Dirk III av Holland

Dirk III Greve av Holland
Født		ca. 981
Død		27. mai 1039 Egmond aan den Hoef
Beskjeftigelse		Aristokrat
Ektefelle		Othelinde av Sachsen
Far		Arnulf av Holland
Mor		Lutgardis av Luxemburg
Søsken		Adelina of Holland
Barn		Dirk IV av Holland Floris I av Holland Bertrade Swanhilde
Gravlagt		Egmond
Annet navn		Dirk III van Holland
Regjeringstid		Holland: 993–1039
Våpenskjold
Dirk III av Holland på Commons

Dirk III, også kalt Hierosolymita (født ca. 981, død 27. mai 1039) var fra 993 til 1039 greve av Holland og Vest-Friesland. Da Dirk var omtrent tolv år gammel, døde hans far Arnulf og Dirk etterfulgte ham som greve. Moren Lutgardis ble hans verge frem til han var gammel nok til å ivareta grevskapets interesser (993-1005). I 1005 ba hun svogeren, den tyske keiser Henrik II om hjelp til å slå ned et opprør blant friserne. Keiseren reiste fra Utrecht til Friesland med skip og stoppet frisernes angrep, og Dirk reiste deretter på bedefart til Jerusalem.

Dirks bedefart

Da friserne truet grevskapet hadde Dirk avlagt et løfte (promessa) til Gud, at han skulle foreta en bedefart om landet ble reddet. Dirk reiste fra Haarlem i dagens Noord-Holland via Köln og Nürnberg i Tyskland over Alpene til Venezia i Italia. Fra Venezia reiste han med skip til Ragusa (Dubrovnik) og videre til Adrianopel (Edirne) og Konstantinopel (Istanbul). Ved Konstantinopel krysset han Bosporos og reiste videre via Ikonium (Konya), Antakya (Antiokia), Halab (Aleppo), Damaskus og Acre (Akko) til Jerusalem. Grev Dirk er dermed den første nederlenderen det er sikkert at reiste gjennom dagens Tyrkia og Palestina. Under bedefarten lærer han å sette pris på å bruke turban, noe han fortsetter med etter at han kommer tilbake til Holland og Vest-Friesland.

I 1005 slår han en brønn ved landsbyen Akören på det anatoliske platået, og fremdeles feires der «Dag Sarnic Senlikleri-festivalen» ved denne brønnen. Under festivalen æres Dirks dåd, han brakte vann og gjorde det dermed mulig å bo i området. I 2005 ble tusenårsdagen for dåden minnet som den aller første forbindelsen mellom Tyrkia og Nederland.

Ved Dirks hjemkomst etter pilegrimsferden var fremdeles ikke den nordlige delen av grevskapet trygg og fredelig, han slo seg ned i Merwedeskogen, dagens Riederwaard, som var et myrområde med mye skog.

Konflikt med den tyske keiseren

Frem til 1018 hadde Dirk ikke vært stort mer enn en av Henrik Iis vasaller. Grevskapet hans lå strategisk til mellom byen Utrecht i Rhindeltaet og Nordsjøen. Utrecht var på den tiden en viktig by og handelssted for tyske konger. Mange av dem bodde tidvis i Utrecht og Nijmegen. Handelsmennene måtte seile gjennom Dirks områder langs elvene Rhinen og Vecht for å komme til Nordsjøen.

Området der Dirk hadde slått seg ned med folket sitt var et område som biskopene av Utrecht, Trier og Köln ikke kunne enes om hvem som hadde retten til. Likevel satte Dirk i gang, dyrket opp jorden og krevde inn skatt fra handelsmenn.

Dirk hadde ikke rett til å hindre handelen på noe vis, og at han skattla handelsmennene var imot kongens bud. Et handelsskip fra Tiel som var underveis til England nektet å betale skatt og ble plyndret av Dirks menn, og handelsmennene Tiel sendte protestbrev til kongene. Biskop Adelbold av Utrecht mente at beskatning i det området var hans sak, og ba den tyske keiseren om hjelp. Keiseren besluttet å ta fra Dirk grevskapene, og tilkjente områdene til biskopen av Utrecht. I mai 1018 fikk Dirk beskjed fra keiseren at han skulle forlate festningen han hadde ved Vlaardingen. Den lå der Maaslands sentrum ligger i Zuid-Holland idag.

Dirk adlød ikke keiserens ordre, men trakk seg tilbake i festningen slik at keiseren ikke kunne annet enn å gi hæren ordre om å trekke ut mot Dirks festning. Denne hæren ble ledet av hertug Gottfried I av Lothringen og bestod av en flåte med tropper fra Utrecht, Köln og fyrstbispedømmet Liège.

Feltslaget i myren

Dirks borg lå midt i et myrlendt område som var dominert av diker og kanaler, og ikke kunne nås vannveien. Dette tvang hæren som var underveis for å jage Dirk ut av festningen til å forlate skipene og ta benene fatt. Gottfrieds styrker nådde aldri borgen, men ble tvunget til å vende tilbake til skipene for å lete etter en annen rute. Underveis ble de overfalt av Dirks styrker som ventet på dem. Gottfried lot hæren sin gjøre en taktisk unnvikende og tilbaketrekkende bevegelse, dette førte til at noen i Dirks tropper ropte at de hadde slått Gottfrieds fortropper og at hertugen nå flyktet.

Dette førte til at panikken spredte seg i Gottfrieds hær, og mange hoppet i elven i full rustning i et forsøk på å nå skipene. Andre satte seg fast i myren. Panikken brukte Dirk til å slå hertugens sterke tropper og ta hertug Gottfried til fange. Mens hertugen var fange, greide Dirk å overbevise ham om at Dirk hadde rett til å kreve inn skatt i området, og han ble satt fri etter å ha lovet å legge inn et godt ord hos keiseren for Dirk.

Etter dette fikk Dirk tillatelse til å flytte grensene for grevskapene sine lengre mot øst, på bekostning av området som bispedømmet Utrecht var herre over. Han fortsatte også å innkreve skatt fra hanelsmenn og andre.

Hierosolymita

Da hertugens tropper truet, hadde Dirk avlagt et nytt løfte til Gud. I 1030 holdt han det, og reiste for andre gang til Jerusalem. I og for seg var det ingen sjeldenhet at mennesker reiste på pilegrimsferd til Jerusalem, det spesielle var at det var få som reiste dit mer enn en gang. Det var en lang og farefull reise. At Dirk gjorde dette to ganger, ga ham ærestittelen Hierosolymita (Jerusalemreiseren). Denne siste reisen tok fire år, og først i 1034 kom Dirk tilbake til grevskapene Holland og Vest-Friesland.

Dirk IIIs regjering

Under sin tid som greve, ble grevskapets grenser mot øst flyttet inn på områder som tidligere tilhørte fyrstbispedømmet Utrecht. Områdene som tilfalt Dirk lå blant annet sørøst for Alphen og mellom Zwammerdam og Bodegraven.

Etter at den tyske keisereni 1024 døde uten å etterlate seg arvinger, støttet Dirk Konrad II i hans krav på tronen. Etter at Dirk døde død 27. mai 1039, reiste Othelinde tilbake til Sachsen der hun døde 31. mars 1044. Som sin far Arnulf og flere andre familiemedlemmer, er også grev Dirk II gravlagt i abbedikirken i Egmond i dagens Noord-Holland.

Familie og barn

Dirk giftet seg med Othelinde av Sachsen, datter av hertug Bernhard I av Sachsen. Sammen fikk de fire barn:

1. sønnen og etterfølgeren Dirk,
2. sønnen Floris,
3. datteren Bertrade som ble gift med Dirk av Katlenburg og
4. datteren Swanhilde som giftet seg med Emmo av Loon.

Fotnote

Forløpet av feltslaget i Vlaardingen er beskrevet av munken Alpertus av Metz. Han ble antagelig født i bispedømmet Utrecht, avla løftet i Metz og vendte tilbake til Utrecht, antagelig som kannik. Hans beskrivelse av slaget viser tydelig at hans sympatier befant seg hos biskopen av Utrecht. Dirks seier bagatelliseres til slaktingen av en hær som hadde drukket for mye og satt seg fast i gjørmen. Han kaller Dirk og hans menn dessuten flere ganger for ordinære røvere, mens Dirk på den tiden var kjent som en helt og en meget from mann.

Stamtre

							Dirk II av Holland
				Arnulf av Holland
							Hildegard av Flandern
	Dirk III av Holland
							Siegfried av Luxemburg
				Lutgardis av Luxemburg
							Hedwig av Nordgau

Kilder

• Busken Huet – Het land van Rembrand (nederlandsk)
• Gammelhollandsk rimkrønike fra 1280-1282, skrevet ved grev Floris Vs hoff
• Thimo de Nijs en Eelco Beukers, 'Geschiedenis van Holland', Part I: 'Tot 1572' (Hilversum 2002)
• Encyclopedien: Grote Winkler Prins

Eksterne lenker

• (en) Dirk III, Count of Holland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger:  Arnulf av Holland

Greve av Holland (993–1093)

Etterfølger:  Dirk IV av Holland