Diego Velázquez de Cuéllar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den spanske maleren, se Diego Velázquez.

Diego Velázquez de Cuéllar (født 1465, død ca. 12. juni 1524) var en spansk conquistador. Han ledet Spanias erobring av Cuba, ble Spanias første guvernør på øya og stod bak folkemordet på Cubas indianske befolkning. I tillegg bidro han indirekte, via Hernán Cortés, til Spanias erobring av Mexico og utslettelsen av Aztekerriket i Mexico.

Velázquez ble født i Cuéllar, i nærheten av Segovia i Spania, og døde i Santiago de Cuba.

Hispaniola[rediger | rediger kilde]

Velázquez deltok som mannskap på Christofer Columbus reise til Hispaniola der han bosatte seg i 1493. I løpet av få år underla han seg store landområder på øya, og ved hjelp av indianske slaver ble han snart en av Hispaniolas rikeste. I 1511 og med tillatelse fra Hispaniolas guvernør, Diego Columbus la Velázquez ut fra Hispaniola for å kolonialisere Cuba med tre skip og vel 300 soldater.[1] Med seg hadde han også sin militære nestkommanderende, Pánfilo de Narváez, og presten Bartolomé de Las Casas. Sistnevnte skulle bli en av de fremste til å dokumentere conquistadorenes barbariske framferd mot den indianske befolkningen.

Cuba[rediger | rediger kilde]

Diego Velázquez' restaurerte hus i Santiago de Cuba

Erobringen av Cuba bød ikke på store problemer. Indianerne var fredelige og tok stort sett godt imot Velázquez’ conquistadorer. Bortsett fra høvding Hatuey, som hadde flyktet fra spanjolenes brutale regime på Hispaniola, møtte Velázquez og Naváez liten motstand. I løpet av fire år hadde de underlagt seg Cuba, massakrert gjenstridige indianerstammer og satt resten i slavearbeid, dels i landbruket og dels i sølv- og gullgruver. I 1515 hadde Velázquez og hans håndlangere grunnlagt byene Baracoa (1511), Bayamo (1513), Puerto Príncipe (1514), Sancti Spíritus (1514), Havanna (1515) og Santiago (1514).[2]

Velázquez bosatte seg i Santiago og gjorde byen til Cubas første hovedstad. Han ga sine venner forskjellige territorier på øya og ga dem rett til å bruke indianerne i området som slaver. I tillegg arbeidet han for å øke innvandringen av spanske nybyggere til Cuba. En av Velázquez nære venner var Hernán Cortés som i 1518 var blitt en av de rikeste conquistadorene på Cuba.

Velázquez, som selv lå i toppen på velstandsskalaen, arbeidet også for at det spanske kongehuset skulle utnevne han til militærguvernør (adelantado). Privilegiene som fulgte med denne tittelen ville gjøre Velázquez til øverste leder for områdene han erobret eller beordret erobret. Fram til nå hadde han vært underlagt guvernør og adelantado Diego ColumbusHispaniola. I 1519 fikk Velázquez denne tittelen, og ga han ytterligere motivasjon til å erobre nye områder.

Mexico[rediger | rediger kilde]

I 1517 og i 1518 sendte Velázquez ut skip for å undersøke beretningene om fastlandet i vest. Etter at skipene returnerte kunne mannskapet fortelle om et land av gull, styrt av en indianerfolk som ble kalt Aztekere. En av skipene hadde med seg 75 kilo gull som de hadde handlet til seg fra indianerne. Dette fikk Velázquez til å gå i kompaniskap med Hernán Cortés i 1518 og i løpet av året fikk de organisert en styrke på 450 soldater som var villige til å dra til Mexico i jakten på rikdom og ære. Ingen av soldatene forlangte lønn, ettersom de alle ville få andeler i byttet som hæren erobret.

Vel framme i Mexico grunnla Cortés byen Veracruz i 1519. På samme måte som Velázquez ikke hadde ønsket å tjene Diego Columbus, ønsket heller ikke Cortés å tjene Velázquez. Cortés senket derfor skipene som hadde ført dem til Mexico, og markerte for samtlige i følget at det nå ikke fantes noen vei tilbake. Velázquez sendte en ny hær med Pánfilo de Narváez i spissen for å arrestere Cortés. Narváez ble imidlertid overrasket av troppene til Cortés og selv arrestert. De øvrige i følget hans fikk tilbud om å slutte seg til Cortés. Stilt overfor utsiktene om den rikdom som Cortés forespeilet dem, sluttet omtrent hele hæren seg til Cortés.

Velázquez raste over forræderiet til Cortés, men siden Cortés like etter erobret hele Aztekerriket og ufattelige mengder gull, støttet det spanske kongehuset Cortés. Velázques fikk på sin side klar beskjed om å holde seg vekke fra Mexico. Ironisk nok ble dermed Velázques store rikdomshunger og hans forræderi mot Diego Columbus, overgått i både landareal og rikdom av Hernán Cortés.

Diego Velázquez de Cuéllar døde i 1524 av noe som kan ha vært hjerneslag.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Noen få år tidligere hadde kaptein og kartograf Sebastián de Ocampo seilt rundt Cuba og fastslått av Cuba var en øy. I tillegg hadde Ocampo kartlagt strømmer og havneforhold som gjorde at Cuba nå framstod som klar for erobring.
  2. ^ Baracoa ligger i provinsen Guantánamo, Bayamo i provinsen Granma, Sancti Spíritus i provinsen Sancti Spíritus og Puerto Príncipe – i dag Camagüey – ligger i provinsen Camagüey

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wright, Louis Booker (1970) Gold, Glory, and the Gospel: The Adventurous Lives and Times of the Renaissance Explorers, Atheneum, ASIN B000GLGRUA
  • Aschehougs Verdenshistorie (1984), Verden på oppdagelsenes tid (1350 – 1500)