Diskusjon:NSDAP

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sosialisme?[rediger kilde]

Siden det heter nationalsosialistiske er partiet noe sammenheng med sosialisme? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.253.187 (diskusjon · bidrag) 17. apr 2007 kl. 03:13 (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, det har det på en måte, se artikkelen om nasjonalsosialisme. Hanno 18. apr 2007 kl. 21:17 (CEST)

Forkortelse?[rediger kilde]

Hvorfor ligger denne artikkelen på forkortelsen? Mange andre Wikipedier, den tyske inkludert, ligger på Nationalsozialistische Deutsche Arbeiderpartei. H92 (d · b · @) 1. jun 2008 kl. 16:09 (CEST)

Fordi dette oppslaget er det det er best kjent under i Norge? Noorse 1. jun 2008 kl. 16:20 (CEST)

Partiprogrammet[rediger kilde]

Hvorfor er ikke partiprogrammet (i 25 punkt) presentert? Det er vel vanlig å henvise til partiprogrammet i alle partier. Det er jo det som definerer et parti. Ser partiprogrammet er inkludert i engelske versjon.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 90.149.139.195 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Sannsynligvis fordi ingen har tatt seg tid til å oversette det. — Jeblad 8. apr 2010 kl. 06:19 (CEST)

Flytter tekst hit av mangel på skikkelig kilde. --Mvh Erik d.y. 26. jan. 2017 kl. 23:25 (CET) «Punkt 1: Vi krever sammenslutning av alle tyskere til et Stor-Tyskland på grunnlag av folkenes rett til selvbestemmelse.[svar]

Punkt 2: Vi krever likeberettigelse for det tyske folk blant andre nasjoner, opphevelse av fredstraktatene fra Versailles og St.Germain.

Punkt 3: Vi krever landområder og jord (kolonier) for å kunne ernære vårt folk og bosetting av vårt befolkningsoverskudd.

Punkt 4: Statsborger kan bare den være som er folkefelle. Folkefelle kan bare den være som er av tysk blod, uavhengig av trosbekjennelse. Ingen jøde kan derfor være folkefelle.

Punkt 5: Den som ikke er statsborger skal bare kunne oppholde seg som gjest i Tyskland og må stå under fremmed lovgivning.

Punkt 6: Retten til å bestemme over statens ledelse og lover kan bare tilstås statsborgeren. Derfor krever vi at offentlige embeder, likegyldig hvilken art og om det gjelder Riket, delstat eller fylke, bare skal kunne innehas av statsborgere. Vi vil bekjempe det korrumperende parlamentsvesen som bare besetter stillinger etter partisiktepunkt uten å ta hensyn til den enkeltes karakter og evner.

Punkt 7: Vi krever at staten først og fremst skal forplikte seg til å sørge for statsborgernes arbeids- og levemuligheter. Når det ikke er mulig å livnære statens samlede befolkning, skal de som tilhører fremmede nasjoner (ikke-statsborgere) utvises fra riket.

Punkt 8: All videre innvandring av ikke-tyskere skal stanses. Vi krever at alle ikke-tyskere som har innvandret til Tyskland siden 2. august 1914, straks skal tvinges til å forlate riket.

Punkt 9: Alle statsborgere må ha like rettigheter og plikter.

Punkt 10: Statsborgerens første plikt må være å arbeide med ånd eller kropp. Den enkeltes virke får ikke skade allmennhetens interesser, men må føye seg helheten og være til felles nytte.

Punkt 11: Avskaffelse av inntekt uten arbeid og strev.

Punkt 12: Med henblikk på det uhyrlige offer av materiell og blod hver krig krever av folket, må personlig berikelse som følge av krig betegnes som en forbrytelse mot folket. Vi krever derfor inndragning av all krigsprofitt.

Punkt 13: Vi krever at alle nåværende monopoldannelser (truster) omgjøres til statseide selskaper.

Punkt 14: Vi krever deling av overskuddet i storbedrifter.

Punkt 15: Vi krever storstilt utbygging av eldreomsorgen.

Punkt 16: Vi krever at en sunn middelstand skapes og bevares, umiddelbar kommunalisering av de store varehus og utleie av disse for rimelig pris til småbedrifter, og at disse begunstiges ved leveranser til stat, delstat, fylke og kommune.

Punkt 17: Vi krever en jordreform tilpasset våre nasjonale behov, at det lages en lov for vederlagsfri ekspropriasjon av jord til allmennyttige formål. Avskaffelse av jordleie og forhindring av enhver spekulasjon i eiendommer.

Punkt 18: Vi krever hensynsløs kamp mot dem som ved sin virksomhet skader fellesskapets interesser. Usle forbrytere mot folket, ågerkarler, utsugere og så videre, skal straffes med døden uten hensyn til religiøs tro eller rase.

Punkt 19: Vi krever at Romerretten, som kun tjener den materialistiske verdensorden, erstattes av en felles tysk folkerett.

Punkt 20: For at enhver flittig og flink tysker skal kunne oppnå høyere utdannelse og dermed rykke inn i ledende stillinger, må staten sørge for omfattende utbygging av hele vårt folkelige utdannelsessystem. I alle utdanningsinstitusjoner skal læreplanene tilpasses kravene i det praktiske liv. Allerede i skolen må man begynne å tilegne seg statstanken ved at forståelsen fremmes i samfunnskunnskap. Vi krever at særlig begavede barn av fattige foreldre gis utdannelse på statens bekostning uten hensyn til stand eller yrke.

Punkt 21: Staten skal sørge for bedring av folkehelsen gjennom vern av mor og barn, ved forbud mot ungdomsarbeid, ved å dyktiggjøre folket kroppslig gjennom lovlig fastlagt turn- og idrettsplikt og ved å støtte alle foreninger som sysler med ungdommens kroppsøving.

Punkt 22: Vi krever at leietropper avskaffes og at det dannes en folkehær.

Punkt 23: Vi krever lovbekjempelse av bevisst politisk løgn og dens utbredelse gjennom pressen. For å kunne danne en tysk presse krever vi at:

a) samtlige redaktører og medarbeidere i aviser som utgis på tysk må være folkefeller;

b) ikke-tyske aviser må ha statens uttrykkelige tillatelse for å kunne utgis, de får ikke trykkes på tysk;

c) ikke-tysk finansiell deltagelse i tyske aviser og ikke-tysk innflytelse over dem forbys ved lov; og vi krever som straff for overtredelse at avisforetaket stenges, såvel som øyeblikkelig utvisning av de delaktige ikke-tyskere fra riket.

d) Aviser som skader allmenvelet skal forbys. Vi krever en lovbasert kamp mot en kunst- og litteraturretning som øver nedbrytende innflytelse på vårt folkeliv, og stengning av tilstelninger som strider mot ovenstående fordringer.

Punkt 24: Vi krever frihet for alle religiøse bekjennelser i staten, såvidt de ikke truer dens beståen eller støter den germanske rase's sedelighets- og moralfølelse. Partiet som sådant står for en positiv kristendom uten å binde seg til en bestemt bekjennelse. Det bekjemper den jødisk-materialistiske ånd i og utenfor oss og er overbevist om at varig helbredelse av vårt folk bare kan komme innenfra på grunnlag av:

Punkt 25: For å gjennomføre alt dette krever vi at det opprettes en sterk sentralmakt for Riket. Ubetinget myndighet for det sentrale politiske parlament over hele Riket og dets organisasjoner i alminnelighet. Dannelse av stands- og yrkeslaug som skal gjennomføre Rikets utstedte lovverk i de enkelte delstater.

Partiets ledere lover, om nødvendig med livet som innsats, hensynsløst å gjennomføre ovenstående punkter.

München, den 24. februar 1920

I anledning av våre motstanderes løgnaktige tolkninger av punkt 17 i NSDAPs program er det nødvendig å fastslå følgende: Da NSDAP står på privateiendommens grunn sier det seg selv at uttrykket "vederlagsfri ekspropriasjon" kun tilsikter å åpne for lovlig adgang til å ekspropriere grunn som ble ervervet på urettmessig måte eller ikke forvaltes i tråd med folkevelet. Dette retter seg altså først og fremst mot jødisk eiendomsspekulasjon.

München, den 13. april 1928. Adolf Hitler.

Hentet fra http://www.vigrid.net/vknsdap25.htm»

Artikkelnavn[rediger kilde]

Ihht at vi plasserer oppslaget på vanligste navn så bør oppføringen være «NSDAP». Navnet på forkortet form er omtrent to ordner vanligere enn på full form. — Jeblad 16. nov 2010 kl. 16:38 (CET)

Det er øynene man først blir blind på. --Eisfbnore 16. nov 2010 kl. 17:05 (CET)
Litt gammel diskusjon, men: Må si jeg ikke forstår Eisfbnores innlegg over her. Jeg er enig i at det er veldig sjeldent man ser hele navnet skrevet ut, og at vi derfor bør legge artikkelen på NSDAP. Blir litt som med USA kontra Amerikas forente stater. Hilsen Kjetil_r 30. okt. 2016 kl. 23:54 (CET)[svar]
Synes ikke flytting virker nødvendig. De fleste IW-ene bruker fullt navn, og det er nok sikkert ikke bare i Norge partiet er mest kjent med forkortelsen. Med disse argumentene bør man vel flytte Kristelig Folkeparti til KrF, Arbeiderpartiet til AP og Nasjonal Samling til NS, samt tusenvis av andre artikler. Dessuten lenker mellom 250 og 500 artikler til denne siden, og når det ofte er slik på WP at det nødvendige vedlikeholdsarbeidet som kommer i etterkant av flyttinger ikke blir gjort,mener jeg at å flytte til forkortelsen, litt for "syns skyld", ikke er viktig nok grunn. --TorbjørnS (ʦ) 31. okt. 2016 kl. 22:46 (CET)[svar]

Denne har stått lenge nå, uten at mye har skjedd i diskusjonen. Jeg gjør flyttingen nå, så kan vi heller diskutere videre dersom noen reagerer sterkt. Hilsen Kjetil_r 8. jul. 2017 kl. 20:00 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen NSDAP. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. aug. 2017 kl. 07:35 (CEST)[svar]

«Sosialistisk»/sosialradikal forhistorie[rediger kilde]

Det mangler et ganske sentral element i partihistorien, nemlig det (sosial)radikale engasjementet på 20-tallet frem til de første årene på tredvetallet.

Opprinnelig hadde det tyske nasjonalsosialistiske partiet et klart sosialistisk tilsnitt, representert ved f.eks. Ernst Röhm, Strasser-brødrene, Walter Stennes og ikke minst Goebbels, som riktignok skiftet side til Hitler-fløyen. Ved overgangen fra DAP til NSDAP i 1920 hadde partiet fortsatt klare sosialistiske trekk (som det fremgår klart av partiprogrammets 25 punkter av februar samme år).

Men praktisk talt hele den sosialistiske fløyen i NSDAP ble utrensket under «Röhm-kuppet», da ledelsen i SA ble myrdet i det som blir husket som «de lange knivers natt» i 1934, og da forsvant også venstrefløyen i partiet. Asav (diskusjon) 19. mai 2019 kl. 22:32 (CEST)[svar]