Diskusjon:Klettkrysset

endelig[rediger kilde]

Da ser det endelig ut til at styret rundt artikkel om klettkrysset har lagt seg.. på tide.. bra administratorene tilslutt kom til fornuft og hørte på argumentene som kom fram i den utrolig lange slettingsdebatten! --Goffe 13. sep 2007 kl. 13:13 (CEST)

hele slettediskusjonen finner du her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting/Beholdt/januar_2007#Klettkrysset_.28Var:_Rundkj.C3.B8ringa_p.C3.A5_Klett.29

E39 begynner her?[rediger kilde]

Jeg mener det er feil og skrive at E39 begynner her, selv om jeg forstår det. For ifølge det jeg forstår (se vår egen artikkel om E39) begynner E39 i Trondheim sentrum og følger samme rute som E6 hit. Men kanskje det skal skrives slik som det er nå? Marius2 6. jul 2007 kl. 14:06 (CEST)

Riksvei 715[rediger kilde]

Riksvei 715 går mellom Kroppan i Trondheim og Fossli i Namdalseid. Heimdalsveien er en kommunal vei ifølge veivesenet, de burde jo egentlig vite det. Dersom det finnes referanser om at veien er riksvei må de tas med i artikkelen, den vil ellers bli korrigert (hvis artikkelen ikke blir slettet, vel å merke). BjørnN 15. jan 2007 kl. 22:18 (CET)

Veimaler[rediger kilde]

Siden jeg er usikker på hva som er konsensus spør jeg like godt her; skal veimalene (feks Fil:Riksvei 707.svgRiksvei 707) brukes i løpende tekst? Hvis ikke bør de fjernes fra denne artikkelen. OPus- (mld, film) 16. jan 2007 kl. 11:45 (CET)

Mener bestemt at det ikke skulle skje vanligivs, det har blitt fjernet fra flere artikeler. Mvh Røed (d · en) 16. jan 2007 kl. 19:54 (CET)

Den skal ikke brukes i løpende tekst, men kan godt brukes i lister, tabeller eller annet. -- Atluxity 18. jan 2007 kl. 10:07 (CET)

Klettkrysset?[rediger kilde]

Jeg mener ar artikkelen bør omdøpes til Klettkrysset siden det er det Vegvesnet bruker, og det skal bygges om til et flerplankryss. --Svart 16. jan 2007 kl. 13:44 (CET)

Enig. Flytt artikkel (uavhengig av den pågående slettediskusjonen). nsaa 16. jan 2007 kl. 14:32 (CET)

Ser ut til at det er Klettkrysset wsom benyttes i medier Klettkrysset versus "rundkjøringa på Klett" nsaa 16. jan 2007 kl. 15:12 (CET)

Jeg er også enig, og tok sjansen på å flytte. Larspedia 16. jan 2007 kl. 17:16 (CET)

Ærlig talt[rediger kilde]

Nå begynner det ærlig talt å bli nok med den overbyråkratiske, "viktige" holdningen til enkelte. At artikelen ikke omhandler noe fra Osloområdet, ja det er sant. At den ikke fortjener plass i en bok, ja det er kanskje også sant. Men begynner Wikipedia å gå tom for plass, siden de ikke kan ha en så relativt viktig artikkel om samferdsel iblant seg?

Problemet, er som sagt at dere fra Oslo (østlandet) ikke syns den "er verdig et encyklopedi" eller at den ikke har "leksikalsk interesse" For DERE kanskje ja, men nå må dere huske at det faktisk bor folk nord for Dovre også. Viss dere hadde vært objektive ville brurde dere kanskje også ha tatt en titt på artikkelen om Frogner Plass.. sier ikke mer.. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Goffe (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg oppdaterte Frogner plass med litteratur og en kjent bygning. nsaa 16. jan 2007 kl. 23:52 (CET)

Referanser[rediger kilde]

Det bør dokumenteres at krysset «E6-trafikken ut i fra Trondheim ble betydelig heftet» og «I dag passerer omtrent 20 000 biler krysset hvert døgn» (hva er i dag?) nsaa 16. jan 2007 kl. 23:35 (CET)

Slutt og trolle. Gi en referanse eller la være. Jeg tilbakestiller igjen. Ta diskusjonen her. nsaa 16. jan 2007 kl. 23:42 (CET)

Vanskelig å dokumentere slikt at en vei var en flaskehals for mange år siden (før internetts tid) Ser heller ikke at det er nødvendig for artikelens troverdighet? Når det gjelder gjenomsnitt pr. dag fant jeg det i pdf-dokument om ny E6. Og formuleringen "I dag" er feil. Nå rettet opp — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Goffe (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ta en tur i Adressa eller biblioteket i Trondheim. Der får du tilgang til alt som er skrevet om Klettkrysset f.eks. Du kan refere til PDF-dokumentet. Legg bare ved URL-en til hvor du har lastet det ned. nsaa 16. jan 2007 kl. 23:51 (CET)

har lagt ut referanse om trafikk nå(litt uproffesjonelt men) Uansett, jeg mener fortsatt at referanse om "gammelveien" er uvikig. Hvorfor legger man om en vei? jo, det er gjerne for å bli kvitt noen problemer med den gamle. I dette tilfellet ble E6 lagt om kun i området rett før og etter Klett

Finnes det noe om dette i avisartikler som kan legges ved som eksterne lenker? Søk litt på google og se hva som finnes. Jo mer du finner jo mer interessant er krysset. --Nina 17. jan 2007 kl. 00:03 (CET)

I Adressavisa rundt 12. august 2006 handlet "spørr oss"(eller noe sånt)-artikkelen b.l.a. om rundkjøringa på Klett. Tok vare på den, men har nå desverre misten den.. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Goffe (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Stor?[rediger kilde]

Hva gjør denne til en stor rundkjøring? Den har tofelts tilførselsveier og diameteren er liten. Trafikken er heller ikke på internasjonalt nivå. Btd 10. okt 2007 kl. 14:58 (CEST)

Hvordan vi beskriver noe, spesielt i innledningen, bør gjenspeile hvorfor det er omtalt i leksikon. En stor rundkjøring (se rundkjøring for et eksempel) vil være en spesielt stor rundkjøring, for eksempel mange felt, mange tilførselsveier, flerfelts avkjørsler eller stor diameter eller avansert lysregulering. Klettkrysset er en ganske gjennomsnittlig rundkjøring, med tofelts tilførselsveier og egentlig uvanlig lav diameter for rundkjøring langs hovedvei. Dersom denne er stor, legger vi lista meget lavt. Btd 12. okt 2007 kl. 23:24 (CEST)

Ok, eegentlig har jeg lyst til å la være å gå inn i denne diskusjonen, men siden du så ettertrykkelig maste om det på min diskusjonsside skal jeg nå gjøre et.. forsøk.. kall det hva du vil...

1. Du sier det er speiselt for en stor rundkjøring å ha mange tilførselsveier. Poenget med denne er hvilke veier som kommer inn mot rundkjøringa. E6 gjør her sin kanskje mest dramatiske endring i retning(90 grader mot øst) samtidig som E39 begynner her. Ja, det er bare to-felts veier, men det er ikke akkurat sånn at det er snakk om en vei med bygatebredde da..
2. I Norge er det vanlig at rundkjøringer har liten diameter på midtsirklen, men uansett vil jeg ikke kalle denne liten.. du som bor en kjøretur på 16-17 timer unna Klettkrysset kan jo ta en tur selv og se.. vil påstå at den er ganske stor egentlig.. prøv selv(!)
3. Denne er stor fordi de aller fleste rundkjøringer i Norge er på mye mindre trafikkerte veier enn disse, og rundkjøringene er da følgelig mye mindre. Kommer ikke på noe godt eksempel som du kan "forstå" akkurat nå, men jeg tror at du og måtte ville være enig i at Klettrundkjøringa er større en de fleste (sier ikke at det ikke finnes unntak) "normale" rundkjøringer i Norge, og er da følgelig en stor rundkjøring.

regner med du har noe lurt å si i forhold til denne argumentasjon.. venter i spenning..(!) --Goffe 13. okt 2007 kl. 03:01 (CEST)

Uten å delta i diskusjonen bør du ikke endre artikkelen.

Jeg nevnte mange tilførselsveier som et av flere punkter som kunne gjøre en rundkjøring stor. At veiene er europaveier gjør ikke rundkjøringen stor, det en drøss av små rundkjøringer langs europaveiene uten at de er store av den grunn.
Vi er et nøytralt leksikon som skal tilstrebe et internasjonalt perspektiv. En indre diameter på omtrent 20 meter er ikke særlig stort i norsk sammengeng, og absolutt ikke i internasjonal sammenheng. Hvor jeg bor er irrelevant.
De aller fleste byer i Norge har større rundkjøringer i denne, spesielt i kapasitet (rundkjøringen har ettfelts avkjørsler og er derfor svært begrenset), og også i trafikktall. Hvis du mener at den er stor pga. årsdøgntrafikken bør denne gis i en referanse, og husk at vi er et internasjonalt leksikon og krysset skal være stort i global sammengeng. Sett i forhold til rundkjøringer i resten av verden, og både langs hovedveier og i byer er dette en helt ubetydelig rundkjøring.

Se rundkjøringsartikkelen for bilde av en stor, trefelts og lysregulert rundkjøring. Listen er ikke at den skal være større enn de fleste rundkjøringene i Norge for at den skal kunne omtales som stor, den må også kunne omtales som stor i den tyske eller engelske utgaven og derfor faktisk være spesielt stor. Det er den ikke. Btd 13. okt 2007 kl. 03:15 (CEST)

Til informasjon: Tysk WP har lagt inn definisjoner på rundkjøringsstørrelser:

Minirundkjøring: 18 - 25 m ytre diameter (i en:wp maks. 4 m indre diameter)
liten rundkjøring: 26 - 35 m i tettbygd strøk, - 45 m utenfor tettbygd strøk
stor rundkjøring: 40 - 120 m

Definisjonene er ikke satt opp av wikipedianere, men av det tyske Forschungsgesellschaft für Straßen- und Verkehrswesen. Med en ytre diameter på rundt 57 m er Klettkrysset dermed en stor rundkjøring. Rundkjøringen er forøvrog tospors, med enspors avkjørsler og tospors påkjørsler. BjørnN 13. okt 2007 kl. 11:32 (CEST)

Jøss, da har vi jo klare definisjoner. Btd 13. okt 2007 kl. 14:24 (CEST)

Hehe, tenker det sa sitt jeg! To bad for you. På det bredeste er diameteren faktisk over 70 meter (pga omkjøringfeltet). Og hvor du bor er ikke irrelevant. Hadde du bodd i nærheten hadde du visst dette og ikke giddet å gå inn i en diskusjon med meg om noe slikt! --Goffe 13. okt 2007 kl. 15:26 (CEST)

Jeg vet godt hvor stort krysset er, men mener fortsatt at det ikke er merkbart stort. Vegvesenets krav til en stor rundkjøring er en indre diameter på 25 meter, hvilket denne ikke har. Men siden den har ganske bred ytre diameter (omkjøringsfeltet er ikke en del av rundkjøringens diameter) skal jeg gi meg. Btd 13. okt 2007 kl. 16:38 (CEST)

Den er merkbart stor! Man merker stor forskjell på Klettrundkjøring og en vanlig rundkjøring når man kjører gjennom den! bare så det er sagt.. Kan du sende med en link hvor statens vegvesens reglement for rundkjøringer står? --Goffe 13. okt 2007 kl. 21:10 (CEST)

Det er ikke slått fast at rundkjøringen er stor i denne diskusjonen. Det som skjedde var at jeg ga meg i diskusjonen, selv om rundkjøringen ikke oppfylte Vegvesenets normal for "stor" rundkjøring. Selv om den hadde oppfylt den normalen, er det ikke en nødvendig selvfølge at vi skal omtale den som stor. Den er ikke stor i nasjonal eller internasjonal sammenheng, og vi er ikke Norges Wikipedia. Innledningen i Wikipedias artikkel bør beskrive hvorfor objektet er omtalt, og dette er ikke en internasjonalt merkbar stor rundkjøring. Eller nasjonalt, de fleste større norske byer, sannsynligvis også Trondheim, har større rundkjøringer enn denne. Btd 1. des 2007 kl. 23:22 (CET)

Ta deg en tur å test selv du;) samtidig som du skal få finne en større rundkjøring i Trondheim! Er vi ikke Norges wikipedia sånn ca? Ikke så veldig mange fra Kina eller Mikronesiaføderasjnen som gidder å oversette artikler på Nowiki altså!;) Dessuten, jeg etterspurte det reglementet ditt. Fikk det aldri.. hm.--Goffe 3. des 2007 kl. 23:44 (CET)

Goffe, jeg fjernet "stor" fordi det er et veldig relativt, POV, begrep. La det ligge nå. Noorse 3. des 2007 kl. 23:47 (CET)

Point of view.. Vel.. mitt point of view; ja. Også de internasjonale standarstørrelsene for rundkjøring! Så mye oppstyr for bagateller..--Goffe 3. des 2007 kl. 23:49 (CET)

Om det er en bagatell, hvorfor fortsetter du da? Slik dette pågår, slik du diskuterer, og hele historien rundt denne artikkelen, minner det mer om forfølgelse av en personlig ide. Dersom det du sier mht regler stemmer, hvor er referansene - og hvorfor står det ikke noe om det i rundkjøring? Noorse 4. des 2007 kl. 00:03 (CET)

Fortsetter er dine ord. For meg var dette ikke noe sak før enkelte startet diskusjonen. Historien rundt dette er forresten rimelig interessant. Få vil vel vurdere å hurtigslette denne i dag?(slik den ble) Eller i det hele tatt slette den? Blir slik når Oslofolk tror de er den nasjonale fastien på hvordan alt skal gjøres. Artikkelen er i dag innarbeidet i blant annet artikkel om E39, da denne starter her! Reglene ble presentert av bruker BjørnN lengere oppe på denne diskusjonen. --Goffe 4. des 2007 kl. 00:08 (CET)

Oslofolk? Jeg bor i Nederland og kommer ikke fra Oslo - bare til orientering. Slutt med slikt tull! Akkurat denne teknikken er en del av det jeg viste til i innlegget ovenfor. Det er godt mulig at reglene er presentert, men jeg ser ingen tegninger eller andre referanser som støtter det du sier her. Noorse 4. des 2007 kl. 00:12 (CET)

Om det siste der ikke var ment direkte mot deg kunne du vel ane hva jeg mente;) Große Kreisverkehre haben Durchmesser von mehr als 40 m. --Goffe 4. des 2007 kl. 00:18 (CET)

Når vi har helt klare definisjoner, som var vist tildigere, skulle vel ikke dette være noe problem? Etter definisjonen er rundkjøringen stor! Da er den vel stor da? Er det ikke derfor vi har definisjoner? --Mattis44 4. des 2007 kl. 00:20 (CET)

Problemet er a) at det eneste vi her har er Goffes ord for størrelsen, b) det er kun på denne diskusjonssiden på no-wiki at det står noe om det. c) er det sikkert at tyske regler gjelder i Norge? Det er et par ting. Dette sammen med måten det diskuteres på her, både nå og tidligere gjør at jeg tviler på hvor sant det er det som kommer frem. Når man tar til slike triste grep som at de som protesterer skal være fra Oslo, tyder det for min del på at det ikke er hold i andre argumenter. Noorse 4. des 2007 kl. 00:23 (CET)

Dette blir et eneste stor oppgulp av gamle argumenter som tidligere er brukt i denne saken. Vi har faktisk bruker BjørnN sitt ord (og skrift) for størrelsen også. c)Regner med at det er en slags internasjonal standard, men Btd hevder å ha regler for dette på norsk, men har ikke klart å oppdrive dem etter to forespørsler fra meg. Dessuten, jeg står ikke her og finner på ting bare for moros skyld! Slike påstander vil jeg ha meg frabedt fra nå av!--Goffe 4. des 2007 kl. 00:27 (CET)

Vi har ikke "helt klare" definisjoner eller "regelverk" for noe som helst. Redigerings-/tilbakestillingskrig er ikke akseptabelt, og det er forfatter av artikkel som har ansvaret for referanser for sine påstander. Innledning, og spesielt første setning, i en artikkel skal beskrive det mest bemerkelsesverdige ved objektet, og dette er ikke en spesielt stor rundkjøring. Finnes tusenvis lignende og større på kontinentet.

Jeg fant en normal for konstruksjon av rundkjøringer. Det er klart at "kravene" her vil være lavere ettersom de skal brukes ved masseprodusering av rundkjøringer, de virkelig (og leksikalsk) store vil nok falle utenfor en slik normal og kreve egne utførelser. At rundkjøringen faller i en slik lett liten/stor-inndeling betyr ikke at den skal omtales som spesielt stor her. Btd 4. des 2007 kl. 00:30 (CET)

Det er mange artikler her på wikipedia, som skal henvise bedre til kildene sine før jeg skal henvise til avisoppslag og nyhetsrepportasje for vært eneste ord jeg skriver! Jeg skal gi meg for i dag nå, men, dette skal følges opp! --Goffe 4. des 2007 kl. 00:32 (CET)

Definisjonen kom vel fra det tyske wikipedia, og så vidt som jeg vet var vel tyske rundkjøringer

med i diskusjonen tidligere? Der det ble sakt at denne rundkjøringen er liten i forhold. Så hvis denne er liten i forhold, hvorfor er da definisjonen satt så lav der da? --Mattis44 4. des 2007 kl. 00:39 (CET)

Klarte ikke å gi meg likevel! Har nå funnet minst tre uavhengige artikler på nettet som henviser til Rundkjøriga på Klett som stor!

--Goffe 4. des 2007 kl. 01:15 (CET)

Føler dere at dere slipper og svare nå som dere har låst artikkelen? Er ikke det litt misbruk av makt? "Når vi ikke har mer og bidra med i diskusjonen, låser vi den bare, også er det slik!" --Mattis44 4. des 2007 kl. 19:28 (CET)

Jeg låste artikkelen over 3 dager pga. redigeringskrig, for å gi alle deltakerne anledning til å tenke seg om før de skriver videre den 6. desember 2007 kl. 23:38 når den automatisk blir åpnet igjen. Selv har jeg litt problemer med begrepet «stor» fordi det er et relativt begrep - stor i forhold til hva? Men dersom det gikk frem av artikkelen hvorfor det er en stor rundkjøring ville det også vært i orden. BjørnN 4. des 2007 kl. 20:21 (CET)

Så hvis Goffe skriver hvorfor den er klassifisert som stor vil det ikke bli slettet igjen?

--Mattis44 5. des 2007 kl. 02:41 (CET)

Det har jeg spurt om tidligere, og fikk en henvisning til at Oslofolk var ute etter å slette artikkelen. Jo lengre dette pågår, og slike påstander ytres uten at beviser i form av tegninger eller referanser fra f.eks. veivesenet legges frem, jo mindre tillit har jeg til det hele. Stor er POV. Om man er en halv meter høy, er det som er to meter høy stort. Om man er 1.80, er det i høyden litt større... Så hva er "stor"? Noorse 5. des 2007 kl. 03:40 (CET)

Så enkelt er det. Skriver man stor, uten noe videre, må det dokumenteres at den er oppfattet internasjonalt og ubestridt som en spesielt stor rundkjøring. Er det et stort kryss langs E6 i Trøndelag? Er det et stort kryss i Trondheim? Eller er det et stort kryss i Klett-sammenheng? Skriv hvorfor det er stort, i forhold til hva, og hvem som oppfatter det slik. Btd 5. des 2007 kl. 08:28 (CET)

Da har jeg også sjekket opp vegvesenets reglement for stor rundkjøring. Det stemmer som tidligere sagt at sentraløy skal ha diameter på 25 meter. Det som da viser seg som et pussig sammentreff er at klettrundkjøringas sentraløy faktisk har en diameter på akkurat 25 meter! Ergo: stor. For å følge opp noen spørsmål her, det er et stort og ikke minst viktig kryss langs E6 i trøndelag.(ta en titt på de linkene jeg la ut). Klett-sammenheng blir her så usaklig for meg at jeg ikke tar mer stilling til det en at det såklart er det største krysset på klett! hehe.. Dessuten, når man møter denne rundkjøringa enten fra sør, nord, vest eller øst, oppfattes det som en stor rundkjøring (fordi den er det) og man merker en vesentlig forskjell på denne og "vanlige" rundkjøringer. venter i spenning på neste kommentar! --Goffe 5. des 2007 kl. 11:11 (CET)

Godt jobba, det neste er vel at vel at noen beskylder deg for å drive med "orginal forskning" ved å kontakte vegvesenet. --Svart 5. des 2007 kl. 13:58 (CET)

Hehe, det, ville ikke vært alt for overraskende.. for å si det sånn! --Goffe 5. des 2007 kl. 15:14 (CET)

For å oppsummere her nå. Vi har slått fast at Klettkrysset oppfyller vegvesenets krav for stor rundkjøring, vi har internettsider som henviser til rundkjøringa som stor, vi har brukeres egen opplevelse av rundkjøringa som stor. Spørsmålet blir da som følger: er det nå greit å skrive "klettkrysset er en stor rundkjøring"? --Goffe 7. des 2007 kl. 22:28 (CET)

Siden ingen har presentert noe vettugt motargument her nå, så anser jeg dette som avgjort!? (oioioi, det var vel en "POV" det) --Goffe 9. des 2007 kl. 02:19 (CET)

Om det er en stor rundkjøring eller ikke er uviktig i det store perspektivet. "Stor" er et relativt begrep som folk legger forskjellig innhold i. Det er hevet over enhver tvil at det finnes mindre rundkjøringer enn denne, og at det finnes større, enten man måler diameter eller trafikkmengde eller "viktighet". Så om noen vil kalle rundkjøringa stor så la dem få gjøre det. ZorroIII 10. des 2007 kl. 22:20 (CET)

De får kalle hva det vil, men helst ikke i leksikon. At det er relativt gjør det meningsløst. Stor i kapasitet, trafikknivå, areal eller høyde? Vil både trøndere, Osloborgere og lesere fra Los Angeles oppleve eller beskrive denne rundkjøringen som stor? Jeg synes ikke denne vurderingen hører hjemme i et nøytralt leksikon. Btd 11. des 2007 kl. 16:28 (CET)

Poenget mitt var vel mer at det er en ikkesak, ikke noe å bruke tid på å krangle på, enten det står det ene eller andre. Konsekvensen av en eventuell missforståelse er mikroskopisk. ZorroIII 11. des 2007 kl. 20:36 (CET)

Kilde for diameter[rediger kilde]

Kilden er oppgitt til NVDBs startside, kan det beskrives litt nærmere hvor opplysningen om 25 meter finnes videre? Ellers bra jobba med bilde av dagens kryss :-) Btd 11. des 2007 kl. 16:28 (CET)

Skal man linke inn i NVDB (aka Viskart) må man bruke et triks: Velg konvolutt-ikonet for å sende URL'en som epost. Man kan da klippe ut URL'en og slette eposten. ZorroIII 11. des 2007 kl. 20:38 (CET)

Jeg målte diameteren med avstandsmåleren i kartet. Regner med den er rimelig nøyaktig!Goffe 13. des 2007 kl. 11:51 (CET)

NVDB er nede nå, men standardkartet pleier bare vise en omtrentlig rute som ikke er skalert etter virkeligheten. Hvis du ikke har funnet en tegning av selve rundkjøringen eller bruker flyfotoet holder det ikke. Btd 13. des 2007 kl. 12:11 (CET)

Har målt etter kartet og norgeibilder. Hvis det blir for omtrentlig kan jo du ta kontakt med vegvesenet. --Goffe 13. des 2007 kl. 12:15 (CET)

her er dokumentasjon av måling av Vegvesenets kart, diameteren er ca. 23 meter. Btd 13. des 2007 kl. 12:32 (CET)

Det er altså tvist om målingen din, og en slik måling er uansett ikke nøyaktig nok til å kunne dokmuentere små lengder. Jeg setter inn igjen etterspørsel om referanse på påstanden om 25 meter, i påvente av en bedre kilde (har kontaktet Vegvesenet). Btd 14. des 2007 kl. 19:10 (CET)

Ja, greit det. Kan også ta turen bortom og måle sentraløy en dag. Husk at rundkjøringas sentraløy ikke måles fra platasjen, men fra innerste hvitstripe. I tillegg går det en skråkant av brostein oppover mot plantene, og denne må regnes med da. Regner med jeg får vite resultatet av vegvesenets dom!? Goffe 14. des 2007 kl. 22:34 (CET)

Hærverk[rediger kilde]

Har over en tidsperiode observert hærverk av denne artikkel, samtlige ganger er utført av IP 85.252.166.10 Foreslår at denne blokkeres over en lengere periode, siden jeg kjenner til forholdene, og sannsynligheten for gjentagelse er overhengende. Goffe 3. mar 2008 kl. 11:45 (CET)

Brukeren ble blokkert 29. februar for én uke. --Eivind (d) 3. mar 2008 kl. 11:48 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klettkrysset. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20120223234340/http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e6jaktoyentonstad/Delprosjekter/Nytt%20klettkryss til http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e6jaktoyentonstad/Delprosjekter/Nytt%2Bklettkryss

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. jul. 2017 kl. 09:30 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klettkrysset. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20070806090523/http://www.skanska.no/skanska/templates/page____509.aspx til http://www.skanska.no/skanska/templates/page____509.aspx

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jul. 2017 kl. 21:52 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klettkrysset. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. sep. 2017 kl. 19:48 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klettkrysset. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20221006173038/https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Rushtidstrafikk-paa-sikker-grunn-i-Trondheim til https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Rushtidstrafikk-paa-sikker-grunn-i-Trondheim

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. jul. 2023 kl. 18:09 (CEST)[svar]