Diskusjon:Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn

Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Kommentar om mangler

Spennende tema!! Men det er jo kun korte referater av innholdet i disse fortellingene og den stopper på midten av 1800-tallet :-( Hvordan har norske etnologer/folklorister vurdert denne samlinga i ettertid? Hvilken betydning hadde dette verket i forståelse av dette fenomenet i det halvannete århundre siden? Hvordan faller dette verket inn i norsk identitetspolitikk på 1800-tallet (hint om det er gitt i første avsnitt). Hva er sagnstoff, og hva er lagt til av Asbjørnsen? Inspirert av mentalitetshistorikeren Robert Darnton (boka "the great cat massacre") har etnologer og historikere de siste to tiår kastet seg over folkesagn nedtegnet på 1800-tallet for å avdekke om en ved kildekritiske metorder kunne hente ut innsikter om tankeverdenen til bønder i førmoderne tid, har noen etnologer analysert Norske Huldre-Eventyr i lys av disse metodene H@r@ld 4. jul 2006 kl.16:13 (UTC)

Dette er jo ikke en artikkel om folkeminneinnsamlingen og -presentasjonen som sådann, bare av en enkelt bok. --MHaugen 21. aug 2006 kl. 15:47 (UTC)

Alfabetisk liste

Her er det kommet inn huldreeventyr og eventyr om hverandre. Dette må det ryddes opp i. I illudtrerte utgaver av Asbjørnsen og MoeNorske folkeeventyr er også huldreeventyrene tatt med. Men strengt tatt er det forskjell på Asbjørnsens huldreeventyr og Asbjørnsens og Moes eventyr. Huldreeventyrene er sagn (memorat og fabulat) innfelt i rammefortellinger. Disse er Asbjørnsens verk. Det er disse som er beskreveet i denne Wikipediaartikkelen. (Kari trestakk, Bruskebrura osv. hører altså ikke til her, men derimot "Kvernsagn", "Ekebergkongen" osv.) Hvem påtar seg å rydde opp i dette?Gommo (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 20:07 (CEST)

Denne lista har ligget skjult i artikkelen i årevis - fordi den som du sier ikke hører til her. Lista ble synlig igjen i februar i år, da «noen» (;-) ) fjernet koden <!-- i denne redigeringen. Den aktuelle koden er med på å skjule tekst som velvillige sjeler har lagt inn i artiklene våre, men som er skjult fordi det er ubearbeidet tekst eller (som her) muligens irrelevant stoff. Jeg kan fjerne hele avsnittet nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. sep 2012 kl. 22:26 (CEST)

Kortversjonen, for portaler o.l.

Bokomslaget til Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn

Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn er tittelen på Peter Chr. Asbjørnsens gjenfortellinger av sagn, memorater og folketro, som utkom i 1845 (Første Samling) og i 1848 (Anden Samling). Det tilfanget av folkeminner som Asbjørnsen samla på ferdene sine, og som ikke hørte hjemme i eventyrsamlingene, har fått plass her. Betegnelsen «huldreeventyr» er Asbjørnsens egen, og ikke i samsvar med nyere terminologi; fortellingene om underjordsfolket er dels sagn, dels memorat.

Asbjørnsens metode var å sette sammen et utvalg folkeminner i en rammefortelling, der han sjøl opptrer som vandrer og folkeminnesamler, og kommer i snakk med mennesker i en naturlig fortellesituasjon. Dette var ellers en yndet form under romantikken; bymennesket som begir seg ut i naturen og der møter folket og folkets kultur.

Språklig sett leder han det beste av sin tids danske rettskriving i rammefortellingene med enkelte innslag av norske ord, mens han i det muntlige fortellerstoffet går atskillig lenger i norsk lei. Samlingene ble på den måten et nybrottsarbeid innen norsk språkrøkt etter 1814. I de reviderte utgavene foretok Asbjørnsen stadige fornorskinger, i takt med hva han trodde publikum kunne godta.