Diskusjon:Adjektiv

forandring av første avsnitt

Jeg forandrer litt på første avsnitt. Det er riktig at veldig mange adjektiver "karakteriserer substantiver," men, de regnes som adjektiver selvom de opptrer i predikativ posisjon:

• Han er liten. (predikativ posisjon)
• en liten mann (attributiv posisjon)

og mange adjektiver kan modifisere andre ting enn substantiver:

• Det er sannsynlig/synd/utrolig at han er alene.

Videre synes jeg at uttrykket "kan erstatte substantiv" er litt misvisende. Jeg går utfra at man her mener substantivfraser som mangler substantivet, men har et adjektiv:

• Jeg vil ha den store.

Men slike substantivfraser kan bare brukes i situasjoner der vi nettopp har snakket om et eller annet adjektivet kan modifisere, slik som biler. Dvs., slike substantivfraser er anaforiske, omtrent på samme måte som pronomener. En vanlig måte å forklare dette på er å anta at slike substantivfraser har en implisitt en (omtrent som i engelsk "the big one"). Men da er det altså en slik implisitt "en", ikke adjektivet, som erstatter substantivet. Dette passer sammen med det faktum at andre måter å modifisere substantivfraser på fungerer likedan:

• Jeg vil ha den _ uten vinger.
• Jeg vil ha den _ som ligger der borte.

Til slutt synes jeg at referansen til kinesiske statiske verb er litt malplasert i første avsnitt av artikkelen om adjektiver i norske wikipedia.

Gradbøyning

Det er anerkjent etter gammel sedvane å kalle for "gradbøyning" det som på engelsk heter comparing of adjectives, men egentlig finnes det ikke noen gradbøyning av adjektiver i norsk. Ved "gradbøyning" sammenligner vi alltid to objekter og bedømmer hvilken av dem har egenskaper i en større eller mindre grad, for eksempel "mitt hus er større enn ditt". Dette er sammenligning (comparison), ikke gradbøyning. Gradbøyning ville være dersom "større" var ensbetydende med "mellomstor" og "størst" med "meget stor", noe de ikke er.

Barry L. (19. des 2008 kl. 12:46)

Apropos språk

Denne artikkelen er alt for vanskelig å forstå for vanlige folk, slik den er nå. Ha gjerne med de presise og korrekte betegnelsene, men det er mye mer «encyclopedisk» å begynne med en beskrivende setning som alle forstår, slik som «Et adjektiv er en ordklasse som beskriver substantiv». Hva den defineres ut fra er revnende likegyldig for enhver som ikke er orddillettant og wannabe professor i språkforskning, men egentlig bare norsklærer på barneskolen. Det gjelder også artikkelen om substantiv. Og hva inni granskauen betyr egentlig «attributiv posisjon»? --KEBman 3. aug 2010 kl. 00:49 (CEST)

Hm, denne artikkelens innledning beskriver vel mer en ordklasse rent generelt, enn akkurat adjektiv… — Jeblad 3. aug 2010 kl. 01:47 (CEST)

Vin, intersektiv og grensesnitt ???

"Adjektiver som fransk kalles intersektive etter det engelske ordet "intersection" (grensesnitt),", står det i artikkelen. Dette var nytt for meg. Burde det ikke stått "interface" da? Ble det drukket noen glass vin for mye da dette ble skrevet? Vedlikeh0ld (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 20:12 (CEST)