Diskusjon:Liste over henrettelsesmetoder

Kasting utfor stup

Tekst kopiert fra Brukerdiskusjon:Ohedland

Hei, henvender meg her fordi jeg ser du bidrar på artiklene om henrettelsesmetoder (takker for termen "sekundærmetode" for å beskrive situasjonen i f.eks. New Hampshire - det blir mer korrekt som det står nå). Jeg syns vi bør føye til "kaste ned fra en høyde/utfor et stup" på lista, men hva skal man kalle det? Kan man lage et godt norsk verb, eller må det gå over flere ord? Forslag?

Uansett, det ser ut som Iran dessverre er i ferd med gjenoppta tradisjonen fra det gamle Rom der man kastet mordere ol. ut fra den Tarpeeiske klippe (se denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2182006.ece), så metoden bør (tragisk nok) ikke uten videre plasseres blant tidligere metoder.
/Bjartewe 8. jan 2008 kl. 00:23 (CET)

Cnyborg har 07.01.2008 kl. 14:33 innført begrepet Kasting utfor stup og plassert det under Steining.

"Kaste utfor stup" er et alternativ. "Stupkasting" er ett ord, men det virker vel kanskje litt rart(?).

Ordnett.no: Norske synonymer: Stup:

• skrent
• styrtning
• avgrunn

Skrent og avgrunn kan erstatte stup.

List of methods of capital punishment bruker "By being thrown from a height" (uten egen artikkel) med underkategoriene Tarpeian Rock, Defenestration og Death flights.

"Kaste ned fra en høyde" er mere generelt, men høres (for meg) litt annerledes ut enn det engelske "By being thrown from a height". Jeg blir ledet til å tenke konkret på en høyde/(bakke)topp, men hvis det skal være generelt, bør det være "et høyt/elevert punkt", men det blir gjerne langt, stivt og akademisk(?) Høyder/(bakke)topper kan dessuten være slake selv om de er høye. Metoden benyttes vel kun der det oppnås et langt loddrett fall(?)

Det er også mulig å kaste ut mennesker fra en (høy) bygning eller et flygende objekt. Begge har vært brukt av bl.a. myndighetspersoner (se f.eks. List of methods of capital punishment: "By being thrown from a height"), men dette har sjelden/ikke vært offisielle henrettelser etter ordnet rettergang og dom.

Mulig ettordsløsning: "Avgrunnskasting"? Avgrunn er vel mere generelt enn stup og skrent?
Alternativ: "Kaste utfor avgrunn"

--Ohedland 9. jan 2008 kl. 17:49 (CET)

Veldig kort: Glem det! Wikipedia er ikke en ordsmie. --MHaugen 9. jan 2008 kl. 17:56 (CET)

Vi burde vel ha stor nok takhøyde på diskusjonssider til å kunne diskutere bruk av ord, og hvilke ord som er mest beskrivende i en artikkel, når det ikke allerede finnes et godt innarbeidet ord. Wikipedia skal jo fortsatt dekke temaet, og da bør vi bestrebe oss i å finne et ord som dekker området best mulig. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 18:04 (CET)

OK, jeg var kanskje litt for kort. Men poenget er det samme: ikke prøv å konstruere ettordsløsninger som ikke er å levende bruk allerede. Mvh --MHaugen 9. jan 2008 kl. 18:53 (CET)

Jeg er redd du var så kort at jeg (vel) egentlig ikke helt forstod hva du mente. Det siste innlegget var mer oppklarende. I tillegg, var det dessverre litt som å få et kakk i hodet.

--Ohedland 9. jan 2008 kl. 19:27 (CET)

Forsåvidt enig i at vi ikke skal lage nyord. Hvis man (hypotetisk sett) skulle laget en variant her, så hadde kanskje ikke "stupkasting" vært så dumt? (For ordens skyld, "kaste fra høyde" var bare en kjapp, upresis oversettelse som jeg brukte i innlegget, jeg er enig i at "høyde" kan forveksles med bakketopp ol.) Ellers fungerer "Kasting utfor stup" greit, til noen ev., finner fram til noe bedre (uten å eksperimentere for mye)./Bjartewe 9. jan 2008 kl. 19:07 (CET)

Dermed har vi en konstruktiv diskusjon slik det bør være.

--Ohedland 9. jan 2008 kl. 19:27 (CET)

Jeg la nettopp til Kasting utfor stup. Det er mulig at metoden fortjener en egen artikkel.

--Ohedland 9. jan 2008 kl. 19:32 (CET)

Utkast fra fly/helikopter uten fallskjerm var visstnok noe forekommende i Vietnamkrigen. Enkelte høye bygninger kan også ha vært brukt.

Dessuten, siden bambus er nevnt: Enkelte store aloeplanter har en svært hard, spiss og hurtigvoksende blomsterstilk, som visstnok ble brukt av guancheadelen før europeerne tok over Kanariøyene. Etter tre døgns tid, befant den dømte seg tre meter over bakken, hvis bøddelen hadde siktet rett. (Guideopplysning fra de kanter.) Benevnelser finner jeg ikke å kunne hjelpe med. --Bjørn som tegner 9. jan 2008 kl. 22:40 (CET)

Utkast fra fly/helikopter uten fallskjerm forekom også i Argentina under juntastyret på 1970-tallet.

--Ohedland 10. jan 2008 kl. 00:36 (CET)

Da synes jeg det begynner å skeie ut. Det er en forskjell på henrettelsesmetoder som har vært brukt offisielt for å avrette dødsdømte, og mer tilfeldige måter som det går an å drepe mennesker på. Argentina hadde aldri kasting fra fly som noen offisiell henrettelsesmetoder; det ble brukt som forhørsmetode («nå kastet jeg ut kompisen din, vil du snakke eller skal jeg kaste ut deg også»), og for å begå drap som var vanskelige å oppklare. Cnyborg 10. jan 2008 kl. 08:31 (CET)

Hvilket jeg også skrev 9. jan 2008 kl. 17:49 (se ovenfor). Det samme sier List of methods of capital punishment: "By being thrown from a height"): "By being thrown from a height. Rome executed murderers and traitors by flinging them from the Tarpeian Rock (offisiell henrettelsesmetode). Defenestration, the act of throwing someone from a window, has been used more by rebels and angry mobs than by official executions. Death flights, throwing someone of a plane or helicopter, have been used in more recent times (uoffisielle likvideringsmetoder)."

Artikkelens innledning bør kanskje klargjøre (enda tydeligere) om(/at) den kun gjelder offisielle henrettelsemetoder, eller om den også skal omfatte de uoffisielle som f.eks. utføres av et lands etterretningstjeneste eller hemmelige politi (f.eks. Lillehammer-saken)? Artikkelen kan gjerne kun omfatte offisielle henrettelsemetoder, men med en henvisning til en artikkel som omtaler uoffisielle og irregulære henrettelser, likvideringer og drap. I Norge har vi de senere år hatt tilløp til debatt ang. hjemmefrontens likvideringer under 2. verdenskrig. Jeg tror man har hatt en debatt i Danmark ang. deres "clearingmord". Det eksisterer m.a.o. en glideskala fra offisielle henrettelser etter lov og dom via (offisielle) henrettelser etter summariske eller ingen rettssaker via uoffisielle henrettelser og livideringer beordret av et lands myndigheter til "regulære" drap begått av land eller myndighetspersoner.

--Ohedland 10. jan 2008 kl. 10:17 (CET)

Jeg er usikker, det kan argumenteres for begge syn - både for og i mot å ta uoffisielle metoder med i artikkelen (artiklene). Rene "drapsmetoder", jf. Hedlands kommentar, syns jeg vi i størst mulig grad skal holde utenfor, selv om man kan tenke seg spesielle metoder brukt av mafiaen ol., som det ikke er uinteressant å ha med i et leksikon (de bør da kanskje skilles ut til en egen artikkel).

Likvideringene til MILORG er vitterlig interessante i denne sammenheng. Uten at jeg vet så alt for mye om organiseringen og sanksjonering av ordre ang. likvideringer osv. er det klart at MILORG var underlagt Forsvarets overkommando, en del av norske myndigheter, om man kan tale om det i den situasjonen. I tillegg var flere med kontakter inn i den norske maktapparatet medlemmer av MILORG. Det er vel liten tvil om at tyskere og nordmenn på den tyske side de facto ble henrettet, men det er kanskje ikke denne type henrettelser man først og fremst forventer å finne i artikkelen. Dog er disse mer offisielle enn f.eks. mafiadrap, jf. Hedland.

Muligens bør vi ha en klarere definisjon av hva "henrettelse" innebærer i denne sammenheng. Er det kun de som er sanksjonert etter lov og dom som omfattes? Når MILORG bestemte seg for at person X skulle likvideres var det en beslutning uten lov og dom, men det var også svært upraktisk å gjøre dette gjennom rettsapparatet grunnet omstendighetene (for ordens skyld: jeg tar ikke her moralsk stilling til hva som ble gjort). Man skal være forsiktig med spekulasjon, men man kan spørre seg hva Høyesterett ville gjort hvis de fikk sakene framlagt for seg. Såvidt meg bekjent ble ingen i MILORG dømt for forbrytelser i ettertid (i forbindelse med likvideringer), men dette betyr selvsagt ikke at henrettelsene var lovlige juridisk sett (Dette blir en litt annen debatt - drap er lovlig blant stridende i krig på visse vilkår (jf. dagens Genevekonvensjoner, som riktignok ikke fantes på den tida), men det fremstår som noe uklart hva MILORG/"Gutta på skauen" skal defineres som. rene soldater var de neppe.)

For å unngå å sause ting sammen bør man i hvert fall dele opp i ulike avsnitt, f.eks. offisielle og uofissielle metoder, dog kan dette blir et noe skarpt skille, jf. ovenfor. /Bjartewe 10. jan 2008 kl. 14:58 (CET)

Godt innlegg.

Ohedland = Ole-Henrik Edland. Jeg bør derfor omtales som Ohedland eller Edland. På forhånd takk.

--Ohedland 10. jan 2008 kl. 18:52 (CET)

Kasting gjennom vindu

Å drepe folk ved å kaste dem ut fra et høytsittende vindu kalles defenestrasjon. Det høres jo svært spiselig ut og bør føyes til listen. ( utføres dette av ukyndige personer og vedkommende treffer den nedre vinduskarmen på vei ut kan man få en kastradefenestrasjon).
Jeg går ut fra at den som kaster vedkommende ut kalles kalles defenestrator. Hvis delinkventen er sværet tung, regner jeg med at saken behandles av av en førstedefenestrator og en defenestrator 1 (som virke mindre underordnet enn annen defenestrator. Artig sak dette. Noe ganske annet enn å slite med pinglete lister over transpersoner.
Frode Inge Helland 22. jun 2008 kl. 15:19 (CEST)

Hva med levende begravelse

Har ikke det vært en ganske populær avart? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.215.130.94 (diskusjon · bidrag) 6. jul 2009 kl. 22:42 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Jepp, det var en populær kristen henrettelsesmetode i middelalderen, spesielt for mødre som hadde «ligget ihjel» ungen sin. Kort fortalt så var man ikke bortskjemt med hver sin seng før i tiden, som regel lå hele familien samlet i en stor seng, og spedbarn lå selvfølgelig nærmest moren sin. Da kunne det hende at moren kom til å knuse ungen når hun snudde seg rundt i søvne. Som regel slapp man med en formaning første gangen, men ved gjentagende «forbrytelser» ble man dømt til døden, og i god Moselov tradisjon, med «Øye for øye, tann for tann». Derfor ble forbryteren kvalt til døde, på samme måte som de trodde ungen hadde blitt drept. De kjente ikke til krybbedød den gangen...

Levende begravelse er også omtalt flere ganger i den arabiske eventyrsamlingen Tusen og en natt. Nei nå må jeg holde opp før admin kommer og gir meg smekk på fingrene. — Fyrsten ^{(Ris og ros)} 30. jun 2012 kl. 23:55 (CEST)

Ingenting i det du sier om levende begravelse som kvalifiserer til «smekk på fingrene», dersom du husker kildene til denne kunnskapen kan stoffet gjerne inkluderes. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 1. jul 2012 kl. 08:45 (CEST)

Hei Finn. Vet ikke helt om eldgamle kirkebøker og rettsbøker duger som kilder. Har sikkert sett over hundre tilfeller i kirkebøkene, hvor mødre har «ligget ihjel» ungen sin, og fått enten refs eller dødsstraff. Noen ganger ved «formildende omstendigheter», kunne moren få en trebøtte over hodet før hun ble levende begravet. Dermed slapp hun å få jord i munn, nese og øyner, og kunne dermed puste en stund før døden inntrådte. — Fyrsten ^{(Ris og ros)} 1. jul 2012 kl. 17:55 (CEST)

Interessante, men forferdelige historier :P Å bruke gamle kirkebøker og slikt som kilde er i grenseland til Wikipedia:Original forskning, det beste hadde vært en eller annen sekundærkilde, en publikasjon som viser til kirkebøkene. Selv kirkebøker fra nær fortid kan f.eks. brukes som kilde på at et visst antall «idioter» ble født her og der... (vanlig kirkebokbetegnelse på barn med Downs eller hjerneskade, som du sikkert kjenner til). Uansett, slike grusomheter i vår nære historie er vel verdt omtale om du finner tid og motivasjon til å arbeide videre med det. Finn Rindahl (diskusjon) 1. jul 2012 kl. 18:21 (CEST)

Mangelfull og feilaktig

Jeg snublet nettopp over denne listeartikkelen, og må nok dessverre betegne den som både mangelfull og unøyaktig. Om jeg får lov så skal jeg gjennomgå listen og de tilhørende artikler når jeg blir ferdig med mitt nåværende prosjekt. Dessverre så er det nåværende prosjektet gått litt i stå grunnet innblanding fra en admin, som er svært dårlig til å følge opp, ellers hadde jeg vært ferdig med det forrige for lengst og hadde kunnet kaste meg over dette temaet allerede i kveld. Men hvis disse artiklene skal være politiske korrekte også (i den betydning at man skal unngå å støte noen), så er det jo en viss fare for at nevnte admin vil fortsette innblandingen om jeg begynner på disse. Enkelte henrettelsesmetoder kan være temmelig grusomme. Selv mener jeg at historie skal være historisk korrekt og ikke politisk korrekt. Er jeg helt på jordet? — Fyrsten ^{(Ris og ros)} 30. jun 2012 kl. 23:41 (CEST)

Nei, du er ikke helt på jordet. Wikipedia skal være «historisk korrekt». Lykke til! Finn Rindahl (diskusjon) 1. jul 2012 kl. 08:42 (CEST)