Dikotisk lytting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dikotisk lytting (DL) er en metode for måling av en rekke kognitive og emosjonelle prosesser knyttet til lateralitet og hemisfærisk asymmetri. Særlig har interessen blitt rettet mot å måle språklig asymmetri ved å identifisere locus for fonologisk prosessering under stimulering med konsonant vokal (CV) stavelser: /pa/, /ba/, /ta/, /da/, /ka/ og /ga/.

DL ble for første gang brukt som en test i 1954 av Donald Broadbent. Han ønsket å måle effekten av oppmerksomhet relatert til Cocktailparty-effekten, men det ble Doreen Kimura som i 1960 presenterte DL som en teknikk for måling av lateralitet i hjernen. I 1967 presenterte hun sin klassiske strukturelle forklaringsmodell for DL med CV-stavinger. Kinsbourne kom 3 år senere med en forklaringsmodell for oppmerksomhetsrelaterte effekter under DL-situasjonen.

Innhold

Prosedyre [rediger]

Eksempel på språklig variant av dikotisk lytting ble første gang brukt av Kenneth Hugdahl i 1986. (Den test som brukes i dag ble laget av Kenneth Hugdahl, Tormod Thomsen og Sonja Ofte ved IBMP UiB i 1998).

Stavelsene [pa], [ba], [ta], [da], [ka] eller [ga] blir gitt som stimuli (syntetisk). Hver presentasjon blir gitt med 4 sekunder intervall, og varighet 400-500 mesc. Testen gjennomførers i 3 testsekvenser (vilkår), hver med 36 stimuli.

To ulike CV-stavelser blir presentert samtidig og med samme lydstyrke i hvert øre totalt 30 ganger i hver av de tre testsekvensene. I tillegg blir det gitt to helt like CV-stavelser i alt 6 ganger i hver testsekvens (kontrollbetingelser).

  • Vilkår 1: Forsøkspersonen blir bedt om å si den stavingen hun/han «hørte» eller «hørte best». Dette vilkåret kalles Non forced (NF).
  • Vilkår 2: Forsøkspersonen blir bedt om å rapportere om hvilke stavelser han hører i høyre øret. Vilkåret kalles Forced right (FR).
  • Vilkår 3: Forsøkspersonen blir bedt om å rapportere kun de stavelsene hun/han hører i venstre øret. Vilkåret kalles Forced left (FL).

Resultater [rediger]

  • Vilkår 1 (NF) er en test for språklig lateralitetsdominans. Denne testen har høy validitet for slik måling, og interkorrelerer med Wada-test hos mer enn 92% av testpersonene. Det nevronale substratet for denne dominans ligger normalt lokalisert i venstre Planum Temporale (PT).
  • Vilkår 2 og 3 (FR og FL) måler evne til oppmerksomhetsskift, og gir et godt mål for personens evne til å kontrollere Cocktail party effekt. Der er dokumentert en fallende evne med alder, og Kenneth Hugdahl viste i 2000 i tidsskriftet Human Brain Mapping Bergen fMRI-groupat det nevronale grunnlaget for dette oppmerkseomhetsskiftet (den språklige testen) ligger lokalisert i venstre frontallapp Brodmann 47 (BA47) (se også Hugdahl et al., i tidsskriftet Neuropsychologia, 1999 som var den første undersøkelsen av det nevronale grinnlaget for dikotisk lytting med såkalt hjerneavbildningsteknikk.

Forklaring [rediger]

Ved dikotisk stimulering settes ørene i en konkurransesituasjon. Kimura mener at denne konkurransesituasjonen mellom ørene er helt nødvendig for å kunne demonstrere auditiv asymmetri.

Forklaringen ligger i at et øre er representert med større antall nervefibre til kontralateral (motsatt) hemisfære. Impulstrafikken som sendes den veien vil dessuten aktivere hemming av informasjon som sendes via de ipsilaterale fibrene (oppover samme side som øret). Språklig informasjon som når frem til høyre hemisfære må dessuten sendes via hjernebjelken for å nå frem til språksenteret i venstre hemisfære (Wernickes senter). Dette vil forlenge overføringstiden med 5 – 20 msec.

Siden venstre hemisfære (hos ca. 94%) er spesialisert for språk, vil informasjonen fra høyre øre bli favorisert når stimuli er CV-stavinger.

Eksterne lenker [rediger]

Dichotic listening