Diskusjon:Evidensbasert medisin

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Evidensbasert lik kunnskapsbasert?[rediger kilde]

Jeg ser at du flyttet evidensbasert medisin til kunnskapsbasert medisin. Kan du vise til noen kilder som viser at dette er det samme? Er det offisielt at evidence based medicine på engelsk skal på norsk hete kunnskapsbasert medisin? Selv kjenner jeg bare til at man bruker begrepet evidensbasert, og ikke kunnskapsbasert på norsk. En del av kritikken som EBM-folka fører mot den konvensjonelle spesialistbaserte medisinene har jo vært at mye av "kunnskapen" ikke er evidensbasert. Det er mulig at det er blitt vedtatt å endre navnet på norsk, men i så fall har jeg ikke fått det med meg. Mendalus 4. feb 2005 kl.11:43 (UTC)

Har heller ikke sett kunnskapsbasert brukt av fagpersonale, selv om jeg har sett det brukt av lekfolk, eller noen få ganger i media. Zuiram 8. mar 2007 kl. 19:20 (CET)
"Evidence" er og blir et engelsk ord og en kunne ønske seg en norsk oversettelse. Selv om norske medisinmenn ikke gidder å finne norske ord for dette, så ville det kanskje være på sin plass i innledningen å få inn noe som "medisinsk behandling basert på statiskisk bevist virkning". "Kunnskapsbasert medisin" er kanskje dekkende, hva med "Bevisbasert medisin"? 80.213.173.240 9. des 2012 kl. 22:57 (CET)
Nei det er et fint latinsk ord, som i likhet med tusenvis av andre ord har kommet fra latin til engelsk via gammelfransk. Det er mye kunnskap som ikke er bevist, så oversettelse er unødvendig H@r@ld (diskusjon) 10. des 2012 kl. 02:28 (CET)
Evidensbasert er et ord som gir 170 treff hos Universitetet i Oslo. Der har Medisinsk fakultet en virksomhetsplan som bruker evidensbasert. Det hadde vært kjekt om det hadde eksistert et norsk ord, men etter å ha tråkla meg gjennom diverse artikler (og nå også sett på det nye forslaget til videre lesning som ble føyd til av 80.213.175.195 (tusen takk) så er det nok «kunnskapsbasert» medisin som er unorsk og som må ut av artikkelen (det ser ikke ut til å være i bruk), her mener jeg at det bare er å bøye seg for overmakta, har akademia akseptert ordet så hjelper det ikke at det hadde vært best med et norsk ord. Dette er en ordsammensetning som ser ut til å være lånt praktisk talt uoversatt fra engelsk (engelsk: Evidence-based). Det er da også navnet på en metode. Det er mulig at verken kunnskap eller bevis her vil være riktige oversettelser. Å bruke statistikkbasert trodde jeg også at var det dette dreide seg om, men Cochrane stiftelsen har i 2004 eller 2005 undersøkt hvor virkningsfull metoden er og den var i følge dem (og antagelig også statistisk) ikke enda mulig å bevise, her må altså endring til i artikkelen. Uansett er det ikke Wikipedia sin oppgave å skape en ny oversettelse på norsk. Etter å ha tråkla meg gjennom diverse lenker og vitenskapelige artikler i går er jeg ikke i tvil om at evidensbasert er en metode og et etablert begrep. Når jeg fortsetter å forfølge lenker så er både det jeg tok inn i går for dårlig og det gjenstår å lage en skikkelig beskrivelse av hva dette er. Dette betyr at innledningen som påpekt ovenfor er for dårlig. Når en riktig innledning og beskrivelse er på plass vil antagelig mye løsne. Jeg starta en ny tråd i diskusjonen i går om innhold videre siden de andre trådene var så gamle, se nedenfor («Innspill 2012, dette heter evidensbasert medisin, men trenger revisjon»). Stallo (diskusjon) 10. des 2012 kl. 19:53 (CET)

Legger merke til at en på tysk ikke er like entydig på forståelsen av den latinske oprinnelen. De klarer også å skrive en artikkel uten at Evidens dukker opp i annenhver linje. Stallo synes å ville legge arbeid i dette - lykke til. 80.213.175.195 10. des 2012 kl. 22:19 (CET)

Joda her er mye arbeid hvis dette skal bli bra, Har nå forfulgt diskusjonen i Tidsskrift for den norske legeforening og der var mye å hente. Videre ledet sykepleieforbundet til Høgskolen i Bergen som utdanner sykepleier i Kunnskapsbasert praksis (og planlegger å gjøre det samme med bibliotekarer), men det jeg ikke vet er om dette er deres egen oppfinnelse eller det samme som Oxford University underviser i ved en egen insitusjon for Evidence Based Medicine. Sånn språklig så skal nok ordbøkene gi svar på opprinnelsen til de engelske ordene evidence og based og for den sakens skyld medicine, men her tror jeg ikke latinsk eller eldre opprinnelse er det vesentligste. Dette er en ny ordsammenstilling som later til å ha oppstått på 1990-tallet og så er spørsmålet hvordan brukes begrepet i dag og er det entydig?. Dette kan ha starta som en ting, bredd seg og blitt både en og to og tre ting. Jeg er grusefullt takknemlig for tråder og tips for her ledet spora nokså litt over det hele og det kan enten ende med en vidløftig artikkel, men kanskje flere, avhengig av hvor entydig dette begrepet egentlig er. Stallo (diskusjon) 11. des 2012 kl. 20:06 (CET)

Vedrørende kritikken av konseptet[rediger kilde]

Ser at denne artiklen ikke i noen nevneverdig grad tar for seg det problemet som stadig blir trukket frem som det mest relevante av folk som er ellers positivt innstilt til praksisen:

Evidensbasert medisin baserer seg til tider (ofte?) på forskning som er foretatt med inklusjon- og eksklusjonskriterier som utelukker store pasientgrupper som dataene deretter antas å representere, til tross for at disse pasientgruppene ikke har inngått i studiene. Dette gjelder i særlig stor grad innen psykiatrien, hvor flere fagfolk jeg har snakket med kommenterer at man nesten aldri ser pasienter som passer kriteriene, og at studiene derved er urepresentative for de fleste pasientene. En del er noe betenkt når det gjelder å basere sin behandling av en pasient på transponering av funn fra en gruppe pasienten ikke inngår i, og ikke kan inngå i.

Utover dette, kunne artiklen gjerne nevne noe rundt forskjellen mellom enkeltstudier, konsensus, reviews, osv... Finansiering har også vært trukket frem i mange tilfeller, da en del analyser har indikert en korrelasjon mellom finansiering og funn utover det som er forklarbart som statistiske avvik.

Zuiram 8. mar 2007 kl. 19:20 (CET)

I fravær av tilsvar på dette, har jeg prøvd å legge inn en grunnleggende gjennomgang av noen av disse punktene. Dette er forsøkt underbygget med noen eksempler som i hovedsak er dokumentert via eksterne lenker.

Dessverre er kildene på engelsk, og i hovedsak knyttet til psykiatrien, dette fordi jeg ikke er tilstrekkelig godt versert i somatisk medisin til å føle det riktig for meg å basere argumentasjonen på dette, utover eksempelet med menn vs kvinner / kaukasere vs andre (som er påpekt i vanlige medier).

Om noen har bedre eksempler å komme med og/eller kilder som ikke baserer seg på psykiatrien, ville det være bra om dette kan legges til for å gi et mer balansert bilde av ting, da jeg regner med tilsvarende problemer eksisterer innen somatisk medisin (ref. Vioxx, opioide smertestillende, m.v.).

Eksempler relatert til naturmedisin tror jeg bør unngås i en artikkel om evidensbasert medisin, selv om det klart illustrerer forskjellen i tilgjengelige ressurser, da diskusjoner rundt dette har en tendens til å tilspisse seg og/eller bli lite produktive av diverse årsaker. Dette er en av grunnene til at jeg ikke har brukt eksemplet med Johannesurt, hvor studier sponset av legemiddelselskaper viser helt andre resultater enn uavhengige studier (f.eks. et større tysk studie).

Jeg syns dog eksempelet rundt SPECT er svært illustrerende for interessekonflikten som påpekes, i at langt de fleste legemiddelselskaper har èn eller flere SSRIer i sin patentportefølje som de flittig høster inntekter fra. Samtidig har mange (meg selv inkludert) erfart at disse medisinene virker svært bra for noen, tilsvarende placebo for andre, og negativt for noen; dette gjenspeiles i påstandene fra Dr. Amen, som fremsetter at SPECT kan brukes som en prediktor for legemiddelrespons, noe som er i sterk kontrast til konvensjonell "visdom" om at det ikke finnes gode prediktorer for dette ved bruk av antidepressiva. Om hans påstander stemmer, vil circa 35% av pasientene ha nytte av disse ganske lukrative preparatene, mens resten bør benytte andre ting som i hovedsak ikke lenger er patentert; det er ikke vanskelig å se at motivasjonen for å samle evidens for dette er dårlig, og at motivasjonen for å samle evidens mot dette er sterk, noe som kan lede til en mengde forskjellige typer bias, som f.eks. confirmation bias. Bildet forsterkes av det svært detaljerte uavhengige studiet "Comparative Effectiveness of Second-Generation Antidepressants in the Pharmacologic Treatment of Adult Depression" fra RTI International-University of North Carolina Evidence-based Practice Center, som konkluderte at tilgjengelig materiale ikke viser statistisk signifikante forskjeller i remisjonsrater mellom SSRI-preparater. Dette vil i praksis si at et slikt funn vil være negativt for samtlige slike preparater, og derved ikke interessant å undersøke for noen av de større legemiddelselskapene fra et lønnsomhetsperspektiv.

Jeg mener å ha vært nøytral i omtalen av dette eksempelet, men som en bias-erklæring, i tilfelle jeg skulle ha bommet på NPOV, vil jeg si at jeg selv tilhører den gruppen som Dr. Amen karakteriserer ved redusert aktivitet i prefrontal cortex og økt aktivitet i det limbiske system, en gruppe som etter hans mening reagerer dårlig på SSRIer, men bra på noradrenerge og dopaminerge preparater. Jeg har ingen formening om hvorvidt SPECT er et relevant redskap, da det ikke er godkjent for den bruken i Norge, og mener det finnes andre prediktorer som kan identifisere de samme mønstrene. Egen respons har dog vært nøytral til negativ med serotonerge preparater, og positiv med noradrenerge og dopaminerge preparater, konsistent med teorien. Andre med lignende symptomer i omgangskretsen har rapportert samme tendens. Igjen, dette bare for å oppfordre til konstruktiv kritikk rundt hvordan jeg har håndtert eksempelet, særlig med tanke på NPOV.

Zuiram 2. apr 2007 kl. 09:34 (CEST)

Interesseorganisasjonen Evidence[rediger kilde]

Etter min vurdering blir det noe i overkant at det er lagt inn lenke til den norske kursarrangøren Evidence som ble stiftet for ca 9 måneder siden i løpende tekst - selv om den drives av ildsjeler med non-profit mål. Så sentral er virksomheten neppe i forhold til en grunnleggende begrepsartikkel. Dette virker på kanten i forhold til hva Wikipedias artikler skal brukes til. Om lenken skal med, bør den eventuelt plasseres som ekstern lenke. 91 1. apr 2007 kl. 20:03 (CEST)

Enig, så jeg flyttet det, i første omgang uten å slette den beskrivende teksten. Ved å plassere det i hoveddelen av teksten, tillegges en vekt som organisasjonen trenger mer enn 9 måneder for å kunne opparbeide. Å sidestille Evidence med Cochrane Archive, hvilket i praksis blir tilfelle slik det var gjort, virker feil IMO. For min del kan den godt ligge under eksterne lenker, dog. Zuiram 2. apr 2007 kl. 08:18 (CEST)

Innspill 2012, dette heter evidensbasert medisin, men trenger revisjon[rediger kilde]

Har endret en hel del på artikkelen fordi den var vanskelig å forstå. Brukte de kildene jeg fant i artikkelen, Men er gjenstår mye arbeid. Referansen til Centre for Evidence-based Medicine at the University of Oxford (CEBM) http://www.cebm.net/index.aspx?o=1914 viste seg etterpå å være den mest nyttige. Her ligger skikkelig beskrivelse, dvs. om ikke noen andre gjør det må jeg revidere det jeg oversatte. videre så viser det seg at evidensbasert er et ord som gir 170 treff hos Universitetet i Oslo. Nå har jeg forfulgt treff både hos Oxford og hos UiO og funnet en del gode artikler. Videre så finner jeg at henvisningen til Cochrane antagelig bør endres mye fordi Oxford University avslører at «A five year old Cochrane review found sparse evidence"”one randomised controlled trial showing that about six hours of journal club time devoted to critical appraisal increased knowledge of this. Two subsequent randomised controlled trials with broader teaching showed a sustained educational benefit across several of  » så dette er ikke en Cochrane metode eller metaanalyse. En ting viser seg imidlertid å være riktig dette heter evidensbasert medisin, nå kan evidensbasert også brukes alene. UiO har mye som er medisinsk og også evidensbasert uten at de bruker begge ordene. Så her vil være en del lesing og jobb for å få til ny tekst og så gå tilbake og se hva som var nyttig av den gamle teksten jeg fjernet. Når først begrepet kommer på beina så blir antagelig noe av det som var vanskelig å forstå mer forståelig. Stallo (diskusjon) 9. des 2012 kl. 22:44 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Evidensbasert medisin. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. jul. 2017 kl. 04:56 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Evidensbasert medisin. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 13:43 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Evidensbasert medisin. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. sep. 2017 kl. 21:59 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Evidensbasert medisin. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. apr. 2019 kl. 00:54 (CEST)[svar]