Diskusjon:Operaballet i Oslo

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Operaballene» er ikke en god nok tittel.

(Operaball ble arrangert årlig på 1990-tallet i Oslo. På 1900-tallet gikk det flere tiår, da det ikke ble arrangert noe operaball., mener jeg at Aftenposten skrev på 1990-tallet.)

--Lærarstudent 20. jun 2011 kl. 10:23 (CEST)

Ja, enig med deg, jeg flytter den. Fint at du rydder i artikkelen. En del av stoffet hører ikke hjemme her, men i en egen artikkel om maskerader generelt el.lign. Om du fjerner større avsnitt kan du evt. sette inn det du tar ut her på diskusjonssiden om du vil, men det er ikke nødvendig ettersom alt ligger i historikken. Mvh.Aso 20. jun 2011 kl. 11:16 (CEST)

Antall deltagere[rediger kilde]

Hver gang det står antall deltagere for enkeltvise ball, så bør tallene kanskje ha en ref-tag, eller referanse, eller fjernes.

Alle tallene er kanskje ikke notable, selv om det seinere skulle dukke opp en referanse.--Lærarstudent 20. jun 2011 kl. 12:50 (CEST)

Formattering av tidslinje[rediger kilde]

I tidslinjen, så står det 1990, påfulgt av « Paris - Gounod: Faust ».

Er det ballets tema? Eller navn på forestillingen i operaen (i Oslo) tidligere på kvelden?--Lærarstudent 20. jun 2011 kl. 13:13 (CEST)

Ballenes tema[rediger kilde]

Tema på kostymene på de forskjellige ballene tror jeg er notabelt som en parentes--Lærarstudent 20. jun 2011 kl. 16:50 (CEST).

Fortsatt uencyklopedisk[rediger kilde]

Jeg satte tilbake uencyklopedisk-merket da artikkelen langt fra kan sies å være ryddet opp i. Den trenger blant annet en skikkelig ingress og alle eksterne lenker må bort fra løpende tekst. I tillegg må man rydde opp i hva artikkelen egentlig skal omhandle; operaballene i Oslo eller hva? Det meste av det som listes opp under Annet nederst hører ikke hjemme i artikkelen om Operaballene i Oslo, men i en mer generell artikkel vi ikke har, men som selvsagt kan opprettes. Mvh.Aso 20. jun 2011 kl. 17:53 (CEST)

Fjernet tekst[rediger kilde]

Kostymeball i historien:

  • ved de gamle grekernes festivaler til ære for Dionysus ble det festet i store masker.
  • masketradisjonen i Venezia går tilbake til 1200-tallet, med eldste skriftlige kilde fra 1268
  • Fakkelballet: Ved et kostymeball (morisco) 28. januar 1393 kom kong Karl VI i Paris med fire hoffmenn utkledd som ville skogsmenn (temaet var Bal des sauvages). Kostymene kom for nære faklene, og danserne tok fyr - senere omtalt som "Bal des Ardents". Hendelsen kan ha inspirert novellen «Hop Frog» av Edgar Allan Poe.
  • Maskeball ble store offentlige fester i renessansen i Italia (italiensk: maschera) på 1500-tallet[1] med utviklede danser, spesielt populære i Venezia.[2]
  • Hoffmaskerade (Masque) var omfattende tilstelninger med dans, kostymer og masker på hoffene i Europa i det 15. og 16. århundre

1600 og 1700:

  • Frem til puritanere stengte teatrene i England i 1642 var Masque regnet som den høyeste kunstformen. Handlingen var ofte klassisk eller allegoriske tema, og etterpå ble tilskuerne invitert til å danse. Masque er idag kanskje det minst kjente av tidens kunstformer.
  • Mellom 1660 og 1780 var det populært med Turqueries i Paris som var maskeball med tyrkiske kostymer Mascarade Turque.
  • i 1662 ble det holdt en Carrousel de Louvre foran Tuileries, med Louis XIV kledd som romersk keiser med en solfigur i hånden
  • I maskeradetradisjonen danset Louis XIV i ballett på Versailles til musikk av Jean-Baptiste Luly.
  • Etterfølgeren til solkongen, Ludvig XV av Frankrike, arrangerte helnatts maskeradeball i Paris
  • i februar 1748 holdt studentene ved det franske akademi i Roma et karnevalsopptog på mardi gras: "Caravane du Sultan à la Mecque", med ball på den franske ambassaden på kvelden
  • 1. august 1740 ble det holdt en Masque om Alfred den store i Cliveden, England. Til denne anledningen ble sangen "Rule Britannia" urfremført.
  • Redoutensaal i Wiener Hofsburg ble bygget i 1705 som Operahus og har huset mange maskeradeball "Redoutes".
  • På karnevalet 3.mars 1783, fremførte Mozart „Masquerade“ - et pantomimestykke med selvkomponert musikk - i pausen i Redoutensaal
  • London:fra 1710 laget John James Heidegger maskeradeball ved Haymarket Theatre
  • På 1770 tallet gikk Londonere på Teresa Cornelys maskerader i Carlisle House ved Soho Square, og senere på Pantheon.
  • "Masquerade dances" var populære i kolonitidens amerika på 1700-tallet
  • Marie Antoinette elsket musikk og gikk incognito da hun tok på seg maske ved maskeradeball i Paris
  • Sverige fikk ikke Operahus før 1782, før det holdt de til i Bollhuset
  • 16. mars 1793 ble kong Gustav III skutt og drept på Operaball i Stockholm, hendelsen inspirerte Gustav Verdis Opera [Et Maskeball]
  • 1800:
  • Den store balltradisjonen i Wien blomstret fra slutten av 1700-tallet, og et høydepunkt var Wienerkongressen i 1814, med kommentaren "kongressen satt ikke, den danset"
  • Da operahuset i Wien åpnet i 1854, erklærte keiser Franz Josef at Operahuset skulle benyttes til Opera, ballett og - å feire Operaball
  • Wiener Musikverein eier sitt eget konserthus av samme navn. Det åpnet i 1870 og huser Wiener Konsertverein sitt årlige ball der alle salene i bruk. Idag er det ca 800 formelle ball i Wien hvert år (sesongen fra 11. november til feitetirsdag før askeonsdag, med fastelavenshelgen som høydepunkt).
  • Wiener Operaball: Første ball i Staatsoper var i 1877, etter 1. verdenskrig fortsatte balltradisjonen i 1921, dengang kalt Redoutes, og fra 1935 ble det første offisielle Operaballet arranget. Stolene tas bort og det legges dansegulv foran scenen. Det er 5000 deltagere.
  • Et bemerkelsesverdig maskeradeball ble holdt i Palazzo Labia i Venezia den 3. september 1951, med Carlos de Beistegui som vert - også kalt "the party of the century".

Operaball og maskeradeball er en yndet ramme i kunst, film og litteratur:

Teksten var ikke relevant, mener jeg.--Lærarstudent 21. jun 2011 kl. 12:29 (CEST)

Seksjonen nedenfor er kopiert hit fra Brukerdiskusjon:Orland. Diskusjonen kan like gjerne fortsette her.

Du spør om objektivitet i denne artikkelfremstillingen: overskriften skjemmer innlegget som er godt forankret i lenker til offentlige kilder og media.

  1. det er kontinuitet i anledningen:maskerade hører til denne årstiden, andre steder kalt karneval eller den 5.årstid - dokumentert tilbake i over 150 år i Christiania
  2. det er kontinutitet i lokalene: både Logen og Grand Hotell er blitt brukt av studentene ved Universitetet i Oslo til samme formål, med samme innhold, musikk og antrekk
  3. det er kontinuitet i Organisasjon: Det norske studentersamfund fantes både i 1850 og i 1988. DNS stod formelt som arrangør i 1989 og 1990. Dette gir kontinuitet.

Det at arrangementskomiteen opprettet et organisasjonsnummer i Brønnøysund for å sikre kontinuitet av Operaballene har vært gjenstand for tvist med DNS. Det fremheves likevel at ballet har sitt utspring fra studenter ved universitetet i Oslo - noe som f.eks. er synlig ved at Universitetets aula leies ut som internarrangement. Disse betingelsene hadde ikke vært mulig uten samme tilknytning til universitetet i Oslo. Det er også kontinuitet i personer - flere av arrangørene også frem til 2015 har vært sentrale medlemmer av DNS, enkelte også formenn (som Tormod Carlsen, John Christian Elden og Terje Tune). Navnet på anledningen har ikke vært konstant - rokokkoball, mozartball er tidsbundne, men en fellesnevner har vært betegnelsen Operaball - som beholdes selv om de ikke lengre går på den norske opera før ballet.

Artikkelen tar med omtale av andre ballselskap - en ballsesong i Wien kan ha flere hundre ball. Et fellestrekk er at maskerade/ballfeiring ble avbrutt av begge verdenskriger, og at det tok mange år å få denne varianten av karnevalsfeiringen på bena igjen:Det gjaldt også Venezia, mens verken Paris eller Roma kan idag vise til de store karnevalene som studenter og kunstnere fra Christiania opplevde på 1800-tallet. Derfor er dette fenomenet i Oslo godt forankret i historien. Det er en tydelig tendens til at det kommer flere ball på denne tiden for hvert år: Andre hovedsteder har fått årlige operaball etter Oslo dro igang sin. Oslo Operaball har inspirert enkelte slike initiativ (ball/maskerade/denne årstiden før faste) direkte, og i år -2014 - var det både ball på Plaza (den østerrikske ambassade) og i BUL-salen (Leikfest for Leikarring) samme dag: Dessuten har Logen et glamourball om en måned.

Det er bevart lite informasjon om Logens ballaftener - musikkverk og opptredener er vanskelig tilgjengelig, derfor er noen data faktisk av et gode:Selv idag er mange av aviskildene ikke søkbare før år 2000, det er ikke lett å søke i spillelister og finne datoer da Operaen ble leid ut på 90-tallet. Det er likevel unikt - ingen andre har leid hele salen 20 år på rad. For de tusener av deltagere som har vært innom er dato, tid, sted også leksikalsk informasjon. Det kan godt være at en slik liste burde legges på en separat side, men det volum av avisomtaler de har generert taler for at de hører sammen. Kan du fjerne innvendingen om objektivitet ? BlaBlaB (diskusjon) 10. feb. 2014 kl. 14:06 (CET)[svar]

Nei, ved første øyekast ikke. Artikkelen er skrevet på et slik måte at den gjør sitt emne større enn det fortjener. Det er mange problemer ved artikkelen: for det første er den skrevet fra arrangørperspektivet, det er arrangørene selv som ønsker å se seg selv som forsettelsen av en tradisjon fra 1800-tallet, men det er ikke godgjort noen saklig forbindelse mellom Günther, Stranger, 1838-selskapet og operaballene som ble reetablert i 1988. Foreningen kan gjerne framstille det slik på sin hjemmeside, men ikke i et allmennleksikon med krav til objektivitet. For det andre er det detaljnivået; det er hjemmesidestoff opp og i mente. Det finnes tusenvis av foreninger i Norge med årlige arrangement, men det er bare noen ytterst få som synes at deres loggbok hører hjemme i leksikonet. Alle andre har selvinnsikt nok til å la dette stå i årsberetninger eller på hjemmesiden. En annen sak: jeg kommer til å foreslå artikkelen om Bjørn Einar Sakseid slettet; jeg synes ikke det står noe der som ikke heller burde stått i artiklene om foreningene han har stiftet. Resten er ikke leksikonstoff. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2014 kl. 14:23 (CET)[svar]
Jeg prøvde å flikke litt, dele fortid og nyere tid bedre. Men enig med Orland: Mye gjenstår...
PS: Foreslår at Orland flytter denne meningsutvekslingen til artikkelens diskusjonsside, det er vel der diskusjonen bør foregå. Kimsaka (diskusjon) 10. feb. 2014 kl. 14:49 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Operaballet i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. aug. 2017 kl. 20:50 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Operaballet i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. mai 2021 kl. 12:19 (CEST)[svar]