Diskusjon:Mers

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jeg mener avsnittet «På et skværrigget fartøy ble opprinnelig seilene over nederste rå betegnet mersseil. Senere ble begrepene øvre- og undre mersseil benyttet. Undre mersseil ble også kalt stumpene. Ved vindstyrker kalt mersseilskuling eller høyere, som gjorde at skipet ved bidevindseilas bare kunne føre undre mersseil, og ikke høyere seil, seilte man på stumpene. Undre mersseil eller stumpene ble gjerne sydd med full bredde og liten høyde slik at man kunne tilpasse seilarealet best mulig til vindstyrken» gir en god forklaring av mersets betydning, på forholdet til begrepet «skipet går på stumpene», og at det hører til i denne artikkelen. Det utlukker ikke at det også bør tas inn i artikkelen om seilbetegnelser på en fullrigger. En utvidelse av artikkelen er positivt, mers kan også oversettes med kurv og kurven illustreres godt på bildet som er lagt inn nå i kveld. Det er viktig å skille klart mellom funksjonen merset hadde på handelsskip og på orlogsskip. 91 14. mai 2011 kl. 23:47 (CEST)[svar]

Mye av det som står over er korrekt. Imidlertid, dette hører hjemme i artikkelen om skværriggede skip. Merset her ikke noe med seilføring å gjøre. På "moderner fartøyer" som Chr. Radich, Sørlandet, "Statråden" tjener merset kun to formål: Saling for undervant/feste for mersestangas vant, og som hvileplattform under arbeid i riggen. Den kan også fungere som utkikkspunkt.
Å skulle skille merset på handelsskip og på orlogsskip blir uklart. Som støtte for masta var det ingen forskjell. Som stridsplattform er det trolig at merset kanskje var noe større og de tidlige også med en viss beskyttelse. KjellG 15. mai 2011 kl. 00:13 (CEST)[svar]