Digital bearbeidingskompetanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Digital bearbeidingskompetanse betegner innen fagfeltet IKT-pedagogikk evnen til å produsere og gjenbruke informasjon og ulikt materiale på nettet. Denne kompetanseformen inngår som en del av begrepet digital kompetanse.


Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Et vesentlig kjennetegn ved den nye internettkulturen (web 2.0) er at det gir muligheter for at andre kan benytte seg av det materialet som man selv legger ut på nettet. Digital bearbeidingskompetanse vil særlig berøre det man kan kalle multimedia literacy.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Nedenfor blir noen kompetanseområder beskrevet:

  • For det første vil denne bearbeidingskompetansen inkludere det man kan kalle multiple-documents literacy. Her vil det dreie seg om å utvikle elevens evne til benytte seg av ulike tekstbaserte informasjonskilder med forsøk på å konstruere en ny sammenhengende og meningsfull tekst. Å kombinere bruke av flere kilder blir sett på som vesentlig mer intellektuelt krevende enn bare å bruke én kilde. Læreplanen legger opp til at elever i større grad kan kombinere lærebok med andre tekstkilder. Da blir det langt viktigere å oppgi kilder man bruker på en god måte. Elevene bør derfor tidlig lære seg å følge noen felles retningslinjer for riktig referansebruk i stedet for at det skal bli opp til hver enkelt lærer å sette en standard for elevgruppen. Krav om å følge opphavsrettslige regler blir også nevnt som et kompetansemål i læreplanen flere steder (Baltzersen 2009).
  • For det andre vil bearbeidingskompetansen kreve evne til å sette sammen multimodal informasjon slik at den får et funksjonelt og selvstendig uttrykk. Nettets egenart er nært knyttet til multimodale uttrykksformer (bilde, lyd, video og annet). Netteksten kan derfor på mange måter sies å være en sammensatt tekst. I den nye læreplanen er det også lagt opp til at elever skal produsere slike tekster. Dette kommer kanskje klarest til uttrykk i kompetansemål for norskfaget. Elevene må ha en evne til å sette sammen tekst, bilde og lyd på en måten som gjør at fremstillingen blir sammenhengende. Evne til å klare å integrere disse ulike modalitetene handler om noe mer enn bare å mestre hvert enkelt medium (Baltzersen 2009).
  • For det tredje har det på nettet oppstått en del spesifikt digitale digitale uttrykksformer. En slik uttrykksform er tekst som løpende bearbeides av et kollektiv av forfattere eller bidragsytere (eksempler: "Massive Multiauthor Collaboration Sites" (wikier) og felles lenkesamlinger). En annen gjør bruk av programvare med særlig tilpassede grensesnitt til å bearbeide materiale som hentes inn i sann tid fra flere forskjellige kilder for å re-kombineres til et nytt verk (eksempel: mashuper). Elevene bør lære om disse nye digitale uttrykksformene og bruken av dem.

Bearbeidelser og opphavsrett[rediger | rediger kilde]

Til multiforfatter-nettsteder som wikier er det som regel knyttet brukerbetingelser som eksplisitt gir bidragsytere rett til å bearbeide alt materiale som befinner seg på nettstedet, og som også forutsetter at bidragsytere fristiller egne bidrag, slik at andre kan bearbeide dem. Likeledes har de som lager grensesnitt som frigir data som kan brukes i en mashup som regel også laget et apparat (gjerne avtalebasert) som klargjør de opphavsrettslige spørsmål knyttet til bruk og bearbeidelse.

Når elevene skaper sammensatte tekster benytter de imidlertid gjerne verk (særlig bilder og lyd) som er skapt av andre, og som de henter fra nettet og fra egne CDer. Dersom bruken av slike verk som komponent i en sammensatt tekst ikke på forhånd er klarert med rettighetshaver vil bruken være i strid med opphavsretten (jf. åndsverkloven § 4, annet ledd). Det finnes imidlertid opphavsrettslige løsninger, som for eksempel Creative Commons, der rettighetshavere på forhånd kan gi tillatelse (lisens) til ulike former for gjenbruk, derunder bearbeidelser. Dersom elevene begrenser bruken av fremmed materiale til verk med slik lisens og respekterer vilkårene for bruk som framgår av lisensen (som for eksempel vilkår om kildeangivelse og navngivelse) unngår man at elevenes arbeide med å skape sammensatte tekster kommer i konflikt med opphavsretten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.) LA STÅ! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.


Se også[rediger | rediger kilde]