Diskusjon:Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Bjørnstjerne Bjørnson har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 50, 2013.

Underveis

Denne artikkelen er langt fra ferdig. Å gi et noenlunde uttømmende bilde av Bjørnsons mangfoldige virke er ikke gjort i en håndvending. Gommo 10. jan 2010 kl. 14:01 (CET)

Har gjort litt mer, men er langt fra ferdig. Gommo 6. apr 2010 kl. 15:20 (CEST)

Uenig i at avsnittet om bondefortellingene skal ut. La stå. Bondefortellingene er så viktige både i Bjørnsons forfatterskap og i norsk litteraturhistorie, at de fortjenner all den plass de har fått. Likevel kan enkeltverkene få inngående omtale i egne artikler. Her mangler en del. Når hovedartikkelen er kommet noenlunde til veis ende, er tida inne til å gå igjennom og se om den kan strammes noe inn. Bra med nye bilder. Takk. Gommo 8. apr 2010 kl. 09:51 (CEST)

Det står tidligere i artikkelen at Bjørnson var invitert til teateret i Bergen av Ole Bull. Trenger kanskje ikke å stå to ganger? Når det gjelder Bjørnson og kristendommen, er det skrevet avhandlinger om det. Jeg synes det er nok at det står at han ble udogmatisk. Bjørnson mente mye, og ikke alltid det samme om det samme. Gommo 16. apr 2010 kl. 08:47 (CEST)

Det nærmer seg

Nå begynner denne artikkelen å nærme seg en avslutning. Skal gå igjennom den ved et senere høve. Oppfordrer andre til å gjøre det samme. Gommo 28. apr 2010 kl. 12:21 (CEST)

Subjektiv fremstilling

Det er elementer av svært subjektiv fremstilling i deler av denne artikkelen.

"Ingen av de store institusjonsteatrene i Norge har hans dramatikk på spilleplanen i Bjørnsonåret 2010. Det er historieløst. " (Bjørnson i samtid og ettertid : forsømt dramatikk)

"Bondefortellingene har feilaktig fått ord på seg for å være ren idyll. Kanskje er det noe å lære av innvandrerungdom som med stor interesse leser og kjenner seg igjen i dem?" (Bjørnson i samtid og ettertid : stilfornyer og sanger)

Bør dette skrives om litt mer objektivt og leksikalt?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Simava (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det siste hovedavsnittet er en konklusjon på alt det foregående. Der er det påvist at bondefortellingene slett ikke er ren idyll. Skildringene av Aslak (Synnøve S) og Arnes far i Arne, foregriper realismen og naturallismen. Se også artikkelen om Arne*' som det er krysstilvisning til.

På nettstedet Bjørnson 2010 (som det er vist til flere ganger) er det gjort interessante intervjuer med innvandrerung som forteller om hvor aktuell Synnøve S kjennes for dem. Oppdragelsesmetodene er f.eks. velkjente for mange unge mennesker i Norge i dag.

Artikkelen forteller også mye om hvor betydelig Bjørnson var som dramatiker og teaterpersonlighet. La gå at Ibsen jevnt over var en bedre dramatiker. Han skal være verdens mest spilte for øyeblikket. Men Bjørnson gikk som regel foran og banet vei. Er det ikke historisk sett viktig å få dette forholdet belyst? Det er dessuten lagt ut lenker og sitater. Det kan ikke være galt å hevde at det er historieløst å la være å framføre Bjørnson i Bjørnsonåret når det også er det vist til Therese Bjørnevboe artikkel i Aftenposren 30. april. Om "Over Ævne I er det henvist til sitat av Georg Brandes og Gehard Gran. («Bjørnson har aldri gjort noe bedre - Ibsen heller ikke» (iBrandes). Jeg anbefaler at man leser hele artikkelen i sammenheng. Gommo 10. mai 2010 kl. 18:18 (CEST)

Først må jeg få si at jeg er kjempeimponert over fyldigheten i artikkelen, det er gjort en kjempebra jobb. Når jeg mener at enkelte setninger kan skrives om litt, er det bare for å få til den siste lille finishen som skal til for å få en viss autoritet.

Når det gjelder bondefortellingene er det ikke konklusjonen i seg selv jeg reagerer på, men på formuleringen. Å bruke formuleringer som "kanskje er det noe å lære av...[osv]" hører hjemme i leserinnlegg, ikke i leksikonartikler. Få gjerne frem at dette oppleves som aktuelt for innvandrerungdom, men jeg ville sløyfet "kanskje er det noe å lære av", fordi det er en subjektiv vurdering fra din side. Går det for eksempel an å si noe som a la "Bondefortellingene har feilaktig fått ord på seg for å være ren idyll. Mange innvandrerungdom opplever at disse fortellingene er høyst relevante for sin hverdag idag. [referanse til artikler]".

"Er det ikke historisk sett viktig å få dette forholdet belyst? Det er dessuten lagt ut lenker og sitater. Det kan ikke være galt å hevde at det er historieløst å la være å framføre Bjørnson i Bjørnsonåret når det også er det vist til Therese Bjørnevboe artikkel i Aftenposren 30. april"

Problemet er at man egentlig ikke skal "hevde" noe i en leksikonartikkel. Har du eksempler på at noen hevder dette i andre kilder på nettet: kjempeflott! Men skriv da: "Dette mener litteraturvitere/forskere/navngitt person er historieløst", med henvisning til hvor du henter påstanden fra, istedet for å skrive "Dette er historieløst", som er en påstand fra din side, og din subjektive mening er ikke noe som bør stå på trykk i en leksikonartikkel.

Se gjerne reglene for artikkelskriving:

Nøytralitet http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Neutral_point_of_view

Verifiserbarhet http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Verifiability

Simava 11. mai 2010 kl. 09:40 (CEST)

Du må gjerne forandre slik du foreslår. Intervjet med innvandrerungdoms syn på Synnøve S finner du her under "Fortelleren": http://www.nb.no/nbdigital/bjornson/web_utstilling/ Klikk på plakaten "Ungdomsskoleelever". (Elever fra Haugenstua).

Du kan også se på "Dramatikeren". Vennlig hilsen Gommo 11. mai 2010 kl. 11:46 (CEST)

Forresten. Bjørnsons statue står foran Nationaltheateret. Det er ikke uten grunn han står der. Jeg var på jubileumsforestillingen. Det var ikke så mye som en eneste scene fra ett av hans skuespill. En kjent teatermann og litterat freste etterpå og sa noe slikt som dette: "Har man fullstendig glemt at Bjørnson har bidratt til å bygge opp dette teatret?" Det var mye fint i forestillingen, det var ikke det. Men det var opplagt noe som manglet. Så kunne man kanskje tro at teatret har Bjørnson på spilleplanen senere i dette året, men det har det altså ikke. Historieløst? Tenk om f.eks. professor Thygesen fra "Geografi og kjærlighet" hadde entret scenen. Det hadde gjort seg! Gommo 11. mai 2010 kl. 12:01 (CEST)

Fjernet lite konstruktiv bidrag

Alle artikler kan forbedres, så også denne, men den endringen bidragsyter Asav gjorde var i overkant, ikke minst en voldsom mengde merker med trenger referanser. En noe mer konstruktiv og positiv tilnærming er å anbefale. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 20:17 (CET)

Jeg tilbakestiller endringen din, simpelthen fordi referansemerkene var helt nødvendige; alternativet var å merke hele saken som referanseløs, men det er ikke til hjelp for den som ønsker å forbedre artikkelen, deriblant jeg. Til alt overmål fører tilbakestillingen din til at du har fjernet en innlagt referanse, gjenopprettet kitsch-essayistikk som «At han en dyster vinterdag ikke lenge etter at han var fylt 9 år måtte overvære henrettelsen av Per Hagbø, forklarer hans engasjement mot dødsstraff senere i livet.», (attpåtil referanseløs) panegyrikk som «Han omgikkes sagaens skikkelser, ble grepet av Henrik Wergelands diktning og engasjerte seg i verdensbegivenhetene så langt det var mulig for en skoleelev i en avsides kystby i Norge på den tid.», en mengde subjektive vurderinger som den skarpskodde omtalen, underfundig kunstnernovelle og ren og skjær Hardy-guttene-stil: «Samværet med andre nordiske studenter som støttet Skandinavismen, opplevelsene av inspirert talekunst og møtene med historiske minnesmerker gjorde et uutslettelig inntrykk på ham, og han kom til full klarhet over at det var dikter han ville bli. Han hadde allerede prøvd seg både som lyriker og som dramatiker, men vedkjente seg ikke sine tidligste dikteriske forsøk.»

I tillegg gjenoppretter du en mengde dårlig norsk.

Jeg må virkelig be deg være mer påpasselig mht. slike tilbakestillinger, ikke minst når det gjelder en såpass sentral biografi som denne. Asav (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 20:41 (CET)

Det synes å være på sin plass å minne om at du ikke er alene her inne. I tillegg er det helt grunnleggende at vi ikke legger referanser på slikt som er alment kjent, som at Paris er hovedstaden i Frankrike, eller at Bjørnson var en av de 4 store. Forøvrig har jeg ikke noe å tilføre utover hva jeg skrev over, din redigering av artikkelen taler vel for seg selv. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 20:46 (CET)

Hva er det du snakker om? Referanse for at Paris er hovedstaden i Frankrike?

Påstander som faktisk krever referanse (hva som selvsagt ikke lar seg gjøre, siden de ikke kan dokumenteres, er blant annet

Han omgikkes sagaens skikkelser, ble grepet av Henrik Wergelands diktning og engasjerte seg i verdensbegivenhetene så langt det var mulig for en skoleelev i en avsides kystby i Norge på den tid.

Hva er dette for noe vrøvl?

Hvor finner man noe belegg for at

Som dikter og samfunnsaktør gikk Bjørnson inn for å ta opp arven etter Henrik Wergeland.

eller at

Det var også han som grunnla det moderne sagadrama og det borgerlige samtidsdrama (!)

Merkelig, siden en god del, sannsynligvis de fleste, litteraturhistorikere vil hevde at det (også) bare er tull, jfr. f.eks. Vor-März-bevegelsen.

Hvor har man grepet dette ut av luften:

Han likte bedre å lese litteratur enn å gjøre lekser.

Eller dette:

Bård skolemester i fortellingen En glad gut skal ha fått enkelte trekk fra Heltberg.

Eller dette:

Ingen teaterdirektør ville sette opp stykket [En Handske]

Det er da en ganske drøy påstand; mener du at den er så alment kjent at den ikke trenger å referansebelegges?

Eller dette:

Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger inntar en plass helt for seg selv i norsk, for ikke å si nordisk, litteratur.

Det er faktisk drøyt å påstå at de lenger inntar noen plass noesteds.

Ennvidere heter det at «Bjørnson [ble] markedsført av Gyldendal forlag som en av de fire store norske dikterne»; her gis det feilaktig inntrykk av at dette skjedde i løpet av hans livstid; i virkeligheten fant det sted langt senere.

Slik kunne jeg fortsette å begrunne hver eneste tr. At man til alt overmål tilbakestiller andre rettelser, tyder på en nesten utilgivelig intellektuell latskap!

Og hva i allverden er det som er «alment kjent» som jeg har merket som referanseløst, da, Ulf Larsen? Asav (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 21:16 (CET)

Artikkel låst slik den var før redigeringskrigen, diskusjon må tas her og ikke i artikkelrommet. PaulVIF (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 20:53 (CET)

Dette er ingen redigeringskrig; det dreier seg om ren og skjær administratorlatskap. Asav (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 21:16 (CET)

Til bidragsyter Asav: For å ta det siste først, dette: «Sammen med Henrik Ibsen, Jonas Lie og Alexander Kielland, ble Bjørnson markedsført av Gyldendal forlag som en av de fire store norske dikterne.» Såvidt jeg kan se av din endring så merket du det med trenger referanser, noe jeg anser som unødvendig.

Når det gjelder artikkelen generelt så er det som jeg skrev over ingen tvil om at den kan forbedres, som alle andre artikler her inne. Med den formen du har valgt så virker det mer som et forsøk på uthenging av hovedbidragsyter og andre som har bidratt. Jeg har ingen problemer med å bli stemplet som «utilgivelig intellektuell lat», men noe godt klima for videre arbeid skaper det neppe og andre bidragsytere synes kanskje ikke det er fullt så festlig.

Jeg synes derfor at administrators låsing var betimelig og håper at bidragsyter Asav besinner seg og legger frem konstruktive endringsforslag her på artikkelens diskusjonsside. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 21:28 (CET)

Jeg aner ærlig talt ikke hv em som er hovedbidragsyder til denne saken. Ennvidere mener jeg ukonstruktive tilbakestillinger som dine er langt mindre konstruktive enn mine anføresler til artikkelen, hvorav du vil finne noen listet opp ovenfor. Du synes ikke å kunne gi noen fornuftige svar på hvorfor de ikke er på sin plass. Jeg skulle i sin slminnelighet tro at mine bidrag de siste åtte årene gjennomngående har vært både konstruktive og kvalitetsorienterte; det er med beklagelse jeg konstater at din opptrteden her er det stikk motsatte. Det er faktisk artikkelens vederheftighet som er mitt hovedanliggende, ikke hvorvidt du eller andre føler deg fornærmet av den grunn. Om du hadde tatt deg tid til å se på redigeringene som er foretatt i tillegg til kravene om referanser, vil du se at de er svært konstruktive, selv om de gjør artikkelen er mindre fyldig. Jeg har en mistanke om at kvantitet, ikke kvalitet er beveggrunnen for destruktive tilbakestillinger som den du nettopp har foretatt. Asav (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 21:54 (CET)

Til bidragsyter Asav: Selvfølgelig er den massive mengden «trenger referanse» + andre store endringer grunnlaget, det har jeg skrevet over.

Jeg velger imidlertid å ta deg på ordet mht å forbedre artikkelen. Du kan jo starte her, liste et avsnitt og argumentere for din endring, eventuelt få aksept for det, så neste avsnitt osv.

Når det gjelder merking med «trenger referanse» så fungerer det etter min mening greit om det er noen få referanser som trengs. En merker og avventer, om ingen legges inn kan en etter rimelig tid da fjerne stoffet, alternativt selv forsøke å legge inn referanser. Det har imidlertid liten hensikt å spekke en hel artikkel med «mangler referanser», sjansen for at noen tar opp hansken er liten. Det er mer sannsynlig at det bare blir stående, mens det samtidig bidrar til at en eller flere bidragsytere tar det negativt opp, noen har tross alt brukt mye tid på dette. I så fall er alternativet at en gjør det selv, og da har det jo ingen hensikt å merke med «trenger referanse», en vet jo selv hva en anser trenger referanse og legger det til. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 22:20 (CET)

Jeg har så absolutt til hensikt å gjøre det, men beklageligvis skorter det både på tid og nettilgang, hva som forhåpentligvis vil bi bedre i løpet av en måneds tid (flytting). Men det er jo bare å begynne med de tingene jeg allerede har ramset opp ovenfor. Og, forresten, «De fire store» var en reklamekampanje GNF startet leeeenge efter BBs død; i mellom- eller efterkrigstiden, om jeg ikke husker feil. Asav (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 22:49 (CET)

Jeg er langt på vei enig med Asav i at denne artikkelen trenger en gjennomgang, og stort sett mener jeg at hans redigering var et skritt i riktig retning. Jeg synes ikke det er nødvendig å liste opp endringsforslagene her, slik Ulf foreslår, men det kan være greit å bruke diskusjonssiden til å vise noen eksempler på den type endringer man vil gjøre. Her er noen av Asavs, som jeg støtter

• «Thrond (1857), en kort, underfundig kunstnernovelle» --> stryke "underfundig" som kildeløs vurdering og påfuglord
• «og Karoline Bjørnson skulle vise seg å bli en uunnværlig medarbeider og støtte for sin usedvanlig virksomme mann» --> stryke hele setningen som påfuglord som ikke er nødvendige i konteksten
• « I sin første litteraturanmeldelse, den skarpskodde omtalen av En Nytaarsbog» --> stryke "den skarpskodde" som kildeløs vurdering og påfuglord
• osv
• Og til dette med «De fire store»: Den gruppen er ingen objektiv, allmenngyldig rangering som gjelder for evig tid; det var et svært vellykket pr-kupp fra Gyldendals side, lansert flere år etter Bjørnsons død, som nevnt.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 00:37 (CET)

Jeg er også enig med Asav i at artikkelen ikke er noe god slik den står, men blir heller ikke noe bedre av massiv merking og sletting, samt redigeringskriger, i stedet for konstruktiv utvikling av artikkelen. Det blir litt for lettvint å bare slenge på {{tr}} i stedet for å gjøre det som gjøres må. Låsingen går ut i ettermiddag (etter 24 timer) og jeg regner med at alle nå har roet seg ned og kan utvikle og forbedre konstruktivt artikkelen. Bjørnson er langt utenfor mitt kompetanse- og interesseområde, artikkelen framstår etter min skarve mening som like pompøs som jeg opplever at Bjørnson var (men det var vel litt stygt sagt) .... PaulVIF (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 08:53 (CET)

Deler din siste betraktning der, men BB kunne faktisk også være ganske selvironisk. Men en av (de mange) manglene ved saken, er at den blander sammen litteratur og biografi til en salig smørje. Dette (den såkalte historisk-biografiske metoden) var vanlig i professor Francis Bulls tid - det er nok derfor han opptrer så sentralt - men er en metode som er forlatt for over førti år siden. Den gavner hverken biografi- eller litteraturforståelsen, f.eks er det ikke mulig å utlede av BBs dikt om Heltbergs at han faktisk heller leste skjønnlitteratur enn å gjøre lekser. Dette er tross alt skjønnlitteratur. Jeg skal redigere saken når den er åpen igjen; en annen ting er at mye av det som er merket som referanser i virkeligheten er (tildels kåserende og unødvendige) fotnoter, så jeg skal dele dem opp, slik jeg gjorde i f.eks. Kreasjonisme-saken. Asav (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 11:48 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bjørnstjerne Bjørnson. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20150924062223/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204%20-%202010%20-%20web.pdf til http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204%20-%202010%20-%20web.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jul. 2017 kl. 00:08 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bjørnstjerne Bjørnson. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100131012129/http://nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/maanedens-sang til http://nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/maanedens-sang

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. jul. 2017 kl. 04:14 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bjørnstjerne Bjørnson. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100806185508/http://www.maihaugen.no/no/Aulestad/Hagen/Historeien-om-hagen/ til http://www.maihaugen.no/no/Aulestad/Hagen/Historeien-om-hagen/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. sep. 2017 kl. 08:56 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bjørnstjerne Bjørnson. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170728094327/http://www.olebull2010.no/artikler/ole-bull-og-teateret-1 til http://www.olebull2010.no/artikler/ole-bull-og-teateret-1

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. apr. 2019 kl. 20:58 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bjørnstjerne Bjørnson. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140222010115/http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/nationaltheatrets_historie/historie/Bj%C3%B8rnstjerne+Bj%C3%B8rnson.b7C_wJfUYg.ips til http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/nationaltheatrets_historie/historie/Bj%C3%B8rnstjerne+Bj%C3%B8rnson.b7C_wJfUYg.ips
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100312070034/http://nb.no/bjornson til http://www.nb.no/bjornson

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. apr. 2019 kl. 08:20 (CEST)