Diskusjon:Jylland

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oppstramming av artikkelen[rediger kilde]

Jeg har fått noen innvendinger på min diskusjonsside som jeg gjerne svarer på her:

Danmark og Google Earth
Du er sterk i dine påstander. Jeg har kvittering for opphold på Jerrild Kro (Snapseruten) - og mine turistkart har ikke problemer med å finne veien dit. Svalebøgen finnes - og vi beskriver Danmark sett fra Norge - med behørig respekt for dansk syn - men fortsatt norsk blikk! Det du har gjort blir tilbakestilt. Resten får du bruke artikkelens diskusjonsside til - og belegge dine påstander helt konkret en og en. Når du først har fremsatt en uholdbar sak, får du finne deg i å bli gjennomgått med finkam. Der finnes andre måter å søke på enn Google Earth. --Bjørn som tegner 8. jul 2007 kl. 00:31 (CEST)

Først vil jeg si at du får unnskylde hvis du oppfatter mine ord i versjonssammenfatningen "fremdeles skikkelig dårlig skrevet artikkel" som personlig. Det handler om artikkelen, ikke om de som har bidratt, og det er mer en oppfordring til at det må arbeides videre med artikkelen.

"Nord for Limfjorden er Nordjylland å regne for Danmarks nest største øy. Landfasthet er oppnådd ved tre broer og en veitunnel." - Nordjylland er ikke navnet på øya nord for Limfjorden. Nordjylland som begrep omfatter også områder sør for Limfjorden (i det minste Himmerland, Mors). Øya heter enten Den nørrejyske øy, Vendsyssel-Thy eller Jylland nord for Limfjorden. Egentlig oppfatter folk det ikke som en øy. Om alt dette, samt broene og tunnelen, kan man best lese mer i artikkelen Vendsyssel-Thy.

Folkestammer: Dette syns også jeg er svært spennende, men man bør jo ikke presentere usikre påstander som fakta. Om jydene vet man svært litt. I hvert fald er det ikke belegg for en fast avgrensning av områdene der jydene, anglene og andre bodde. Selv etter min endring sto det mye mer enn man bør skrive uten kildehenvisning. Om anglene mener man at de bodde i Sønderjylland og ga navn til halvøya Angel, men ikke nødvendigvis at de bare bodde i Angel. Det er absolutt en påstand at jydene bodde på Århusegnen, om dem vet man svært litt. Jeg hadde gjerne visst hvor du har fått disse opplysningene, det er jo bare at skrive en kildeangivelse. Selv prøver jeg å følge den regel at hvis jeg ikke har kildeangivelse, men vet at saken er så og så, formulerer jeg mig litt forsiktig. Da er det mer forsiktig å skrive at jydene formentlig bodde i Øst- og Midtjylland, det stemmer overens med hva jeg har lest, og det motsir jo ikke din påstand om Århusegnen.

Geografi: "På østsiden ligger Østersjøen, med mange større og mindre øyer, med Sjælland, Fyn, Lolland og Falster som de største. ... Via Lillebeltbroen og en tur over Fyn kommer man til Storebeltbroen som fører til Sjelland og over til Øresundbroen som er landfast med Sverige. De to sistnevnte broene er relativt nye. - Kattegat opfattes normalt som en arm av Nordsjøen eller eventuellt som et selvstendig farvann, men aldri som en del av Østersjøen. Derfor endret jeg det til På sydøstsiden ligger Østersjøen". Lolland og Falster fant jeg noe irrelevant i en artikkel om Jylland, så derfor slettet jeg dem (men OK, jeg kan akseptere att Sjælland får stå der, selv om den ikke er naboøy heller). Storebæltsbroen og Øresundsbroen synes jeg heller ikke er relevante, og slett ikke at de er relativt nye. Det får man jo se i deres egne artikler. "Relativt nye" er også nokså løst, det kan ikke være så svært å hitte rett årstall, men OK, nu er jeg litt hard da.

"sandbanker og klitter": Enten er dette det samme, eller også er en sandbanke egentlig noe som ligger i havet. Derfor syntes jeg sandstrender og klitter var mer informativt. De karrige hedene ligger også mest i vest og midt, men ikke i øst. Salthorsten vest for Hobro leverer fremdeles salt til fabrikken som ligger i Mariager.

Høydedraget nord-syd topper seg egentlig ikke i Himmelbjerget, da en del av Danmarks andre høyeste punkter også finns i Jylland, ikke langt derfra. Se denne lista [1]

"Mye av landet på Jylland er mere preget av sand enn jord." - Dette syns jeg var nokså forenklet og overdrevet, og det er jo allerede forklart i setningen om de karrige hedene og sandflukten.

"Sandbanker og flygesand har vært og er et problem for de som er bosatt vestpå. Før en fant ut hvordan en kunne binde sanda var det usikkert å bygge og bo der. Mange hus ble begravd av sand slik vi opplever med snø. Ras var ikke ukjent. En har nå fått dette under kontroll, men har lagt ut deler av det gamle landskapet til naturvernområder. Dette gjelder hedelandskap, klitter, verneskogsområder og to sandmiler (vandrende sanddyner på vei med vestavinden mot Østersjøen)." - Denne seksjonen hadde jeg, som du så, redigert om til: "Vest- og deler av Midtjylland var særlig fra 1500- til 1800-tallet preget av sandflukt. Deler av det gamle landskapet er nå gjort til naturvernområder. Dette gjelder hedelandskap, klitter, verneskogsområder og to sandmiler nær Skagen (vandrende sanddyner på vei med vestavinden mot Østkysten)." Jeg synes en inngående beskrivelse av sandflukt hør mer hjemme i artikkelene om det emnet (du har jo allerede lenket til artikkeler om flygesand, klitt, verneskog, sandmile, hede og sandflukt). Å beskrive sandflukt som en slags snøras er kanskje litt merkelig. Jeg har aldri hørt om sandras selv om jeg kommer fra et tidligere sandfluktsplaget område. Det fine sandet kom flygende og la sig over åkrene og eventuellt i høye driver, men raste ikke på den måten. Det er jo ingen fjell og lier som det kunne rase ned fra. Har du hørt berettninger om det motsatte, så hør jeg gjerne om dem.

Jeg synes også det var greit å få med informasjonen om at sandflukten mest fant sted fra 1500 till 1900, og sandmilene ved Skagen vandrer jo ikke i Østersjøen, men Kattegat.

Trafikk og turisme: Ferjeforbindelse fra Nordjylland til England forstår jeg ikke heller, med mindre du oppfatter Shetland som England. Fra Esbjerg (i Sydvestjylland) kan man derimot seile til Harwich og Newcastle. Veinettet mellom nord og syd er ikke nesten ferdig oppgradert, men består helt av motorvei, bortsett fra noen kilometer motortrafikkvei ved Hirtshals og Frederikshavn. Det finns ikke noen særlig europaveisstandard. Margarittruten er én rute som snor seg gjennom Danmark, derfor hetter det ikke Margarittruter i flertall. De tyske turistene får ikke kjøpt hus i Danmark, da bare danske statsborgere får kjøpt eiendom, ellers må en ha dispensasjon. Dette syns jeg vel jeg kunne omformulere til: "Fra syd kommer tyske turister som sammen med nordmenn, svensker og danskene selv gjør kystbyene velbesøkte i sommerperioden." Det er litt omvendt å beskrive kystbyene som folketomme om vinteren fordi de er fulle av turister om sommeren. Jeg kommer fra et kyststed (Vorupør) som kan ha opp mot 10.000 turister om sommeren, men 700 fastboende. Ikke syns vi det er folketomt om vinteren, men det er mer plass.

Kommuner: Jeg forstår ikke hvorfor en lang liste med de gamle kommunene (foreldet pr. 1. januar 2007) er relevant. Den kan stå under en artikkel om dansk kommuneinndeling. Egentlig var den ikke heller så relevant i artikkelen Jylland før 1. januar 2007, da det må være mer interessant med amtene og stiftene (den overordnede inndelingen).

Og så er det al informasjon som jeg har bidratt med, men som du nå har tillatt deg å slette. Det er en liste over stiftene, korreksjon av listen over sysler, "Jylland var i middelalderen inndelt i sysler", "Før 1970 fanns det et større antall amter", "På dansk sir man i Jylland, aldrig " Jylland", att det finns flere broer over Lillebelt og mye andet.

Jeg har ikke noe imot at du beskriver "Danmark sett fra Norge", som du skriver. Men hvis det ikke må komme korreksjoner av feil, da ser det ille ut for en verden sett med norsk blikk. De mange turistopplysningene om snapseruta osv. var jeg faktisk så snill å ikke radere, det kan jo være nokså nyttig informasjon.

Google Earth: Dette vet jeg ikke hva du mener med. Jeg har aldri hørt om Jerrild, men slo opp det i Topografisk Atlas, Danmark 1:100000, Kort og Matrikelstyrelsen, som har en navneliste med 22.000 navn. Jerrild finnes ikke heller der. Men OK, kanske var det feil av meg å radere det eneste bilde, det ser ut som ett stort og interessant tre, selv om det ikke Jyllands mest kjente severdighet.

Ellers er jeg naturligvis glad for å høre at du liker Jylland, og selv håper jeg også å besøke Sørlandet engang, en av de deler av Norge der jeg ikke har vært ennå. --Sasper 8. jul 2007 kl. 11:48 (CEST)

g gir meg ende over! Jeg trodde du hadde brukt Google Earth for å finne Gjerrild/Jerrild. Men jeg er en av de norske som har et gårdsnavn som etternavn. Først i de senere år er «vår» stavemåte kommet på veiskilt, så de som har eldre kart, får et problem. Mange av de lokale navnevarianter kunne godt blitt tatt vare på - her er plass i et datanettverk til det. Jeg ser ikke at slettingen er noe problem - bruk tilbakestilling til din versjon, men som sagt, noe av historikken (eg. den gamle kommuneinndelingen) kan godt lagres på denne siden først. Det kan spare senere historisk interesserte for en del leting. Vi bilister glemmer ofte jernbanen - der går fire broer over Limfjorden. Artikkelen kunne trenge noen flere bilder, eksempelvis hedene, høyeste punkt eller Himmelbjergtårnet, strendene m. m., men jeg har ikke så mange i mine arkiver som jeg synes egner seg helt.
Bør kanskje med at nordre Jylland ble øy så sent som var det 1700tallet? Forskjellen på norsk og dansk språkbruk med og i Jylland hører hjemme svært høyt oppe i artikkelen. Jeg har ikke fulgt godt nok med når det gjelder ferjetrafikk etter at de skiftet navn og ruteplan for Smyril, så: Ja Shetland er mere presist enn England generelt.
Konklusjon: Still tilbake med god samvittighet. Håper du ikke ble like eksplosiv som meg. Med fredelig ønske om fortsatt forbrødring over Skagerak/Kattegat --Bjørn som tegner 8. jul 2007 kl. 13:57 (CEST)
Jeg vil se på den en av dagene og prøve å skrive sammen våre bidrag. Man har forøvrig funnet en eneboer i Nordjylland, i min hjemegn Thy, se Thy i engelsk wiki med lenke til avisartikkel! -- Sasper 12. jul 2007 kl. 17:03 (CEST)

Det står i artikkelen "(uttale på dansk uten trykk på første stavelse)". Trykket er vel på første stavelse også på dansk? Jeg antar det som menes er at det ikke er "norsk" tonem-2(?), altså ikke som i f.eks. (øst-)norsk "bønner"? --Wikijens (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 12:51 (CET)[svar]

Ja, det var feil, og jeg har nå tatt det bort. Mvh. Orphée (diskusjon) 11. feb. 2016 kl. 13:07 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Jylland. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. apr. 2022 kl. 16:44 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Jylland. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. jun. 2023 kl. 08:47 (CEST)[svar]