Diapir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lavalampe illustrerer hovedprinsippet for diapirisme.

Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller. Termen ble introdusert av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å tolke prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. Termen «diapir» kan brukes på vulkanske strukturer, men den er vanligere brukt på ikke-vulkanske strukturer, slik som saltdomer og leir diapirer. En diapir er enhver mobil masse som trenger inn i et annet allerede eksisterende strata.

Diapirer intruderer oftest vertikalt oppover langs svakhetssoner gjennom tettere overliggende bergarter. Tetthetsforskjellen gir opphav til, eller manifesterer seg som en oppadrettet kraft. Prosessen kalles diapirisme.

Geologisk profil gjennom Nordvestlige Tyskebassenget (Ostfriesland-Nordheide). Saltdomer har gjennomskåret yngre lag.

Diapirer kan danne antiklinaler, saltdomer og andre strukturer som blir feller for petroleum og naturgass.[1]

Slike prosesser er observert på flere måner i solsystemet og det er antatt at de finnes på flere. Diapirisme foregår blant annet på Jupiters måne Europa, Saturns måne Enceladus[2] og på Uranus måne Miranda.

Et annet eksempel på diapirisme er prosessene som foregår i en lavalampe.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schlumberger Oilfield Glossary, [1]. Hentet 2008-08-15.
  2. ^ Cassini Imaging Central Laboratory for Operations, Enceladus Rev 80 Flyby: Aug 11 '08. Hentet 2008-08-15.

Se også[rediger | rediger kilde]