Diskusjon:Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler. Artikkelen har vært kandidat en gang tidligere.

Henrik Wergeland har vært oppe til avstemning for å bli anbefalt eller utmerket, men ble ikke vedtatt.

Henrik Wergeland har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 25, 2008.

Noen bemerkninger

Egentlig hadde jeg lyst til å klistre en MAL:uencyklopedisk på denne artikkelen, men jeg nøyer meg med noen bemerkninger...

• Innledningsvis heter det at Wergeland «ofte omtales som Norges største lyriker gjennom tidene», og belegget er såvidt jeg kan forstå Paasches urgamle litteraturhistorie, samt et sitat fra Aage Kabell, som jo levde av å skrive om Wergeland. Generelt bør man være forsiktig med slike bastante påstander, ikke minst i en artikkel som nomineres til kvalitetsstempel.
• Videre: «Wergelands poesi er på sitt beste så rik og mangefasettert at den er vanskelig å oversette tilfredsstillende». Mener hvem? Hvor er kravet til objektivitet? Kunne det simpelthen ha seg slik at Wergelands poesi ikke frister utlendinger?
• Og så: «'Røde og grå Dompaper' viser Wergelands evne til å kommunisere med de minste.» Er det et encyklopedisk faktum?

I det ene avsnitt efter det andre blir Wergeland lkisom stadig større, til sist er han endog «landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen». Synd at ingen spiller en så betydelig dramatiker lenger.

Wergelands litterære kvaliteter kan muligens diskuteres; jeg har lest ganske meget av ham, og har aldri vært særlig imponert av hans maniske himmelroperier og inverterte ordstillinger. Men det hørte jo den (heldigvis svært korte) wergelandske periode til, og dette er ikke ment som noe inlegg i en slik kvalitetsdebatt, som heller ikke hører hjemme her. Imidlertid bør hans livsverk ses i det persepektivet det hører hjemme: et nasjonalistisk preget oppbrudd fra småborgerskap til selvstendighet.

En selvstendighet Wergeland forøvrig neppe bidro særlig til; det er nok heller skjedd retrospektivt. I sin samtid ble han vel helst oppfattet som en forfyllet klovn, og ikke med urette, dét bærer rettssakene vidnesbyrd om. Selv en svært velvillig biograf som Hans Heiberg vier da også Wergelands gallopperende alkoholisme rikelig med plass – hva denne artikkelen fullstendig forsømmer.

Slike hyldesartikler hører ikke hjemme i et leksikon – aller minst burde de nomineres til noe annet enn en fullstendig revisjon eller sletting.

Og, nei, jeg er ikke i slett lune. Asav 16. jun 2008 kl. 20:11 (CEST)

Kanskje du skulle ta en titt på www.wergeland2008.no? Der står det mye opplysende skrevet av folk som ikke levde for veldig lenge siden. Men du hører kanskje til dem som ikke har sans for lyrikk? Eller til dem som har forlest seg på uetterrettelige framstillinger? De finnes dessverre også i Wergelandlitteraturen. Det er tøv at han var en forfyllet klovn. Forfyllede klovner utfører ikke en så gigantisk arbeidsinnsats som den Wergeland utførte på den korte tid han fikk leve. Det burde enhver kunne begripe.

Wergeland hadde farlige fiender i egen samtid som gjorde hva de kunne for å knekke ham. Kanskje klarte de det også. Men hans ånd ikke har latt seg knekke. Norge har mye mer å takke Henrik Wergeland for enn de fleste av oss aner. Om du ikke skulle ha sans for poesi, har du kanskje litt interesse for historie? Les gjerne Øystein Rians velopplagte og informative artikkel "Henrik Wergeland som historiker", i artikkelsamlingen "Såmannen" som nettopp er kommet ut. Eller les Jostein Greibrokk i antologien "Bedre Tiders Morgenrøde..." Han slutter sin artikkel "Wergeland i dag" på denne måten: "Mange av dagens unge kan gjennom innsiktsfull formidling finne elementer i Wergelands forfatterskap som er viktige for sentrale livsprosesser, som hvordan de definerer sine egne liv og hvordan de skal forholde seg til den verden de lever i. Wergelands diktning har en kraft som også gir utallige innganger til problemstillinger som handler om hvordan vi innretter oss i dagens samfunn og ikke minst hvordan vi kunne innrette oss globalt, nasjonalt og lokalt. 200 år etter sin fødsel og mer enn 150 år etter at tekstene ble til er Henrik Wergeland fortsatt en dikter for framtida."Gommo 26. jun 2008 kl. 21:15 (CEST)

Kommentar til "Noen bemerkninger" ved Asav

Kanskje artikkelen kan bli noe mer nøktern, men det er ikke så lett. Tror det handler litt om generasjonskløft, men er ikke sikker. Det viktigste er vel at artikkelen faglig sett holder mål! Forøvrig har jeg lyst til å kommentere noe av det du skriver: Heiberg som du trekker fram som "velvillig" biograf, var i slekt med Welhaven. Dette er kanskje grunnen til at han fulgte opp Welhavenklanens gnåling om Wergeland som dranker. Når du omtaler Wergelands diktning som "maniske himmelroperier og inverterte ordstillinger" er det som et ekko av Welhavens utfall mot Wergeland. Welhaven kom stadig med sarkastiske formuleringer om den samtidige dikteren. Welhavens store prosjekt i ungdomsårene og et godt stykke oppover, var å få Wergeland til å tie. Han likte ham ikke på noen måte. Welhavengjengens tidsskrift Vidar hadde f.eks. som uttalt hovedmål og knuse Fenrisulven (Fenrisulven var Welhavenklanens navn på Wergeland), slik Vidar i norrøn mytologi knuste kjeften på den mytologiske Fenrisulven. Ellers blir det litt sprøtt å kalle Wergeland småborgerlig, for det var han ikke. Han var nok nærmere vill, og snakket hvem som helst midt i mot om han fant det nødvendig. Politisk var han svært modig, og tok mange vanskelige kamper. Han stilte seg alltid på de svakestes side. I tillegg var han og Amalie Sofie såpass kontroversielle for sin tid, at de tok til seg Wergelands uektefødte sønn. Mvh Barbrobrud 14. aug 2008 kl. 15:00 (CEST)

Jostein Gaarder

Jostein Gaarder skrev nylig om Henrik Wergeland at «Selv kalte han seg muhammedaner» i en kronikk i Aftenposten. Hva kommer dette av, og er det relevant for denne artikkelen? --KEBman 5. aug 2006 kl. 09:21 (UTC)

Wergeland var forbannet på kirken og deres unnlatenhet og manglende samarbeid i spørsmålet om jødenes tilgang til Norge. Sannheten får vi aldri vite, men jeg vil anta at hans "konvertering" må sees på bakgrunn av hans misnøye med kirken. --Varyag 9. nov 2006 kl. 19:55 (CET)

Kommentar til det foregående:

Wergeland var ikke muhammedaner (muslim). Men han skrev vakkert om religiøs toleranse i dikt som "De tre" og "Kvinderne paa Kirkegaarden". Hans far var teolog. Det var han også selv. Han kunne være meget kritisk til kirken, men ønsket selv å bli prest i Den norske kirke. Han oppfattet kristendommen som kjærlighetens religion, men hadde skarpt blikk for ukjærlig opptreden i kristendommens navn. Jfr. diktet "Røst i Ørkenen". (Se ellers P2-akademiets serie utgitt av NRK P 2, foredraget: "Religiøs toleranse i Henrik Wergelands ånd".) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.240.240.69 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Saken om jødene «var oppe tre ganger», naturlig nok - det dreide seg om en grunnlovsendring. Det samme var tilfellet med jesuitterparagrafen - en grunnlovsendring tar tre storting (etter valg, ikke etter tre sesjoner) med to tredels flertall, altså minst seks år fra første avstemning til endelig vedtak. (Med forbehold om feilerindring - det er noen dager siden sist det var pensum.)--Bjørn som tegner 22. jun 2007 kl. 23:20 (CEST)

Jeg prøvde å finne ut av stortingsbehandlingen fra Einar Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, Gyldendal 1979, ISBN 82-05-10919-2 , men dels er framstillingen noe rotete og dessuten var Molland mest opptatt av konventikkelplakaten og dissenterloven. Men jeg fant et lite gullkorn som kanskje kunne flettes inn:

Etter at kongen hadde nektet å sanksjonere stortingets vedtak om opphevelse av konventikkelplakaten fra 1836 og 1839, ba regjeringen Claus Winther Hjelm om å utarbide et forslag til en lov om grensene for religionsfriheten. Dersom stortinget opprettholdt sitt vedtak også i 1842 ville nemlig vedtaket bli lov uten kongelig sanksjon, og dette ville man unngå. Winther Hjelms forslag ble imidlertid virkelig reaksjonært (Mollands ord), blant annet skulle det være mulig å landsforvise eller straffe alle som forkynte noe annet enn den evangelisk-lutherske lære. Henrik Wergeland var en av dem som tok til motmæle mot forslaget, og skrev blant annet det følgende satiriske epigram i Morgenbladet:

«For bagvendt Lov, Hjelm-Winther Claus
Du faaer nok Klaps, men ei Applaus.»

FinnR 25. jun 2007 kl. 11:57 (CEST)

Til opplysning: Høsten 2007 kom det ut en liten samling avisartikler utgitt av Human-Etisk forbund med tittelen: "Ble Wergeland muslim?". Der finnes bl.a. en nyskrevet artikkel av Ustvedt, skrevet kort tid før denne døde, med tittelen "Wergeland ble aldri muslim".

Hentet fra Wergeland og religionene: Kydland, Myhren,Ystad (red) 2008: Henrik Wergeland : Såmannen, særlig artikkelen «Præst er hver for Gud. Henrik Wergelands tro» s. 59-120, som tar opp Wergelands religiøsitet i vidt perspektiv og som også går inn på Fattigmands Postil. Se og http://www.bt.no/meninger/kommentar/landro/article603388.eceTrask 1. aug 2008 kl. 15:01 (CEST)

Korrektur til anbefalt

Har tatt noe stilfeil men antar det er mer å hente her, fint om du ser over Morten, mulig jeg har blandet verk og dikt (verk i kursiv, dikt i anførselstegn, norsk). Ulf Larsen 25. jun 2007 kl. 22:44 (CEST)

Bør bli utmerket

Ser at det stadig arbeides på denne artikkelen, og i jubileumsåret så ville det vel vært bra om vi fikk denne frem til å bli utmerket. Foreslår vi sikter oss inn mot det. Hovedbidragsyter bør vurdere om den er klar for det. mvh - Ulf Larsen 11. feb 2008 kl. 09:21 (CET)

Artikkelen er i mine øyne ikke helt klar til å nomineres til utmerket. Jeg har gått gjennom og fjernet åpenbare skrivefeil, men mye gjenstår fortsatt. Helt enig i at det hadde vært bra om vi fikk denne artikkelen opp og frem – det er mye bra å jobbe med her. Artikkelen inneholder flere korte setninger, og noen av dem gir ikke særlig mening. Den veksler også mellom endelsene -en/-a, her bør man være konsistente. Jeg skal nok vie mer tid til denne artikkelen. Mvh Tpb 14. feb 2008 kl. 17:47 (CET)

Hovedforfatterne bør jobbe seg ferdig, og deretter kan vi andre ta nærsynt korrektur. --Finn Bjørklid 14. feb 2008 kl. 17:50 (CET)

Ja, det er rette veien å gå. Mvh Tpb 14. feb 2008 kl. 18:00 (CET)

Hei nå orker jeg ikke mer, i alle fall ikke akkurat nå. Artikkelen er lærerik, det er sikkert og visst, og burde opp på utmerketnivå. Men dsom dere er inn på bør det leses korrektur på mange nivå. Og det er bra noen har begynt å engasjere seg:

• Grammatikk-korrektur (Tror dette burde være i orden. Syns variasjonene mellom -a/-en er helt OK, så lenge grammatikken er korrekt og dessuten konsistent innenfor de valga man tar. Ta det med Gommo om det er noe som skurrer gramatisk. Men tviler på at hun vil forandre "tida" til tiden eller (eller "kua" til "kuen" om det ordet hadde vært brukt). Og her heier jeg på Gommo.)
• Lenkekorrektur, artikkelen er jo lang. Skal man begynne å lenke på nytt, kanskje for hver ny hovedoverskrift/tidsbolk?
• Kursiv eller gåseøyne. Ja, her er det nok en del å hente. Hva med aviser/blader/tidsskrifter, skal man være konsekvent i skråstilling, eller?????
• Struktur-korrektur (NB! Utrolig krevende stoff å få struktur i, dette. Pust og pes. Og som noen kanskje har fått med seg, har vi hatt litt brytekamp her. Det viktigste er at ting er korrekt, og her er GOmmo skitnøye. To formidlingssida er også kjempeviktig, og derfor bra med et grep der man lett kan finne fram, i den grad det er mulig om man skal få et helhetlig bilde av den frodige Wergeland.)
• Flyt, henger ting sammen? Har mista litt oversikt akkurat nå. Kanskje går det å komprimere billedteksten under Torvslaget (uten at info blir borte). Slutten av artikkelen har jeg ikke godt så hardt inn. Er litt sliten.
• Noen ganger er språket bittelitt omstendelig. Hva gjør man med det? Hvordan forholder man seg til adjektivbruken, og andre former for forsterkende uttrykk?

Ta ballen! --Barbrobrud 15. feb 2008 kl. 14:51 (CET)

Gjennomlesning til utmerket

• «Hadde han skrevet på et verdensspråk, ville han utvilsomt ha vært internasjonalt anerkjent.»

Dette er en påstand som ikke klarer seg på egen hånd. Eller skal det egentlig være en del av sitatet fra Aage Kabell? Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:58 (CET)

• Innledningen er for kort. Det bør tas med noe om hans mest kjente verker, slik at den oppsummerer det viktigste. Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 15:31 (CET)

Jeg har laget en foreløpig omarbeidelse av innledningen, men er ikke helt ferdig. Det er meningen å ta utskrift og lese nøye igjennom. --Gommo 15. feb 2008 kl. 17:53 (CET)

• Debut: Når er det han egentlig debuterer? I forfatterboksen står det 1829 med Digte første ring, men i brødteksten står det at Ah! kommer i 1827? Kan man snakke om en dramatisk og en lyrisk debut? --Barbrobrud 15. feb 2008 kl. 20:19 (CET)

Det er vanlig å regne Digte. Første Ring som hans egentlige debut. Camilla skriver et sted etter at denne samlingen kom ut noe sånt som at 'Henrik er nu fremtraadt som Digter' (sitert etter hukommelsen). Hva det øvrige ble regnet som, skal jeg ikke helt kunne si. Men det forelå altså allerede flere trykte dramatiske arbeider før lyrikkdebuten.--Gommo 15. feb 2008 kl. 22:27 (CET)

• Det er nødvendig å gå igjennom og justere verklista. Skal se på det.--Gommo 16. feb 2008 kl. 15:41 (CET)

• Billedflyt: I begynnelsen av artikkelen er det noe som ikke funker i forhold til flyt tekst/billder. Har prøvd ulike løsninger, men funker det spå ett program, funker det ikke på det andre. Fra og med Bilde og teksten vedr. studier og studenten er det OK så langt jeg kan se. Kan noen se på det flyt tekst/billeder i begynnelsen med mer peiling enn meg? Mvh --[[Special:Bidrag/Barbrobrud 16. feb 2008 kl. 16:34 (CET)

Fant det ut. Men fint om noen sjekker likevel, Nå funker det på Opera, Explorer PC, Explorer Mac, Håper det funker på de andre programma også. --Barbrobrud 16. feb 2008 kl. 16:46 (CET)

• I innledningen lenkes det til farse — men beklageligvis er det ikke snakk om kjøttfarse her :-) Vi trenger en ny artikkel om dette, kan eventuelt oversette fra den engelske, svenske eller danske artikkelen om emnet. Mvh Tpb 17. feb 2008 kl. 15:24 (CET)

Kjøttfarse! ;-) Tror den engelske er best. Hadde vært supert om du hadde overskudd til å oversette.--Barbrobrud 17. feb 2008 kl. 23:22 (CET)

Jeg opprettet en kort artikkel om emnet. Det får holde for denne gang! Bedre å fokusere på denne artikkelen og litt mer relevante underlenker. Mvh Tpb 18. feb 2008 kl. 11:40 (CET)

Bra tenkt, og flott kort artikkel. ;-) --88.89.194.233 18. feb 2008 kl. 12:18 (CET)

• Jeg vil anbefale at det nevnes noe om Wergeland vs Welhaven i innledningen — det trenger ikke å være mer enn en setning eller en bisetning. Mvh Tpb 17. feb 2008 kl. 15:19 (CET)

Personlig synes jeg ikke det er nødvendig at det står noe om Welhaven i innledningen til denne artikkelen som skal handle om Wergeland, snarere tvert imot. For å si det slik: Welhaven er ingen forutsetning for Wergeland. Welhaven kom på banen offentlig i et angrep på Wergelands verdensdikt. Han debuterte som sentrallyriker 10 år etter at Wergeland hadde debutert med en diktsamling, og 12 år etter at Wergeland gav ut sitt første skuespill. All Welhavens virksomhet før det, var polemikk mot Wergeland og alt hans vesen. Det gjeldere også "Norges Dæmring". Dette går fram av artikkelen om Konflikten mellom Wergeland og Welhaven. Welhaven kommer inn i denne artikkelen der han hører hjemme. For å si det slik: Han er ingen hovedperson her.--Gommo 19. feb 2008 kl. 21:07 (CET)

Dette vet du bedre enn meg. Jeg har alltid sett på striden dem imellom som ganske sentral. Muligens ingen forutsetning for Wergeland, men i historisk betydning fremtrer de vel som et slags tospann? Hvis du mener at dette ikke er viktig, så dropper vi det selvsagt. Mvh Tpb 19. feb 2008 kl. 23:59 (CET)

Det er rett at Wergeland og Welhaven preget kulturkonflikten på 1830-tallet, men knapt som noe "tospann". Wergeland gikk i bresjen, og så kom Welhaven etter og kritiserte. Men også Welhaven utviklet et samfunnssyn etter hvert. Og han ble også dikter, på nivå som f.eks. Andreas Munch. Men Munch skrev også noen skuespill. Det gjorde ikke Welhaven.

Det hele begynte med at Wergeland ga ut Skabelsen, Mennesket og Messias, en imponerende prestasjon som mangler sidestykke. Da henviste Welhaven Wergeland til "Parnassets Daarekistelemmer". Dette er ikke noe å åpne en artikkel om Wergeland med. For å si det på en annen måte: Det var en flott utstillingsåpning på Riksarkivet nylig, med foredrag og kunsterisk, men ikke ett eneste ord om Welhaven fra noen av de lærde. Men - Welhaven er det vanskelig å snakke om uten å nevne Wergeland fordi han knyttet seg så nær til Wergeland i hele den første tida han skrev. Welhaven har fått sin plass i denne artikkelen der han hører hjemme. Gommo

Glimrende argumentert, da er saken klar for min del. Mvh Tpb 20. feb 2008 kl. 16:00 (CET)

• Skjønner ikke helt denne i sammenhengen:

"Når Wergeland foresatte seg å omsette sine ideer i verdensdiktet i praktisk arbeid, var det ingen motsetning mellom dette og hans ønske om å gjøre folket i stand til å nyttegjøre seg de muligheter som lå i Grunnloven." Fint om du kan se på det om/når du får tid. Mvh--Barbrobrud 20. feb 2008 kl. 03:20 (CET)

Du er skarp. Skal se på det og finne på noe lurere. Gommo

• Jeg fjernet Aftenbladet fra listen over aviser W. var redaktør for, da jeg ikke finner noen kilde for dette. Salmonsens leksikon opplyser ellers at Aftenbladet ble opprettet i 1855. Men rett meg gjerne hvis jeg tar feil. Kåre-Olav 20. feb 2008 kl. 21:28 (CET)

Det var bra å få vekk Aftenbladet. Jeg aner ikke hvortdan det er kommet inn.--Gommo 21. feb 2008 kl. 16:18 (CET)

• «I moderne tid er det lansert en teori om at han kan ha dødd av lungekreft.» - under avsnittet Sykeleie, trenger referanse. Mvh Tpb 21. feb 2008 kl. 23:07 (CET)

Referanse til Tidsskrift for Den norske legeforening 30/1995 er på plass. Men, monumentet på graven ble reist i 1849. Årstallet på monumentet refererer til den første høytideligheten i Stockholm i 1847. Men det tok altså to år før monumentet kom opp på Wergelands grav. Monumentet ble liggende i langt tid på Tollboden i Kristiania, i fire kasser. Så fant man ut at Wergelands grav skulle flyttes til et mer fasjonabelt sted på gravlunden. Og endelig 17. juni 1849 var det klart for avdukting. Her må det tilbakestilles til opprinnelig årstall,1849.--Gommo 22. feb 2008 kl. 09:45 (CET)

Jeg satte det tilbake til 1849, får håpe at jeg ikke terget på meg Barbrobrud nå. :-) I tillegg stod det «Jødenes minnesmerke på Wergelands grav, Vår Frelsers Gravlund reist av svenske og fanske jøder i 1847». Endret til franske, kunne ikke se noe annet alternativ. Mvh Tpb 22. feb 2008 kl. 14:41 (CET)

Det skal være svenske og danske jøder. Har rettet. --Gommo 22. feb 2008 kl. 14:53 (CET)

Jøss, selvsagt. Flotte saker. Mvh Tpb 22. feb 2008 kl. 14:58 (CET)

Kjære Barbrobrud. Det skal være 1849, se noen linjer ovenfor, så har du forklaringen. Gommo

• Under avsnittet Arven etter Wergeland: «Hadde han skrevet på et verdensspråk, ville han ha vært regnet som en av verdens store frihetsdiktere. Hans poesi skinner.» - dette bør enten fjernes eller skrives om. Er det en personlig mening, eller har vi en kilde som kan underbygge dette som et sitat? Slik det står nå er det ikke særlig encyklopedisk. Mvh Tpb 22. feb 2008 kl. 17:42 (CET)

At Wergeland ville vært en av verdens store frihetsdiktere om han hadde skrevet på et verdensspråk, uttalte professor Daniel Haakonsen på TV for noen år siden. Jeg hørte det selv og har ikke glemt det. Wergelandsitatene som er plassert i artikkelen, viser at poesien skinner. Diktningen dokumenterer seg selv. Men det mange som har uttalt noe i den retning. Det må ellers være tillatt å bruke egne formuleringer når man vet hva man snakker om. Professor Egil A Wyller skrev ellers i Aftenposten 20. februar 2004 at Wergeland "bedrev vidunderlig poesi". Holder det? Gommo

Forresten, Olaf Bull skrev om Wergeland i diktet "De hundrede år" bl.a.. Han konstaterer at hans samtidige "tygget litt romantisk drøv" og produserte atskillig "aandfuldt støv", og så fortsetter han:

Men - over dette smuldrende arkiv

av sprøde tanker, spinkle aforismer,

faldt ned, som fra vidunderlige prismer,

en ensom straale, funklende av liv!

osv.

Det er ikke farlig å si at Wergelands poesi skinner!--Gommo 22. feb 2008 kl. 18:47 (CET)

Nei da, det er ikke farlig å si at Wergelands poesi skinner. Spørsmålet er om det passer inn i leksikalsk kontekst, men vi får vel la det stå. Det er egentlig den første setningen som er mest sårbar, slik jeg ser det. Uansett hvor enige vi måtte være i påstanden, så er og blir det en subjektiv tolkning av kvaliteten på Wergelands verker. Det bør påføres en referanse på slikt, det er nå min mening. Mvh Tpb 22. feb 2008 kl. 18:58 (CET)

Her opptrer utsagnet i et konkluderende avsnitt.--Gommo 22. feb 2008 kl. 19:12 (CET)

De fleste som har arbeidet inngående med Wergeland, er klar over at han var noe helt spesielt. Sigmund Skard har om og om igjen i ulike skriftstykker gitt uttrykk for at det er en særlig nåde at en ånd som Wergelands har framstått i vårt vesle land. Edvard Beyer skriver om Wergeland i b. 2 i Norges litteraturhistorie, 1974, under overskriften "En dikter av verdensformat": "Han [Wergeland] hadde etter alt å dømme rikere evner og større spennvidde i sinnet enn noen annen norsk dikter før eller siden. På utrolig kort tid skapte han en litteratur som favner fra farser til verdensdikt, fra tragedier til barnevers, fra brusende frihetshymner til henført naturlyrikk og glødende, beåndet kjærlighetspoesi; og som gang på gang når det sublime." s. 75. Jeg har som du skjønner, ikke tatt for sterkt i. Beyer er også inne på problemet med at Wergeland hadde et lite språk og dikte på, og fortsetter: "Men han var et av de store genier i europeisk romantikk, samtidig som han på mange måter pekte ut over romantikken." (s. 75) Det er også dem som har sammenliknet ham med Mozart. --Gommo 23. feb 2008 kl. 07:15 (CET)

Wergeland var stor, det er det ingen tvil om. Jeg ønsker bare artikkelens beste, og en utmerket artikkel er vel det som er målet. En slik artikkel må først og fremst være nøytralt fremstilt. Det skal altså ikke skinne gjennom at det er en tilhenger av Wergeland som er hovedforfatter. Setningen «Hadde han skrevet på et verdensspråk, ville han ha vært regnet som en av verdens store frihetsdiktere» fremstår som synsing og antakelse. Det er sikkert mange som er enige med deg, men setningen bør i det minste omskrives for å passe inn her — noen ganger må man helgardere seg.

Dersom du fortsatt er uenig, så lar vi den stå som den er. Artikkelen er allerede meget bra, selv om jeg alltid mener at noe kan forbedres. Med vennlig hilsen Tpb 23. feb 2008 kl. 13:06 (CET)

Dersom du mener artikkkelen blir bedre om vi tar inn sitatet fra Beyer, så si fra, så skal jeg ta det inn. Jeg mener at alt som står tidligere i artikkelen, bygger opp til konklusjonen, og da er det vel ikke synsing? Ellers er det slik at alt her i verden trolig kan bli litt bedre. Det er ikke grenser for mye tid vi kan bruke på denne artikkelen. Emnet er enormt, og det meste av det som står i artikkelen, bygger på primærlesning av grunnmaterialet, ikke minst Wergelands egne tekster.--Gommo 23. feb 2008 kl. 13:50 (CET)

Vi lar det stå. Meget bra jobbet, Gommo og Barbrobrud! Det er virkelig en interessant artikkel som umiddelbart fattet min interesse. Mvh Tpb 24. feb 2008 kl. 13:43 (CET)

Takk for det. Men litt om bakgrunnen for Wergelandnavnet. (Jf. Kvents tilføyelse i artikkelen.) Om navneformen Wergeland er resultat av fordansking eller fortysking eller begge deler, er jeg usikker på. Men Wergeland går tilbake på gårdsnavnet Verkland eller Verkeland i Brekke i Sogn. Nicolai Wergeland ble i følge kirkeboka for Hosanger døpt Niels Vergeland. Faren Halvor Lassesen kom bort på sjøen. Niels Vergeland hadde en grandonkel som var blitt kaptein. Han kalte seg Niels Olsen Wergeland, og var sønnesønn av en Jon Olsen som giftet seg til Verk(e)land en gang på 1700-tallet. I følge Halvdan Koht fortysket han sitt etternavn til Wergeland. Etter at Halvor Lassesen kom bort på sjøen, ønsket grandonkelen å hjelpe de farløse guttene til Halvor til utdanning, men døde dessverre tidlig. Etter dennes ønske kalte Halvors etterkommere seg Wergeland med W. Niels latiniserte siden fornavnet fra Niels til Nicolai. Dermed fikk vi her i landet en framtredende eidsvollsmann og dikterfar ved navn Nicolai Wergeland.

Den språklige kommentaren i fotnote 3 er opprettet i samsvar med "Norsk stadnamnleksikon", 198o.--Gommo 25. feb 2008 kl. 08:17 (CET)

Hei Gommo! Verkland -> Wergeland: Supermorsom fotnote. Jødeminne: fint å få orden på dette. Forvirrende av at det står på statuen at minnet er reist i 1847, samtidig som det står i bøkene at det er reist 1849. Wergelands poesi skinner: Enig med Tph, det blir for mye - konklusjon eller ikke konklusjon. Strofen fra "Omfavnelsen" er et strålende/lysende/skinnende eksempel på Ws poesi, og da trengs det ikke sies med ord. Uttrykket oppleves også litt forslitt, særlig om man har lest en del svensk, der alt mulig er "lysande". Men om du gjerne vil ha det, er det ikke vits å sette hardt mot hardt. Stadig nye interessante utfyllinger og fine korrekturer fra både hist og pist. Er denne setninga nødvendig: "Hadde han oppnådd en geistlig stilling ..... salmedikter". FIn klargjøring vedr innledninga på Frihetskamp-bolken. --Barbrobrud 25. feb 2008 kl. 08:49 (CET)

Takk for fine kommentarer. Men - hans poesi skinner. Det er et spesielt lys i Wergelands diktning som knapt finnes noe annet sted. Da E.A. Wyller skulle kommentere blomstermonologen i "Lyv ikke", talte han med betagelse om "Wergelands rene ord". Det virket slående riktig. Det er et rent lys i denne poesien som betar. "Hans poesi skinner" er kort og godt. Ser ikke at det skaper assosiasjoner til svenske klisjeer. --Gommo 25. feb 2008 kl. 12:13 (CET)

Det er mulig jeg tar feil. Men jeg trodde Wergelandparken bar sitt navn fordi den var grunnlagt av Henriks lillebror Oscar Wergeland, som fremdeles har en høy stjerne i Kristiansand. Se på nettstedet om Wergeland, stikkord "Familien",--Gommo 25. feb 2008 kl. 12:50 (CET)

Du har sikkert rett. Jeg har alltid trodd at parken var Henrik-park. Rett det. --Barbrobrud 25. feb 2008 kl. 15:48 (CET)

Wergeland og salmer. De gangene Wergeland holdt prekener, diktet han gjerne salmer til dagens tekst. Best kjent er "Kun dagligdags..." og "Synder slaar dikt Hjerte haardt". Sommerfuglen, som ikke er en salme, men et læredikt i naturhistoprie, er kommet i salmeboka av 1985. I mye av hans øvrige diktning finnes det man kunne kalle "salmetone". Han var en salmist. Det er min overbevisning at om han hadde

fått prestekall, ville han blitt en salmedikter like produktiv som f.eks. Grundtvig. --Gommo 25. feb 2008 kl. 13:06 (CET)

Interessant med hele denne infoen. Kanskje man kan finne et passende sted og skrive om alt dette. Ser jo at han stadig preiker i Eidsvold kirke i perioden 1830-34. Og de to salmene du nevner ser ut til å være dikta til Eidsvold-preiker. Kanskje man kan finne en plass her å skrive: "De gangene Wergeland holdt prekener, diktet han gjerne salmer til dagens tekst. Best kjent er "Synder slaar dikt Hjerte haardt" (1831) og "Kun dagligdags..." (1832), begge dikta i samband med prekner han holdt i Eidsvoll kirke. Hadde han oppnådd en geistlig stilling hadde han sannsynligvis blitt en produktiv salmedikter." Så kan man event kutte salmesetninga i innledningen. Syns det stopper opp litt med den. Du får tenke på det. --Barbrobrud 25. feb 2008 kl. 15:48 (CET).

Jeg har omarbeidet litt etter ditt forslag. Så får du se om du liker det. Men når tror jeg ærlig talt denne artikkelen bør erklæres ferdig. --Gommo 25. feb 2008 kl. 18:01 (CET)

Syns det ble bra. Da kom salmediktern i en underbygget sammenheng, og bolk to i ingressen blei mer drivende. Ellers er jeg enig at artikkelen må sies å være ferdig snart. Det irriterer meg at ingen tar bort ryddemerke. "Viktig opprydding" står det fremdeles på denne artikkær'n. ???? Også syns jeg avstemming bør begynne snarest vedr. utmerket. Men det tror jeg du må styre litt. Setter inn et bilde av Eidsvoll kirke. Har funnet en fin plass.Takk for samarbeidet. --Barbrobrud 25. feb 2008 kl. 18:52 (CET)

Takk i like måte. Det med opprydning er nok forlengst uaktuelt. Artikkelen var merket med ønske om opprydning da jeg begynte å rydde i artikkelen for lenge siden. Det kan ikke være krav om opprydning i en artikkel som i lang tid haqr vært anbefalt artikkel. Hvor står det? Det må i så fall være en forglemmelse. Artikkelen er nå svært fyldig og informativ. Men det med Wergelandparken må du nok vurdere en gang til. Se kommentar ovenfor. Fint med bilde av Eidsvoll kirke, men det bør vel kommenteres at den ikke så akkurat slik ut på Wergelands tid. Den har vært rammet av brann flere ganger, senest for noen få år siden. Heldigvbis ble det ikke så veldig store skader ved siste brann, men det var trolig et hell i uhellet. I boka til Eirik Sundli som kom ut i fjor, står det et bilde av kirken på Wergelands tid (Se litteraturlista under lokalhistorisk om Wergeland.) Gommo

Kirke og park retta. --Barbrobrud 26. feb 2008 kl. 05:45 (CET)

Høysommer er midt i juli, midtsommer er ved sommersolhverv. Jan van Huysums Blomsterstykke var ferdig midt i juli. Ellers synes jeg ikke det skal trekkes inn mere stoff nå, ellers blir vi aldri ferdige. Det er ting å finne andre steder også, og det er et poeng at Wergelandartiklene inneholder litt forkjellige opplysninger og er bygd opp ulikt.--Gommo 27. feb 2008 kl. 13:20 (CET)

Enig det. Men fint å få inn litt om sønnen. Har skrevet litt mer om sønnen i egen artkkel. Du har sikkert noe å fylle på med. Nå gidder jeg ikke mer. Er bare litt misfornøyd med bilde av Muhammed og Jøden. De burde vært varmere framstilt. Men som sagt, nok er nok. --Barbrobrud 27. feb 2008 kl. 15:12 (CET)

Hjelp! Kan noen få inn igjen Hans Hansens byste? Det var ikke meningen at den skulle forsvinne selv om jeg la inn noe om byster som ble laget på dødsleiet. --Gommo 27. feb 2008 kl. 13:58 (CET)

Har du fikset det selv? Så vidt jeg kan se så er alt i orden nå. Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 22:27 (CET)

Nei, det er nok Barbrobrud som har ordnet opp. Ellers takk!Det er kanskje på tide at f.eks. Orland ser på denne artikkelen nå. --Gommo 29. feb 2008 kl. 11:14 (CET)

Jeg har gitt ham beskjed, så forhåpentligvis vil denne artikkelen være utmerket om ikke lenge. Mvh Tpb 29. feb 2008 kl. 11:41 (CET)

Nominasjon til WP:UA?

Hei, jeg ser at det er mange som har bidratt til denne artikkelen, og den er - fortjent nok - blant våre lengste og grundigste artikler. Jeg ønsker meg imidlertid også en stabil versjon, og vil nok ikke nominere eller støtte et kandidatur før jeg er trygg på at alle involverte er enige om at det foreligger en stabil versjon av artikkelen. Det er forvirrende for alle, både skrivere og lesere, dersom det stadig skal flikkes videre.

Det er selvsagt alltid mulig å skrive mer om alt, men for at vi skal komme videre (og det er mye som er uskrevet (og mangt som skulle vøri songe, sa kjerringa, ho bladde i salmeboka), også om Wergeland) er det nødvendig å stoppe opp og si «nok nå», «tilfredsstillende» og «greit nok». Er alle dere Wergelandsskarpingene enige om det? Mwh --MHaugen 29. feb 2008 kl. 13:43 (CET)

Jeg er enig. Har riktignok rettet på kommentaren til "Torvslaget" da det plutselig var kommet inn noe så det så ut som om "folk" hadde planlagt en demonstrasjon 17. mai 1829. Poenget er at det nettopp ikke var noen planlagt markering. Og det er noe av det som er det fine med 17. mai, at den i så stor grad er vokst fram som en grasrotbevegelse. Selvsagt var det noen som arbeidet bevisst for dagen, som studentene. Og Wergeland skapte store markeringer på Eidsvoll. Men Torvslaget, som utgjør vendepunktet i 17. maifeiringens historie, var altså resultat av en spontan grasrotgreie. Hadde myndighetene ikke vært så nervøse, så hadde også folk gått pent hjem. Men folk ble selvsagt nysgjerrige når øvrighetspersonene foretok seg så mye merkelig.--Gommo 29. feb 2008 kl. 14:13 (CET)

Kjære Barbrorud! Er du sikker på at det er snakk om Vang i Hedemark? Kan det ikke like gjerne være Vang i Valdres? Dette kan sjekkes, og jeg skal prøve å finne ut av det. Men så lenge ikke noe bestemt var fastslått, lå det en tvetydighet i artikkelen, og den var der allerede da jeg begynte å arbeide med den. Hvis det ikke er Vang i Hedemark det er tale om, er det nå kanskje kommet inn en direkte feil. Når de gjelder de såkalte patriotene, så er det et tilnavn på Wergeland og de som grupperte seg om ham. Derfor hadde jeg skrevet "de såkalte patriotene". Det er egentlig ikke noen organisert gruppe eller et politisk parti i moderne mening.Dessuten: Jeg tror ikke vi skal røre denne artikkelen mer på en stund. Da oppstår det lett nye unøyaktigheter, og så blir det fram og tilbake i nye doser. Les hva Orland skriver.

--Gommo 2. mar 2008 kl. 13:41 (CET)

Hei! Vang: Det upresise "Vang" kan være flere steder i Norge, og Wergeland var i Valdres. Fint i å få rydda opp i også denne uklarheten. Grunnen til at jeg omdirigert til Vang i Hedmark framfor at lenken førte til (pekerside, er at det er spesifisert tidligere i artikkelen at Wergeland var rundt om i Mjøsbygdene. Jeg var kanskje litt rask. Om du vet (finner ut) at det er Vang i Valdres, retter du det bare. Så enkelt. --Barbrobrud 2. mar 2008 kl. 16:58 (CET)

Patriotene: Vedrørende Patriotene/patriotene er det oppført som en egen politisk partigruppering her på Wikipedia. Så vedr. denne problemstillinga får du diskutere med artikkelens opphavsmann/kvinne. Du kan event justere artikkelen Patriotene. Forøvrig i avsnittet før det du refererer til er Patriotene/patriotene stavet med stor P, så her er det snakk om å få ting kongruent. Jeg tok altså utgangspunkt i første gangen Patriotene/patriotene var satt opp, og gjennomførte i forhold til dette/samt at det altså er egen artikkel på emne. Forøvrig må det være lov å drive korrektur. (Mange lenka ord/begrep har vært røde, bl.a. grunna stavemåter som fører ut i lause lufta, til tross for at det er oppretta artikkel om mange av de aktuelle emnene.) Jeg kommer til å gjennomføre lenkekorrektur gjennom hele artikkelen. Forøvrig fint at du har funnet ut at nok er nok du også. Fint at du ettersjekker artikkelene lenkene fører til, du har sikkert noe å fylle på med.--Barbrobrud 2. mar 2008 kl. 17:26 (CET)

Hei igjen! Jeg har sjekket det med Vang. Wergeland hadde kontakt med en prost Bull i Vang i Hedemark i 1830, så det er i orden. Når det gjelder tidlig distribusjon av "For Almuen", er det altså Vang i Hedemark det er snakk om. Burde vel ha undersøkt med en gang, men skulle rekke noe, og det tar tid å slå opp og finne ut av alt. Men jeg hadde også tanke om at Wergeland også hadde kontakter i Valdres. Jeg er for øvrig helt enig i at ting bør være kongruente. Jeg har kikket på den patriotartikkelen. Var ikke klar over den. Den burde trolig skrives litt om. Skal tenke på det. Det finnes imidlertid også en annen artikkel som det går lenke til på oppslagsord patriot i flertall. Den artikkelen er mer informativ/korrekt. --Gommo 2. mar 2008 kl. 19:01 (CET)

Bra. Har gått i gjennom for siste gang. Ser greit ut for meg nå. NB! Har ikke gått gjennom noter, verkliste og litteraturliste, har rett og slett ikke mer guts. OVerlater til andre. --Barbrobrud 3. mar 2008 kl. 11:29 (CET)

Har ikke sett at noen primærkilder har noe om at studentuniformen revnet på grunn av sabelrappet 17. mai 1829. Det er det nok noen som har funnet på etterpå. Det som skjedde var at HW prøvde å sende den krenkede frakken i en kleskurv til kommandanten som ikke ønsket å motta noe som helst fra "bemeldte Wergeland". Jfr. ellers Wergelands egen framstilling i Hassel-Nødder. Jeg skal gå igjennom det hele på onsdag.

«En av dem som bar studentuniform, var Henrik Wergeland. Under Torgslaget i 1829 ble uniformen hans spjæret av en sabel, og Wergeland leverte da inn uniformen fordi han mente den ble ”skjendet” av Kongens menn.» , iflg. artikkel i Apollon 2003/4 der Astrid Oxaal er intervjuet. Oxaal har studert Studenten som sådan, og det ser ut til at hun har gått grundig inn i nettopp primærkildene. Du kan sikkert skaffe deg Oxaals arbeid. Det ser ut yil å være interessant lesning. Det ser ut til at Wergeland er omtalt i flere sammenhenger. Ellers er jo Apollon til dels søkbar via nettet, så kanskje kan du oppdrive den omtalte artikkelen gjennom nettsøk. Når jeg får tid setter jeg inn infoen om den revna uniformen i artikkelen om Torvslaget med referanse til Apollon. Så får du kikke i primærkildene når du får tid, og event stryke ut om det viser seg at Oxaal har gjort overflatisk arbeid. (Det ser ut til at Oxaal har brukt flere kilder enn Hassel-Nødder, så det er ikke sikkert du kan få avkretta/bekrefta dette med spjæringa ved å lese Wergelands memoarer fra dødsleiet. ;-) --Barbrobrud 3. mar 2008 kl. 17:45 (CET)

Takk for stor innsats.--Gommo 3. mar 2008 kl. 13:16 (CET)

Man kan alltid forbedre, men jeg tror dere gjør klokt i å sette en strek nå. Selv mener jeg at artikkelen kunne ha trengt en mal, slik som nederst i artikkelen om Henrik Ibsen, men ærlig talt...Wikipedia har en gullgruve i denne artikkelen allerede. Mvh Tpb 3. mar 2008 kl. 13:37 (CET)

Enig. Noen (ikke jeg!) bør nok likevel ta korrektur på verk- og litteraturlista, (noen ting kommer to ganger dvs. både under den generelle lista + under spesifisert overskrift, Tidsskrifter). Men som sagt: nå får noen andre ta opp kampen, hvis de har mot/ork. Alternativt kan det få stå slik. Kanskje like greit. ;-) --Barbrobrud 3. mar 2008 kl. 17:45 (CET)

Jeg synes det er greit at tidskriftene og flyvebladene både står i verklista og er trukket ut i en egen oversikt. Oxaal er så vidt jeg vet en ung dansk kvinnelig forsker, og har trolig lest en vel fantasifull nyere framstilling. Verken Rolv Laache, som har skrevet den beste framstillingen av Torvslaget vi har ved siden av Fredrik Wallem i "Det norske Studentersamfunds Historie", har noe om den spjærede frakken, men derimot mye om Wergeland og frakken. Jeg har heller ikke sett det i noe samtidig brev. Heller ikke i det brevet Wergeland la ved frakken da han sendte den til kommandanten til "fri, behagelig avbenyttelse". Jeg vil nok ikke ta med den spjærede frakken. Hvorfor skulle den blitt spjæret av et sabelrapp forresten? --Gommo 3. mar 2008 kl. 21:50 (CET)

I all verden, dette blir jo helt parodisk. Dette med revne/ikke revne har ingen ting å si hverken i den ene eller andre retninga. Uansett: Etter det du skriver er det ting som tyder på at intervjuærn i Apollon har misforstått noe. Ellers er Astrid Oxaal en 67 år gammel, respektert kunsthistoriker. Hun står som referanseperson i ulike sammenhenger, og har doktorgraden på avhandlinga "Drakt og nasjonal identitet 1760 - 1917". Skal se om jeg kan få skrevet litt om henne på Wikipedia. --Barbrobrud 4. mar 2008 kl. 10:16 (CET)

Beklager. Da har jeg blandet henne med en annen som heter noe liknende. Uansett er det klart hvor opplysningen om den spjærede studenfrakken skriver seg fra. Oxaal er ikke primærkilde, men en annen og heller tvilsom sådan. --Gommo 4. mar 2008 kl. 16:22 (CET)

Den er grei, Best hilsen --Barbrobrud 4. mar 2008 kl. 18:49 (CET)

Til opplysning: Det arbeides nå med en utstilling på Universitetet i Oslo om Wergelands tid som student. I den anledning skal det stilles ut en rekonstruert studentfrakk som ble laget for noen år siden. Den opprinnelige, som Wergeland hadde på seg hin 17. mai 1829, havnet hos politiet. Men siden har ingen sett den.--Gommo 5. mar 2008 kl. 14:31 (CET)

200 årsjubileum

Jeg har foreslått i engelske Wikipedias Wikiproject Norway at vi bør legge en innsats for å oppgradere artikkelen til Featured Article status i tide til 200 årsjubileet. Jeg ser at denne artikkelen er langt bedre og grundigere på alle vis enn den engelske, så vi er heldige som har et så bra grunnlag. Det kunne jo være en tanke om vi samarbeidet på tvers av utgavene og fikk en samlet fremstilling. Jeg skal legge frem et lignende forslag i nn.wikipedia.org og må bare håpe at nynorsken min ikke blir for knotete. --Leifern 2. apr 2008 kl. 21:11 (CEST)

Denne artikkelen har det blitt jobbet mye med ja, og i mine øyne kvalifiserer den nå til utmerket. En nominasjon er forestående, vil jeg anta. Det hadde vært artig med tilsvarende gode artikler på nynorsk og engelsk, ja. Mvh Tpb 3. apr 2008 kl. 01:21 (CEST)

Eg tykkjer det er fint at artikkelen om HW på nynorsk-wikipedia ikkje er heilt lik bokmålsartikkelen. Den er lagt opp annleis og inneheld andre sitat. Det likar eg godt. Men litteraturlista m.m. er flytta over frå bokmålsartikkelen, og det må vel vera greitt. --Gommo 5. apr 2008 kl. 10:45 (CEST)

{{tr}}-raid?

Jeg synes ikke denne endringen er til det bedre for artikkelen, men derimot senkende for kvaliteten. Vi ønsker vel ikke en.wiki-tilstander på referansekrav? --Eivind (d) 20. apr 2008 kl. 15:24 (CEST)

Jeg er delvis enig. Men jeg er ikke enig i at artikkelen skal inneholde slik uhemmet skryt av Wergeland. Det er endel ting som bør fjernes og endel som bør skrives om. Dessuten syns jeg vel at man trenger referanse for å omtale en dikters arbeider som regulære gullgruver av uoppdaget potenisale. Syns du jeg bør ta kontakt med den/de bruker(ne) som har jobbet mest med artikkelen og diskutere saken? Det er kanskje best for å unngå å tråkke på noen tær. Beklager en kanskje litt overdreven reaksjon med mal:tr. Samarbeid er bra, mvh - Ehjort 20. apr 2008 kl. 15:30 (CEST)

Ja, dialog med artikkelforfattere er langt bedre, i hvert fall i og med at denne artikkelen er anbefalt, og da ser ikke de taggene noe særlig fine ut. Jeg foreslår at du tar opp problemene på denne siden og/eller ev. direkte med bidragsytere. --Eivind (d) 20. apr 2008 kl. 15:38 (CEST)

Hmm, for enkelhetsskyld tilbakestiller jeg min egen siste endring. Skal liste opp noen punkter nedenfor her som jeg håper noen (og jeg) kan rydde opp i. Det er synd om vi skal kaste oss på en uforbeholden wergeland-dyrkelse. Takk for korreksjonen. -- Ehjort 20. apr 2008 kl. 15:40 (CEST)

Takk for samarbeidsvilje og tilbakestilling :) --Eivind (d) 20. apr 2008 kl. 15:42 (CEST)

Kommentarer til artikkelen

Det er flere ting jeg undrer meg på, og vil gjerne bidra med konstruktiv kritikk.

• Innledningen

1. Hvis artikkelen i første setning skal hevde at Wergeland er en av Norges største diktere, bør vi dokumentere det med referanser
2. «Han er universell i sin tematikk og har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Wergelands poesi er på sitt beste så rik og mangefasettert at den er vanskelig å oversette tilfredsstillende.» For meg er dette for det første kategoriske beundrende, for det andre løse påstander som enten må vike for mer konkrete betraktninger om hans liv og virke (siden det er en innledning) eller dokumenteres
3. «Han eide, liksom H.C. Andersen, evnen til å se virkeligheten fra barnets synsvinkel, og kunne skape diktning i eventyrgenren» Javel? Hva med å bare fortelle hva han skrev?
4. «Til tross for at Henrik Wergeland er landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen, venter dramatikken hans fortsatt på å bli oppdaget etter sine dimensjoner og muligheter.» Dette hører etter min mening ikke hjemme i denne artikkelen med mindre det kan dokumenteres svært overbevisende. Selv om vi ikke trenger overdrevne krav til referanser, er dette en påstand som er litt for i-det-blå i mine øyne at den krever det. Videre «Wergelands skuespill representerer langt på vei en oversett dramatikk som har potensial til å virke fornyende på norsk scenekunst.» - ?
5. «Wergeland var for øvrig en virksom natur som gjorde en banebrytende innsats på flere samfunnsområder i det unge Norge etter 1814. Han var en utrettelig folkelærer med store vyer, og en varmhjertet omsorgsarbeider. » Hvilke samfunnsområder bidro han til og med hva? Og hvordan var den banebrytende? At han var opplysningsmann er riktig.

• Småbarnstid

1. «Forholdet mellom far og sønn var til enhver tid preget av respekt og hengivenhet fra begge sider, selv om sønnens mange prosjekter kunne være utfordrende. » For det første, er det relevant, for det andre, er det sant? Og hvor sant er det?

-- Ehjort 20. apr 2008 kl. 15:55 (CEST)

For det første: Det er en dansk litteraturforsker som sier at Wergeland ikke bare er Norges, men Nordens største dikter. Her er det vist til kilde. Kabell er ikke alene om å mene dette. Men man skal kanskje ha lest mye Wergeland, eller kjenne diktningen godt for å kunne vurdere dette. Hvis ikke,får man stole på hva forskere har kommet fram til. Les f.eks. Edvard Beyer i "Norges litteraturhistorie", eller Frederik Paasche i "Norsk litteraturhistorie".

Hvis ikke Wergeland var universell i sin tematikk, hvilken dikter var det da! Les f.eks. hans livs- og verdensforklarende dikt, Skabelsen, Menneksket og Messias og/eller omarbeidelsen Mennesket.

Når det gjelder å oversette Wergeland, er det meget krevende. De som har prøvd, vet at dette er riktig. Men er det mulig å oversette Shakespeare eller Dante, så bør det være mulig å oversette Wergeland godt. Men det er så mange lag i tekstene at oppgaven er uhyre krevende. Wergeland visste det også selv. Det er heller ikke enkelt å oversette Goethe. Men Åse Marie Nesse har gjort en imponerende innsats. Så kjente hun da også det verk hun oversatte gjennom års studier, og var dessuten selv lyriker.

Wergeland var landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen. Du får lese Nettums bok, eller Aslaug Groven Michaelsens inngående analyser, så skjønner du det. Han er også blitt spilt. Det er utfordrende, men spennende. Kristin Lyhmann hadde nylig et foredrag i P2-akademiet: "Teppet til side for Wergeland". Foredraget ligger trolig fortsatt ute på nettet. Hør på det, og ta lærdom.

Det står allerede svært mye om de samfunnsområder Wergeland gjorde banebrytende innsats på. Men jeg oppfordrer deg til å lese hva historikere skriver om Wergeland, som f.eks. Ernst Sars, Koht, Bergsgaard, Storsveen eller Rian.

Når det gjelder far og sønn Wergeland og forholdet mellom dem, er det nok å gripe fatt i. Les brevvekslingen mellom far ogs sønn. Les farens forsvarsskrift for sønnen. Se hvordan Nicolai stilte opp i alle sammenhenger. Og se hvordan han til og med kunne gå tilbake på egne synspunkter, og følge sønnen når han innså at han selv hadde tatt feil.

Henrik Wergeland utrettet så mye på de 37 år han levde, at det ikke er mulig å fatte det. Jeg forslår at du begynner å studere Wergeland hvis du virkelig er interesseret. Det har noen av fofatterne av denne artikkelen gjort. Jeg lover deg at det er umaken verdt. --Gommo 20. apr 2008 kl. 21:20 (CEST)

Takk for godt svar. Jeg innser min begrensning, og skal holde meg unna denne artikkelen etter følgende bemerkninger: Wergeland, var stor, derom råder ingen tvil. Noe har man da lest. Som legmann i Wergeland-henseende synes det meg allikevel merkelig at artikkelen så langt jeg kan se er overveldende og utelukkende positiv til Wergeland, som dikter og menneske. Hvorvidt det er grunn til å gjøre det annerledes vil jeg forløpig overlate til andre å avgjøre. Mitt siste spørsmål er mer trivielt: fikk han ikke en sønn på et tidspunkt? Takk, forøvrig, for et godt og verdifullt bidrag til wikipedia! -- Ehjort 20. apr 2008 kl. 21:50 (CEST)

Kjære deg.Du må lese artikkelen skikkelig. Det står om sønnen i artikkelen. Han ble tatt godt vare på og fikk utdannelse. Henrik og Amalie tok ham til seg i Grotten, og faren meldte ham inn på Nissen skole og betalte skolepenger både for ham og for sin hustrus yngre bror, Fredrik. Sønnen Olaf ble en avholdt lærer og grunnla skolehagevesenet i Norge. Han ble dessuten spesielt invitert til avsløringen av Wergelandmonumentet på Eidsvoll plass i 1881. Det var den største dagen i hans liv sa han siden. Jeg får lyst til å fortelle en sann historie fra Telemark om ei jente som skulle gifte seg. Hun fikk følgende spørsmål. "Vil du hava denna,då, som heve lausungje og all ting?". Svaret kom på øyeblikket: "Ja, um'n ha' havt tjuge." --Gommo 21. apr 2008 kl. 07:16 (CEST)

Uff og huff, det var flaut. Beklager. Takk :) -- Ehjort 21. apr 2008 kl. 08:07 (CEST)

Vi får tro det går bra. Du får bygge deg opp med litt Olaf Bull om HW:

"Men over dette smuldrende arkiv /

av sprøde tanker, spinkle aforismer, / faldt ned, som fra vidunderlige prismer, / en ensom Straale; funklende af liv!/ ...

Hvem skuldret sig? O Norge, det var han,/

den grønne jæger, Henrik Wergeland! / Ja, over salens dørstok var han steget - / han tok sit sæte ved de vises bord! / Han kjeklet løs! Han lignet dem i meget - / han dyrket også ord - men hvilke ord. /"

Les til litt oppbyggelse om HW i diktet "De hundrede år". --Gommo 21. apr 2008 kl. 13:08 (CEST)

Jeg ser at ordet antikvar av mystiske grunner stadig kommer inn i denne artikkelen. Wergeland var vår første riksarkivar. Gommo 29. jun 2008 kl. 14:10 (CEST)

Innlegg fra Gommo vedr Henrik Wergeland

Flyttet fra Barbrobruds brukerside — H92 (d · b · @) 12. aug 2008 kl. 22:00 (CEST)

Kjære Barbrobrud! Jeg synes artikkelens åpning var stilisteisk friskere før. Selv om det er kommet en ukyndig kommentar, så trenger man ikke å rette seg etter den. Det er dessuten lett legge inn haugevis av referanser i tillegg til dem som allerede ligger ute om at Wergeland er ansett som Norges største lyriker. Har du forresten lest Beyers Wergelandgjennomgåelse i Norges litteraturhistorie?

Jeg har dessuten konferert med ledelsen og spurt om råd etter at den dumme kommentaren kom. Jeg fikk til svar svar at det svaret jeg hadde gitt, var godt nok. Når ingen andre hadde supplert, skyldtes det at de var fornøyde med det svar som var gitt, fikk jeg vite. Det er altså unødvendig å bøye seg for middelmådigheten og kunnskapsløsheten og ødelegge futtet i artikkelen. Gommo 12. aug 2008 kl. 21:54 (CEST)

Vet ikke helt hvilken "dumme kommentar" du sikter til, og kommer heller ikke til å bruke tid på å finne ut av dette for ev. å ta parti for eller mot. Mitt poeng er følgende: skal artikkelen bli skikkelig god, bør noen passasjer nøytraliseres noe. Det vil ikke gå ut over Wergeland, snarere tvert i mot. Forøvrig er åpninga stilistisk sikrere nå, slik jeg ser det. Ellers syns jeg Wergelandpresentasjonen i Beyers litteraturhistorie er hengiven og fin. Barbrobrud 14. aug 2008 kl. 06:39 (CEST)

Og framfor alt basert på meget store kunneskaper om emnet.Gommo 14. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)

Innlegg fra Gommo vedr Henrik Wergeland

Flyttet fra Barbrobruds brukerside

Jeg ser helst at du enten stryker min kommentar eller flytter den tilbake. Den var ikke ment for diskusjonssida. På diskusjonssida er det kommet inn en kommentar som jeg har svart på, øverst på sida. Det er den jeg sikter til, og som jeg antok at du forholdt deg til da du begynte å fikse på innledningen. Det er fikset nok på denne artikkelen, og den burde få være i fred nå. Artikkelen er sitert eller referert flere steder har jeg sett. Hele innledningen ble sitert i programmet til "De sidste Kloge" som fra september av er turneforestilling over hele landet.Gommo 14. aug 2008 kl. 09:44 (CEST)

Hei Gommo!

• Du kan desverre ikke skrive diskusjoninnlegg på noens brukerside. Der er det kun brukeren selv som skriver. Dette dreier seg om Wergeland, og derfor flytter jeg det til Wergelanddiskusjonssida.
• Dersom en artikkel fra Wikipedia siteres, skal den oppgis med Wikipedia som kilde og dato, og helst også med klokkeslett. Dette fordi en Wikipediaartikkel alltid vil være under utvikling. Dvs. at den som vil sjekke kildene for f.eks. et programhefte, i neste omgang kan gå tilbake til akkurat den aktuelle versjonen. NB! At artikkelen har vært sitert i et programheftet som er godt distrubert, er ingen grunn for ikke å forbedre artikkelen.
• Forøvrig er jeg helt enig i at den kommentaren øverst på sida går over streken. Den kan sees som kulturelt fenomen. Wergeland - Welhavenkonflikten lever på sett og vis den dag i dag. Det er også litt av et sammentreff at denne brukeren bevisst skriver Riksmål, mens du gjennomfører "tida" og setter deg dermed på den andre sida, til tross for at du generelt har nokså konservativ skriftlig språkføring. Tror det beste er å se litt humoristisk på kommentaren over. ;-) Barbrobrud 14. aug 2008 kl. 11:51 (CEST)

Tusen takk! Jeg har for øvrig lest litt i en bok som nettopp er kommet ut. Den innledende artikkelen ved Geir Pollen begynner slik: "The Romantic movement is said to have made dreamers of poets. But of Henrik Wergeland, Norways greates poet and the pioneer of modern Norwegian litterature, this is at best only half truth."

Litt senere heter det:

"The major part of Wergeland's literary production, which includes poems, plays, fairytales, essays, stories, letters and articles, was written during a period of 16 years, but it fills 23 large volumes. He wrote for as long as he had breath in his body. His work has breadth and artistic productivity fully equal to the greatest of European writers of the Romantic Age. It encompasses the story of a writers's life that has no paralel in Norwegian literature, of a nation state in a process of being born, and of the political struggles of many of the peoples in and outside Europe during the first half of the 19th century." (s. 11 og s. 15 i Tolerance and Compassion : Henrik Wergeland and His Legacy, Gyldendal 2008. Gommo 16. aug 2008 kl. 10:41 (CEST)

Ja dette var et flott skussmål! Her er det en som evner å se helthet, og det sier jo også mye om den som skriver. Alt godt fra Barbrobrud 17. aug 2008 kl. 01:03 (CEST)

Litteraturkritikk?

Å lese denne artikkelen er som å lese en litteraturkritisk analyse og en bunke meninger - eller kanskje mer en litteraturkritisk hyllest - og ikke en faktaorientert fremstilling. Det er veldig synd og jeg synes Wergeland fortjener en bedre leksikal artikkel.

«Han er universell i sin tematikk og poesien kan være rik og mangefasettert.» Hva betyr dette? Hvorfor er det sånn? Og hvem påstår det?

«I likhet med mye stor litteratur er Werglands poesi til dels utfordrende å oversette tilfredsstillende.» Hvem påstår dette?

Greit at han synets vårt spåk var en hemsko, men på hvilken måte kommer det til uttrykk i «Følg kaldet»? Og hvem er det som mener det? Wikipedia, antar jeg...

Her er min mening: Skjerpings!

KEBman 25. jul 2009 kl. 01:23 (CEST)

At Wergeland arbeider med en universell tematikk, burde vel alle vite som har gått på skole i Norge? Eller har det skjedd noe bedrøvelig med skolen? Dette er et påviselig faktum. Du kan også gå inn på artikler det er lagt ut krysstilvisninger til. Se på artiklene om Skabelsen, Mennesket og Messias og Mennesket. Er tematikken universell?

At hans poesi er rik om mangefasettert, framgår av enhver seriøs framstilling som er skrevet om Wergelands poesi. Jeg kunne nevne x antall eksempler. Det er også sitater i teksten som viser det. Altså er det dokumentert.

Poesi er ofte utfordrende å oversette. Wergelands poesi er gjerne svært billedrik og komprimert, og opererer med mange nivåer. Da blir det krevende å oversette den til fremmede språk. Det finnes en del oversettelser til engelsk f.eks., og det ble i Wergelandåret satset på oversettelser også til fjernere språk. Men det er ofte at «noe blir borte» på veien. Dessverre. Det er ikke lett å oversette Goethe og Shakespeare heller, som du kanskje vet. Eller Dante.

Wergeland klaget ikke over at vårt språk ikke er uttrykksfullt nok. Men han hadde ønsket å nå ut til et større publikum. Det viser diktet «Følg Kaldet» helt tydelig. Å dikte på et språk som så få bruker, er som å ville vandre «Verden rundt» i et trangt tønnebånd, heter det i «Følg Kaldet». Han sier også at dikterens røst ikke når lenger ut enn pusten (leppenes «Aande»). Diktet har en egen artikkel på Wikipedia. Og en ting til. Språkforskere har gått gjennom alt Wergeland har skrevet. Han har det største ordforrådet av alle norske diktere. Og dertil større ordforråd enn Shakespeare.

Du kan også gå inn på nettstedet Wergeland2008 og lese deg opp der. De artiklene som står der, er alle sammen signerte. Sett i gang. Gommo 1. aug 2009 kl. 19:03 (CEST)

La meg forresten føye til noe: Under siste verdenskrig ble en rekke norske studenter sendt til fangenskap i Tyskland. En av dem ble siden professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han skulle komme til å skrive en bok om Henrik Wergeland, bl.a. med dyptpløyende analyser av enkeltdikt.

Han forteller at mens han var syk og elendig i tysk konsentrasjonsleir, fikk han en dag en pakke hjemmefra, en gammel bok med dikt av Henrik Wergeland. Den leste han mye i, og når han ikker leste, gjemte han den under hodeputa. Jeg siterer: «her var «Jan van Huysums Blomsterstykke», utdrag av «Mennesket», «Poesier» og en perlerad av mindre ting.. som «Den smukke Familie», dette mirakel av et dikt. Jeg savnet «Det befriede Europa», tittelen klang som en fanfare i denne tid! Men frihetsilden, den menneskelige varmen, naturfromheten, fantasien, den dype trøsten overfor skjebnens tilskikkelser - alt sammen steg opp fra bladene i den gamle boken.[...]Det kan lyde bombastisk i dag, men Wergelands dikt bekreftet følelsen av å være menneske selv i en fornedret tilstand, hans kamp for menneskeverdet kastet gjenskinn inn i disse deprimerende omgivelsene. Det var en hilsen fra de levendes land.» slik skriver professor Rolf Nyboe Nettum i kapittelet «Kampen for menneskeverdet» i Wergelandboka Fantasiens regnbuebro s. 215, ugitt 1992. Anbefales! Gommo 1. aug 2009 kl. 20:16 (CEST)

Bildetekst

Bare til opplysning. Den illustrasjonen av Muhammed som brukes er ikke i Gotland kirke, men i en kirke på Gotland! Øyen i Østersjøen.... Akkurat navnet på kirken husker jeg ikke, men en rettelse burde gjøres av dem som kan slikt.

Fikset. Vidariv 16. mar 2011 kl. 12:17 (CET)

Kohts artikkel i Samtiden 1908

Enig i at Kohts artikkel er fornøyelig, myteoppløsende, kort sagt, anbefalelsesverdig. Men den var referert på en -til dels- uklar/misvisende måte, derfor har jeg gått inn og rettet opp.Gommo 5. mai 2011 kl. 09:03 (CEST)

Synsing og kilder

Denne artikkelen ser ut til å inneholde en god del synsing som det ikke virker som det er noen kilde for, og egentlig bare ser ut som artikkelforfatterens personlige mening. F.eks. "Til tross for at Henrik Wergeland er landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen, venter dramatikken hans fortsatt på å bli oppdaget etter sine dimensjoner og muligheter". Hvilken kilde bygger dette på, hvem er det som mener han er landets "viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen", særlig siden setningen også sier at han ikke er anerkjent som det siden dramatikken "fortsatt venter på å bli oppdaget"?

Jeg ser nå også at opptil flere har har tatt opp det samme i årenes løp, også at artikkelen er skrevet i en noe panegyrisk tone som klart svekker den, med sammenlikninger som virker overdrevne, men det ser ikke ut som noe er gjort som følge av kritikken. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kondrosen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jo, det er som du sier mange som har tatt det opp gjennom årene. Artikkelen kan antagelig bli bedre enn den er i dag, og dersom noen har tid og forutsetninger til å gjøre det, så er det velkomment. Dilemmaet er det samme gamle om barn og badevann: hvordan fjerne det subjektive og kildeløse uten å fjerne tekst og opplysninger som er relevant og verdifullt? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 16:59 (CEST)

Lang intro

Introen er litt for lang med litt for mange intrikate detaljer, etter mitt skjønn. --Erik den yngre (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 15:18 (CET)

Oppføringer av Wergeland

Jeg fjernet en påstand om at Wergelands dramatikk fortsatt blir oppført noe særlig. For eksempel gir søket "Wergeland" site:nationaltheatret ikke ett eneste relevant treff. Jeg er heller ikke lykkes i å finne noe annet belegg for at disse stykkene blir oppført i vår tid. Asav (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 12:31 (CEST)

Nationalteatret og andre større scener har forsømt seg grovt når det gjelder Henrik Wergeland. Dette gjelder ikke bare Wergeland, men f.eks. også Bjørnson. Jf. Vigdis Ystad i Klassekanmpen i juni 2018. Akkurat nå, altså i dag 10. juni 2018, er jeg kommet hjem fra en framføring av Wergelands siste skuespill "Fjeldstuen" med Ole Bulls musikk, vakkert framført for full sal på Holocaustsenteret av en dyktig barne- og ungdomgruppe fra Bærum. For øvrig ber jeg deg studere f.eks. teaterviter Kristin Lyhmanns oversikt over framføringer av HWs dramatikk fram til 2008, i Wergelandantologien "Såmannen", så vil du se at det er gjort store løft på 1900- og 2000-tallet av frie teatergrupper. Til å forstand av. Trask (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 17:26 (CEST)

^{[trenger referanse]}

^Det hjelper ikke å fremsette påstander uten å belegge dem med referanser. At Wergeland ikke blir spilt i våre dager, fremkommer faktisk ganske klart av fotnoten hvor det heter at Rolf Nyboe Nettum skriver at Wergelands «diktning for scenen ennå ikke er oppdaget etter sine dimensjoner.» – med andre ord ikke blir oppført noe særlig. At han og Bjørnsom blir «forsømt» skyldes nok i all hovedsak at ingen av dem var betydelige dramatikere. At en barnegruppe oppfører et Wergelandstykke er utvilsomt prisverdig, men ikke noe tegn på at hans dramatikk har særlig vid utbredelse.

Denne artikkelen bærer som få andre et preg av panegyrikk, noe flere andre har påpekt før meg. Det er ingen grunn til slikt i et leksikon.

Til sist ville det også vært til hjelp om bidragsyderne respekterer at vår Wikipediautgave bruker norske anførselstegn, dvs. « og ». Takk! Asav (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 21:41 (CEST)

Når det gjelder anførselstegn, er enhver beklageligvis henvist til det som finnes på vedkommendes datamaskin.

Ellers er det haugevis av referanser i artikkelen. Og nå etterlyses enda mange flere, også når det gjelder slikt som er allment kjent litteraturhistorisk stoff. Dessuten er artikkelen utstyrt med en fyldig litteraturliste. I senere tid er mange referanser og opplysninger forsvunnet. Hvordan det henger sammen, kommer jeg neppe til å sjekke. Men hvorfor er det fjernet at Wergeland ofte er universell i sin tematikk? Det er et faktum som hvem som helst kan forvisse seg om.

At en barne- og ungdomsgruppe spiller "Fjeldstuen" er viktig, ikke bare prisverdig. Disse ungdommene tar med seg Wergeland videre. De av oss som har fått med oss Henrik Wergeland fra tidlig alder, har mottatt en rikdom. Les ovenfor det som er sitert om formidling av Wergeland til unge, hentet fra artikkelsamlingen "Bedre Tiders Morgenrøde". Tidligere på denne diskusjonssiden er det også lagt ut et sitat fra lyrikeren Olaf Bull. Rull oppover og les til oppbyggelse. Bull visste hva han snakket op.

Et av de skuespillene av Henrik Wergeland som er oftest framført i nyere tid, er "Irreparabile Tempus". Av dette lagde skuespiller Morten Jostad en enmannsforestilling på Nationaløteatret i 2008. Jeg fikk ikke selv sett den, men den var genialt løst sier kyndige personer jeg har snakket med. Skuespiller Ruth Tellesen satte samme år opp "De sidste Kloge" som ble framført mange steder i Wergelandåret, blant annet på Akershus festning. Den fikk jeg med meg. Profft gjort. At de store scenene forsømmer seg når det gjelder en god del norsk dramatikk, er et sørgelig faktum. Det betyr ikke at f.eks. Wergeland og Bjørnson og andre ikke kunne lage god dramatikk som til og med er brennaktuell i dag. Jeg foreslår at du leser deg opp, f.eks. på Nettums bok. Eller les Edvard Beyers behandling av Wergeland i "Norges litteraturhistorie". Han kunne sin Wergeland, og var dessuten en fin Shakespearekjenner. Han har gode grunner til å hevde at Henrik Wergeland var "En dikter av verdensformat". Trask (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 23:22 (CEST)

Prinsippielt skal jo alle opplysninger knyttes til en kilde, selv om det er en form for allmennkunnskap. En lang litteraturliste er jo bra, men når den er såpass lang er det ikke lett å vite hvor den enkelte konkrete opplysning skriver seg fra (og da blir det ikke helt verifiserbart). --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2018 kl. 23:34 (CEST)

----

Det er fåfengt å forsøke å belære andre – hva enten det er bidragsydere eller lesere – om Wergelands betydning, ikke minst med det utgangspunkt at de andre ikke måtte være kvalifisert til å danne seg en selvstendig mening om den. Det er sikkert prisverdig (for å gjenta meg selv) at du opptrer som evangelist på Wergelands vegne, men Wikipedia er virkelig ikke rette sted å bedrive slikt. Når du for eksempel hevder at «At de store scenene forsømmer seg når det gjelder en god del norsk dramatikk, er et sørgelig faktum. Det betyr ikke at f.eks. Wergeland og Bjørnson og andre ikke kunne lage god dramatikk som til og med er brennaktuell i dag,» bør du kanskje vurdere om det kunne ha andre årsaker? En passant bemerket minner det meg om Bjørnsons utbrudd da hans stykke Halte-Hulda ikke møtte særlig god respons. Det lød omtrent slik: «Forstår ikke disse fehodene hvilket fabelaktig stykke det er?»

Det er lite av Wergeland eller Bjørnson faktisk som har tålt tidens tann, uansett hvor idealistisk deres diktning og formeninger om fruktprisene på torvet måtte ha vært. Men uansett er Wikipedias artikler som sagt ikke rett sted å polemisere.

Forresten kan du blant annet sette inn « og » ved å klikke på de respektive lenkene i boksen «Spesielle tegn» under redigeringsforklaringen. Det vil spare oss andre for unødvendig merarbeide. Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 07:17 (CEST)

Selvsagt er det grunner for det meste her i verden. Altså også for at Wergeland og Bjørnson er forsømt av de store scenene. Men det er ikke sikkert at begrunnelsene er gode, eller at man skal bøye seg for dem i all framtid. "Evangelist" kaller du meg. Du verden. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Jeg synes forresten du kunne lese artikkelen i "Norsk biografisk leksikon" om HW. Den ligger ute på nettet, er signert og åpner slik; "Henrik Wergeland er en av Norges største lyrikere gjennom alle tider. Han var også en av sin tids få seriøse norske dramatikere, med en lang rekke skuespill, tragedier og farser. Han hadde dessuten et omfattende og innflytelsesrikt historisk forfatterskap, var en aktiv deltaker i tidens politiske debatt og drev et utrettelig folkeopplysningsarbeid. Gjennom sine mange bøker og utallige innlegg i aviser og tidsskrifter gav han uttrykk for et religiøst fundert demokratisk menneske- og historiesyn, som bidrog sterkt og varig til norsk nasjonsbygging og til vår senere oppfatning av norsk (og europeisk) identitet."Trask (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 09:20 (CEST)

Som allerede anført trenger ikke vi andre bli belært om Wergelands betydning eller mangel på sådan. Det eneste sitatet var NBL beviser er faktisk at det er behov for Wikipedia! Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 10:35 (CEST)

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å innse at litteraturvitenskap ikke er det samme som naturvitenskap. Jeg ser at du ikke tar mine velvillige baller. Jeg får prøve å ikke la "mine Aarer vredes" men, heller forsøke leve opp til Wergelands ord i Nordmandens Cathekismus 1845: «Et Sind saa friskt som Birkens Kvist, den bøyer seg, men får ei brist.» Sitert etter minnet. Jeg er enig i at wikipediaartikler skal være etterrettelige og bygge på identifiserbare kilder. Men du liker ikke kildene. Det er selvsagt også rett at ikke alt som er skrevet om Wergland holder vann. Og folk kan ha ulike syn på diktere og diktning. Det hender også at en del mennesker når de har gått dypere i et emne, kan komme til å endre oppfatning. Henrik Wergeland er vesentlig både som dikter og samfunnsmenneske. Den danske forsker AAge Kabell kaller ham for "Norges eller Nordens største dikter". Dette er en konkluasjon han trekke på grunnlag av dyptgående studier og nyanserte vurderinger. Naturligvis har heller ikke Kabell nødvendigvis rett i absolutt alt han skriver. Han er da ogaå blitt gjendrevet på noen punkter. Men han treffer noe helt sentralt når han påpeker hvordan Wergeland stadig evner å kombinere "den lille realisme" og "den store visjon". Det er en konklusjon som nok vil bli stående. Må vi ikke kunne lytte til folk som har viet mye av sitt liv til å forske på Wergeland? For deg er det tydeligvis heller ikke nok å vise til primærkilder, dvs.dikterens egne ord. Hele HWs produksjon er for øvrig søkbar på nettet.

Wergeland kjempet hele sitt liv mot alle slags fordommer. Jeg må motvillig innrømme at fordommene mot Wergeland og hans verk fortsatt lever i beste velgående den dag i dag. Trask (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 12:34 (CEST)

At dine antagelser om andres litteraturkunnskap, -utdannelse og -forståelse avviker betydelig fra realiteten, er forsåvidt ikke overraskende. Imidlertid burde du kanskje sett litt på noen av portrettfotografiene jeg har tatt i forbindelse med forfatter- og litteratintervjuer gjennom årene og donert til Wikimedia før du uttaler deg om andres innsikt i emnet? (Nå er heldigvis ikke innholdet i dette leksikonet avhengig av den enkelte bidragsyders fagkunnskap!)

Hva angår primærkilder, skal de så langt som mulig ikke brukes på Wikipedia, som er et tertiærleksikon. Det vil imidlertid være for tids- og plasskrevende å gi en innføring i Wikipedias grunnprinsipper på denne diskusjonssiden, så jeg får bare henvise til våre hjelpesider. Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 13:18 (CEST)

Jeg kjenner til dette. Men det må gå an å bruke sunn fornuft. Når Wergeland f.eks. i et dikt som soleklart rommer oppfording til å skape diktning på norsk, trenger vel verken du eller jeg å gå til sekundærkilder for å bevise at HW mener det han sier at han mener? (Jf. "For den norske Literatur"). Altså selv om vi skriver på wikipedia?. Eller sagt på en annen måte: Må vi spørre f.eks. Halvdan Koht eller Daniel Haakonsen om å få lov først? Koht er medutgiver av deler av den store Wergelandutgaven som kom ut i årene 1918-1940,og Daniel Haakonsen har forsket mye på Wergeland og har bl.a. doktorgraden på ham. Du kjenner selvsagt til Kohts og Haakonsens arbeid med Wergeland. Men jeg skriver det likevel, for jeg regner med at kan være flere som leser denne selsomme debatten.Trask (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 14:25 (CEST)

Det er naturligvis OK å gi direkte sitater av Wergeland, vi bør imidlertid være svært tilbakeholdne med å tolke eller trekke slutninger, da er det faktisk bedre å bygge på faglige kilder som Koht eller Haakonsen. Wergeland skrev mye forskjellig og til dels vanskelig, så vi bør også være tilbakeholdne med å legge mye vekt på løsrevne sitater. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 14:31 (CEST)

Takk til Erik d y. Jeg tillater meg imidlertid å hevde at hvis man som født i Norge og har gjennomgått videregående skole ikke kan forstå et så tilgjengelig dikt som "For den norske Literatur", da er man ikke kvalifisrt til å skrive om Henrik Wergeland på wikipedia.Trask (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 15:23 (CEST)

Min kommentar var generell og gjaldt ikke et bestemt dikt. Selv om diktet er språklig sett lett tilgjengelig bør vi være forsiktige med å trekke slutninger. Bob Dylan for eksempel har skrevet mye forskjellig, ofte i full fart, og det er ikke sikkert alt skal tillegges vekt som uttrykk for Dylans innerste tanker og synspunkter. Så igjen vil jeg oppfordre til å være tilbakeholden med basere artikkelen på originaltekster, det kan lett skli over i original forskning. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 15:41 (CEST)

Jeg slutter meg helt og holdent til Erik d.y.. Man skal så langt som mulig benytte seg av sekundærkilder, idet bruk eller tolkning av primærkilder lett glir over i synsing og argumentasjon. Det er sånn sett hverken en spesiell nødvendighet å kjenne inngående til emnet, selvom det naturlig nok er en fordel å ha en viss kjennskap til det. Hva som er viktig og riktig, er å vite å finne frem til og benytte pålitelige sekundærkilder – selvom det i særskilte tilfeller faktisk kan være en selv som er sekundærkilden, slik tilfellet er f.eks. nettopp i artikkelen om Haakonsen, hvor jeg har satt i den eneste referansen, som er helsides intervju i Aftenposten (så, ja, jeg kjenner godt til hans forfatterskap!) Forøvrig er jeg personlig skeptisk til Kohts virke som akademiker. Hans bidrag er preget av den ulykksalige ekstremnasjonalismen som preget de siste årene i førkrigstiden og fikk så horrible konsekvenser. I all hovedsak kan og bør man hevde at hans innfallsvinkel er svært foreldet, hva som også gjelder andre litteraturhistorikere, som for eksempel (den adskillig mer lesverdige) Francis Bull. Men det er nå en helt annen sak. Litteratur- og sprogvitenskap (inklusive litteraturhistorien) er et felt i stadig bevegelse, og det må Wikipedia ta høyde for, se f.eks. diskusjonen omkring genitivformer på norsk som endte i konsensus, slikt at artikkelen nå er veldokumentert med sekundærkilder og stort sett passabel. Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 16:07 (CEST)

Mye kan sies om Koht, men som Asav sier så ble nok hans faglige virke farget av et nasjonalistisk sinnelag. Så Kohts tekster må nok taes med en klype salt eller i det minste balanseres med andre kilder, ved tvil så går det an å spesifisere «Ifølge Koht ….». --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2018 kl. 17:03 (CEST)

Nytt spor

Nå er debatten over i et nytt spor. La meg først si at sekundærkilder også må leses kritisk og helst opp mot primærkilder. Interessant at Asav har laget portrettintervju med Daniel Haakonsen. Da er du kanskje journalist, ja, kanskje til og med en tidligere elev av Daniel Haakonsen? Han betydde, som dere helt sikkert vet, mye for norskundervisningen, ikke bare på universitetet, men også i videregående skole. Han var trolig mannen som banet veien for en ny type artiumsoppgaver/eksamen på vidergående, i norsk, med vekt på litterær analyse. Etter mitt syn var det et framskritt. Haakonsen var en begavet pedagog som også påtok seg et samfunnsoppdrag. Jeg skal lese Wikipediaartikkelen om Daniel Haakonsen.

Når det gjelder Koht, så synes jeg dere dømmer ham altfor lettvint. Han var både historiker og litteraturhistoriker. Hans biografi om Ibsen har f.eks. gyldighrt den dag i dag. Han har også skrevet innsiktsfullt om Wergeland. Han var overmåte kunnskapsrik og produktiv. Det er skrevet mye og nyansert om ham, også om ham som politiker.

Med fare for å virke belærende, vil jeg til slutt advare mot å bruke ordet nasjonalisme overflatisk. Her må en holde tunga rett i munnen og definere sine begreper. Trask (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 18:24 (CEST).

Ja, jeg betegner Koht som en ekstremnasjonalist, ingen «alminnelig» nasjonalist. Sammen med likesinnede samtidige representerer han kulminasjonen – eller, rettere sagt, lavpunktet – av hva jeg personlig altså oppfatter som en av de mørkeste periodene i europeisk kulturliv og politikk, nemlig nasjonalismen som vokste frem parallelt (men ikke nødvendigvis i tandem, jvfr. f.eks. Heinrich Heine) med romantikken og utviklet seg til denne monstrøse perioden vi kaller nasjonalromantikken, hvor Wergeland selv som kjent var en tidlig representant og Richard Wagner og den østerrikske korporalen senere utgaver. Men blant annet i kraft av sin fanatisme hører de ihop, både politisk og kulturhistorisk.

(Og ja, jeg var tidligere spesialisert på litteraturintervjuer, som det er blitt noen hundre av i løpet av årene, blant annet med Isabel Allende, Peter Handke, Joseph Heller og Piet Hein blant utlendingene og folk som André Bjerke, Kjell Askildsen, Odd Eidem, Sissel Lange-Nielsen, Kåre Holt og Ola Bauer blant nordmennene. Men siden dagspressen er blitt for tabloid til å trykke dybdeintervjuer innen genren og jeg ikke er interessert i å arbeide for kommentaraviser, har jeg sluttet med det.) Asav (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 20:00 (CEST)

Tilbake til Wergeland

Debatten om Koht hører ikke hjemme her, men evt på diskusjonssida knyttet til wikipediaartikkelen om Koht. Det er imidlertid viktig, som ASAV gjør, å skille mellom ekstremnasjonalisme, dvs. nasjonalsosialisme /nazisme, og det ASAV kaller «vanlig nasjonalisme». Men Herders, brødrene Grimms og, la meg si, Asbjørnsen og Moes nasjonalromantikk, har faktisk ingen ting med nazisme å gjøre.

Under avsnittet «Arven etter Wergeland» bør det imidlertid framkomme hvilken rolle Henrik Wergeland spilte for den ideologiske motstandskampen under okkupasjonen av Norge under siste verdenskring. Han var en av de "illegale dikterne". Det var bl.a forbudt å lese opp hans dikt offentlig. Jf. prologen til Harald Beyers Wergelandbok som kom ut i 1945. Wergeland var og er en av verdens store frihetsdiktere og ble stadig sitert i den illegale presse. Dertil falt hans kamp for jødesaken ikke i smak, for å si det forsiktig. Folkeutgaven av Wergelands skrift "Jødesagen i det norske Storting" (fra 1842) som utkom i 1936 i en mer tilgjengelig språkdrakt, ble ikke tålt av okkupasjonsmakten, og Quisling gjeninnførte «jødeparagrafen» i Grunnloven. Den ble selvsagt fjernet igjen etter frigjøringen,Trask (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 07:42 (CEST)

Jeg har redigert avsnittet noe. Det mangler fortsatt noen opplysninger i referansen. Og denne teksten er fortsatt ikke rette sted for en uhemmet hyldest, uansett om det skjer i sitats form. Vennligst påse at stoff blir utstyrt med referanser, og at de blir formatert på rett måte. Takk.

PS.: Og jo, det går en linje rett fra nasjonalromantikerne til nasjonalfascistene. Brødrene Grimm, som du selv nevner, var antisemitter av sjofleste slaget, hva som eventyrsamlingene deres viser tydelig, se f.eks. Der Jud' im Dorn. Herder, som du også selv trekker frem som et eksempel, var også en jødehater av nedrigste art. Det er desto mer deprimerende at folkene som er knyttet til nasjonalromantikken hylles, siden nettopp nasjonalromantikken ser ut til å blomstre opp på nytt i vår tid, og vi først nå begynner å se de reelle konsekvensene. Asav (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 11:26 (CEST)

Til ASAV! Referansen er Prologen i Harald Beyers bok. Men den har du nå fjernet fra artikkelen. Prologen handler ikke om «uhemmet hyllest», men om historiske realiteter fra en meget kunnskapsrik person som opplevde å bli nektet å holde foredrag om HW under okkupasjonen, og som også før krigen hadde et klart blikk for hvor galt det kunne komme til å gå. Sitatet står i avsnittet om "Arven etter Wergeland", og der hører det hjemme. Wergelands diktning og tenkning var uforenlig med alt som kan kalles nazisme og fascisme.

Jeg tillater meg også å si at du er på villspor når det gjelder bakgrunnen for den ekstreme nasjonalismen. Dette er et stort tema blant historikere, hvilket jeg antar at du er klar over. Det er både urettferdig og galt å f.eks. gi nasjonalromantikken skylden for den ekstreme nasjonalisme. Liksom det var uetterrettelig og forførerisk av Quisling å misbruke Bjørnsons dikt "Jeg velger meg april" i en kjent radiotale. Den typen misbruk bør man vel man prøve å gjennomskue?

Når det gjelder Wergelands historiesyn, vil jeg så pent jeg kan be deg om å lese historikeren Øystein Rians artikkel i antologien "Såmannen". Trask (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 12:20 (CEST)

Ja, Beyer er sitert i fotnoten, og det får holde, ærlig talt. Om man propper en artikkel full av lovord, er det «point of view pushing», uansett om det skjer i form av sitater. Man kan jo bare tenke seg om man gjorde noe tilsvarende i artikkelen om Quisling, for eksempel! Ellers har jeg lest nok både av og om Wergeland og nasjonalromantikerne til å ha et ganske godt fundert syn på begge deler, hva du forøvrig synes å mangle, siden du trekker frem grove antisemitter som du åpenbart ikke kjenner noe særlig til når du egentlig forsøker å argumentere for at nasjonalromantikken ikke bærer i seg kimen til nasjonalsosialismen! Asav (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 13:04 (CEST)

Generelt bør vi være tilbakeholdne med lovord og forsterkende adjektiver, særlig i ingressen. For eksempel ord som «betydelig» har vagt faktainnhold. I den grad det brukes lovord bør disse ha avsender og helst fra en «autoritativ» og upartisk kilde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2018 kl. 14:00 (CEST)

Unnskyld! Men dere anerkjenner visst ikke noen av våre største autoriteter på området Wergeland. Far og sønn, Harald og Edvard Beyer, var store Wergelandkjennere og hadde lest og forstått primærtekstene i utstrakt grad.

Når det gjelder Herder, arbeidet han for større humanitet i verden.

Romantikken er mangfoldig. Noen velger derfor å snakke om flere romantikker.

Her handler det imidlertid først og fremst om Henrik Wergeland. Han kan sies å representere en wergelandsk variant av det som Martin Lamm har kalt «Upplysningstidens romantik». HW kombinerte i sin diktning fornuft, synet for et levende univers og stor fantasi. Han arbeidet for menneskeretter og toleranse, og for den del, om det som i dag kalles for miljøvern. Og han kjempet mot fordommer. Ingen kan bestride at han tok med seg idealene om frihet, likhet og brorskap inn i sitt eget virke. Han ivret for jøders og andre folkeslags rettigheter og anbefalte Lessings verk «Nathan der Weise» som folkelesning. Hvis man sympatiserer med slike verdier, bør man vel innse at man spiller på lag med Henrik Wergeland? Jeg begriper da ikke at man ikke kan ta med sitatene jeg hadde lagt ut fra Harald Beyers Wergelandbok under «Arven etter Wergeland». Der hører de avgjort hjemme. Trask (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 14:58 (CEST)

For å gjenta meg selv: Om man propper en artikkel full av lovord, er det «point of view pushing», uansett om det skjer i form av sitater. Hva angår Herder, forøvrig, karakteriserte han jødene blant annet som «fordervede», «uten ære» og «amoralske» «parasittplanter på andre nasjoners stammer»; jeg må innrømme at dét ikke er det første som faller meg inn når man snakker om å arbeide «for større humanitet i verden.»!

Det er riktig (som jeg innledningsvis bemerket) at det også fantes en gren av romantikken som ikke var befengt av ekstremnasjonalisme; her hører som sagt blant annet Heine, som var en skarp politisk iakttager og attpåtil en venn av Marx og Engels, hjemme. Men den forgiftede grenen av romantikken, hvor Wergeland er en tidlig representant, er av en ganske annen natur. Det er denne nasjonalismen i seg selv som førte Europa inn i undergangen, og som nå beklageligvis ser ut til å få en renessanse. Det er derfor det er så viktig å balansere fremstillingen av blant annet Wergeland.

Med hensyn til Beyerfamilien: Deres bidrag til litteraturvurderinger ble foreldet for lenge siden; litteraturvitenskapen har gjennomgått en omfattende utvikling, stort sett til det bedre, siden deres tid. Forfatterbiografier i leksika har lett for å falle inn i nettopp den historisk-biografiske tradisjonen, nettopp fordi de er biografier. Men denne metoden er utgått på dato for lenge siden, og det er derfor dobbelt viktig å skille biografi og forfatterskap, eller ihvertfall å klargjøre hvor grensene går, ellers ender man med en ulykksalig sammenblanding, som i denne artikkelen. Her kunne for eksempel nyere forskning som bygger på strukturalister som Jakobson og Lévi-Strauss (eller endog Lukács!) danne et utgangspunkt som kilder, men såvidt meg bekjent blir ikke Wergelands forfatterskap underlagt særlig litterær analyse lenger. (Og personlig oppfatter jeg ham også som en tredjerangs forfatter, så jeg har ihvertfall ingen intensjoner om å forsøke å grave frem aktuell litteraturforskning, som antageligvis heller ikke finnes i det hele tatt.)

Kort sagt ville artikkelen nydt godt av at man skilte forfatterskap og biografi, slik det er blitt vanlig i nyere tid.

Til sist: Nathan der Weise har ingenting med romantikken å gjøre; stykket er trygt forankret i det attende århundres opplysningstid og -tanker. Asav (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 15:37 (CEST)

ASAV. Jeg ber deg om å lese skikkelig hva jeg skriver. Jeg har ikke sagt at «Nathan der Weise» er et romantisk verk. Men jeg har sagt at Wergeland anbefalte det som folkelesning. Videre skrev jeg at Wergeland selv kan sies å representere en wergelandsk form for opplysningstidens romantikk. I den anledning viste jeg til den svenske vitenskapsmannen Martin Lamms kjente arbeid om dette emnet.

Du er urettferdig mot far og sønn Beyer. Harald Beyer var en forstandig og god tekstleser. Edvard Beyer var fullt på høyde med den retning som Daniel Haakonsen representerte. De to var samtidige. Edvard Beyer var en skarp nærleser og tekstanalytiker. Johan Fjord Jensen kalte hans metode for perspektivisme i sin bok om nykritikken.

Det er et faktum at Herder arbeidet for større humanitet i verden.

Dessuten er det direkte vranglære å plassere Henrik Wergeland innfor den form for såkalt romantikk som vi begge avskyr. Derfor kan jeg ikke skjønne at du ikke kan tåle at jeg siterer Harald Beyer slik jeg gjør under avsnittet «Arven etter Wergeland». Ved å fjerne det, kan jeg ikke se annet enn at du motarbeider det du hevder at du står for. Det var vel ikke meningen? Trask (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 16:56 (CEST)

Jeg «står» ikke for noe med tanke på Wikipedia-artikler. De skal være faktaorienterte og fri for meningsvridninger. Det siste betyr også at det må være en balanse og om nødvendig en tilbakeholdenhet i bruk av sitater. At det skulle være «vranglære» å betegne Wergeland som ekstrem nasjonalist, er forresten simpelthen latterlig. (Men nå akter jeg ikke å bruke mer tid på å diskutere hva jeg oppfatter som et ubetydelig forfatterskap her; ikke desto mindre vil jeg fortsatt prøve å medvirke til at ikke selve artikkelen igjen ender opp som renspikket panegyrikk, slik jeg har forsøkt i snart fem år.) Asav (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 17:16 (CEST)

Ingressen

Ingressen er for detaljert, bør i større grad trekke hovedlinjene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2018 kl. 18:17 (CEST)

Jeg reduserte ingressen og flyttet endel stoff ned i selve artikkelen. Nå er ingressen også fri for referanser, slik den skal være. Asav (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 19:07 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Wergeland. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20180514213605/http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/mangfoldige-wergeland/dramatikeren/wergeland-paa-scenen/moses-i-toenden-(1820-tallet)-%E2%80%93-paa-scenen/ til http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/mangfoldige-wergeland/dramatikeren/wergeland-paa-scenen/moses-i-toenden-(1820-tallet)-%E2%80%93-paa-scenen/
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20180612232803/http://www.theewc.org/Content/Who-we-are til http://www.theewc.org/Content/Who-we-are
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20190322022544/http://wergeland2008.no/ til http://www.wergeland2008.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. feb. 2021 kl. 15:41 (CET)