Diskusjon:Moss Jernverk

Moss Jernverk er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

Moss Jernverk har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 26, 2012.

Utvidelse av artikkelen

Holder på å utvide artikkelen, hovedsakelig basert på boken Moss Jernverk av Lauritz Opstad. Ulf Larsen 30. des 2011 kl. 20:27 (CET)

Du kan bruke [[Mal:Arbeid pågår]] --Kristoffer hh 19. jan 2012 kl. 21:02 (CET)

Hei, jeg vet det er en slik mal men jeg bruker den aldri, stort sett fordi enhver artikkel på Wikipedia på en eller annen måte alltid er «under arbeid» og dels fordi jeg synes det er bedre å poste en mer utførlig melding om større utvidelser på artikkelens diskusjonsside. mvh - Ulf Larsen 19. jan 2012 kl. 22:04 (CET)

Om utviklingen og disposisjonen: Jeg har basert artikkelen på boken Moss Jernverk av Lauritz Opstad og har fulgt den mht disposisjon. For de som leser boken så har jeg fraveket den i seksjonen «Råstoffene, verket og produktene», i boken er det fordelt utover i perioder, mens jeg har valgt å holde det samlet ett sted. Jeg har også skrevet et avsnitt jeg har gitt tittelen «Perspektiv og ettertid», innholdet der er også for det meste hentet fra andre steder enn Opstads bok. mvh - Ulf Larsen 8. feb 2012 kl. 18:44 (CET)

Tekst under bilde

Under bildet av Christian Frederik står det: Christian Frederik malt i 1831 som dansk konge, han kom aldri tilbake til Norge etter 1814

Maleriet som er utført av Louis Aumont ble til før han ble konge (han ble konge i 1839) og maleriet ble utført da CF trådte inn i kabinettet (statsrådet) i 1831. Mvh.Aso 19. jan 2012 kl. 21:37 (CET)

Ops - ikke bra, flott du så det! Har korrigert det nå. Om du har andre kommentarer til artikkelen så tar jeg gjerne i mot det. Jeg regner med at det blir en 8-10 sider til før jeg er ferdig, har også kontaktet Østfoldmuseene for å forsøke å få mer materiale av de. mvh - Ulf Larsen 19. jan 2012 kl. 22:08 (CET)

Det har virkelig blitt en fin artikkel, synes jeg. Kanskje museet gir deg bilder.. Mvh.Aso 19. jan 2012 kl. 23:00 (CET)

Jeg har et par bilder av arbeiderboliger som jeg skal legge inn og håper også jeg får tak i mer bilder av verkets produkter. Skal ha inn mer stoff om arbeiderne, produksjonen osv. Det kunne også med fordel vært et kart som viste de ulike gruvene, men det er dessverre noe jeg ikke behersker og vet heller ikke om noen som kan lage det. Når jeg så er ferdig så blir det å oversette det til engelsk... :-) Så det var den vinteren! mvh - Ulf Larsen 19. jan 2012 kl. 23:12 (CET)

Mulig kartskisse for artikkelen

Symbol for gruve

Det hadde vært gunstig for artikkelen med en kartskisse. En slik skisse burde vise verkets cirkumferens, dvs det område hvor bøndene var pålagt å brenne og levere trekull. Cirkumferens for Moss Jernverk var omlag 25 kilometer, altså en sirkel med en radius på samme.

Gruvene som verket mottok malm fra burde også tegnes inn, helst med en eller annen rangering, hvor de viktigste var uthevet. Under er et forsøk på dette, jeg lister først de viktigste gruvene, deretter andre.

Viktigste gruver: Nes (Arendal), Høyåsen (Asdal gård, en halv mil vest for Arendal), Løvold gruve (Arendal), Østre Buøy, Vestre Buøy, Lansgsæ og Bråstad i Agder, Weding gruve ved Arendal,

Andre gruver: Ved Arendal og Tvedestrand; Gundersbø under Nasland, Ranneklev i Øyestad, Vågsnes i Tromøy (skrevet Woxnes), Kartås under Tengstveid i Øyestad, Håbet under Gundersgø.

Ved Skien (Gjerpen og Hollen), Langgang i Gjerpen, Anna Catharina (Fen), Skotte, de to Haslagruver, Ålekjenn, Siljuklev og Bolla, alle på Fen.

«Hjemmegruver», dvs gruver nær verket: Myre, Moltemyr, Dahl og Lindebo gruver, senere også Kihlsgruven i Kamboskogen. I Vestby lå flere gruver, 3 brødre, Sidegruven, Håbet Håbets sidegang, Slottet, Hestenåsen, Salsåsen og Strand, de fleste av de lå under nordre Knalstad gård og i Erich Ankers tid leverte Knalstadgruvene temmelig mye malm.

Ved Bunnefjorden - Nesodden - lå Sjødal og Trollsås gruver, den første var av en viss betydning. I Hurum lå Siljekollen under Bjørnstad, videre Høyåsen og Huseby gruver.

Verket hadde også en gruve ved gården Grødem ved Egersund, der lå 8 gruver, men det virker ikke som det kom særlige mengder med malm derfra.

I Drammen, ved Modum og Eiker var det også gruver, Dalemyr og Gjeterygg, men de leverte mindre mengder malm.

I tillegg til leveranser fra egne gruver så kjøpte verket malm fra andre, spesielt Hemyrås-gruven på Langø ved Kragerø, som tilhørte Bærums Jernverk, malmen derfra var spesielt godt egnet for kanonstøping.

Annen informasjon: Sentral samarbeidspartner under Anker var Bærums Verk, i tillegg gikk datidens vei mellom Christiania og Fredrikstad tvers gjennom verket, noe som gjorde at det ble et naturlig sted å besøke og overnatte for prominente reisende.

Mål, mynt og vekt som angitt i boken om verket

Følgende enheter er angitt i boken om verket:

1 alen = 62,75
1 fot = 31,374 cm
1 tomme = 2,614 cm
1 lagter = 2,00 meter
1 tønne (korn) = 138,97 liter
1 lest kull = 12 tønner = 90 * 40 * 30 tommer

1 riksdaler (dansk courant) (6 mark a 16 skilling) = kr 3,20 (pari)
1 riksbankdaler (6 mark a 16 skilling) = kr 2,00 (pari)
1 spesiedaler (5 ort a 24 skilling) = kr 4,00 (pari)

1 skippund = 20 lispund = 320 pund a 0,4981 kg

Se også Gamle nordiske lengdemål

Korrektur og kommentar

Innlegg under kopiert over fra diskusjonssiden til Orland.

Jeg tok en kjapp korrekturrunde på artikkelen i går, og ble stort sett ganske imponert. Tok også en lett sjekking av referansene for å se om det fantes noe litt for nær parafrasering fra kildene, men også der ble jeg begeistret over den elegante omskrivningen av de ellers ganske faktapregede setningene (jeg ville ikke klart det noe bedre). Det eneste som ble litt for nært parafrasert var denne setningen: «Jernverkene måtte betale skatt, såkalt tiende: i praksis beløp den seg til rundt 1,5 % av produksjonsverdien»; kilden skriver «Jernverkene maatte vistnok svare tiende, men denne udgjorde, som vi ovenfor har omtalt, kun med rundt tal 1 1/2 procent af produktionsværdien» Presentasjonsformen er lik: «jernverkene måtte betale skatt/tiende» - «1,5% av produksjonsverdien». Jeg har ikke akkurat noe konkret forslag til omskriving liggende i ermet, men jeg regner med at Ulf tar hånd om dette før nomineringen. Mvh Eisfbnore 6. feb 2012 kl. 21:47 (CET)

Takk for hyggelig og konstruktiv tilbakemelding. Når det gjelder det siste så har jeg kalt det skatt i og med at det er et begrep folk i dag forstår, selv om det på den tid ble kalt tiende. I og med at det i realiteten ikke var tiende (altså 10 %) så har jeg også forsøkt å få frem det. Jeg er selvfølgelig åpen for alternative formuleringer og de underliggende fakta kan sikkert uttrykkes klarere. mvh - Ulf Larsen 7. feb 2012 kl. 21:16 (CET)

privilegiebrev

Et privilegium. Hvordan skrives privilegiebrev/privilegiumbrev? KjellG 8. feb 2012 kl. 01:20 (CET)

Jeg er bare en enkel amatør, men for meg synes privilegiebrev korrekt, vi har forøvrig en artikkel om samme. mvh - Ulf Larsen 8. feb 2012 kl. 11:50 (CET)

Navn

Har fått inntrykk av at vi stort sett unngår versalisering i oppslagsord på nowp, også noen ganger for selskaper som selv bruker det i egenpresentasjon, og reagerte litt på Jernverk med stor «J». Skulle vi flyttet til Moss jernverk? Eller stiller saken seg kanskje annerledes siden jernverket opererte i en tid da dette var vanlig? Uansett burde det nok vært gjort noenlunde konsistent i Kategori:Jernverk – Danmichaelo 18. feb 2012 kl. 17:37 (CET)

Grunnen til at jeg har skrevet det slik er at det er samme form som Lauritz Opstad har brukt i boken av samme navn, vel den mest utfyllende bok om verket. mvh - Ulf Larsen 18. feb 2012 kl. 18:04 (CET)

Det høres ut som et godt argument i mine ører. Og SNL bruker også samme form. Forresten en veldig interessant artikkel! – Danmichaelo 18. feb 2012 kl. 20:57 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Moss Jernverk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20120514034350/http://ostfoldmuseene.no/2010/12/14/moss-jernverk/ til http://ostfoldmuseene.no/2010/12/14/moss-jernverk/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. jul. 2017 kl. 12:47 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Moss Jernverk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170202042124/http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/skriftserie/37/kap7.pdf til http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/skriftserie/37/kap7.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jan. 2018 kl. 21:31 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Moss Jernverk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170401060825/http://www.hoegheiendom.no/naering/prosjekter/verketmoss til http://www.hoegheiendom.no/naering/prosjekter/verketmoss

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. mar. 2018 kl. 04:52 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Moss Jernverk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070223232123/http://ostfold.kulturnett.no/arbeiderboliger/verket.html til http://ostfold.kulturnett.no/arbeiderboliger/verket.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. mai 2018 kl. 08:48 (CEST)