Diomedes (Trakia)
| Diomedes | |||
|---|---|---|---|
 Herakles og Diomedes' hester, relieff av Johann Gottfried Schadow, ca. 1790 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Διομήδης | ||
| Foreldre | Ares og Kyrene | ||
| Aspekt | Menneskeetende hester | ||
| Bosted | Trakia | ||
| Tekster | Pseudo-Apollodorus Lucretius Evripides | ||
Diomedes (gresk: Διομήδης) var i gresk mytologi en kjempe i Trakia, sønn av krigsguden Ares og Kyrene.[1] Han levde ved kysten av Svartehavet hvor han hersket over en krigersk stamme kalt bistonene.[2][3] Han eide fire menneskespisende hester[4], som den greske helten Herakles stjal for å fullføre sin åttende av sine pålagte tolv storverker, og han drepte Diomedes i den samme prosessen.[5]
Den åttende stordåd[rediger | rediger kilde]
Herakles møtte kong Diomedes da han gjennomførte sin åttende stordåd. Eurysthevs, konge av Tiryns, og fetter av Herakles, hadde sendt ham av sted for å fange Diomedes' hester etter at han hadde fullført sin syvende stordåd; fange den kretiske okse. Herakles reiste til kystene av Svartehavet for møte Diomedes. Det er sagt at han var en sønn av guden Ares og Kyrene, som det ble sagt var en datter av Diomedes, en av heltene fra trojanerkrigen. Diomedes var en villmann; han likte å fore fremmede og fanger til sine hester, som ikke likte smaken av havre, men spiste menneskekjøtt. Hestene kunne ikke bli kontrollert, de var like ville som sin eier. De kunne ikke bli fanget med et vanlig tau, isteden trengte de å bli fanget inn med en kjede av kobber.
Da Herakles kom fram visste han hvordan Diomedes behandlet fremmende og begynte å slåss, men selv om det er sagt at Herakles hadde en styrke som ingen annen, ble det en lang og ganske likeverdig kamp siden Diomedes selv var en sønn av krigsguden. Til sist overvant Herakles den andre og tvang ham til å vise hvor hestene var, og Herakles foret dem med Diomedes. Det synes som om de hele tiden hadde lengtet etter deres herres blod og de ble nå kurert for sulten på menneskekjøtt. De ble rolige og lot seg føre tilbake til Tiryns hvor Herakles kunne vise dem fram for Eurysthevs. Kongen av Tiryns dedikerte hestene til gudinnen Hera, og deretter ble de satt fri. En av hestenes etterkommere skal ha vært hesten til Aleksander den store. I andre oversettelser er det sagt at hestene ble satt fri ved fjellet Olympos.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pseudo-Apollodorus: Library and Epitome. 2.5.8.
- ^ Lucretius: On the Nature of Things
- ^ Euripides: Alcestis
- ^ Quintus: The Fall of Troy, Book VI
- ^ Pseudo-Apollodorus: Library and Epitome, 2.5.8.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Diomedes» i Nordisk familjebok (andre opplag, 1907)