Diolkos
Diolkos, fra det greske dia (over) og olkos (transportabel), var et kunstig spor som minnet om en moderne, transportabel jernbane, over landbroen ved Korint. Landbroen er 6,4 km på det smaleste og separerte Korintbukta fra Saroniabukta.
Diolkos gjorde det mulig for skip underveis fra Jonerhavet til Egeerhavet å slippe å seile rundet halvøya Peloponnes hvis skjær og utsatte kystlinje var ekstremt farlig. Mange handelsskip forliste på de tre utstikkerne fra halvøya i sør, særlig Kapp Matapan og Kapp Malea. I kontrast til dette var både Korintbukta og Saroniabukta relativt skjermet farvann. I tillegg tilbød passasjen over land en mye kortere rute til Athen for skip som seilte til og fra den joniske kysten til Hellas.
Diolkos ble først konstruert i det 7. århundre f.Kr. og forble i bruk i mer enn tusen år, inn i den tidlige middelalderen.
Bygging[rediger | rediger kilde]
Det er sannsynlig at Diolkos ble bygget av den andre tyrannen (hersker) av Korint, Periander (628-588 f.Kr.)
Periander så opprinnelig for seg en kanal gjennom landbroen, og Diolkos var dermed antagelig Perianders andrevalg.[1] Han ble frarådet, antagelig av noen egyptiske matematikere, fra å forbinde de to sjøene siden en risikerte at hele Peloponnes da ville synke.
Periander erstattet den tidligere metoden med å transportere båter rullende på store trestokker, med en 6,4 km lang sporvei fra Skinous ved Saroniabukta til Poseidonia ved Korintbukta.
Sporveien varierte i bredde mellom 3 og 6 meter og var dekket av blokker med sandstein. Disse ble plassert i et dypt lag med sand og grus. To parallelle spor ble skåret inn i veien med 1,5 meters mellomrom. Langs disse gikk hjulene til olkos, et kjøretøy som tilsvarerer en flat jernbanevogn som båtene ble plassert på og trukket av slaver eller dyr. Båtenes last ble losset for å redusere vekten og båret separat over landbroen og lastet på nytt på den andre siden.[2]
Antikke kraners begrensede løftekapasitet og kapasiteten til olkos må ha medført at diolkos bare kunne brukes av mindre båter, noe som antagelig holdt diskusjonen om å skjære ut en kanal i live.
Deler av sporveien er fremdeles synlig, og rundt 500 meter av traséen ble utgravd i perioden 1956-62.
Romersk tid[rediger | rediger kilde]
Diolkos forble i bruk gjennom romernes styre i Hellas (ca. 180 f.Kr.-395 e.Kr.) og godt inn i den bysantinske perioden til det 9. århundre.
Men Perianders idé om en kanal fortsatte å fascinere romerske herskere. Historikeren Suetonius forteller at Julius Cæsar planla en kanal gjennom landbroen[3], blant andre store ingeniørverk. Men han ble myrdet før han kunne sette arbeidet i gang. Keiser Nero startet faktisk utgravningen og brøt personlig bakken med en gyllen hakke og fjernet den første kurven med jord[4], men prosjektet ble oppgitt da han døde kort tid etterpå.
Nesten 2000 år skulle gå før skip kunne seile direkte gjennom landbroen. I 1893 ble Korintkanalen endelig åpnet og forvandlet Peloponnes til en øy.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Walter Werner, «The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal,» The International Journal of Nautical Archaeology (1997) 26.2: 98–119
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkel om Korintkanalen (inkludert bilder)
- Artikkel om Diolkos på byen Loutrakis internettside (inkludert bilde)