Diskusjon:Bachelor

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artikkelen dreier seg om bachelorgraden, ikke om sivilingeniørgraden eller norsk kontra engelsk grunnutdanning. Sletter derfor det som kun har med dette å gjøre og som ikke gir noen videre innsikt i hva en bachelorgrad er. Oppfordrer heller til at egne artikler opprettes rundt sammenligning av norsk og utenlandske utdanninger.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Furuseth (diskusjon · bidrag) 22. jun 2008 kl. 18:57 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Sammenligning siv.ing. og bachelor[rediger kilde]

Jeg kan ikke se at en sammenligning av disse to gradene har noe å gjøre i en artikkel om bachelorgraden. Videre finner jeg det ikke rimelig at man kan sammenligne to utdanninger på høyere nivå basert på antall skoletimer i skolesystemet i to forskjellige land. At man bør være varsom med sammenligning av de engelske gradene fra Europa etter Bologna og de opprinnelige gradene i engelsktalende land er for så vidt greit, men det er mange bedre eksempler enn å basere dette på en kritisert praksis fra en forlengst nedlagt nemd ved en skole som ikke lenger eksisterer (NTH). Foreslår at om man haar noe å bidra med, så skriver man heller litt om bruken av graden i USA og Storbritannia.

Furuseth 23. jun 2008 kl. 21:53 (CEST)

Påenget ditt forståe ikke.

Norge likestilte B.Sc. og Sivilingeniør. Norge forandret seg og løftet opp siv. ing til masternivået og nedvurderte B.Sc.
Engelskmenne bruker fortsatt B.Sc. og mange industriledere har dette som sin høyeste utdannelse mens de tilsvarende lederne i Norge har en siv. ing. utdannelse.
Norges selvoppskrytte utdannelse har vært og er fortsatt et kjennetegn på vår selvopptatthet. Dette er en viktig del av vår norske historie og nåværende levesett.
Å få frem at vi fremhever oss selv utover det som er vanlig hos våre naboer er viktig kunnskap.
Øivind Moen
Det første stemmer bare til en viss grad. En B.Sc. var aldri likestilt med siv.ing., men nemden som ga rett til å bruke tittelen kunne fohåndsgodkjenne enkelte utdannelser som likeverdig med siv.ing. Jeg antar at det var tilfelle med f.eks. B.Sc.-graden fra Aston University, hvor du var så heldig å få din utdannelse. At man anerkjenner at enkelte universiteters B.Sc. -utdannelse er på nivå med siv.ing. betyr ikke at man generelt anerkjenner gradene for å være likeverdige. England har mange universiteter, og ikke alle er like gode. Den eneste aktuelle rettskilden jeg kan finne gjennom søk i Gyldendal Rettsdata er F05.08.1988 nr 627 Forskrift om rett til å bruke tittelen sivilarkitekt, sivilingeniør og siviløkonom for den som har utenlandsk eksamen eller grad, men den nevner ikke hvilke utdannelser som godkjennes, kun kravene til sammensetting av nemden. Generelt sett måtte man søke om å få godkjent sin utdannelse, men for å forenkle søknadsprosessen var enkelte utdannelser forhåndsgodkjent.
Det andre du sier om nordmenns selvskryt og selvopptatthet og hvordan vi fremhever oss selv vet jeg ikke hvor kommer fra. Men dette er jo typiske trekk ved alle grupperinger, det være seg nasjoner, fotballsupportere eller uteksaminerte fra et universitet. Man fremhever det positive ved sin gruppering i forhold til andre. Men du sier ingenting om innholdet i noen av disse utdannelsene. Skal du sammenligne disse (uten at jeg ser hva det skal være godt for) må det legges frem noen fakta. Og antall undervisningstimer blir for lettvint jf. tidligere kommentarer til dette. Men hva med å se på hvilke ferdigheter skal man ha etter en fullført B.Sc. i forhold til etter en siv.ing.? Er det like mye breddekrav (siv.ing. krever som kjent et helt semester studier innen samfunnsfag eller humaniora skaper dette forskjeller?) Hva med dybdekrav? Krav til samarbeid og prosjektarbeid? Vet at dette kan være vanskelig, men man kunne i alle fall innen noen kvantitative emner, som f.eks. matematikk eller fysikk sammenlignet hvor "langt" man kommer innenfor hver av utdannelsene. At man stort sett bruker engelske lærebøker i Norge bør gjøre dette enklere, kanskje man finner studier som bruker de samme bøkene.
Videre, bør du dersom du skal skrive om B.Sc.-graden kanskje diskutere bredden i bruken av denne. I Birmingham kan du f.eks. ta graden i Money, Banking and Finance with Language. Det blir kanskje litt søkt å sammenligne dette med siv.ing.-graden?
Furuseth 28. jul 2008 kl. 22:10 (CEST)

Geografisk omfang[rediger kilde]

«Denne artikkelen handler om graden introdusert i Norge i 2003. For den generelle artikkelen om baccalaureus-graden og dens historie, se baccalaureus

En bachelorgrad (norsk egentlig baccalaureus) er en universitetsgrad i Norge som tildeles etter tre års studier eller 180 studiepoeng

Hvis dette skal stå må alle iw-lenkene fjernes. Jeg foreslår at vi heller skriver om innledningen til en geografisk nøytral introduksjon til begrepet. Btd 11. jul 2008 kl. 22:18 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bachelor. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. des. 2017 kl. 01:34 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bachelor. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jan. 2021 kl. 05:16 (CET)[svar]