Diapriidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diapriidae
Nomenklatur
Diapriidae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieProctotrupoidea
Økologi
Antall arter: 2300, ca. 780 i Europa, ca. 350 i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Diapriidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er en ganske artsrik gruppe som omfatter ca. 2300 beskrevne, nålevende arter fra alle verdensdeler, mna regner med at det finnes mer enn 4000 arter. I Europa er det funnet ca. 780 arter og i Norge regner man med at det finnes 350. De fleste er parasitoider som snylter på tovinger (Diptera).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små, slanke, svarte vepser. De fleste er 2 – 4 mm lange, men enkelte blir opptil 8 mm. Et godt kjennetegn på alle bortsett fra den lille underfamilien Ismarinae er at antennene sitter på en sokkel som skyter markert frem fra ansiktet. Antennene er lange og trådformede, og består av 12 – 15 ledd. Den innerste leddet er langt, slankt og sylindrisk, de øvrige er også lengre enn brede. Hodet er middels stort og rundt (bortsett fra antennesokkelen), med nokså små, ovale fasettøyne. Det er markert avsatt fra thorax ved en smal "hals". Thorax er forholdsvis lang og smal, gjerne blankt svart. Beina er middels lange, ofte lyse på farge, lårene og noen ganer også leggene er noe kølleformede. Forvingene er mer eller mindre trekantede, uten noe tydelig vingemerke (pterostigma) og med ikke flere enn tre lukkede celler. Bakvingene har ikke mer enn én lukket celle. Mange er mer eller mindre vingeløse. Bakkroppen er nokså slank, litt flat, blank, nesten hele oversiden er dekket av én stor ryggplate (tergitt). "Stilken" (petiolus) som fester bakkroppen til propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men sammenvokst med thorax) er lang, tynn og rørformet, uten tydelig skilte rygg- og bukplater.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Diapriidene er parasitoider, larvene kanleve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert. De fleste snylter på larver eller pupper av tovinger (Diptera). Det er også noen som snylter på maur og biller i familien kortvinger (Staphylinidae). Artene i slekten Ismarus er hyperparasitoider som snylter på snylteveps i familien Dryinidae, som i sin tur snylter på sikader.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Diapriidae på Tree of life [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]