Diskusjon:Den gresk-italienske krig

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den britiske generalen Wilsons sitaten om at man kjemper sammen med et fascistiske regime er hentet fra den greske artikkelen om Metaxas. Varulv2468 25. okt 2009 kl. 02:26 (CET)

Det frusterende med den politiske bakgrunnen som uttrykte i «regionell politikk» på artikkelen er mangel på opplysninger i bestemte kronologiske rekkefølge og motstridende antakelser. Etter å ha sett på boken «Andre verdenskrig» av Willmott kom dette tydelige fram, som for eksempel at Hitler skulle ha blitt opplyst dagen før angrepsdatoen, at han kom med et tilbud om tyske assistanse, at Mussolini hadde nektet å ha tyske styrker i det albanske krigsområde av frykt for tysk overtakenhet. Dette og annet skyldes fraværet av en sammenhengende og innsiktsfull dokumentasjon av Balkansfelttoget i 1940-41 på forstående språk. Om det aktuelt fantes slike bøker, er det derfor verdt å få det med seg. Tross alt er det en ganske fascinerende historie om italiensk alenegang, impulshandling av en diktator som skadet hans alliertes interesser, om gresk motstand av et halvfascistiske regime som endog hilste på sine britiske allierte med hitlerhilsen, om et storslått diplomatisk spill i hele Balkan med fredstilbud, overtakelse og tvang fra Tyskland, om Storbritannias feilslåtte valg både militært og politisk sett som kastet en verdensdel ute i flammer etter en gruppe militæroffiserer gjorde deres livets tabbe i Jugoslavia og da grekerne nektet å oppgi deres nasjonalistiske ambisjoner om besettelse av «Nord-Epiros» i Albania. I dette fascinerende samspillet mellom partene under skyggen av en storkonflikt som meldt sin ankomst den 6. april 1941 gjorde alle feil. Feil som vist seg å ha tragiske konsekvenser. Denne artikkelen vil bli oppgradert etter hvert som jeg får tak på dokumenter. Varulv2468 27. okt 2009 kl. 01:44 (CET)
Etter å ha lest boken "The Balkans - Nationalism, War and the Great Powers" av Misha Glenny har jeg nå en forklaring på opplysninger i Willmott`s bok. På side 468 sto det at først etter Hitler hadde kommet ut av opphisselsen over nyheten om krigsutbruddet som så klart var ikke i hans interesse, spesielt ettersom han på forveien hadde advart Mussolini mot å starte en krig mot Hellas etter senkningen av «Elli», han aktuelt gratulere Mussolini. Dette var ikke ventet, il Duce hadde utvilsomt ventet seg det usedvanlige raseriet- og fikk det, men gratulasjonen og den plutselige aksepten kom som en overraskelse. Det er da opplysningen om tyske assistanse kom fram. Hitler var ikke interessant på å støtte italienernes krig, men på å fullføre sine militære objekter mot det britiske imperiet med konseptet «den periferielle strategien» som gikk ut på å avskåre kommunikasjoner mellom Storbritannia og det globale imperiet. Det var ikke Hellas eller at Metaxas var tyskvennlige eller at hans idolet skulle støttes: Kreta var hans mål helt fra begynnelsen til slutten. Hitler foreslo ovenfor Mussolini om at Kreta måtte erobres så snart som mulig, og dermed vil sende sine fallskjermtropper dit. Med Kreta under tysk kontroll kunne Hitler dominere det østlige middelhavsområdet med sine flystyrker i samarbeid med en italiensk storoffensiv fra Libya mot Suez-kanalen. Men Mussolini avslo, og det var først i midten av november Hitler innså at invasjonen var gått galt, og at man hadde ikke overhodelig nærmet seg Kreta. Istedenfor, i dagene mellom 31. oktober og 6. november var briterne gått massivt på land i Kreta og dermed skapt en trussel mot hans sørlige flanke. Spania under diktatoren Franco nektet å slutte seg til Hitlers kamp mot Storbritannia og «den periferielle strategien» var spilt fallitt i desember etter hvert det var tydelig at Italia ikke var en godt fungerende militærmakt. Dessuten blandet Stalin seg inn, og tilspisset det diplomatiske spillet om Balkan slik at Hitler fikk hasteverk. Da er det ikke rart om at Hitler hadde forsøkt å løse krisen Mussolini hadde utløst med alle midler utenom det eneste som var utenkelig for ham: Å sette sterk press på Mussolini. Mussolini med en illusjon av selvstendighet hadde altfor stor spillerom og man hadde trodde at Italia kunne gjør nytte spesielt i tråd med det tyske konseptet «den periferielle strategien». Slik gikk det ikke. Inntrykket av at Mussolini hadde lagt et rot for alle og enhver blir bare sterkere. Varulv2468 29. okt 2009 kl. 01:19 (CET)
Den eksterne lenken ledet til et forum der en greker hadde laget artikler på engelsk om krigen oversettet fra gresk. Det er likevel et problem med tapstallene. Italia hadde et tap på 102.064 døde, sårede og savnede/fanger på 13.755 døde, 25.067 savnede og 63.242 sårede. Hellas hadde et tap på 82.047 døde og sårede hvorav 14.562 døde og savnede. Ettersom forumet ikke er en kilde for bekreftede opplysninger på annet hold, kan jeg ikke bruker opplysninger derfra her i Wikipedia for å utbygge artikler. Grekeren «Valtrex» har en rekke interessante tråder. Varulv2468 1. nov 2009 kl. 01:41 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Den gresk-italienske krig. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 00:08 (CEST)[svar]