Diskusjon:Askepott-effekten

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Objektivitetsmerke og referansekrav[rediger kilde]

Jeg minner om at det er god skikk å begrunne et objektivitetsmerke. En begrunnelse bør også være så spesifikk som mulig.

Når det gjelder referansekravet støtter jeg generelt sett idéen om at utsagn så langt det er mulig skal backes opp av referanser. Når det gjelder et slikt sensitivt tema som dette bør også referansene være «tunge», og uten synsing basert på følelser. Jeg foreslår derfor at vi så langt som mulig baserer artikkelen på forskningartikler og på bøker utgitt på akademiske forlag. —Kjetil_r 28. jul 2009 kl. 02:27 (CEST)

Enig i prinsippet, men artikkelen i Dag og Tid er mer tilgjengelig for vanlige lesere og bygger på/presenterer den sentrale forskningen på feltet. Jylla 29. jul 2009 kl. 22:16 (CEST)

Da objektivitetsmerket heller ikke etter oppfordring har blitt begrunnet fjerner jeg det. Referansekravet er ren vandalisme siden artikkelen allerede har en referanse som er kilde til så å si alt stoffet. Jylla 29. jul 2009 kl. 21:56 (CEST)

Da har du misforstått noe fundamentalt. Hvis du har bare brukt Dag og Tid, er du på tynn faglig is. Artikkelen nå, slik jeg leser den, er mest ull og uklare henvisninger til sekkebegreper, altså populærforskningsjournalistikk på sitt billigste. Innledningen skulle beskrevet bedre hvilke nyere fagfolk sto for hva, med henvisning til publikasjoner. Et leksikon kan gjerne være folkelig, men det fritar ikke for krav til faglig høyde og etterrettelighet. Ellers er det helt unødvendig å legge inn samme teksten i flere artikler - det er det vi har lenker og «Se også» til. Til trøst: du er ikke alene om å bli frustrert. Bjørn som tegner 29. jul 2009 kl. 23:16 (CEST)
Jylla har bedt om en begrunnelse, og skal få en: de fleste av hennes redigeringer fremstår som entydig POV i retning av å fremstille stefamilier som steder hvor barn blir behandlet urettferdig. Alt vi ellers vet og ser rundt oss taler for at dette ikke er hele sannheten om stefamilier, og inntil synspunktene er balansert og nyansert, bør tagen stå. MHaugen 29. jul 2009 kl. 23:48 (CEST)
"Alt vi ellers vet og ser..." Kulturelt betingede livsløgner skal ikke settes opp mot forskning av svært høy kvalitet. Da drar man ned tilliten til Wikipedia. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvorfor er dette artikkelen merket med objektivitetsmerke? Alle påstander er så langt jeg kan se belagt med kilder, og tonen i artikkelen er avmålt og nøytral. Petter Bøckman (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 17:20 (CEST)[svar]

@Petter Bøckman: merket henger sammen med den diskusjonen du ser nedenfor her. Jeg ser at du har jobbet med artikkelen de siste dagene, og stoler på din vurdering av kildebelagt, avmålt og nøytralt. Merket fjernes. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 21:34 (CEST)[svar]

Professor Marianne Haslev Skånland[rediger kilde]

Denne forskningen til Daly & Wilson blir grundig gjennomgått i en lengre artikkel av prof. Marianne Haslev Skånland. [1] Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Interessant artikkel[rediger kilde]

Information.dk Moderne tider skriver en artikkel med svært moderne vinkling av askepotteffekten. Det handler om skilsmisse/samlivsbrudd kontra relasjonen til barna. Vel verd å lese om hvilke band som er suverent sterkest: De biologiske. Dette skrives da man over har forsøkt å stille askepotteffekten i tvil. Effekten dukker også opp i skilsmisser/samlivsbrudd. Det har man jo vert klar over i uminnelige tider. Men i vår tid og i vår nordiske kultur, har jo det selvfølgelige blitt "ikke-kunnskap". http://www.information.dk/200870 Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) 14. jun 2010 kl. 05:36 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Slik artikkelen fremstår, er den under et rimelig minstemål for framstilling av hva forskningen egentlig har fått fram. Kjeden: To professorer som går gjennom tilgjengelig forskning, via journalistisk behandling og til skribentens videreføring gir ikke uttelling som god popularisering. Argumenteringen her viser at noens agenda er å gå i forsvar (angrep er ikke dumt som metode da). Fremstillingen av resultatene bør ikke serveres a la: Fire ganger så farlig å sykle som å bruke bil (forholdstall i dette er tatt ut av løse luften, men myke trafikanter lever litt farligere). Mangelen er klassisk, og typisk for populærvitenskapelige fremstillinger i dagspressen: Hvor hyppig er fenomenet relatert til frekvens av alle hendinger av samme art. Det er da «alt vi ellers vet og ser» blir relevant, selv om mye av slikt ikke foregår i det åpne rom, jfr. samboermishandling som aldri blir anmeldt. Engelsk WP har tagget sin artikkel med «enkeltkilde» og etterlyser flere referanser fra annet hold, noe som savnes også her. Bjørn som tegner 14. jun 2010 kl. 11:22 (CEST)
At forholdstall ikke er viktige, spesielt når de er svært store, faller på sin egen urimelighet. Det har selvsagt betydning at det er lengre fra jorden til Pluto enn til månen, eller at månen er svært mye mindre enn solen.

Orland skader artikkelen[rediger kilde]

Orland har fjernet lenken i artikkelen, til Professor Marianne Haslev Skånland. Vi kjenner fra før av at h*n fjerner alt som viser at det er faglig, forskningsbasert grunn til å kritisere barnevernet kraftig. Hvorfor dette skal skjules, og man skal late som om forskningen ikke gir barnevernet en kraftig korreks, kan man bare undre over. Denne forskningen rettleder barnevernet, men ignoreres til fordel for ideologier som er tidsriktige. DET er POV, og virker ikke til barnas beste. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Denne anonyme brukeren fremsetter noen påstander/teorier om min adferd og motiver. Hen om det.
Når det gjelder professor Marianne Haslev Skånland så er hun professor i språkvitenskap ([2]), og hennes professortittel kan derfor ikke brukes til å gi henne noen særlig barnevernsfaglig autoritet. På hennes hjemmeside finnes en rekke artikler om barnevernsfaglige spørsmål. Titler som «barnevernshelvetet» og «barnevernets falitt», og publisering på nettsteder som Forumet Redd Våre Barn Fra Destruktivt Barnevern og barnasrett.no tyder IMHO på at Skånlands artikler er POV, og ikke er egnet i forhold til våre Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker. Andre erfarne wikifolk må gjerne korrigere meg på dette, hvis de mener jeg tar feil. Mvh MHaugen 17. sep 2010 kl. 15:19 (CEST)
At barnevernet har gjort, og kommer til å gjøre vedtak og påfølgende effektueringer som kan diskuteres, er noe svært mange i sektoren er smertelig klar over. Men fra der og til å opphøye enhver kritiker til hevnende engel er i hvertfall ikke leksikalt. Temaet i seg selv har lett for å trekke til seg motsetninger, siden ingen kan forutsi 100% effekten av det som gjøres, mens mange er sikre i sin sak. Jeg tror Morten har balanse og innsikt nok til å treffe riktige avgjørelser. Foreløpig ser det ut som at norsk forskning glimrer med sitt fravær - men jeg tillater meg å tvile på om våre forhold er like ille som canadierne ser ut til å ha hatt det. I hvert fall er det et stridspotensiale mellom biologi- og sosiologiforkjemperne om hvorfor det er slik, uten at jeg vil gå god for noen av sidene. Bjørn som tegner 17. sep 2010 kl. 15:36 (CEST)
Språkvitenskap relaterer til hjerneforskning/nevrologi, grunnet at det er i hjernen ordene kommer fra. Det relaterer til skader/sykdommer/handicap som f.eks hjerneskader, afasi, dysleksi og det å være stum. Eller til autisters manglende språk eller begrensninger i ytringer. Det relaterer til hele kroppen da språk ikke kun er ord, men kroppsspråk og såkalt usynlig (ikke-bevisst) kommunikasjon. Det relaterer til hva som skjer i kroppen før ordene kommer, altså blodtrykk og annet som kan måles på løgndetektor. Språk relaterer til logikk og følelsesliv, da det er dette som uttrykkes i ord. Da filosofien bearbeider logikk og begreper (ordets innhold), handler språkvitenskap om filosofi. Alt dette er- eller relaterer til f.eks nevrologi, psykologi og sosiologi. Språk er en hovedbestandel i menneskets sosiale vesen. Det er sosiologi i praksis. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvordan språkvitenskap relaterer til hver eneste vitenskap som har å gjøre med mennesket.
Prof. Skånland har drevet med alt fra filosofi til "matte" og psykologi. Til og med har hun utdanning innen fag som kristendom. Hun er et skarpt menneske som også jobbet som professor allerede på 1970-tallet. Et helt liv i kunnskapens tjeneste, og med stor tro på å legge EMPIRI til grunn for tvang. Hun er en klar kritikker til de mer subjektive "vitenskaper". Hun stiller altså høyere krav til faglighet enn mange.
La professorer selv bedømme hva de kan. Det er jobben deres å kunne bedømme slikt. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Så fordi hun er professor skal vi bare gi oss over, og akseptere henne som autoritet i ethvert tenkelig emne som hun selv bedømmer seg kompetent i? Nei, makan! Moh MHaugen 17. sep 2010 kl. 23:35 (CEST)
Du er ikke kompetent til å bedømme hva hun er kompetent til. Når du går ut over din kompetanse, så skader du Wikipedia.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.230 (diskusjon · bidrag) 17. sep 2010 kl. 23:41 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Kilder og referanser opprettet[rediger kilde]

Som sagt er dette rettet opp. Det står fremdeles et krav til referanse et sted, etter følgende: "over hundre ganger så stor i flere studier". Siden det er kilde på påstanden 150 ganger dobling og kildehenvisning til hvor man finner mye mer av denne forskningen, så er kravet om ytterligere en kilde noe meningsløst. Men jeg lar det stå. Kravene til kilder og litteratur helt øverst, bør imidlertid fjernes. Få artikler har like mye kilder og literaturhenvisninger i forhold til størrelsen/antall påstander. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag) 6. nov 2011 kl. 18:55 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Tendensiøst framstilt[rediger kilde]

Det mangler totalt sosialantropologisk forskning som i hvertfall slår sprekker i en referert påstand (Brøgger & al). Ved å studere slektskapsrelasjoner i noen kulturer ble det allerede i mellomkrigstiden kartlagt kulturer der far var erstattet med onkel som familieoverhode. Hva det kan bety for askepott er mindre betydningsfullt i forhold til at seriøse forskere tolkes som tilnærmet hundre % sikre på at så ikke er. Jeg blir alltid skeptisk når noe som helst fremstiles som helt sikkert - spesielt innen samfunnsfag. (Matematiske aksiomer er i en annen klasse, og jeg har forstått at Euklid bare er en mulighet av flere). --Bjørn som tegner 6. nov 2011 kl. 21:17 (CET)

"seriøse forskere" - Hva er det i denne sammenhangen? Bakstreverske motstandere av evolusjonspsykologi? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

«norsk kriminalstatistikk»[rediger kilde]

Jeg fjernet nettopp et avsnitt hvor overskriften «Norsk kriminalstatistikk underbygger Askepott-effekten» gjorde grov vold på kilden. Kilden var en forskers private blogg, og temaet i den aktuelle bloggposten var vold i nære relasjoner generelt. Teksten inneholdt bare i svært beskjeden grad «norsk kriminalstatistikk», og i den grad den gjengir slike tall sies det eksplisitt i kilden at «Kripos nyanserer imidlertid ikke mellom genetisk og ste-forhold i oversikten». Påstanden i avsnittsoverskriften er derfor meningsløs i forhold til referansen, og det er derfor vanskelig å forstå hvordan ip 85.252.96.234 mener at hens bidrag skal være et løft for artikkelen mht at «Få artikler har like mye kilder og literaturhenvisninger i forhold til størrelsen/antall påstander.» Slik kildebruk og spissing av påstander er ikke tillitvekkende. Mh M Haugen 6. nov 2011 kl. 21:55 (CET)

Kilden holdt faglig mål. Forskeren presenterer bloggen som populærvitenskapelig. Du finner samme artikler på Forskning.no. Hvilket jeg også lenket til. Altså er argumentasjonen uærlig eller så har man ikke sjekket lenkene mine godt nok.
Sammenhangen er slektskapsseleksjon. Gjennom å vise at slekskapsseleksjon - det å prioritere egne gener - er dokumentert og anerkjent (lenken jeg la inn til respektive Wikipedia-artikkel), så gjøres Askepott-effekten lettere å forstå. Det er jo meningen å hjelpe leserne til å forstå dette. Gjennom å betone at Askepott-effekten er underbygd av et av de viktigste evolusjonistiske prinsipp, så settes det hele inn i en større kontekst. Askepott-effekten ER slektskapsseleksjon. Sitatet i lenken handlet om slektskapsseleksjon generelt basert på Kripos sine tall. Men dere vil altså ha bevis for at Askepott-effekten ikke er unntak fra regelen, fordi det er "akademsk kultur" for å tro noe annet i Norge? Psykolog, forsker og forfatter Leif Edward Ottesen Kennair skriver: "Man skal imidlertid ha i bakhodet det politisk-historiske bakteppet som det politiske miljøet i universitetskretser på 70-tallet utgjorde; ikke bare i Europa men også i USA. Det rådet en grunnleggende politisk motstand mot at genetikk skulle ha noe relevant å si for mennesket – en form for Lysenkoisme." Så også på Wikipedia. Jaja. Jeg får prøve å finne noe bedre, siden det er så kontroversielt å tro at evolusjonsteoriens prinsipper IKKE gjør et unntak for steforeldre, fosterforeldre og adoptivforeldre. Kan hende det er mest objektivt at de subjektive kulturelle forestillingene får vike for mer objektiv vitenskap? Med hilsen Anonym. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Du har rett i at den samme teksten finnes på forskning.no, som er en helt grei kilde siden det er et redigert medium.
Poenget er imidlertid et annet: at det er du som konstruerer en sammenheng mellom et angivelig mønster av slektskapsseleksjon i «norsk kriminalstatistikk» og slektskapsseleksjon i Askepotteffekten. Du ser en indre sammenheng og et mønster. Kilden gjør det ikke, ergo er det «original forskning» fra din side; eller med andre ord: et privat, subjektivt resonnement. M Haugen 7. nov 2011 kl. 07:50 (CET)

Forklaringer og generaliseringer[rediger kilde]

I avsnittet «Etiske og kulturelle problemstillinger for forskere og varslere» påstår en anonym bruker at «Skepsisen overfor askepott-effekten og evolusjonspsykologi har sammenhang med det politiske miljøet i universitetskretser på 70-tallet». Det er ikke dekning for dette i den anførte kilden; Leif E.O. Kinnair skriver om forholdet mellom «genetikk» og «det politiske miljøet i universitetskretser på 70-tallet» uten å nevne askepotteffekten. Koblingen mellom genetikk generelt og askepotteffekten spesielt er altså gjort av vår anonyme venn 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag). Denslags kalles «original forskning»; eller med andre ord: et privat, subjektivt resonnement. M Haugen 7. nov 2011 kl. 07:50 (CET)

Med hensyn på hva seriøs forskning går ut på, er jeg faglig oppdradd til å betrakte en avhandling som sier hva en søker, måten en har søkt på, rådata og tentative konklusjoner som bra seriøs. Dette gir mulighet for selv å gå gjennom og se hvilke hull som må fylles og hvilke feil som må justeres på. Evt. eksperimenter eller annet må detaljbeskrives. Sammendrag som overser forbehold, er journalistikk eller debattinnlegg med mye tynnere seriøsitet.
En slik avhandling kan bidra til å styrke eller svekke en teori om noe. I det øyeblikk slikt presenteres som sikker kunnskap ut over det lille feltet som blir belyst, er seriøsiteten på meget tynn is.
Mye som bedrives i dag består av sammendrag av andres avhandlinger, gjerne kombinert med egen forskning. En god forsker vil være klar over sine bias, og forsøke å ta høyde for dem - og for at h*n kan ta feil alt i alt. (Upubliserbart?) Når man legger sammen faktorer som hver seg kan være beheftet med småfeil, vil resultatet bli mindre sikkert, uansett om feilene enten jevnes ut (håpet) eller, i verste fall, forsterke hverandre.
Askepott-effekten er en - i beste fall - hypotese, som ut fra det foreliggende materialet kan antydes å ha en viss effekt, men med forbehold om at materialet er tynt og selektert ut fra noe mangelfull bakgrunnskunnskap. «Forskning» basert på andre paradigmer kan lett gi andre utslag og fortolkninger, vil jeg tro. --Bjørn som tegner 7. nov 2011 kl. 10:04 (CET)
Som jeg skrev: "Jeg får prøve å finne noe bedre, siden det er så kontroversielt å tro at evolusjonsteoriens prinsipper IKKE gjør et unntak for steforeldre, fosterforeldre og adoptivforeldre."
Jeg ønsket å finne noe norsk og på nett - lett tilgjengelig for folk - men det ser vanskelig ut. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Slik jeg ser, det hadde det vært langt bedre om du hadde funnet noe i en generell grunnbok i psykologi, gjerne av den typen (engelske) fagbøker som brukes på grunnfagsstudier. På den måten hadde du kanskje funnet noe som satte teorien inn i en kontekst, og veide for og imot den. Foreløpig består denne artikkelen av den éne sidens framstilling av emnet. --M Haugen 7. nov 2011 kl. 22:30 (CET)
Allerede navnet Askepott er misvisende. Fra mine tidligere studier (som også omfattet befolkningsstatistikk), framgikk at der ble født litt flere guttebarn enn jenter pr år. Frafallet av guttebarn førte år om annet likevel til et notabelt og signifikant kvinneoverskudd allerede før vernepliktsalder. Årsakene gikk man lite inn på. Her kan skjule seg mye, også stebarnsdødelighet - men såvidt jeg vet er det ikke gjort noen fingransking. Men altså: Askepott er ulykkelig, men overlever, mens Per og Ola dør oftere - og så skal vi bruke et eventyrnavn for et alvorlig problem? Det er journalistikk, og ikke skikkelig forskning.
Jeg har også forståelse for at forskere ikke stikker fingrene inn i vepsebol av dette slaget. Samme hva de tentativt kommer fram til, så blir det ved til bålet for forståsegpåere som ikke har fattet at ingen enkeltresultater har mere enn begrenset utsagnsverdi, men er mere enn villige til å starte kampanjer på det grunnlaget. Giordano Brunos skjebne frister vel knapt mange av dagens vitenskapsmenn. --Bjørn som tegner 7. nov 2011 kl. 23:31 (CET)
Flott at dere kan dette bedre enn forskerne. Wikipedia i Norge og Sverige kan være en virkelig tålmodighetsprøve. Siden Norge er full av akademikere som i praksis ikke tror på evolusjonsbasert psykologi, så skulle det vel være en enkel sak å gjøre artikkelen liksom-objektiv gjennom å overprøve forskning av høy kvalitet med det motsatte. Jeg har en tommelfinger-regel: Empiristene skal ikke overprøves av de andre. I Norge leser gjerne ikke "de andre" empiristenes forskning. Jfr "Hjernevask" på NRK. Dette handler om samme problemstilling. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Det er interessant at du forsøke å gjøre dette til en diskusjon om at wikipedia er en tålmodighetsprøve. Jeg er i alle fall glad for at du aksepterer begrunnelsene for at tekst er tatt bort: at det ikke finnes gyldige referanser for dine påstander om at dette er «samme problemstilling». Mange av oss mener at det er en kvalitet ved wikipedia at vi ikke aksepterer hva som helst av private påstander om sammenhenger.
Hypotesen om Askepotteffekten har et mønster som er vanlig for frontforskning: Noen påviser et systematisk avvik (overvekt av vold i stefamilier), og monopoliserer samtidig én teori (slektskapsseleksjon) som forklaringsmodell. Det er mulig at Daly/Wilsons forskning (som jeg ikke har lest) faktisk vurderer andre forklaringsmodeller også, og falsifiserer disse. Dette framgår uansett ikke av artikkelen slik den nå står. --M Haugen 10. nov 2011 kl. 13:28 (CET)

Noen har rotet med artikkelen siden sist jeg var her. En overskrift er fjernet. Videre later man som om det er kulturer hvor foreldrene ikke får barna. Selvsagt uten referanse. Det finnes kulturer hvor man bruker andre for å amme barnet, og bruker andre for å passe barnet. Men det er jo ikke det samme som å fjerne barn, hvilket Askepott-effekten handler om. Det er kanskje ikke så viktig med referanse overfor villedende påstander som passer vår kultur å mene? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det var mange anklager på én gang. Artikkelen ble «rotet med» 7.11. (med henvisning til diskusjonen i dette avsnittet), mens du var her sist gang 10.11..
Referansen til påstanden som du betviler finnes i Brøgger/Stanges artikkel. På side 44 står det at «Det er således ikke noe nytt at et større moralsk fellesskap enn husholdet har latente rettigheter i et nyfødt barn.» Jeg har foreløpig bare lest artikkelen på skrå, men jeg finner heller ikke noen direkte støtte i artikkelen for påstanden som sto der tidligere: «det faktum at i hovedprinsipp ingen kulturer overlater barna til andre enn biologiske foreldre». Ergo vil jeg enten fjerne din tagging, eller hele setningen.
Problemet er uansett det samme: med påstander som «det samme som å fjerne barn, hvilket Askepott-effekten handler om» løfter du forskningen om Askepotteffekten opp til et overordnet, generaliserende nivå hvor det ikke lenger handler om steforeldrevold, men om barn som adskilles fra biologiske foreldre. Det er noe annet enn Askepotteffekten, og koblingen mellom disse to forholdene kan kanskje brukes på din blogg, men neppe i en leksikonartikkel. --M Haugen 14. nov 2011 kl. 18:38 (CET)

Forskning om adskillelse barn og foreldre[rediger kilde]

Følgende forskning er av svært høy kvalitet. Blir det krangel om den brukes? Fra boken Adskillelse Barn og foreldre av Sverre Kvilhaug.

"En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Health Today, la fram meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tap av foreldre, særlig adskillelse på annen måte enn ved død."

Se også her (engelsk): http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10208448 For å gjøre historien kort, så kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade av adskillelsen.

Dette kan indikere at Askepott-effekten ikke bare "skyldes" steforeldre, fosterforeldre og adoptivforeldre, men at barn ganske enkelt skades av adskillelsen generelt. Inkl. savn og sorg over tapet over biologisk(e) foreldre/forelder. Samt at barn (mennesket) ikke har evolusjonert til å motta primæromsorg fra andre enn foreldrene. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.234 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, det blir krangel hvis Kvilhaugs bok brukes. Den (ISBN 82-303-0532-3) er ikke utgitt på et organisert forlag, kan derfor ikke betraktes som en god kilde, og det sitatet du gjengir viser («meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater» er ikke en forskers formulering) at dette ikke er en nøytral og objektiv kilde, men et argumenterende partsinnlegg.
Jeg snakket om forskningen.
Og så vil jeg minne om at Askepott-effekten er en teori om overhyppighet av vold i steforeldrerelasjoner, dette er ikke en generell diskusjon om hvorvidt barn tar skade av å være adskilt fra foreldrene. Din tendens til å ville skape overordnede sammenhenger mellom ulike forskningsresultater er en subjektiv observasjon som ikke hører hjemme i et leksikon. --M Haugen 14. nov 2011 kl. 18:18 (CET)
Den overordnede sammenhangen er - som forskerne sa - slektskapsseleksjon. Det var dette jeg ville fordype. Da får jeg vel heller ikke bruke dette:
Fra
Forskeren Vinnerljungs Fosterbarn som vuxna:
"Men ett av vårdformens grundläggande problem är att den har svårt att ge just stabilitet, både "objektivt" ..... och som en upplevelse till fosterbarnen." (s 90);
"Alla studier visar likartade eller sämre [dårligere] resultat för fosterbarnen när de jämförs med hemmaboende barn från riskgrupper eller liknande. .... Sammanfattningsvis: vissa variationer finns men ingen har funnit att fosterbarnen klarat sig bättre." (s 78).
Dette er altså slektskapsseleksjon i praksis. Imidlertid hadde det vert flott med en egen artikkel på Wikipedia om slektskapsseleksjon hos mennesker. Men magefølelsen min sier at det fort kunne blitt upopulært... ;)

Fortsatt kverulering[rediger kilde]

Forsøkte å utvide artikkelen. Men det ble fjernet. Det er ikke mulig å støtte Wikipedia så lenge artikler er kontrollert av miljødeterminister o.l. som tror deres vinkling er virkligheten. De tror tydeligvis forskningsbaserte mennesker er underlige avvikere, som man må beskytte Wikipedia mot. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.252.96.164 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, 85osv. Du er altså skuffet over at denne redigeringen ikke ble stående. Det er mulig at det hjelper på ditt selvbilde å karakterisere andre som «miljødeterminister» mens du selv er «forskningsbasert». Men synes du egentlig at dine private assosiasjoner til myrsnipe og kong Salomo er særlig forskningsbaserte? Jeg synes ikke det, og jeg synes de inngår i et mønster av de diskusjonene som har vært ført om denne artikkelen tidligere: dette er en artikkel om en forskningsbasert årsakshypotese omkring vold i nære relasjoner, det er ikke en generell artikkel hvor man kan putte inn alle mulig assosiasjoner om slektskapsseleksjon. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. feb 2013 kl. 12:26 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Askepott-effekten. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. jul. 2017 kl. 18:10 (CEST)[svar]