Digital dividende
Digital dividende er betegnelsen på ledige (ikke-tildelte) frekvensressurser i det elektromagnetiske spektrum, ikke minst i UHF-båndet. I en rekke land i verden samt i EU pågår det siden 2007 en diskusjon og beslutningsprosess om den fremtidige bruk av den digitale dividenden som utløses når fjernsynssendinger digitaliseres og det frigjøres plass i båndet 790-862 MHz. Det gir plass til tre ekstra Tv-kanaler med HD-kvalitet i det digitale bakkenettet. Men også andre frekvensressurser er ledige i ulike land, og kampen om frekvensressursene er hard.
Digital dividende i Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er det gjennom Post- og teletilsynet utlyst en høringsprosess omkring innstilling til regjeringen fra en ekspertgruppe, som foreslår å forvalte den digitale dividende på ulike vis:[1]
- 47-68 MHz: Arbeidsgruppen anbefaler at frekvensbåndet direktetildeles til Forsvaret etter søknad,
med unntak av frekvensene 66-68 MHz som fram til 1. januar 2014 reserveres for allmennkringkasting basert på DRM.
- 174-219 MHz: T-DAB-blokken som er inndelt i 37 områder forbeholdes lokalradio og kunngjøres ikke
nå utover enkeltområder lokalt. Én T-DAB-blokk reserveres inntil videre for bruk til mobil-TV. PT foretar en høring for å kartlegge interessen før en mulig utlysning av DVB-T-blokken for bruk til kringkastingstjenester. ”Hvite områder” administreres av PT i tråd med internasjonale føringer. Disse frekvensene, som vil være regionale, tildeles etter søknad.
- 790-862 MHz: Det gjennomføres en teknologi- og tjenestenøytral utlysing av frekvensområdet 790-862 MHz.
Digital dividende internasjonalt[rediger | rediger kilde]
En sentral premiss ved nasjonal frekvenspolitikk er at man i noen grad må ha lik frekvensbruk mellom landene, fordi bruk av spekteret til ulike formål krever at produsentene av apparater og håndsett kan levere til markedet. Dersom f.eks Norge valgte fjernsynssending et annet sted i spekteret enn alle andre land, ville resultatet bli at man ikke fikk TV-apparater som tok inn signaler i det "norske" TV-båndet.
Denne type avveininger har medført internasjonal frekvensforvaltning hvor bruken av spekteret er relativt lik i større grupper av land. Hva de andre europeiske landene gjør vil derfor være styrende også for hvordan Norge forvalter sine ressurser. I Europa har den største dividenden, 790-862 MHz, blitt brukt til analog TV, og noen steder til GSM mobilkommunikasjon, og denne dividenden frigjøres nå over hele Europa.
I Norge er det, på samme måte som i Europa, to hovedgrupper av aktører som har signalisert interesse for den digitale dividenden, for ulikt bruk:
- Fjernsynsselskapene for kringkastingsformål, derunder HD-TV
- Teleselskapene for mobilt bredbånd og mobil-TV-tjenester
Europakommisjonen anbefaler teknologinøytral utlysning og auksjon.[2] Arbeidsgruppen som har anbefalt en forvaltning av dividenden i Norge foreslår teknologinøytral utlysning av den største dividenden (790-862 MHz) som frigjøres når det analoge fjernsynsnettet slukkes.
I USA ble det i april 2008 gjennomført en teknologinøytral auksjon av ledige frekvensressurser i den samme dividenden. Auksjonen ga en statsinntekt på US$ 26 milliarder i frekvensavgifter.
I Storbritannia gikk telemyndigheten Ofcom 6. juni 2008 inn for teknologinøytral auskjon av den britiske dividenden, som er på hele 144 MHz. Der frigjøres området 550-630 MHz, og 790-854 MHz. Auksjonen skal dele spekteret inn i 5- og 8 MHz-blokker og auksjonere dem ut som omsettelige rettigheter.[3]