Statens institutt for forbrukerforskning mener nordmenn generelt har et rosenrødt bilde av hva industriell matproduksjon er, og at opplysningskontorene ikke gjør noe for å endre på dette). Ein ordlyd som nemnt over vil løyse dette òg. Er du då nøgd?

-- Hogne (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 09:45 (CEST)

@ M O Haugen Ikke tilegg meg meninger jeg ikke utrykker. Det bidrar bare til støy. At utsagn og kritikk og meningsbrytning i en offentlighet er gjort med utgangspunkt i at aktørene har forskjellig verdisyn. Det er i min verden så selvfølgelig at det "er sånn det er". Å ikke nevne den type handling (her kritikk) når verdisynet ikke er ens, likt, det blir å ville innføre en leksikalsk virkelighet som ikke speiler det den omtaler. Når det er strid, så er NPOV anbefalt metode, ikke å ville gjøre verden enklere enn den er.

Hva OEK "er", er så mangt. Den versjonen som idag fyller artikkelen er basert på OEK's selvfremstilling i [[12]] uten at den referansen er tydeligjort. (Oppført som nettsted, der med feil url, [[13]] ville ha stemt bedre.

At en verdibasert aktør som FIVH har meninger om en næringsbasert aktør som OEK er som det skal. Det er få gitt å få sin egen selvfremstilling stående uimotsagt. I den offentligheten både Vårt Land og Aftenposten og OEK og FIVH er aktører i, er den oppmerksomheten OEK har fått av en slik art at det er en begivenhet som gjerne kan treffe en leksikalsk side om OEK. Helsedirektoratet og Statens Landbruksforvaltning ([[14]]) er statlige aktører i bildet. Referansebelagt så det holder.

En beskrivelse av OEK blir bare villedende uten å ta opp Norturas rolle som markedsregulator for egg, hvitt kjøtt, rødt kjøtt (akkurat hva det er pr idag må sjekkes). OEK er her et redskap i denne oppgaven. Og hvem som er oppdragsgiver her, råvareprodusentene? finansiert igjennom omsetningsavgiften, eller er det "staten"?. Den næringsaktøren som tar seg betalt for å administrere OEK er Nortura.

[Original Forskning] kan misbrukes som begrep om alt som mislikes får slengt denslags etter seg uten at det konkretiseres. Vennligst konkretiser, eller avstå. En syntese av informasjon må det ofte bli. Værre er det med artikkelen Opplysningskontoret for egg og kjøtt som med "Egenpubliseringer som kilde" (se [Original Forskning]) uten referanse til [[15]] durer ivei.

@M O Haugen Det var en setning som var emnet for debatt, hold det gjerne der.Andrez1 (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 22:14 (CEST)

@Hogne's "Opplysningskontoret for frukt og grønt kan nyttast som mal." Nå la jeg inn en "Infoboks_firma" der, helt uproblematisk. Det samme er forsøkt på OEK, den ble blank. Det er en del av problemet. Om OEK var skilt ut som eget selskap, (og ikke en internavdeling i Nortura med eget budsjett) så ville verden ha vært enklere. "Direktør Anne Mari Halsan" er ikke " Daglig leder/ adm.direktør:" i enhetsregisterets forstand, f.eks [[16]], det tror jeg det er "Arne Kristian Kolberg" som er.

Gi meg et organisasjonsnr på OEK, det ville ha løst mye. Såvidt jeg forstår finnes det ikke, tvertimot har jeg all grunn til å tro at OEK opererer under dette; 938 752 648. (Det finnes det grunner til, "markedsregulator" heter grunnen, og er ingen egentlig hemmelighet. (at artikkelen linker "markedsreguleringen" til Marked er bare villedende.)Andrez1 (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 22:14 (CEST)

@Hogne Det var en setning som var emnet for debatt, hold det gjerne der.Andrez1 (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 22:14 (CEST)

Eg fann denne artikkelen. Der blir dåverande informasjonsdirektør i Opplysningskontoret for Kjøtt sitert slik:

Ifølge Thomas Tangen er det mange som tror at Opplysningskontoret for kjøtt er en statlig institusjon. Det ser han som positivt. - Vi vil gjerne ha den autoriteten. Vi ønsker å formidle kunnskap om kjøtt slik at vi framstår med autoritet. Folk skal kunne stole på at de rådene vi gir er gode, sier han.

Fagbladet 2006

Det gjer det enno meir relevant å ha inne referansen til FIVH. OEK meiner sjølv at dei gir gode råd, mens Helsedirektoratet, FIVH og diverse kommentatorar ikkje er heilt samde i det. Hogne (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 09:50 (CEST)

Jo, det var ganske hårete sagt. Men alle opplysningstjenester ønsker jo å framstå som den offisielle - det er jo et viktig argumentativt knep. Det er nok å sammenligne med alle kataloghaiene som prøver å dyrke forveksling i egen favør med den autoriserte telefonkatalogen. Eierforhold og selskapsform kan komme fram andre steder i artikkelen. Men det er rett og slett ikke noen logisk, leksikalsk-objektiv sammenheng mellom a) at OEK dyrker (eller har dyrket!) denne tvetydigheten og b) at FIVH kritiserer OEK for å få folk til å spise kjøtt. Jeg foreslår at vi holder oss til det forrige forslaget ditt, Hogne. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 13:56 (CEST)

@Hogne Fin artikkel. Den illustrerer greit hvorfor det har vært problematisk å få tak i foretaksinnformasjon. Den underbygger FIVH's påstand «[...]å framstå som nøytrale, objektive matinformatører når de ikke er det.»

@M O Haugen Setningen du har reist spørsmål ved er:

«Framtiden i våre hender mener at OEK er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen og har kritisert OEK for å framstå som nøytrale, objektive matinformatører når de ikke er det.»

Det er ikke noe i den setningen som tilsier at «b) at FIVH kritiserer OEK for å få folk til å spise kjøtt.» Det er da motiver du tillegger FIVH, uten at dette framgår av noen tekst i artikkelen Opplysningskontoret for egg og kjøtt. «b)» er en ikke-sak denne sammenhengen, ønsker du å diskutere det, ta det opp med FIVH. Eller gjør det relevant for den pågående diskusjonen.

Minner om mitt tidligere forslag; Setningen kan reformuleres «Framtiden i våre hender har kritisert OEK for å framstå som nøytrale, objektive matinformatører på tross av at de er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen». Dette fikk Hogne støtte, ikke støtte av M O Haugen. (og det er fortsatt min posisjon.) Jeg tror ikke det er mulig å oppnå enighet, jeg oppfatter endringen til det bedre, den er gjendrivelig for de som måtte ønske å ta tak der. Så mitt fortsatte forslag er å endre den omstridte setningen iflg mitt forslag. Det må være mulig med noen form for framdrift uten at det draes «red herring»'s til alle kanter.Andrez1 (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 20:45 (CEST)

Problemet med ditt forslag, Andrez1, er at jeg ikke kan se noen kilder til at FIVH har kritisert. De har konstatert, men ikke kritisert. --M O Haugen (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 22:41 (CEST)

En kritikk ligger implisitt i [denne] ved avsnittet: «Opplysningskontorene er altså ikke statlige kontorer finansiert over statsbudsjettet, eller organer som gir offentlig «godkjent» informasjon. Derimot er det en ordning som bransjen administrerer og finansierer selv gjennom omsetningsavgiften.»

En eksplisitt kritikk f.eks i [Kjøttbransjen sponser norske skolekjøkken] hvor en Arild Hemstad siteres på «- Det er feil at en interesseorganisasjon skal styre pensum i norsk skole, og dermed påvirke barnas holdninger i et helt fag, sier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender til Aftenposten.» og «Hermstad har lest kokeboken grundig og konkluderer med at dette er snikinnføring av reklame i skolen.» og direkte sitat «- Her får en hundre prosent kommersiell aktør innpass i norske barneskoler. Det er problematisk.»

Dette mener jeg gir dekning for en setning som «Framtiden i våre hender har kritisert OEK for å framstå som nøytrale, objektive matinformatører på tross av at de er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen» Andrez1 (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 23:47 (CEST)

Nå synes jeg vi går i ring. Jeg har allerede sagt at jeg ikke finner ordet kritikk i den første kilden, og at den andre kilden gjelder en annen sak: kokeboka. Ergo mangler vi fremdeles kilder til teksten «... har kritisert OEK for å framstå som nøytrale, objektive matinformatører når de ikke er det»
Hogne og jeg har blitt enige om et greit kompromiss i et forslag fra Hogne hvor kritikken fra FIVH fjernes og erstattes med referanse til Helsedir. Hvis Andrez1 kan forbedre det kompromissforslaget, så er det velkomment. Det å stå på sitt («og det er fortsatt min posisjon») er derimot ikke en god arbeidsmåte på Wikipedia. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 18:49 (CEST)

Grunnen til at dette trekker ut er at du først reiser en problemstilling; ««Framtiden i våre hender mener at OEK er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen […]» [...] la oss ta denne setningen for seg.» - og så drar du iveien og ønsker deg en annen diskusjon enn den du inviterer til. Du har en saklig innvendig imot mitt forslag; «jeg ikke kan se noen kilder til at FIVH har kritisert. De har konstatert, men ikke kritisert.» Når jeg svarer på dette er ditt svar «Jeg har allerede sagt at jeg ikke finner ordet kritikk i den første kilden, og at den andre kilden gjelder en annen sak: kokeboka.» Du har ikke «allerede sagt» at du ikke finner ordet kritikk i den første kilden. Det du har etterlyst er «kilder til at FIVH har kritisert», når du får det aksepterer du ikke svaret, men ønsker deg en annen problemstilling enn den du reiste. Dette er lite annet enn en uredelig diskusjonsteknikk. (Ergo? Ergo er Mor Nille en sten. Ergo er en sten. Mor Nille kan fortsatt ikke fly.)

Setningen jeg foreslår er (IMHO) en rimelig syntese av faktiske dokumenterte forhold. At du ikke finner ordet "kritikk" der du forventer det er det lite å gjøre med. Spørsmålet blir om ordet "kritikk" i kilden er en nødvendige betingelse eller om påvisning av faktiske forhold som i alminnelig ordbruk forstås som "har kritisert" her utgjør tilstrekkelige betingelser. Andrez1 (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 22:41 (CEST)

Påvise og kritisere er ikke det samme. Hvis jeg «påviser det faktiske forhold» at Kjell Inge Røkke har betalt Aker Stadion for Molde fotballklubb, så må man ha en forhåndsinnstilling om at Røkke fortjener kritikk, for å kunne oppfatte påvisningen som noe som « i alminnelig ordbruk forstås som "har kritisert"».
Vi kan godt holde diskusjonen isolert til den første setningen, slik jeg opprinnelig foreslo og som du ønsker deg, men i løpet av diskusjonen har det kommer fram et forslag om å gjøre større endringer. Det er vanlig forretningsorden i diskusjoner og avstemninger å ta det mest ytterligående forslaget først (se f.eks. denne og denne), men vi kan godt vurdere Hognes forslag i en egen tråd. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jun 2013 kl. 14:52 (CEST)

Neida, påvise og kritisere er ikke det samme. For noen er krenkelsesberedskapen så stor at nøytral påpekning av faktiske forhold oppfattes som en insinuasjon om bakenforliggende snusk. Og så er det igang. Men hva en tekst eller utsagn best leses som avhenger av kontekst. Om f.eks meteorologi er emnet og noen hevder "det var det året det var så kaldt at selv advokater holdt hendene i sine egne lommer". Så er det et litt søkt eksempel på et år det var kaldt. Om grådighet var tema, så blir bildet straks et annet.

Når FIVH er ute og mener så er det ikke som noe nøytralt opplysningskontor (sært eksempel), de har en agenda og en track-record på hva og hvordan de opererer. De har sitt modus operandi. Om de skulle ha begynt med formålsløs opplysnings og påvisnings-virksomhet; så er det et såpass markant brudd med hvordan de har operert over tid; at det i seg selv er en begivenhet. Men det finnes ikke saklig grunn for å hevde at så har skjedd. Konteksten tilsier at det de driver med, dokumentert over, dekkes av begrepet "har kritisert" Om du mener at FIVH påviser for påvisningens egen del, så overlater jeg bevisbyrden til deg.

Nå begynner jeg å se mønster av flere modus operandi i omløp. Om det er sånn at om du setter krav (f.eks til dokumentasjon), og dersom de blir innfridd, ikke honorerer det, men tvertimot stiller stadig nye krav. Så vil du på ett eller annet punkt komme dit at du spør mer enn noen kan svare. Uten at du har bevist mer enn det. Det konkluderer ikke det opprinnelige spørsmålet. Den type spillfekterier kan være lite fruktbare og bidra mest til støy. Er det noe å lære i dette?

Nå er jeg nok mer evolusjonær enn din kilde Rødt. De store spørsmålene får vente til de blir påtrengende. Om ethvert lite saklig spørsmål og problemstilling skal utsettes fordi noen stiller et større spørsmål og etablerer et mer påtrenge problem; så vil det være å belønne krisemaksimering. Det ser jeg ingen god grunn til.

Det vil ikke stå i veien for deg eller Hogne om jeg endrer den omtalte linjen til hva jeg (og hogne, såvidt jeg forstår) kan enes om? Andrez1 (diskusjon) 9. jun 2013 kl. 23:00 (CEST)

Det som ligger bak alt dette, er at Wikipedia-artikler ikke skal bestå av «andres meninger om vedkommende» (et prinsipp vi har formulert eksplisitt i Hjelp:Biografier, men prinsippet gjelder i like stor grad for organisasjoner m.m.), og at det ikke er ønskelig med Kritikk-seksjoner (se Mal:Kritikk-seksjon) i artikkelen. I stedet for å kjøre en konfrotasjon på hele kritikkseksjonen, har jeg forsøkt å ta for meg seksjonen bitvis, for å forsøke å skape konsensus om fjerning av de enkelte elementene. Jeg ser nå at jeg ikke kommer noen vei med dét, og kommer derfor til å foreslå et større grep.

Jeg forstår at du er skuffet over at din kilde ikke blir funnet god nok, Andrez1, men det er slik Wikipedia er. Wikipedia er basert på tekster som det er konsensus om, og i like stor grad på kilder som det er konsensus om relevansen av. Våre regler om Wikipedia:Verifiserbarhet#Bevisbyrden sier at «Bevisbyrden ligger hos de som har gjort en redigering eller som ønsker at en redigering skal få bli stående.» Hvis du mener at din kilde er god nok, og du ikke får konsensus for det synet, så trenger du/vi en bedre kilde. Og du løser ikke kildespørsmålet ved å antyde at mine krav til dokumentasjon er spillfekteri og tankefeil. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 17:45 (CEST)

Iogmed at du har en annen agenda («Det som ligger bak alt dette») enn de problemstillingene du reiser så vil det være ryddigere om du tar opp faktiske problemstillinger. Jeg ser fram til dette.

Når du «forstår at du er skuffet over at din kilde ikke blir funnet god nok, Andrez1», så peker du på en skuffelse jeg ikke kjenner på. Hvilken kilde er det som ikke er funne god nok? Dette synes jeg M O Haugen bør svare på.

Konsensus betyr ikke at alle skal være enige i alt, det er å gi aktører vetorett. NPOVer en måte å løse den type problem ved at «artikler skal representere alle synspunkt på en rettferdig, proporsjonal og upartisk måte» Er ikke det tilfelle så kommer det fort en {{Objektivitet}}, spesiellt i artikler det er strid om. Jeg ser fram til at du reiser problemstillingen du omtaler som «å foreslå et større grep» Andrez1 (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 00:14 (CEST)

Viken

I artikkelen står det nå en setning om at «AV, en veterinær og blogger, skrev også om saken i Dagsavisen.» Det er lenket til Dagsavisens samling av hennes tekster som referanse. I den tekstsamlingen finner jeg bare én referanse til OEK, og det er i et innlegg fra 24. september 2012. Den handler ikke om samme sak som resten av avsnittet. Derfor mener jeg at setningen om Viken må tas ut. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jun 2013 kl. 14:52 (CEST)

Starten av avsnittet lyder (pr nå) «Framtiden i våre hender (FIVH) mener at OEK er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen og har kritisert OEK for å framstå som nøytrale, objektive matinformatører når de ikke er det. FIVH har også kritisert OEK for å underslå informasjon om dyreetiske og miljømessige konsekvenser av økt kjøttforbruk.»

Vikens tekst fra 24. september 2012 starter «Fjørfereklame fordekt 
som undervisning. Publisert 24 september 2012. Opplysningskontoret for egg og kjøtt serverer reklame­materiale frå fjørfenæringa som undervisningsopplegg i barneskulen.» Og så handler det om bur kontra frittgående, verpehøne kontra slaktehøne, idyllisering kontra faglighet, "utlandet" kontra "landet". Avsluttes med «Og reklamematerialet «Pål sine høner» får altså norske barneskular presentert som «undervisningsmateriale». Den må tidleg bløffast som ukritisk forbrukar skal bli.» Tilnærmingen er såpass lik at det må gå ann å si at de har en parallel tilnærming, uten at den ene aktøren er årsak til hva den andre skriver. Og da er det ikke feil å peke på henne som en aktør i bildet. Langversjonen ligger som en lenke hos Dagsavisen ,[denne].--Andrez1 (diskusjon) 9. jun 2013 kl. 23:36 (CEST)

Beklager, min feil. Jeg overså den siste delen av setningen du siterer. Min innfallsvinkel var at jeg oppfattet ordet «saken» i Viken-setningen som en referanse til kokebok-diskusjonen og til dateringen «Våren 2013» i avsnittsoverskrifta. Jeg skjønte ikke hvordan en artikkel fra september 2012 kunne være en oppfølging av en diskusjon våren 2013. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jun 2013 kl. 17:51 (CEST)

Nytt forslag til artikkel

Det er på overtid å forbetre artikkelen. Men det mest presterande er å endre innleiinga.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt, forkortet OEK, er et norsk markedsføringsorgan som driver produsentfinansiert informasjons- og reklamevirksomhet for produkter av egg, kylling, kalkun, storfe, svin, lam og rein. OEK er organisert som et aksjeselskap og eies av Norges største aktør innen kjøtt og egg, Nortura (100%). OEK fungerer også som et verktøy i markedsreguleringen av norske landbruksprodukter ved å skape balanse mellom tilbud og etterspørsel av bøndenes råvarer. Det vil si at OEK markedsfører de råvarene som til en hver tid bøndene leverer overskudd på.

Gjennom kommunikasjonskanalen MatPrat promoterer OEK mat med egg, kylling, kalkun, svin, storfe, lam og rein. De viktigste virkemidlene OEK benytter er markedsføring, teknologiske løsninger, presseaktiviteter, samarbeid med handelen og påvirkning mot skole og utdanning.

Virksomheten hadde i 2012 22 ansatte. Driften finansieres av en omsetningsavgift som bøndene blir trukket i oppgjøret hver gang de leverer slakt eller egg. Denne avgiften er hjemlet i Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 1936 og Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift fra 1996. Det er Omsetningsrådet som administrerer og fordeler midler til informasjons- og reklamevirksomheten på vegne av bøndene. Statens landbruksforvaltning er sekretariat for rådet. Opplysningskontoret for kjøtt og egg får mest av de som får midler av Omsetningsfondet. Fra 2002 til 2012 fikk OEK som et eksempel åtte ganger mer enn Opplysningskontoret for frukt og grønt. Det er i trå med matvareproduksjonen i Norge. Imidlertid ønsker bl.a. Helsedirektoratet at midlene skal avspeile de offentlige kostholdsanbefalingene. Det vil si at fordelingen endres i favør av frukt og grønt.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt ble stiftet i 2010 etter en fusjon mellom Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Opplysningskontoret for kjøtt.

Det er en utbredt, men feilaktig, oppfatning at OEK er en statlig organisasjon. Dette skyldes navnet «Opplystningskontoret», finansieringsformen, som går gjennom det offentlig oppnevnte Omsetningsrådet og at markedsføringen er uavhengig av merkevarer. Opplysningskontoret for kjøtt har tidligere også uttalt at de ser positivt på en slik oppfatning OEK mener selv de gir gode råd og kontoret har ansatt flere ernæringsfysiologer. MatPrat utgir kokebøker hvor rettene i stort grad består av egg og kjøtt satt sammen med grønnsaker. . Framtiden i våre hender (FIVH) har kritisert OEK for å framstå som nøytrale, objektive matinformatører på tross av at de er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen. FIVH har også kritisert OEK for å underslå informasjon om dyreetiske og miljømessige konsekvenser av økt kjøttforbruk. Skoleverket er også blitt beskyldt for å være for ukritiske til materialet de mottar fra OEK. . Kjøttbransjen har svart på denne kritikken og fremholder at kjøtt og egg produsert i Norge er trygg og god mat og at norsk dyrehelse er god.

Referanser

Eksterne lenker

• Nettsted

Kommentarer

Jeg synes det er på høy tid å forandre på kritikkseksjonen, men det nye forslaget bærer fremdeles preg av å være skrevet fra et FIVH perspektiv. Profoss (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 13:23 (CEST)

Enig med Profoss. Bortsett fra sisteavsnittet er det meste ukontroversielt. Jeg mener at det er forskjell mellom «eies av Norges største aktør innen kjøtt og egg, Nortura» og f.eks. «eies av samvirkebedriften Nortura», men her er det nok mulig å finne en mellomløsning.
Sisteavsnittet åpner med en kildeløs antagelse om at «det er en utbredt oppfatning», og en like kildeløs forklaring. Setningen om kokebøkene er retorisk anlagt. Beskrivelsen «hvor rettene i stort grad består av egg og kjøtt satt sammen med grønnsaker» gjelder vel de fleste kokebøker i Norge? Hvis man først skal skrive i leksikon om alle som «underslå[r] informasjon om dyreetiske og miljømessige konsekvenser av økt kjøttforbruk» så kan rekka bli lang: kokebokforfattere, landbruksorganisasjoner, matvareprodusenter, dagligvarekjeder osv. Jeg mener at det like mye eller like lite relevant å kritisere OEK for dette. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 13:46 (CEST)

Fint om du kan foreslå ein "mellomløsning" for å presentere Nortura, Morten!

Kildeløs? Les kjeldene! I kjelda eg nyttar står det: "Ifølge Thomas Tangen er det mange som tror at Opplysningskontoret for kjøtt er en statlig institusjon. Det ser han som positivt." Dette har eg sitert som "Det er en utbredt, men feilaktig, oppfatning at OEK er en statlig organisasjon." Eg gir også tre argument for at ein slik oppfatning kan være utbredt: 1) Navnet 2)Finansieringen 3)Merkeuavhengigheten. Alt er henta frå "Om oss" på Matprat.no. Kanskje dette kan leggast inn i fortid, slik

Det har vært en utbredt, men feilaktig, oppfatning at OEK er en statlig organisasjon. Dette kan skyldes navnet «Opplystningskontoret», finansieringsformen, som går gjennom det offentlig oppnevnte Omsetningsrådet og at markedsføringen er uavhengig av merkevarer. Opplysningskontoret for kjøtt har tidligere også uttalt at de ser positivt på en slik oppfatning OEK mener selv de gir gode råd og kontoret har bl.a. ansatt flere ernæringsfysiologer og MatPrat utgir kokebøker hvor egg og kjøtt er balansert med grønnsaker. . Framtiden i våre hender (FIVH) har kritisert OEK for fremdeles å framstå som nøytrale og objektive matinformatører på tross av at de er et salgsfremmende organ for egg- og kjøttbransjen. FIVH har også kritisert OEK for å underslå informasjon om dyreetiske og miljømessige konsekvenser av økt kjøttforbruk. Skoleverket er også blitt beskyldt for å være for ukritiske til materialet de mottar fra OEK. . Kjøttbransjen har svart på denne kritikken og fremholdt at kjøtt og egg produsert i Norge er trygg og god mat og at norsk dyrehelse er god.

Referanser

Eg har forsøkt å lese svar fra kjøttbransjen og legge ut deira synspunkt. Kokebok-setninga var eit forsøk på å forsvare OEK; dei nyttar tallerkenmodellen og dei har tilsett ernæringsfysiologar. Det kan vere at dette kan gjerast betre.
Meiner de at ingenting av kritikken mot OEK skal vere med i artikkelen? Eller kan de vere så snill å forsøke å balansere artikkelen slik at argumenta frå både kritikarane og kjøttbransjen kjem godt fram? ~~ Hogne (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 15:20 (CEST)

Mitt problem med teksten er at den baserer seg i stor grad på kronikkinnlegg og samme hvor mye man kommer med tilsvar fra OEK så forandrer det ikke at artikkelen legges opp som argumentsamling på FIVHs premisser. At det nesten samtidig har dukket opp et nesten tilsvarene tekstpakke på artikkelen om kylling, gjør meg ikke mindre skeptisk.

Artikkelen hadde vært styrket hvis hele kronikksamlingen/tekstpakken fra FIVH hadde blitt droppet. Profoss (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 17:23 (CEST)

Den seksjonen vi diskuterer her kan problematiseres fra mange innfallsvinkler. Skepsis til kritikkseksjoner er allerede nevnt. Relevansen av kritikken og av FIVHs rolle som kritiker kan også diskuteres. Men jeg vil legge vekt på dette: FIVH-diskusjonen forteller oss ikke noe nytt om OEK; den forteller oss bare hva FIVH mener om OEK. Og det er ikke leksikonstoff. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 22:07 (CEST)

Morten, kan du lese faktaarket frå FIVH ein gong til? FIVH legg ved kjelder og fører eit relativt nøytralt språk. Dette dreier seg like mykje om ulike perspektiv på fakta som ulike meiningar. Eg har inntrykk av at de alle meiner at foreslått artikkel er betre enn den som ligg framme no. De vil fjerne noko men vi vil truleg få vanskar med å oppnå konsensus. OEK har eit budsjett på 80 millionar kroner i 2013, og er dermed rimeleg slagkraftig. Og det er ikkje ukontroversielle varer dei promoterer. Det bør vi vere samde om. Hogne (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 10:40 (CEST)

Jo, Hogne. Det er faktisk svært ukontroversielle varer de promoterer.
Vi kan alle ha godt av å bruke FIVH-perspektivet en gang i blant for å drøfte hvor mye kjøttforbruk som er forenelig med en bærekraftig utvikling i verden, men den vinklingen hører ikke hjemme i en leksikonartikkel om OEK. Det er antagelig mer enn 1000 artikler på Wikipedia som berører personer eller virksomheter som produserer, selger eller promoterer egg og kjøtt; ingen av disse artiklene skal være arena for FIVH-perspektivet at kjøtt er kontroversielt. --M O Haugen (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 12:05 (CEST)

Du tar feil. Det er dokumentert at for mykje kjøt bidrar til dårlegare helse, og det er dokumentert at kjøtproduksjon står for over 18 % av klimaskadelege utslepp. Det er dokumentert at kjøtforbruket i Noreg er for høgt ut frå folkehelsa og frå eit miljøsynspunkt. Det er også dokumentert at dyra/fuglane ikkje har det like godt som OEK påstår. Når ein så stor aktør som OEK held unna slik informasjon og tildels kjem med feilinformasjon, så skal det stå om det i ein leksikonartikkel. Teksten skal sjølvsagt vere balansert og dokumentert. Og det er mantraet "alt med måte" som bør ljome også her. Dei tusen andre aktørane som held på med kjøt, skal få gjere det; noko kjøt er godt for helse vår, om lag 500 gram per veke, seier Helsedirektoratet. Og då skal ein velje godt kjøt som er rett handsama, eg ser difor ikkje noko presedens mot andre artiklar.

Men, usemje sett til side. Er du likevel samd i at forslaget over er betre enn noverande versjon? Skal vi gjere denne til utgangspunktet? Hogne (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 13:28 (CEST)

Jeg er enig med Orland, dette er å gi FIVH en ekstra talestol og kaster totalt objektivitet og kildekritikk ut av vinduet. Gjennom å diktere artikkelen på FIVHs betingelser er det ikke lenger objektivt.

Samme hva din og FIVH sin menning er om kjøttforbruk er det ikke objektivt å ha det med i artikkelen. Hadde det vært en artikkel om kjøttforbruk så hadde situasjonen vært noe helt annet. Profoss (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 13:38 (CEST)

Fram til «… at markedsføringen er uavhengig av merkevarer.» (+ referanse nr 6 ovenfor) er dette ei forbedring, og kan gjerne settes inn nå med det samme. Formuleringen om Nortura kan stå, muligens uten ordene «organisert som et as». FIVH-perspektivene i den siste delen av forslaget bør altså utgå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 14:07 (CEST)

OK eg har lagt inn forslaget minus FIVH no. Eg sysn det er eit godt forslag. Profoss å legjje resten inn i ein artikkel om kjøttforbruk. Kva namnerom foreslår du for denne artikkelen? Hogne (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 14:17 (CEST)

Her går det unna! (og jeg har ikke mye tid.) Til forslagets «OEK er organisert som et aksjeselskap og eies av Norges største aktør innen kjøtt og egg, Nortura (100%)» er å si at det stemmer ikke. OEK selv gjør et poeng ut av «Opplysningskontoret for egg og kjøtt er i sin helhet eid av alle norske kjøtt- og eggproduserende bønder.» [Den norske bonden tar ansvar]. Uten at det gies belegg for en slik påstand. Dette er OEK's tilsvar til kronikken [Kyllingpropaganda i norsk skole]

(jeg sitter med et svar etter forespørsel til en offentlig instans, som etter spørsmål svarer: «Nei. Opplysningskontret for egg og kjøtt (OEK) er ikke et statlig selskap. Kontoret er i dag organisert som en enhet i Nortura. OEK har separat budsjett og regnskap fra Nortura, og er lokalisert i egne lokaler.» (nå er ikke det en kilde uten videre, men det er arbeidshypotesen min. jeg har ingen bedre forslag))

Artikkelen som den står bærer preg av å ukritisk akseptere selvskapets selvframstilling igjennom selvskapets [om-oss] uten kildehendvisning til denne om-oss'en. At det tas grep med det er veldig bra. [[17]], [[18]] [[19]] og sikkert mye annet som f.eks [Egenpubliseringer som kilde]

Og da overasker det meg at Hognes forslag opprettholder linjen «Opplysningskontoret for egg og kjøtt ble stiftet i 2010 etter en fusjon mellom Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt[4] og Opplysningskontoret for kjøtt.[5]» når kilden til opplysning om «egg og hvitt kjøtt» og «Opplysningskontoret for kjøtt» er [[20]] og [[21]]. [cision.com] er et betalt reklamebyrå, det er ingen uavhengi kilde. «etter en fusjon mellom» er villedende all den tid det antagelig ikke finnes noen slike selskaper å fusjonere. (Bakenfor ordene ligger en fusjon imellom PRIOR og Gilde omtrent... tja 2006, og påfølgende sammenslåing av "opplysningskontorene".

Da fikk jeg dårlig tid.. lykke til. Andrez1 (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 20:52 (CEST)

Eierskapsdebatten er ene og alene ett sidespor som strengt tatt ikke er spesielt interesant, det virkelige problemet er at artikkelen har blitt talestol for en enkelt aktør (FIVH). Profoss (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 21:01 (CEST)

Jeg er enig med Profoss. Eierskapsdiskusjonen bør parkeres. --M O Haugen (diskusjon) 11. jun 2013 kl. 22:07 (CEST)

Eierskapsdiskusjonen ligger der den, like uløst, nå med http://news.cision.com , [om-oss] og avisen Vårt Land som sannhetsvitne. Andrez1 (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 23:44 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160304201917/http://www.kommunikasjon.no/fagstoff/fagbladet/aktuelt/flintstekens-apostler til http://www.kommunikasjon.no/fagstoff/fagbladet/aktuelt/flintstekens-apostler

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. apr. 2018 kl. 08:43 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20200201232623/https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 til https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20200201232623/https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017 til https://www.landbruksdirektoratet.no/no/_attachment/77002/binary/111017
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140714201353/https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961 til https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/14961
• La til {{død lenke}}-tagg til https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. mar. 2021 kl. 00:17 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140714185139/https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391 til https://www.slf.dep.no/no/styrer-rad-utvalg/omsetningsradet/arsmeldinger/_attachment/391

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. jan. 2022 kl. 21:36 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20200201232632/https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/ til https://www.proff.no/selskap/matprat-opplysningskontoret-for-egg-og-kj%C3%B8tt/oslo/-/IF8NEB40000/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. feb. 2022 kl. 19:02 (CET)