Diskusjon:Kaiser-klassen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artikkelen er oversatt 100 % fra den engelske artikkel som et forsøk for å se om jeg kunne gjør det raskere. Men det er problematiske med bilder fra Commons som bare ikke kom opp i no.wikipedia. Det har tatt meg over fire timer på en gang med å oversette artikkelen. Om andre kunne løse problemet med bildene, vil jeg være takknemlig. Varulv2468 12. sep 2010 kl. 02:48 (CEST)

Bildene er det minste problemet. Verre er det at du har utelatt samtlige referanser! --Finn Bjørklid 12. sep 2010 kl. 03:22 (CEST)
Det var med gode grunner, oversettingsarbeidet må først skje før referansene kan settes inn. Vennlig ikke kom med en slik tone. Det har vært vanskeligere enn jeg ante fordi det lot seg ikke gjøres å oversette så mye, teksten måtte rekonstrueres mer enn jeg hadde forutsett. Ikke rart at det er ikke så mange store oversatte artikler. Muligens lettere fra norsk til engelsk enn omvendt. Varulv2468 12. sep 2010 kl. 05:13 (CEST)
Eksperimentet om å kunne oversette flere større artikler i kort tid (mindre enn 12 timer) dels har slått feil, har nå fått fornyet respekt for oversetterne. Men kommer til å fortsette med å prøve. Varulv2468 12. sep 2010 kl. 19:00 (CEST)
Takk for hjelpen med noen av bildene. Kanskje jeg skal senere gå løs på «Kaiser»-klassen og «Orion»-klassen, har visstnok fått forkjærlighet for femtårnede «super-dreadnought» slagskiper. Varulv2468 15. sep 2010 kl. 21:20 (CEST)

Flott tiltak å oversette dette til norsk! Men - her er så mange språkfeil, som irriterer så mye at man henger seg mer opp i dem enn innholdet. Til slutt mister man tråden i historien fullstendig (f.eks. at du skriver at "klassen bestående av 5 stykker..." hvilke stykker? og at det til stadighet refereres til "tårner" det heter vel "tårn" i flertall fortsatt? "skiper", og "sunket??" o.l.) Synd, for dette er et svært interessant tema. Det er ikke ment å hakke på deg, for all del, men som sagt Wikipedia skal vel stå inne for et visst korrekt innhold både i fakta og språkbruk? Synes det er flott at flere norske har interesse for denne snart glemte epoken i historien og som stort sett overskygges av historie og hendelser i andre verdenskrig. Men det bør presenteres på en språklig korrekt måte. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Nils443 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Som sagt var oversettelsen et eksperiment, og mine språkkunnskaper er noe dårligere enn gjennomsnittet, spesielt innenfor ordforråd og grammatikk. Korreksjon er strengt nødvendig, men det kan diskuteres om språklig korrekt. Etterhvert blir jeg bedre og bedre med tiden, så enhver form for konstruktive kritikk om å oppnå en grad av normalitet er meget viktig for meg. Og kanskje mange flere andre. Varulv2468 26. sep 2010 kl. 00:27 (CEST)

Panserdekk?[rediger kilde]

Artikkelen innfører begrepet «panserdekk». Er det korrekt her? På mer moderne krigskip (e.g. Gneisenau) så er det aller meste av skroget over vannlinjen nærmest upansret bortsett fra det tunge artilleriet. Like over vannlinjen ligger «Panserdekket» som strekker seg ut til bordet og ned under vannlinjen i form av sidepanser. Ideen er at undervannsskroget skal holde seg flytende lengst mulig. Har denne klassen et slik "panserdekk"? Hvis ikke bør en finne et annet uttrykk: "panser i (øvre?) dekk var 10cm". KjellG 23. sep 2010 kl. 00:21 (CEST)

Panserdekket er en interne konstruksjon og det er presist hvordan dette beskrives. Dette begrepet finnes i norsk litteratur skrevet av norske forfatterne som Jørgen Sørensen i hans bok «panserskipene 1895-1940». Det er ikke ofte man støttet på dette i norskspråklige litteratur som er lett tilgjengelig. Og apropos språket, en enkel språkvask skulle være nok fra mer kyndige folk. Varulv2468 26. sep 2010 kl. 00:10 (CEST)
Tja, igjen, dersom en ser på Gneisenau, så er hele skroget over vannlinjen upansert - men noen unntak. Dersom en ser på denne artikkelen og disse fartøyene så er det angitt at alt av skrogsider over vannlinjen og overbygning er pansret, altså en helt annen filosofi. Dermed blir spørsmålet: når artikkelen snakker om "panserdekk", mener en da fartøyets hoveddekk og ev. "taket" på citadellet midtskips, eller mener en et dekk tilsvarende Gneisenau etc.? KjellG 26. sep 2010 kl. 00:28 (CEST)
Dette er ikke mulig å vite, om værdekket og panserdekket er en og samme i samtidige pansrede fartøyer, for det varieres. Heldigvis har jeg den meget nye heften «German Battleships 1914-1918 (2)» som inspirerte meg om å sette i gang med dreadnought slagskiper med tverrsnitt av denne klassen på side 7. Panserdekket stoppet i hoveddekket lik under kasemattene, deretter et ekstra pansrede dekk ovenpå kasemattene - det er minst tre panserdekker om man skulle være teknisk om det hele, og det som defineres som panserdekk er mot hoveddekket. «Gneisenau» egentlig var et moderne slagskip med konsentrasjon av pansring mot tyngre prosjektiler på lang avstand, med mindre pansring mot værdekket som splinterbeskyttelse. Dreadnoughtene under den første verdenskrigen kan ikke likestilles med de nyere slagskiper bygd etter 1922. Dette er jeg i ferd med å utmale i mitt arbeid jeg skal fortsette med. Varulv2468 26. sep 2010 kl. 00:41 (CEST)
Etter å ha gjennomgått data er det klart at panserdekket bare var en av tre pansrede dekker, hvilken er en direkte norsk oversettelse, på «Kaiser»-klasse dreadnoughter, som skyldes effekten av Tsushima-slaget. Det var etter 1. verdenskrig man så moderne slagskip med panserdekket i de fleste slagskipsflåter. Derfor har jeg skrevet inn «pansrede dekker», spesielt siden heften har oppgitt ulike tykkelse på 20 mm, 30 mm og 50 mm tykkelse. Data på artikkelen er overført fra den engelske. Varulv2468 26. sep 2010 kl. 04:44 (CEST)