Diskusjon:Ferje

Ferje har vært oppe til avstemning for å bli anbefalt eller utmerket, men ble ikke vedtatt.

Tidlige kommentarer til artikkelen

Går ikke MF «Tysfjord» stort sett mellom Bognes og Lødingen? Det går ingen ferge mellom Tysfjord og Melbu (Sistnevnte ligger i Vesterålen).--ZorroIII 23. okt 2005 kl.19:27 (UTC)

Artikkelen om ferjene manglet en del vesentlige, ikke minst om ferjeforbindelsen mellom Norge og utlandet som Danmark (som hadde sin opprinnelse i den hundreårige Danmarksfarten) der man så en utvikling i tiden etter 1945 som nå har kommet fram til de gigantiske cruiseferjene og de raske hurtigferjer i dag. Dessverre har jeg ikke noe litteratur å basere et innsats på så det er en oppmuntring til de som kan, å gjør noe. Ferjevirksomheten i det norske innlandet før 1900-tallet er grundig omtalt i en bok av Bjarne Rogan, «Mellom tradisjon og modernisering» om 1800-tallets samferdselshistorie. Der likestilles ferje med sundbåt og kan kanskje ha en egne artikkel i Wikipedia. Varulv2468 20. feb 2008 kl. 22:36 (CET)

En bok om ro-ro passasjer/bilferjer har blitt utgitt av Ferry Publications, «The Ferry a drive-through history» av Bruce Peter og Philip Dawson i 2010. Denne boken er om den historiske utviklingen av passasjerfergen med kapasitet for bilfrakt, dvs. «ro-ro ferjer» fra 1850 til 2010 i mesteparten av verden, spesielt Nord-Europa. De siste kapitler er om havgående ferjer mellom hovedstader/land istedenfor innenriksk samband. Anbefalt for enhver som vil utvide artikkelen! Varulv2468 13. jun 2011 kl. 19:01 (CEST)

«Passasjerferge»

Denne artikkelen («Ferje») holder per dags dato både gammel og ny definisjon av ferje/ferge (eks. «Ordet «ferje» kommer av norrønt ferja. Å ro ferja betydde å ro folk et kort stykke»). Artikkelen tar deretter over betydningen bilferge, i så stor grad at avsnittet «Mest trafikkerte ferjesamband i Norge» utelukkende dekker innenriksk bilfergesamband.

Men fordi gammel definisjon finnes i innledningen, ventet jeg - i avsnittet «Persontrafikk» - å finne Nesoddbåtene (av utenbygsboende ofte omtalt som «Nesoddfergen»). Kanskje ikke helt på toppen, hva vet jeg, men ihvertfall inne på topp fem.

Er en strammere definisjon nødvendig? Se forøvrig ny artikkel Fergekai som kun omtaler bil- og togtransport. TorSch 23. apr 2011 kl. 04:58 (CEST)

Oppslagsord

Er ikke «ferge» en mer brukt variant enn «ferje»? - Soulkeeper (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 15:30 (CET)

Sjekket Atekst og det er marginalt fler treff på «ferje» (16479) enn på «ferge» (14977), men forskjellen er så liten at det er tilnærmet dødt løp. 95.169.57.218 2. jan. 2015 kl. 17:58 (CET)

Ok, takk. Det står også begge deler i bokmålsordboka. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 18:08 (CET)

Google søk gir 29 sider med treff for «ferge», og 24 sider med treff for «ferje». Resultatene når man søker på begge deler samtidig ser også ganske jevnt fordelt ut. - Soulkeeper (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 21:01 (CET)

Litauiske båter?

Bildet av disse som angivelig skulle være «ferjer fra før Frederik 3.s tid» aktuelt viser litauiske båtfartøyer av pramtypen bygd etter innfødte båtbyggingsskikk. De fleste avbildede ferjebåter man visste hadde eksisterte i Norge, var bygd meget annerledes med rund skrogform og stor drektighet som kan ha store årer eller mange små årer. Båter med flat bunn som hadde en funksjon som ferjer, var ment for lukket farvann, havneområder også for lossing og korte strekninger, da med lav reling. Ikke høy reling som på bildet, da er disse beregnet for kystnær trafikk ut til skipene som på den danske vestkysten. Funn av prammer som hadde fungerte som ferjer i Skandinavias fortid, var gjort i områder med meget korte streder, elveløp og havnesteder. På mindre innsjøer var stokkebåten i nyere tid erstattet med flatbunninger, dvs. enkelte pramkonstruksjoner. Varulv2468 (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 13:27 (CEST)

Nye bøker

Det er lite om fergevirksomhet i Norge i litteratur utover det som er oppgitt. Men Svein Magne Olsen hadde utgitt en bok, Broer i Norge i 2008 som gikk de fleste rett forbi. Burde het "Overganger i Norge" fordi det er verdifull stoff om roferjene og motorferjene fra s. 153 til s. 164.Varulv2468 (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 20:04 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ferje. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20161003055631/http://www.vegvesen.no/_attachment/591165/binary/944292?fast_title=Vegen+og+vi+nr.+2+i+2014.pdf til http://www.vegvesen.no/_attachment/591165/binary/944292?fast_title=Vegen+og+vi+nr.+2+i+2014.pdf
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20150716000758/http://fdb.triona.no/ til http://fdb.triona.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. feb. 2021 kl. 07:55 (CET)

Nye artikler

Har brukt lang tid på studier og sanking av informasjon om fergefartøyet fra over hele verden, og kan kalle meg «ekspert» på fergefartøyene (under tvil) - kan nå skille ut fergene hvorfra disse kom, som mellom en norsk og en japansk. Dessuten er fergen også en del av en omfattende passasjerfartøyvirksomhet, så dette dekkes også; her er de røde lenkene;

• Møreferge, (litt om standardfergen og andre land)
• Askøyferge (disse vil ha utenlandske fergetyper i tillegg som skrådekksferger),
• Isbryterferge,
• Badebåt (vil inkludere de svære «Seebäderschiff», Oslos havnerotter mot Hamburgs hvite giganter),
• Utfluktskip (det svinger veldig mye her),
• Sightseeingbåt,
• Passasjerkrysser (enkeltskrogs hurtigbåt),
• Dampferge,
• Passasjerpram,
• Bateau-mouche,
• Vannsporvogn (det er faktisk hva den polsk-sovjetisk elvepassasjerbåten kalles oversatt til norsk),
• Salongbåt (ikke bare privatbåter),
• Skjærgårdbåt,
• Vannbuss

Artikkelen bilfergen vil sannsynlig utvides fordi det er snodige bilferger som fergene i de nordamerikanske vassdragene hvor bilene kjøres i sirkel inn og ut, og de japanske bilfergene som dobbeltdekkerferger fra Hong Kong og Norge. Artikkelen rutebåt kan også utvides, selv om jeg grubler på om «Fjorddamper» burde være en egne artikkel - og heldigvis er den gamle artikkelen dampslupp her. Man har ordet øyferge som også kan brukes på danske og franske ferger ment for samband mellom enslige øyer og fastlandet. Varulv2468 (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 21:47 (CEST)

"Blokk og fart" og "Fastere ferger"

Forstår ikke disse overskriftene, noen som kan forklare dem for meg? Bingar1234 (diskusjon) 8. feb. 2024 kl. 23:49 (CET)