Diskusjon:Ole Edvard Antonsen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hei, skrev en oppgave om Antonsen. Kan kopiere den in her så får dere mer informasjon om han (alt er fra andre kilder)[rediger kilde]

Ole Edvard Antonsen ble født 25. april 1962 på Hamar. Han vokste opp i en familie med musikere, derfor begynte han å spille piano som 3åring. Som 5åring ble pianoet til familien flyttet ned i kjelleren, og da ble han redd for å spille på det. Antonsen fant et signalhorn i faren sitt skap og han begynte å spille på det. Så fikk han en kornett, for hans armer var for korte for en trompet. Da han var 7 år, spilte han på sin første konsert med faren sitt orkester foran 800 mennesker. Antonsen husker godt at moren hadde glemt å ta på han bukseseler, og buksene var nede på knærne hans da han var ferdig med stykket. Nå er det siste han gjør før han går på scenen å sjekke buksene sine. Ole Edvard Antonsen fikk spille med storbandet, orkesteret og korpset til faren hans. Selv om faren til hans spilte saksofon og klarinett, ble det Ole Edvard sin første lærer.

Da Antonsen var 10 år, fikk han sin første spillelærer, han het Harry Kvebæk og var solotrompetist i Oslo Filharmonien. Antonsen likte best livssynet til Kvebæk. Derfor kom de godt overens. Som 14åring spilte han som solist med Odense Symfoniorkester hvor han spilte klassiske stykker.  

Plutselig kollapset leppene hans. Antonsen kunne ikke spikke trompet. Spillelæreren hans mente at han hadde øvd for mye, og at han skulle slappe av litt og fortsette med øvingen. Antonsen øvde ikke på 1,5 år, og likte han ikke. Han ville egentlig øve, men han fikk aldri lyd. Så kom en svensk trompetist kalt Bo Nilson til Hamar for å holde en konsert. Faren til Ole Edvard spurte Bo Nilson om de kunne ha en spilletime sammen, noe som Antonsen fikk. De fant ut at Antonsen bare hadde feil posisjonering av munnstykket på leppene. Derfor stoppet vibrasjonene. Det mente Nilson at han kunne hjelpe Antonsen med å fikse. Da ble han så glad at han begynte å gråte. Da innså Antonsen at det var ikke et problem, bare en utfordring som man kunne overgå. Antonsen solgte en av trompetene sine, og reiste til Malmø i 10 dager for å jobbe med å fikse problemet sammen med Nilson. Etter 8 dager begynte Antonsen å få lyd i munnstykket. Han var så motivert til å bli musikker, så han øvde 8 timer hver dag på munnstykket. Han daglige rutine så slik ut da han var 15 år: stå opp, øve en time før skolen, i storefri øvde han 30 minutter. Da han kom hjem øvde han 1 time og 30 minutter, middag, så enda en time med øving. Etter det gjorde han lekser og var med venner før han øvde et par timer og la seg etter det.

Etter 6 måneder dro han tilbake til Malmø for nye timer med Nilsson. Han slet med dette problemet litt i noen år etter dette. Til og med nå kan han få disse problemene, men Antonsen vet hvordan han skal fikse de.

Antonsen studerte på Norges Musikkhøyskole (NMH) fra han var 17 år gammel, og gjorde 4 studieår på 3 år. Samtidig som han studerte var han freelancer, spilte inn plater, spilte på jazzklubber, spilte med orkestre og mye annet. Som 20 åring var han ferdig med studiene sine. Antonsen fikk tilbudet om å reise verden rundt som solist, men han takket nei. Oslo filharmonien søkte etter en andre trompetist. Antonsen dro på prøvespillet og fikk jobben. Der spilte han i 8 år til han var 28. Han spilte også inn plater og freelancet. Antonsen innså at hvis han ville bli en solist, så måtte han bli det nå. Derfor melde han seg på to musikkonkurranser, en i Frankrike og en i Sveits. På den i Frankrike hadde han ikke rukket å øve hele stykket inn, og det gikk veldig dårlig da han prøvde seg på 2. satsen til stykket han spilte. Den andre konkurransen, som var i Sveits øvde han mye for å vinne, og det gjorde han. Da sluttet han i Oslo Symfoniorkester (i 1988). Siden det har han vært en solist på fulltid. Han spiller mye forskjellig musikk, alt i fra klassisk til jazz og samtidsmusikk. Da han var yngre, ville han bli trompetist for Michal Jackson. Nå jobber han også som dirigent for Prinsens Musikkorps som er luftforsvaret i Danmark sitt korps.

Noen av Antonsens mest spilte låter er: Vidda og Honky Tonk Women. Vidda har han skrevet selv etter han satt i et F16 jagerfly og fløy over vidda og den er fra plata Landskapes (2008). Honky tonk women er originalt skrevet av Roling Stones, men Antonsen arrangerte den til en trompetversjon, som han vant spellemannsprisen for i 1992. Den er fra plata Tour The Force (1992). Han har også vunnet Gammlengprisen i 1995. Prisen er en ærespris for musikere. Antonsen har utgitt 12 andre plater og har vært med i 6 andre. 193.215.41.6 1. feb. 2024 kl. 10:02 (CET)[svar]